Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Produksjonsteknikk 1.Bygningsfag (RIB og ARK) 2.Forskalingshåndboka 3.Prefabrikkerte betongkonstruksjoner 4.Maskiner og produksjonsutstyr 5.Tekniske fag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Produksjonsteknikk 1.Bygningsfag (RIB og ARK) 2.Forskalingshåndboka 3.Prefabrikkerte betongkonstruksjoner 4.Maskiner og produksjonsutstyr 5.Tekniske fag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Produksjonsteknikk 1.Bygningsfag (RIB og ARK) 2.Forskalingshåndboka 3.Prefabrikkerte betongkonstruksjoner 4.Maskiner og produksjonsutstyr 5.Tekniske fag

2 Bygningsfag (RIB og ARK) RIB – Rådgivende ingeniør byggeteknikk. En mye brukt forkortelse for den fagdisiplin som omfatter alle de konstruktive fag inklusiv grunnarbeider. Grunnarbeider Plasstøpte betongkonstruksjoner Betongelementer Stålkonstruksjoner Konstruktive murkonstruksjoner Konstruktive trekonstruksjoner

3 ARK – Arkitektfagene. En mye brukt forkortelse for alle fagdisipliner som ikke omfattes av RIB- fag eller tekniske fag. Metallarbeider- eks. rekkverk, ståltrapper m.v. Tømmer- Bindingsverk, himlinger, bjelkelag m.v. Mur og puss - Tegl forblending, leca vegger m.v. Flisarbeider- Keramiske fliser på gulv. Blikkenslager- Kledning av metallkassetter, beslag, renner Taktekking- Isolering og tekking med papp, folie etc. Glass og aluminium – Glassfasader, aluminiumsvinduer og dører Maler og belegg (vinyl, gummi, linoleum) Innredninger- Faste innredninger eks. kjøkken, bad.

4 Eksempel – flere RIB disipliner Plasstøpt betong Betongelementer Stålarbeider

5 Eksempel – flere ARK disipliner Tømmer Metallarbeider Glass og aluminium

6 1FELLES RIGG OG DRIFT 2BYGNING 2.1BYGGTEKNISKE FAG 2.11Grunnarbeider 2.12Betongarbeider 2.14Elementer 2.15Stålkonstruksjoner 2.2ARKITEKTFAG 2.21Tømmerarbeier 2.22Murerarbeider 2.23Blikkenslager 2.24Maler og belegg 2.25Smedarbeider 2.26Taktekking 2.27Glass, aluminium 2.28Frivalg Frivalg 2 3VVS FAG 3.31Rørlegger 3.33Sprinkler 3.36Ventilasjon 4ELEKTRO STERK 4.41El-installasjon 5ELEKTRO SVAK 5.51Data Tele-installasjon 5.56Automatikkinstallasjon 6ANDRE INSTALASJ 6.62Heisinnstallasjon 7UTOMHUS 7.76Asfaltering 7.77Anleggsgartner 8GENERELLE KOSTNADER 8.81Arkitekt 8.82Rådgiver grunn og betong 8.83Rådgiver VVS 8.84Rådgiver Elektro 8.85Byggeledelse 8.86Prosjektledelse 8.87Prosjekteringsledelse 8.88Kommunale gebyrer etc. 8.89Statlige gebyrer etc. 9SPESIELLE KOSTNADER Mva,Tomt 9.90Tomtekjøp (verdi) 9.91Skatt, moms etc. 9.92Andre spesielle kostnader 1FELLES RIGG OG DRIFT 1.11Rigg av byggeplass 1.12Drift av byggeplass 2BYGNING 2.1BYGGTEKNISKE FAG 2.11Grunnarbeider 2.12Betongarbeider 2.14Elementer 2.15Stålkonstruksjoner 2.2ARKITEKTFAG 2.21Tømmerarbeier 2.22Murerarbeider 2.23Blikkenslager 2.24Maler og belegg 2.25Smedarbeider 2.26Taktekking 2.27Glass, aluminium 2.28Frivalg Frivalg 2 Faginndeling - kontoplan

7 Rigg og Drift av byggeplass Byggeplassen er en produksjonsbedrift som må flytte sin «fabrikk» med alt det innebærer av utstyr, personell og administrasjon ut på stedet hvor bygget skal føres opp. En slik stor grad av flytting av produksjonsfasiliteter krever god planlegging med hensyn på type materiell, utstyr, rekkefølger osv. Manglende eller sviktende planlegging av rigg og drift fører til kostnads- og tidsoverskridelser. Som en tommelfinger regel kan man regne med at en større entreprise som for eksempel general eller totalentreprise vil kostnadene på rigg/drift gjerne ligge på ca. 10% av entreprenørkostnad.

8 Riggplan Riggplan er et viktig planleggingsverktøy. Denne bør vise følgende elementer: – Adkomst til byggeplassen med inntegnet pilretninger for inn og utkjøring av leveranser etc. – Inntegnet angivelse av byggeplassgjerde m/porter. – Plassering av brakkerigg. Kontorer, skifte og spisefasiliteter. Og evt. Forlegningsbrakker (hybelbrakker for overnatting). – Plassering av verktøycontainere, lager mv. – Plassering av førstehjelpsutstyr og brannslokkingsutstyr, hvis dette er plassert andre steder enn brakkerigg. – Plassering av armeringsrigg, forskalingsrigg. – Kranoppstilling. Tårnkran m/radius inntegnet, kranfot og evt. Fareskravering hvis radius rekker ut i område med 3.person. – Plassering av avfalls stasjon. – Plassering, samt angivelse av spenning og kapasitet på strømtilførsel til byggeplass. I tillegg er det en fordel om det tegnes inn hovedfordelerne til byggeplassen.

9 Planlagt bygg Eksisterende bygg Lager Brakkerigg Betongleveranser Eksempel på riggplan

10 Plan for kransoner/lastsoner

11 Grunnarbeider Skogrydding og avgraving til fjell eller annen bæredyktig grunn Boring og sprengning Opplasting og masseforflytning Tilbakefylling, avretting og komprimering Spunting Peling (Betong og stål)

12 Grunnarbeider – Boring og sprengning Tiltak som må/kan utføres før sprengningsarbeider kan startes: – Tilstandsregistrering av nabobygg/anlegg. – Varsling i lokalavis. (tidsperiode, varslings-instruks) – Dialog med berørte parter. Eks. vegmyndigheter ved behov for redusert ferdsel i perioder, politi og naboer. I tillegg må andre entreprenører på det aktuelle prosjektet varsles. – Rystelsesmålinger på nabobygg for å sikre dokumentasjon på faktiske rystelser. Dette er ofte nyttig for å unngå diskusjoner/rettstvister omkring rystelsenes størrelse. – Ladeplan for hvordan selve sprengningen for hver gang skal utføres. Nyttig planleggingsverktøy da fjellet kan oppføre seg annerledes enn det man har forutsatt ut i fra registrering av type fjell, lagdeling og oppsprekking etc. Det foretas gjerne prøvesprengning i et lite område, hvis ikke sprengningen går som planlagt første gang kan ladeplan justeres. Når man er fornøyd med utfallet vil størrelsen av salvene økes. – Vurdering av dekkemateriell. Tung dekking alle steder hvor sprut fra salve innebærer fare for personell elle materiell. Til dette benyttes sammenføyde gummimatter og wirenett.

13 Sprengningsplan - eksempel Hvert plan er tegnet med sprengningsnivå og planeringsnivå Her er angitt helningsvinkel på skjæring Hovednivå

14 Grunnarbeider – Opplasting og masseforlytting Sprengt fjell må graves opp med gravemaskin og oftest er det behov for å flytte disse massene enten internt på byggeplassen eller til ekstern tipp. I hovedsak benyttes det gravemaskiner på mellom tonn i forbindelse med opplasting etter sprengningsarbeider. Det benyttes lastebiler med 3 aksler eller mer og lasteplan beregnet for stein. En «normal» lastebil av denne typen kan laste opp til 9 m3 med stein, eller ca. 14 tonn. Fast fjell utvider seg med ca. 60% etter at det er sprengt ut. Det betyr at skal man kalkulere med flytting av 2000 m3 fjell – må det flyttes ca m3 stein. Hvis alt dette skal kjøres med lastebil av typen over blir dette 356 lass. Ved arbeider inne på byggeplass kan det benyttes anleggs dumpere som kan laste en del mer enn en vanlig lastebil. Typen Moxy eller Volvo BM kan laste fra 20 tonn til 50 tonn avhengig av størrelse.

15 Grunnarbeider Tilbakefylling, avretting og komprimering Før fundamenter kan etableres må grunnen avrettes til riktig høyde. Det fylles, avrettes og komprimeres. Komprimeringstype avhenger av lagtykkelse det er fylt opp med. Denne er igjen avhengig av mulighetene for lagvis oppfylling og størrelsen på største stein i fyllingen. Steinstørrelse skal som regel ikke være større enn 2/3 av lagtykkelsen. I noen tilfeller må man fylle med større lagtykkelse pga stedlige forhold, f.eks. et tjern som skal fylles igjen. Da må det benyttes dypkomprimering som gjøres med bruk av lodd som rammes mot bakken. I det fleste andre sammenhenger er det tilstrekkelig med overfart et antall ganger med gravemaskin, platevibrator eller valse. For å lette betongarbeidet er det i dag vanlig med et tynt lag (ca 50mm.) med grus på toppen av sprengsteinsfyllingen alle steder som det skal etableres fundamenter eller gulv på grunn. Denne er viktig å komprimere med platevibrator.

16 Grunnarbeider Spunting (sikring) På steder med løsmasser, og hvor det ikke er plass til å etablere stabile graveskråninger på rundt grader helning må byggegropen sikres med at det vibreres ned stålspunt i løsmassene. Det kan også benyttes rørprofiler (rørspunt), disse bores ned. Stålspuntene vibreres ned tett i hverandre og er låst mot hverandre ved at de er koblet sammen i profilene. Rørspunt kan ha litt avstand mellom hverandre avhengig av type løsmasser, begge typer spunt må forankres med strekkbjelke som er holdt på plass av strekkstag som bores på skrå ned i fast fjell eller som friksjons «ankere». Når spuntene er ferdig kan byggegropen graves ut på en sikker måte og spunten danner en vertikal sikker vegg mot løsmassene. Spuntene står igjen og kuttes bare av på et naturlig sted, eller der hvor de står i veien for andre konstruksjoner i grunnen.

17 Eksempel på rørspunt Borede stålrør Stemplingsbjelke Forankringsstag

18 Grunnarbeider Peling – (fundamentering) To hovedtyper av peler: – Stålkjernepeler Disse bores ned i massene og videre ned i fast fjell. Det etableres noen peler som står litt på skrå for ta opp horisontale krefter (horisontalpeler). Det benyttes borerigg for å bore stålpelene ned i grunnen. – Betongpeler Disse rammes ned i løsmassene og videre til spissbæring på fjell. Det etableres noen skråpeler for å ta horisontale krefter. Ofte større brekkasje på disse hvis det er store steiner i grunnen. Billigere i innkjøp enn stålkjernepeler. Det benyttes pelerigg med fall-lodd for å ramme betongpelene ned i løsmassene.

19 Betongarbeider Vi kan dele betongarbeidene inn i følgende tre hovedposter: 1.Forskaling (Hjelpemateriell - skal fjernes igjen) 2.Armering 3.Betong

20 Armering Det benyttes primært kamstål av kvaliteten B500NC i dag. Kamstål har to rekker med utstikkende kammer, samt langsgående ribber. Til armering av gulv eller annen påstøp benyttes oftest nett av kamstål av forskjellige tykkelser. Disse leveres som regel i størrelsen 2x5m. For å spare tid på byggeplass kan det bestilles armering på rull til bruk i dekker, eller kamstål sveist sammen som nett for bruk i vegger. Oftest er armeringen sammensatt på byggeplass av rette lengder og bøyd armering (bøyler). Armering bestilles etter Rådgivers utarbeidete bøyelister For å gjøre arbeidet så rasjonelt som mulig på byggeplass etableres det man kaller armeringsrigg som ofte består av en treplatting, noen bukker og et stativ hvor veggarmering kan festes til. Det benyttes bukker for å prefabrikkere armering til bjelker og lengre konsoller. Armerings nett til vegger prefabrikkeres på stativet, slik at det kan produseres effektivt og sikkert.

21 Armeringstegning

22 Bøyelister

23 Bøyeformskjema

24 Dekkearmering - eksempel SkjærarmeringLukkebøyler Hovedarmering Fordelingsarmering

25 Støpearbeider I dette kurset ser vi utelukkende på ferdig blandet betong. Byggeteknisk konsulent vil på bakgrunn av forutsetninger om hvilke klimatiske forhold konstruksjonen vi bli utsatt for, samt nødvendig trykkfasthet for betongen i den ferdige konstruksjonen angi hvilke betongkvalitet som skal benyttes. I tillegg er det noen egenskaper som utførende entreprenør kan velge til betongen som skal leveres. «slump», eller synk: En målbar parameter som forteller oss om hvor fast eller flytende betongen er. Høy slump betyr flytende betong, for eksempel betong til gulvstøp vil gjerne ha et «slumptall» på om lag 22. Betong for støping av trapp vil gjerne ligge på rundt 14. Slump kan måles ved å benytte en spesiell utformet kjegle. Denne er 25 cm høy. Når kjeglen dras opp vil betongen synke mer eller mindre sammen. Avstanden fra topp kjegle til betongen gir oss et tall på slump/synk.

26 For å gjøre betongen lettere å bearbeide i formen og/eller det er mye og tett armering, bør betongen bestilles med det som kalles «redusert» som betyr at noe av steinmengden i betongen erstattes av økt sementinnhold, og med gjerne mindre steinstørrelse i tillegg. Normal betong har maks steinstørrelse på 26mm. Denne kan med fordel reduseres til 16mm ved støping av høye vegger, strenge krav til overflater, mange utsparinger etc.

27 Utstøping De mest vanlig metodene for å transportere betongen fra betongbilen til formen er ved bruk av støpetobbe. Denne plasseres under trakten til betongbilen, den fylles opp og heises til den ventende formen med tårnkran eller en annen kran som benyttes til formålet. Fordelen med denne metoden er at det går raskt å fylle og tømme. Ulempen er blant annet at kranen blir «okkupert» kun med denne operasjonen og andre aktiviteter som trenger kran må enten vente til etter støpeoperasjonen, eller de må benytte seg av andre kraner. På mange mindre byggeplasser er det heller ikke tårnkran. En vanlig støpetobbe har en kapasitet på ca. 1m3. En annen vanlig måte for transport av betong internt på byggeplass er ved bruk av betongpumpe. Denne kan være integrert i en betongbil (pumi), eller det kan være en egen pumpebil. Betongen kan pumpes langt inn og høyt opp med slike. Pumping av betong tar noe lengre tid enn med bruk av tobbe. Det bør også pumpes 1-2 m3 med ekstra «fet» blanding – kalt smørelass for å smøre innsiden av slanger slik at ikke betongen klumper seg, og stopper opp i slangen.

28 Når betongen fylles i formen skal det fylles jevnt og med passende stigehastighet. Det er også meget viktig at betongen vibreres godt. Til dette benyttes gjerne en stavvibrator. Spesielt rundt retningsendringer, utsparinger etc. er det viktig med nøye utstøping og vibrering for å unngå steinreir i sluttproduktet. For å avgjøre hvilke bestandighetsklasse betongen må ha, må følgende eksponeringsklasse bestemmes: Eksponeringsklasser XO Ingen risiko for korrosjon eller angrep XC1-4 Korrosjon framkalt av karbonatisering XD1-3 Korrosjon framkalt av klorider som ikke stammer fra sjøvann XS1-3 Korrosjon framkalt av klorider fra sjøvann XF1-4 Fryse-/tineangrep XA1-4 Kjemisk angrep XSA Særlig aggressivt miljø

29 Tabell for bestandighetsklasse:

30 Kalkulasjon av betong – støping I en postbeskrivelse vil man ofte finne postbeskrivelse som eks. : «Fundament av betong», «Vegg av betong», «dekke av betong» disse vil da ha en enhet på m3. En kalkyle bør minimum inneholde følgende del elementer: 1.Kjøp av betong inkl. transport til byggeplass. Vi legger også inn en faktor for svinn i denne posten. Vi har da følgende del elementer som vi må kjenne for å kalkulere enhetskostnaden: – M3 pris for kjøp av betong – 2-5% svinn. – Transportpris – avhengig av hvor langt det er til byggeplass.

31 2.Intern transport av betong på byggeplass. Her ligger vi inn: – Kraning m/støpetobbe eller betongpumpe. Denne kan variere mellom 100,-/m3 til 200,-/m3. For mindre støpearbeider kan denne gjerne bli meget høy. Eksempel: 6 m3 betong a’ 800,-/m3, rigg/transport av pumpebil 2000,- + 1 time pumping a’ 600,- pluss 1 time retur a’ 600,-. Med kostpris på 800,-/m3 vil kjøp av betongen koste 4800,- og kostnaden for betongpumpen blir i dette tilfellet på 3600,-. Dvs 600,-/m3. Som man ser er det meget viktig med god planlegging slik at mindre støpearbeider kan utføres samlet og på den måten holde pumpekostnader så lav som mulig. 3.Hjelpemateriell. Denne kan bestå av: – Avskriving av verktøy som eks. vibrator, støpebrett etc. – Tiltak for å hindre tørkeriss i overflaten (plastisk svinnriss), gjelder spesielt påstøp eller dekkestøp. Dette kan være plastfolie, sprøytemembran etc. 4.Arbeidstid for personell i forbindelse med utstøping. – Her legger vi inn hvor lang tid man erfaringsmessig bruker på utstøping. For støping av større fundamenter tar dette oftest mindre tid enn støping av vegger med mange utsparinger etc. Faktor for støping ligger ofte på mellom 0,3 – 0,6 timeverk pr. m3 betong. 5.Påslagsfaktor: – Se lengre ned.

32 Byggeplass med betongtobbe på plass

33 Betongarbeider – eksempel kalkulasjon Utstøping av fundament av betong – mengde 30 m3. Vi tar utgangspunkt i selvkost for entreprenøren. 1.Kjøp av betong: 1.05 * ( ) = 945 (lagt til 5% svinn, enhetspris betong pluss transportpris) 2.Hjelpemateriell: (150+30)= Arbeidskostnad: 0,4 * 350= 140 Sum enhetspris pr. m3:= 1265 Sum postpris 1265 * 30= Kontroll av kalkulert sum på betongpumpe. Lagt inn enhetskost på 150 * 30 = 4500 Forutsatt at alt gjøres samtidig, har vi da 4500 til budsjett for betongpumpen. Rigg/transport kr. 2000, regner med 3 timer a’ 600 og 1 time retur, dette gir en kostnad på kr Dvs for dette tilfellet ok.

34 Kalkulasjon påslag for fortjeneste, risiko og overheadkostnader Vi har nå sett på enkel kalkulasjon. Det som er vist er kalkulasjon av selvkost for entreprenøren. Før tilbudet blir gitt, eller underveis i kalkuleringen legges det inn et påslag som skal dekke fortjeneste, risiko og overheadkostnader. Fortjeneste: De fleste entreprenører bør ha en fortjeneste etter alle kostnader er trukket i fra på minimum 5%. Risiko: Flere ting kan gå galt, eller forholdene er ikke slik man hadde forutsatt når kalkylen ble utarbeidet, og som man ikke får godtgjort av fra kunden. Denne faktoren vil være en ren konkurranse om hvilke risiko man ønsker eller tror man kan legge inn og likevel være konkurransedyktig på pris.

35 Overheadkostnader: Dette er indirekte kostnader i form av hovedkontor, stabsfunksjoner, opplæring etc. som man ikke normalt kalkulerer inn i et spesifikt prosjekt. For en riksentreprenør vil denne være noe høyere enn hos en lokal entreprenør pga eget hovedkontor, regionskontorer og distriktskontorer. For en lokal entreprenør vil disse kostnadene være knyttet opp kun mot et hovedkontor. Det er ikke dermed gitt at dette er mest lønnsomt, da flere stabsfunksjoner gjerne bidrar til bedre betingelser for innkjøp, bedre ressursutjevning etc. Men igjen ikke noe entydig svar på denne. Historisk vil denne kostnaden ligge på mellom 3-5% av omsetningen. Eksempel: Fortjeneste 5% + OH 4% + Risiko 2% gir et påslag på 11%. Dette er et normalt påslag under «normale» forhold. Ved økt konkurranse, dårlige tider etc. vil gjerne denne reduseres betydelig. For enkelthets skyld kan man legge til grunn 10% påslag på selvkost. Dette er en mye anvendt påslagsfaktor.


Laste ned ppt "Produksjonsteknikk 1.Bygningsfag (RIB og ARK) 2.Forskalingshåndboka 3.Prefabrikkerte betongkonstruksjoner 4.Maskiner og produksjonsutstyr 5.Tekniske fag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google