Urnordisk. Hva sier LK06 –http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid =710976&visning=5http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid =710976&visning=5.

Presentasjon om: "Urnordisk. Hva sier LK06 –http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid =710976&visning=5http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid =710976&visning=5."— Utskrift av presentasjonen:

1 Urnordisk

2 Hva sier LK06 –http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid =710976&visning=5http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid =710976&visning=5

3 Kilde: Otnes, Hildegunn og Bente Aamotsbakken (2006): Tekst I tid og rom. Norsk språkhistorie. Det norsk samlaget. Se også: http://folk.uio.no/arnet/http://folk.uio.no/arnet/ Studenttekst: http://june.skoleweb.indusoft.no/index.php ?option=com_content&task=view&id=39&I temid=18 http://june.skoleweb.indusoft.no/index.php ?option=com_content&task=view&id=39&I temid=18

4 Figur 3: Språkfamiliene og språka i Norden http://old.norden.org/nordenssprak/kap2/2a/0 2.asp

5 Hva preger det urnordiske språket (200 – 750)? –Lange ord med mange stavelser (StainawarjaR) –Minst fire kasus –Infinitivsendelse på –n –Avlydsrekker (veksling mellom stammvokaler i de ulike formene av verbene) –5 vokaler. Alle kunne stå i trykklette stavinger (hestar, bygðir, vísur) –Tre diftonger –15 konsonanter

6 Endinger fra 500-tallet (synkopetiden) –Omlyder A-omlyd I-omlyd U-omlyd Brytning

7 Hva er omlyd? –Endestavelsene fikk generelt svakere trykk, men noen endevokaler (a, i, u) påvirket rotvokalen slik at de to ble likere hverandre. Munnen forberedte seg på lyden som skulle komme. (Regressiv fjernassimilasjon.) –Ofte falt den trykksvake vokalen deretter bort. Når en vokal blir borte mellom to konsonanter, kaller vi det synkope. –En vokal på slutten av ordet kunne også falle bort. Dette kalles apokope. Hvor kjenner vi igjen dette fra?

8 A-omlyd –den eldste omlyden som startet før synkopetiden –A påvirket i og u i rotstavelsen slik at de gikk over til e og o (hurna – horn) –mest i vest-nordisk –førte til ny vokal: kort o (utt. Å)

9 I-omlyd –den neste og den mest omfattende –rammet alle germanske språk –I påvirket o, u, a og au. –førte til de nye vokalene i norsk: ø, y, æ –gastir>gestir

10 U-omlyd –den yngste, minst utbredelse –særnordisk fenomen, mest i vest –u påvirket rotvokalen a slik at a ble avrunda –ny vokal Q (en slags å-lyd)

11 Brytning –bare vokalen e som blir utsatt for brytning –forsterket skille mellom de nordiske språkene og de andre germanske språkene –en trykksterk e blir til ja eller jQ –hertan>hjarta –erðu>jQrd

12 Andre endringer i synkopetiden w falt bort foran rundet vokal –ulfr/wulfs j falt bort i framlyd –ár/jer (gotisk) assimilasjon av mp til pp, nt til tt og nk til kk –*dringan>drekka, *swampur>svQppr

13 bortfall av n i utlyd i trykklette svaelser (lite i tysk, mer i engelsk) (sellan/sella) enklise startet