Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

”Det var en gang...” Historieforteller Lars Ødegård. NHFs strategisamling - 22. januar 2016 – Park Inn Gardermoen Historietime: ”Vi ser oss tilbake for.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "”Det var en gang...” Historieforteller Lars Ødegård. NHFs strategisamling - 22. januar 2016 – Park Inn Gardermoen Historietime: ”Vi ser oss tilbake for."— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Det var en gang...” Historieforteller Lars Ødegård. NHFs strategisamling januar 2016 – Park Inn Gardermoen Historietime: ”Vi ser oss tilbake for å beskrive de viktigste utviklingstrekkene. Ikke i organisasjonen, men i samfunnet og synet på funksjonshemmede.”

2 ”Kampen for tilværelsen” Hvordan har funksjonshemmede blitt forstått gjennom tidene? –Er det en sammenheng mellom hvordan vi blir forstått og utviklingen i politikken overfor oss? Noen viktige utviklingstrekk for våre målgrupper og vår sak! –Viktige samfunnsendringer som har innvirkning på funksjonshemmedes situasjon i samfunnet. Hva har preget NHF sitt fokus og arbeid siden vi ble til? –Hvordan har NHF sitt samfunnsoppdrag endret seg gjennom 85 år?

3 Hávamál Er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. Blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga.

4 Fra frykt og trolldom til mørke avkroker. Byttingen i folketroen. Gulatingslovene forbød ”barneutbæring”. –Krøplinger skulle stiftes som gjeld, og fra tiden rundt middelalderen tok kirken et stort ansvar for fattige. –Første Fattigkommisjon (Oslo) –Fattigvesenet i sogn og kommuner ble lovfestet Ikke mange overlevde krig, skader og epidemier med høy dødelighet. –Gjennomsnittlig levealder i vikingtiden var 32 år. –Gj.sn.levealder økt fra 52 år i 1900 til 82 år i 2000 –Spedbarnsdødelighet fra 23% i 1750 til nå 2,7o/oo

5 Vi var minusvarianter. Den arvehygieniske tenkingen tok ikke slutt med nazistenes forbrytelser under andre verdenskrig. I et foredrag i Det Medisinske Selskap, den 12. januar 1949 om folketrygd og helsevesen, tilkjennega helsedirektør Karl Evang at han slett ikke var ukjent med begrepet ”biologiske minusvarianter”. Ifølge Evang rommet begrepet blant andre åndssvake, blinde, døve, vanføre og epileptikere. Karl Evang var ”hovedarkitekten” for oppbyggingen av det moderne helsevesen og folkehelsearbeidet i Norge.

6 Sært barn har mange navn…. Abnorme Krøplinger Vanskapte og vanføre Invalide Uføre Handikappede Funksjonshemmede Mennesker med funksjonsnedsettelse Mennesker med nedsatt funksjonsevne

7 Å bli sett – eller marginalisert. Vi er den største minoriteten, likevel er vi trolig den mest marginaliserte! Mange ser ikke engang at vi blir diskriminert. Vi betraktes som syke og henvises til behandling og omsorg! ”Å realisere et mål om full tilgjenge- lighet for alle vil kreve svært store investeringer som Regjeringen finner uforenlig med kravene til et stramt budsjett og behovene for innsats på andre områder.” ( St.m. 40, , Bondevik II)

8 Kunnskap er nøkkelen til inkludering! 1739 Allmueskolen Abnormskoleloven. Første lov om skolegang for blinde, døve og åndsvage Landsfolkeskolen. 7 årig folkeskole Revisjon som følge av Lov om vanføre Lov om spesialskoler Grunnskole (9 årig) Lov om videregående skole Revidert grunnskolelov, ansvaret for tilpasset opplæring for funksjonshemmede legges til kommunene får alle ungdommer rett til 3 årig videregående opplæring blir det innført 10 årig grunnskole med oppstart for 6-åringer.  Segregeringen pågår fortsatt, og tiltar særlig utover i utdanningsløpet.

9

10 Funksjonshemmede i Norge Noen historiske ”høydepunkter” 1892Søstrene Fleischer åpner arbeidsskolen for vanføre i Oslo 1893«Foreningen til understøttelse av trengende vanføre» 1902Sophies Minde» (Arbeidsklinikk for vanføre) 60 elever i Oslo 1917Opprettelsen av kommunale vanførenemnder (Forsvarsdept.) 1931Norges Vanførelag stiftes. 1936Lov om vanføre (Ot.prp. var fra 1924) Rett til utdannelse og nødvendig lege- og sykehusbehandling, «nødvendig og hensiktsmessig bandasje/protese», utgiftene utredes av kommunen med bidrag fra staten. 1958Revisjon av Lov om vanføre Styrket retten til undervisning og yrkesopplæring og innførte rett til rullestol og andre tekniske hjelpemidler.

11 Funksjonshemmede i Norge Noen historiske ”høydepunkter” 1960Lov om attføringshjelp og uføretrygd (40% av kom. hadde uføretrygd) 1964Lov om sosial omsorg 1966St.m. 66 – Om utv. av omsorgen for funksjonshemmede. 1967Lov om Folketrygd. 1971Folketrygdloven får bestemmelser som gir rett til hjelpemidler også for de som på grunn av sykdom, skade eller lyte hadde begrenset evne til å kunne greie seg i dagliglivet. 1976Bygningslovgivingen setter krav om tilgj.het i nybygg 1977St.m. 23 – Funksjonshemmede i samfunnet

12 Funksjonshemmede i Norge Noen historiske ”høydepunkter” 1979Transporttjeneste og hjelpemiddelsentral 1981 FNs år for funksjonshemmede 1981TV aksjonen ”Ett nytt liv” 1990Fusa-dommen (Retten til nødvendig helsehjelp fra kom.) 1991HVPU reformen 1992Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1993Statssekretærutvalget for koordinering av politikken 1993FNs standardregler for funksjonshemmede 1996St.m. 34, Resultater og erfaringer fra Regj. handlingspl.

13 Funksjonshemmede i Norge Noen historiske ”høydepunkter” 2001NOU 2001:22 ”Fra Bruker til Borger” (Manneråk-utv.) 2003St.m. 40, Nedbygging av funksjonshemmede barrierer 2005NOU 2005:8 ”Likeverd og tilgjengelighet” (Syse-utvalget) 2007Norge undertegner FN konvensjonen (CRPD) 2009Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trer i kraft (DTL) 2012BPA blir individuell rettighet (for de med ”store behov”) 2013Norge ratifiserer FN konvensjonen 2015BLD, LDO og Siv.sam. Rapport om Norge og CRPD.

14 Politikken for funksjonshemmede: St.meld. 66 ( ) –Om utviklingen av omsorgen for funksjonshemmede St.meld. 23 ( ) –Funksjonshemmede i samfunnet St.meld. 34 ( ) –Resultater og erfaringer fra Regjeringens HP om funksjonshemmede St.meld. 40 ( ) –Nedbygging av funksjonshemmende barrierer Regjeringens Handlingsplan for funksjonshemmede (1991) FNs standardregler (1993) NOU –Fra Bruker til Borger –Manneråk +5 Utviklingstrekk NOU –Likeverd og tilgjengelighet CRPD rapportering 2015 –BLD, LDO og Siv.sam.

15 My seven summits! 1967  Lov om Folketrygd 1975  Grunnskoleloven 1976  Byggeforskriftene 1995  Statlig hjelpemiddelformidling 2009  Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2012  BPA som individuell rettighet 2013  Ratifisering av FN konvensjonen

16 NHF – grunnleggende kjennetegn som vedvarer: NHF har skiftet fokus i takt med tiden, og som regel har vi gått foran og vist vei. Parolen i moderne tid har vært ”Nothing about us, without us.” NHF har aldri fokusert på årsak eller behandling. Vårt fokus har vært på samfunnet, og på konsekvensene av å leve i et funksjonshemmende samfunn. Rettighetsfokuset har stått sentralt gjennom ulike tider. NHF sier; Vi skal være flinke på å beskrive funksjonshemmedes situasjon, men vi skal være hakket bedre på å foreslå ønskede løsninger.

17 NHF som påvirker og samfunnsaktør: 1931 – 1945: ( For  ) Veldedighetsperioden: Andakt og gamle menn i sort og hvitt.  NHF gir individuell hjelp og støtte – 1960:Solidaritetsløftet: Massiv dugnadsånd. Gruppeløft og strikketanter.  NHF sprenger grenser med særomsorg, totalomsorg og institusjonsprakt – 1975: Rettighetsbasert velferd: Krev din rett og gjør din plikt i praksis.  NHF er med å bygge velferdsstaten. Modernisering av organisasjonen – 1990: ( fAv  ) Integreringsbølgen: Tilgjengelighet og særordninger i ny drakt.  NHF i reformtid: Avinstitusjonalisering, integrering og økt samfunnsfokus – 2005: Likeverdig deltakelse: Nyorientering og inkludering.  NHF fremmer fokusskifte -> Universell utforming og samfunnsperspektivet – nåtidKrav om likestilling: Menneskerettighetsperspektivet tydeliggjøres.  NHF kjemper for anti-diskrimineringslover og individuelle rettigheter. Nær fremtidHva blir NHFs samfunnsoppdrag de kommende 10 til 20 år?  Defensiv eller offensiv kamp? Fisjonering eller fusjonering?  Individualisering eller solidaritet? Velferd eller likestilling?

18 NHF gikk foran og viste vei. Fordommer: Sex og samliv. Samlivskurs. Seksualtekniske hj.m. Nei til prostitusjon. Adopsjon.

19 Jeg skal ikke si at vi alltid gikk først, men vi gikk i alle fall i første rekke. Transporttjenesten Bilstønadsordningen Universell Utforming Byggeforskrifter Livsløpsboligen Bilsenteret Hjelpemiddelformidlingen Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven (DTL) FN konvensjonen

20 Våre Hjertesaker Likeverd og likestilling (frihet) Hjelpemidler og assistanse (uavhengighet) Tilgjengelighet (deltakelse) Skole, jobb og trygd (trygghet) Retten til liv og aktiv livshjelp (verdighet) Internasjonal bistand (solidaritet)

21 Frykten for det fremmede. Forakten for de som er annerledes. FORTSATT BLIR VI DISKRIMINERT: Funksjonshemmede har det bedre nå enn noen gang tidligere i historien, – men det gjelder jo alle i samfunnet. Hvorfor skal vi sammenligne oss med tidligere tider eller andre land? Vi bør sammenligne oss med ikke- funksjonshemmede i vårt eget land i vår samtid. Sannheten da er at funksjonshemmede IKKE er likestilt med andre! OPPSUMMERING AV VÅR HISTORIE: Før 1900 tallet:Bortgjemt og glemt. Før krigen:Forsiktig raket ut med ildtang. Etterkrigstiden:Svake rettigheter og Sær omsorg. Brytningstiden:Fra veldedighet til integrering. Nåtid:På vei mot inkludering og menneskerett. Fremtiden?:Likestilling?

22 Hvordan møter fremtiden oss? 1.Våre krav om likeverd og likestilling (kan) oppfattes om en ”uforholdsmessig byrde”. –Finanskrise, klimakrise, flyktningkrise. –Økende hatvold og annen hatkriminalitet. 2.Teknologi kan gi oss økt deltakelse og selvstendighet, men kan også føre til ekskludering, - t.o.m. fra livet. 3.Er vi villige til å ”betale prisen” for likestilling!

23


Laste ned ppt "”Det var en gang...” Historieforteller Lars Ødegård. NHFs strategisamling - 22. januar 2016 – Park Inn Gardermoen Historietime: ”Vi ser oss tilbake for."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google