Interkommunalt samarbeid om planstrategier? Status, behov og muligheter Plankonferanse i Mosjøen 30.mars 2011 Av Geir Vinsand.

Presentasjon om: "Interkommunalt samarbeid om planstrategier? Status, behov og muligheter Plankonferanse i Mosjøen 30.mars 2011 Av Geir Vinsand."— Utskrift av presentasjonen:

1 Interkommunalt samarbeid om planstrategier? Status, behov og muligheter Plankonferanse i Mosjøen 30.mars 2011 Av Geir Vinsand

2 Temaer Prinsipielt utgangspunkt Status for interkommunalt samarbeid Veivalg for kommunene Muligheter for plansamarbeid Nye planinitiativ i Nordland?

3 Generalistkommuner Demokrati gjennom direkte valg Bredt oppgaveansvar Enhetlig oppgavefordeling Enhetlig finansieringssystem Likebehandling gjennom statlig styring

4 Altså Ikke spesialkommunesystem Ikke differensiert kommunesystem Ikke ukontrollert hybridvekst

5 Utfordringer ved GK Rammebetingelsene undergraver grunnstrukturene Ulikheter i kompetanse og kapasitet medfører systematiske forskjeller i kommunale tilbud Oppgavene planlegges og løses av andre Baktung og topptung forvaltningsutvikling Spillsituasjon med store skjulte kostnader

6 Nordland

7 Polarisering i befolkningsutvikling

8

9

10

11 To-delt formål med grunnstrukturen Kommuneinndelingen skulle være funksjonell for kommuner og lokal statsforvaltning Fylkesinndelingen skulle være funksjonell for fylkeskommunen og regional statsforvaltning

12 Siste vesentlige endring i fylkesinndelingen 1.Østfold 1768 2.Akershus 1842 3.Oslo 1842 4.Hedmark 1781 5.Oppland 1781 6.Buskerud 1760 7.Vestfold 1821 8.Telemark 1680 9.Aust-Agder 1680 10.Vest-Agder 1680 11.Rogaland 1680 12.Hordaland 1972 13.S&Fj 1763 14.M&R 1704 15.Sør-Trøndelag 1804 16.Nord-Trøndelag 1804 17.Nordland 1787 18.Troms 1866 19.Finnmark 1866

13 Frislipp i regional stat 27 politidistrikter 20 sivilforsvarsdistrikter 18 heimeverndistrikter 18-19 fylkeskontor: Fylkesmannen, NAV, Forbrukerrådet 12 fylkesvise nemnder for sosial saker og fylkeskartkontor 11 bispedømmer 10 statsadvokatembeter 8 regioner: Sjøtrafikk, Statsarkivet, Mattilsynet 7 regioner: Arbeidstilsynet, Statens lånekasse 6 regioner: Integrering- og mangfold, statlig økonomistyring, toll og avgift, lagdømmer, kriminalomsorg, utlendingsforvaltning, Husbanken, reindriftskontor, sjøfartsinspektører 5 regioner: Statens vegvesen, BUF-etat, Statsbygg, Fiskeridirektoratet, Skatteetaten, Kystverket, DSB elsikkerhet, jordskiftedømmer, justerkammer, NVE 4 regioner: Regionale helseforetak, Forsvarsbygg, sjøfartsdistrikter 3 regioner: Værvarsling, Jernbaneverket, administrasjonsenheter for sosiale saker 2 regioner: Hovedredningssentraler, Siviltjenester

14 Meget ambisiøst plansystem! Kommuneplanlegging –Planstrategi, planprogram, kommuneplan, reguleringsplan, sektorplaner, ROS, konsekvensutredning, innsigelse ….. Fylkeskommunal planlegging –Regional planstrategi, planprogram, regionale planer og planbestemmelser, sektorplaner, konsekvensutredning, innsigelse…. Statlig planlegging –Sektorplaner, nasjonale forventninger, planretningslinjer, planbestemmelser, statlig arealplan, godkjenning, innsigelse…. Felles planlegging –Mellom kommuner –Mellom kommuner og fylkeskommune –Mellom kommunesektoren og staten

15

16 Strukturelle kjennetegn

17 Fylkesoversikt formelle ordninger

18 Antall formelle ordninger pr kommune

19 Antall ordninger pr region

20 Spesielt komplisert på Helgeland 14-18 kommuner: Reiselivsportal, driftsassistansen To-deling: SHMIL, HAF, IUA, ktr.utv.sekretatiat Tredeling: Regionrådene, regionale partnerskap, revisjon, destinasjonsselskaper Firedeling: PPT, RKK Flere vippekommuner (Bindal, Rødøy…) Subregioner (HALD) Bilaterale ordninger på kryss og tvers

21

22

23

24 Evenes/Tjeldsund ny nasjonal referanse

25 Konklusjoner om dagens samarbeid Omfattende samarbeid om regional utvikling gjennom regionrådene Generelt lite samarbeid om lovpålagte velferdstjenester, administrative støttetjenester, tekniske oppgaver og planlegging Mange enkeltordninger, ofte med ulik organisering og forskjellig geografisk nedslagsfelt Fortsatt minst 95 prosent enhetskommunalt Evenes og Tjeldsund skiller seg ut med et meget omfattende samarbeid Mye lokal konkurranse og svak nyetableringstakt

26 Ved et forvaltningsskille Kartlegginger og erfaringer tyder på store muligheter for høyere kompetanse, bedre tjenester og bedre ressursbruk ved utvidet og mer forpliktende samarbeid mellom kommunene Voksende reformtrykk tilsier samarbeid på kommunale kjerneområder som helse, sosial, skole, plan, miljø, teknisk Ytterligere desentralisering og gjennomføring av nasjonale reformer krever mer forpliktende samarbeid mellom kommunene

27 Det viktigste veivalget for kommunene Kvitte seg med ansvar og oppgaver Beholde ansvar og oppgaver, og samarbeide mer (selektive fusjoner) Beholde ansvar og oppgaver, og slå sammen kommunene (generell fusjon)

28 Interkommunalt veivalg

29 Samlet styringsgrep nødvendig Felles styringsstruktur for kjerneoppgaver Faste partnere Regionalt nivå Felles systemer

30 Oppgavene avgjør modellvalg Lovpålagte => Liten organisasjonsfrihet –Helsetjenester, kommuneoverlege, legevakt etc. –Sosialtjenester, barnevern –Skole og oppvekst, PPT, Kulturskole –Planlegging og byggesak, kart og oppmåling –Miljøvern og landbruk –Tekniske tjenester, brannvern Ikke lovpålagte => Stor organisasjonsfrihet –Kompetansesamarbeid, fagnettverk –Drift av anlegg og institusjoner –IKT og adm støttetjenester –Næringsutvikling

31 To hovedformer for regional planlegging Interkommunal planlegging med kommunene som ledende planmyndighet Regional planlegging med fylkeskommunen som ledende planmyndighet => Planstrategiene bør avklare hva som skal planlegges enhetskommunalt, interkommunalt og regionalt

32 Store muligheter for interkommunalt plansamarbeid Uformelt samarbeid –Kompetanseutvikling –Fagnettverk –Råd og veiledning –Samordning mot private Formalisert samarbeid –Felles plan- og byggesakskompetanse –Felles støttetjenester, IKT, kart, oppmåling, eiend.forvaltning etc –Felles planstrategi, planprogram, kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, sektorplaner og reguleringsplaner

33 Prinsipper i PBL Kommunene skal ha tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse Kommunene bør samarbeide om grenseoverskridende utfordringer Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper Formalisert plansamarbeid skal normalt ledes av et styre med samme antall representanter fra kommunene Kommunene kan overføre alle oppgaver og all nødvendig myndighet knyttet til planprosessen til styret Samme krav til planinnhold og planprosess Kommunestyret må selv vedta planstrategi og aktuelle planer for sitt område (ikke overkommunal plan) Fylkeskommunen kan anmode og staten pålegge interkommunalt plansamarbeid Et flertall av kommunene kan anmode fylkeskommunen om å overta planarbeidet som regional plan

34 Forutsetninger for god planlegging 1.Tilpasning til differensierte planbehov 2.Funksjonelle territorier 3.Kompetanse og kapasitet 4.Demokratisk deltakelse og styring 5.Samordning av berørte interesser 6.Effektiv ressursbruk

35 Grøfter Topptungt sektorisert plansystem Regional planlegging uten forankring Kommuneplanlegging uten kompetanse Framvekst av prosesskrevende og lite demokratiske hybridplaner

36 Tid for kursendring? Mer fokus på Laveste Effektive Planleggingsnivå (LEP) Hva er LEP på Helgeland? Utvikle forpliktende samarbeid i faste samarbeidsregioner Investere i plankompetanse og større plankapasitet Færre prosjekter, selektive programmer og løse partnerskap