Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Deloitte AS. U NDER UTARBEIDELSE Prosjekt «Kostnads- og strukturgjennomgang Bø kommune» Vedlegg 1 – analyser Oslo, 21. mai, 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Deloitte AS. U NDER UTARBEIDELSE Prosjekt «Kostnads- og strukturgjennomgang Bø kommune» Vedlegg 1 – analyser Oslo, 21. mai, 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Deloitte AS. U NDER UTARBEIDELSE Prosjekt «Kostnads- og strukturgjennomgang Bø kommune» Vedlegg 1 – analyser Oslo, 21. mai, 2013

2 Innhold KOSTRA-analyse for 2011 og 2012 Regnskapsanalyse Analyser på konsernnivå Analyser overordnede fokusområder Sykefraværsanalyser Bemanningsplaner og kompetansesammensetning i pleie- og omsorgsenhetene - 1 -

3 © Telemarksforsking telemarksforsking.no 2 Overordnet KOSTRA-analyse Bø kommune (oppdatert m/2012-data) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

4 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Økonomiske rammebetingelser Bø er en lavinntektskommune Utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 % av landsgjennomsnittet (2011). KOSTRA-gruppe 10, dvs. mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter. Et beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet på i underkant av 5 % over landsgjennomsnittet (2012). Utgiftsbehov 2012 (=1,0475) Utgiftsbehov 2013 (=1,0463) Et beregnet utgiftsbehov på pleie og omsorg på om lag 15 % over landsgjennomsnittet (2012) Utgiftsbehov 2012 (=1,1507) Utgiftsbehov 2013 (=1,1556) Et beregnet utgiftsbehov på administrasjon på ca. 16 % over landsgjennomsnittet (2012) Utgiftsbehov 2012 (=1,1571) Utgiftsbehov 2013 (=1,1579) 3

5 «KOSTRA analyse» –Kort om KOSTRA –Økonomiske rammebetingelser/behovsprofil Utgiftsutjevningskomponenten i inntektssystemet –Prioritering/ressursbruk på sentrale tjenesteområder Ressursbruk sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov –Kapasitet og behov PLO –Demografikostnader Befolkningsframskrivninger Mer-/mindreutgifter som følge av befolkningsutvikling Innhold

6 KOSTRA står for KOmmune-STat-RApportering. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 2001 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-tallene koples med data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. Kort om KOSTRA

7 KOSTRA 2011 Reviderte/endelige tall for 2011 ble publisert 15. juni 2012 I KOSTRA er kommunene delt inn i 16 kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten med en inndeling i kommunegrupper, er å gjøre det mulig å foreta en sammenligning av ”like” kommuner. Bø kommune er plassert i Kommunegr 10: (=Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter)

8 Til bruk i KOSTRA-analyser har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov både for kommuner i mellom og den enkelte kommune fra år til år. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. Vi har i analysene basert oss på endelige/reviderte KOSTRA- data for 2011 og tall for tidligere årganger. KOSTRA-analyse - Metode

9 Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter Kilde: KOSTRA (konsern). Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av sum driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern). Netto driftsresultat brukes som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Bø har bare i ett av de siste tre årene hatt et resultat over ”normen” på 3 %. Kommunen bør ha som klar målsetning å bygge opp en større andel fondsreserver, for eksempel til et minimumsnivå på 3-5 prosent av sum driftsinntekter. For å få til dette må netto driftsresultatet styrkes vesentlig. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i Kostra-tall for kommunen som konsern. Kommunekonsern består av kommunen og særbedrifter som utfører kommunale oppgaver for kommunen som kommunen ellers ville ha utført selv.

10 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter Kilde: KOSTRA (konsern). Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av sum driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern). Netto driftsresultat brukes som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Bø har ikke i noen av de siste tre årene hatt et resultat over ”normen” på 3 %. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i Kostra-tall for kommunen som konsern. Kommunekonsern består av kommunen og særbedrifter som utfører kommunale oppgaver for kommunen som kommunen ellers ville ha utført selv.

11 Overordnede økonomiske nøkkeltall og indikatorer  Netto driftsresultat benyttes som et hovedmål på økonomisk balanse i kommunene, bl.a. av Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU). TBU anbefaler at netto driftsresultat bør være minst 3% av driftsinntektene, og at det over tid bør ligge mellom 3 og 5%. Et netto driftsresultat på 3% vil bare sikre økonomisk bærekraftig balanse. Enkelt sagt tilsvarer et netto driftsresultat på 3% et regnskapsresultat på nær 0 i privat sektor, siden avdrag istedenfor avskrivninger påvirker netto driftsresultatet i en kommune. Bø kommune må tilstrebe en vesentlig forbedring i denne resultatstørrelsen  Netto finansutgifter viser summen av netto renter og avdrag i prosent av sum driftsinntekter. Netto vil si rentekostnader og avdragsutgifter minus finansavkastning inkl. utbytte. Bø kommune kan generelt ikke sies å ha hatt noe urovekkende høyt nivå på denne størrelsen. Men ut i fra nåværende nivå på nøkkeltallet, og sammenlignet med andre kommuner, bør det være en målsetting at rente- og avdragsbelastningen målt ved dette forholdstallet skal ligge mellom 2 og 3 % av driftsinntektene

12 Overordnede økonomiske nøkkeltall og indikatorer (forts.)  Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommunens driftsregnskap. Akkumulert negativt resultat (merforbruk) vil si at kommunen har hatt regnskapsunderskudd i driften som ennå ikke er dekket inn. Bø kommune har hatt særdeles urovekkende resultat i 2011 og 2012 – som har resultert i et akkumulert merforbruk på over 16 mill. kr ved inngangen til Bare snaue 1,8 mill. kr av dette merforbruk er planlagt dekket inn i årets driftsbudsjett.  Kommunen har ellers hatt beskjedne reserver i frie driftsfond (=disposisjonsfond). Merk ellers spesielt at beholdningen av disposisjonsfond (på rundt 5,5 mill. kr per ) i sin helhet ble tømt i Dette kombinert med det akkumulerte merforbruket på over 16 mill. kr gir et klart bilde av den store økonomiske ubalansen for Bø kommune. Kommunen bør ha som klar målsetting å bygge opp fondsreservene f.eks. til et minimumsnivå på 3-5 % av sum driftsinntekter. For å få til det må netto driftsresultatet styrkes vesentlig

13 Korrigerte frie inntekter 2011 Korrigerte frie inntekter er en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå. Indikatoren viser nivået på de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) korrigert for variasjon i utgiftsbehov (ifølge kriteriene i inntektssystemet). Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov (=”billig” i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov (=”dyre” i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen viser frie inntekter i 2011 korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Kilde: Kommuneproposisjonen 2013 Prop 110 S ( )

14 Korrigerte frie inntekter (forts.) Korrigerte frie inntekter Gruppert etter innbyggertall. Sammen med kraftkommunene har de minste kommunene det høyeste nivået på korrigerte frie inntekter.

15 Utgiftsutjevningen 2012 – Bø kommune 70 %

16

17 Beregnet utgiftsbehov – Bø kommune Sektornøkkelene for administrasjon, PLO, kommunehelse, barnevern og samhandling trekker opp utgiftsbehovet med 6,9 %, mens sektornøkkelene for barnehage, grunnskole og sosialhjelp trekker ned utgiftsbehovet med 2,1 %. Bø kommune får beregnet en ”samleindeks” på 1,0475 i En indeks over 1 blank betyr at kommunen får et tillegg i innbyggertilskuddet over inntektssystemet/ rammeoverføringene i 2012 – i form av et utgiftsutjevnende tilskudd. Sektornøkler 2012 Sektornøkler

18 Utgiftsutjevning 2011 –2012, fordelt på sektornøkler Bø framstår relativt sett noe billigere å drive i 2012 enn i 2011 (=0,6 prosentpoeng). Det har utløst et lavere utgiftsutjevnende tilskudd over inntektssystemet i 2012 enn året før. Samtidig har kommunen fått et høyere tillegg for elever i ikke-kommunale skoler. Nettoeffekten er et redusert utgiftsutjevnende tilskudd på ca. 0,3 mill. kr. Nettoeffekten fra (etter korreksjonsordningen) er et kkt utgiftsutjevnende tilskudd på om lag 0,7 mill.

19 Prioritering – Netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter viser dermed hvordan kommunen prioriterer de frie midlene. Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen ”velger” å bruke til de enkelte tjenesteområdene. Prioriteringsindikatorene som brukes i KOSTRA er netto driftsutgifter pr innbygger, pr innbygger i målgruppen eller tjenesteområdets andel av totale netto driftsutgifter. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. Den kraftige økningen i kommunens andel av netto driftsutgifter til barnehager fra 2010 til 2011 må ses i sammenheng med at øremerkede tilskudd ble innlemmet i rammeoverføringene f.o.m. ‘11. Denne store finansieringsomleggingen vil isolert sett medføre lavere andel netto driftsutgifter på de andre tjenesteområdene. Det er derfor mest naturlig her å sammenligne 2010 med Andel av totale netto driftsutgifter på utvalgte tjenesteområder Bø kommune

20 Prioritering - Andel av totale netto driftsutgifter på utvalgte tjenesteområder Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre under for på den måten å sammenligne mer reelt.

21 Prioritering (=alle tjenesteområder) - Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder

22 Ressursbruk sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Bø har merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 18,4 mill kr. i I forhold til kommunens ”normerte nivå” (=landsgjennomsnittet * utgiftsbehovsindeks) er det beregnet merutgifter på om lag 5,2 mill kr.

23 Bø er en lavinntektskommune –Utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 % av landsgjennomsnittet. –KOSTRA-gruppe 10, dvs. mellomstore kommuner med middels bundne kostnader pr innbygger og lave frie disponible inntekter. Et beregnet et utgiftsbehov i inntektssystemet som ligger rundt 5 % over landsgjennomsnittet. –Utgiftsbehov 2011 (= 1,0535) –Utgiftsbehov 2012 (= 1,0475) –Utgiftsbehov 2013 (= 1,0463) Økonomiske rammebetingelser

24 Sosialhjelp

25 Administrasjon

26 Pleie- og omsorg

27 PLO tjenesteprofil (2011) Andel brukere av ulike tjenesteprodukter i Bø, kommunegruppe 10 og landet per Kilde: SSB. Andelen institusjonsbeboere i Bø (=19,5 prosent) er om lag på det samme nivået som kommunegruppa og landet for øvrig. Kommunen skiller seg kraftig ut når det gjelder sammensetningen av de hjemmebaserte tjenestene. Bø har en betydelig høyere andel tjenestemottakere i heldøgnsbemannet omsorgsbolig (=18,9 prosent) enn gjennomsnittet for kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Når det gjelder ordinære hjemmetjenester, altså hjemmesykepleie og praktisk bistand, har kommunen tilsvarende lavere andel mottakere enn kommunegruppa og landet (=61,7 prosent). Dette viser at en relativt stor andel av tjenestemottakerne i Bø befinner seg på et høyere omsorgsnivå, sammenlignet med kommunegruppa og landet for øvrig.

28 Tjenestemottakere fordelt på ulike aldersgrupper Andel tjenestemottakere fordelt på ulike aldersgrupper, Kilde: SSB. Andel tjenestemottakere 0-66 år Kilde: SSB. Tall fra KOSTRA viser at Bø hadde 128 mottakere under 67 år i 2011, noe som utgjør 38,3 prosent av alle tjenestemottakere. De aller fleste av disse mottar hjemmetjenester, enten privat eller i bolig til pleie- og omsorgsformål. Antall yngre tjenestemottakere pr 1000 innbyggere er 26, noe som en del høyere enn snittet i kommunegruppa (22) og landsgjennomsnittet (18). Andelen yngre tjenestemottakere i Bø har økt med 9,9 prosent-poeng fra 2008 til På landsbasis er økningen i andelen yngre tjenestemottakere 2,7 prosent- poeng i samme periode.

29 PLO nøkkeltall (2011) – Enhetskostnader BøK-gr. 10Hele landet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av PLO Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Bø har om lag tilsvarende enhetskostnader per mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester som landsgjennomsnittet og snittet for kommunegruppa. Enhetskostnaden per mottaker av hjemmetjenester er høyere enn både landsgjennomsnittet og snittet for kommunegruppe 11. Kommunens enhetskostnad per institusjonsplass er lavere enn både landsgjennomsnittet og snittet for kommunegruppa. Enhetskostnader pr tjenestemottaker Bø, Kommunegruppe 10 og landet. Kilde: SSB.

30 PLO - Dekningsgrad (2011) Dekningsgrader for heldøgns pleie og omsorg. Bø, Kommunegruppe 10 og landet. Kilde: SSB. Mange kommuner har lenge gått ut ifra et normtall på 25 prosent i dekning av sykehjem og heldøgnsbemannede omsorgsboliger i prosent av antall eldre over 80 år. Tallet skriver seg fra Stortingsmelding nr. 50 ( ) om Handlingsplan for eldreomsorgen, der det står at det for planperioden er ”lagt til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig svarende til ca. 25 pst av befolkningen 80 år og eldre”. I NOU 2011: 11 påpekes det imidlertid at det fra regjeringens side aldri har blitt vedtatt en norm eller minimums dekningsgrad verken for sykehjem eller omsorgsboliger: ”Det er behovet i befolkningen i den enkelte kommune til enhver tid som er avgjørende for hvor mange som skal gis et heldøgnstilbud i sykehjem, omsorgsbolig eller eget hjem. På dette området er det forholdsvis store kommunale variasjoner i behov, både ut fra befolkningssammensetning og ulike lokale forhold”. Dersom vi summerer opp antall institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgnsbemanning, og dividerer på antall personer over 80 år i kommunen, får vi et tall på dekningsgraden i kommunen. Dekningsgraden for institusjon og heldøgnsbemannet omsorgsbolig i Bø ligger på 42 prosent. Totaltilbudet på heldøgns omsorg i forhold til befolkningen over 80 år ligger dermed betydelig høyere enn landet for øvrig.

31 PLO - Framtidig dekningsgrad - Institusjon (og omsorgsboliger med heldøgnsbemanning) Antall sykehjemsplasser (69) og beboere i heldøgnsbemannede omsorgsboliger (63) i prosent av innbyggere over 80 år Bø kommune. Kilde: SSB Dersom vi tar utgangspunkt i befolkningsframskrivningene fra SSB, og dagens tilbud av omsorgsplasser (132), vil utviklingen i dekningsgrad se slik ut: Antall sykehjemsplasser (og heldøgnsbemannede omsorgsboliger) per innbygger over 80 år vil holde seg over dagens nivå fram til ca Dekningsgraden synker imidlertid relativt raskt i perioden 2022 til I 2030 vil dekningsgraden være på om lag 31, dvs. fortsatt over “normert nivå” på 25 prosent.

32 Samhandling (2012) Kostnadsnøkkelen består av alderskriterier som er vektet sammen med bakgrunn i hvordan de faktiske utgiftene (sykehusforbruk) fordeler seg mellom ulike aldersgrupper. Vi ser for eksempel at utgiftene er høyere for den eldre delen av befolkningen, og eldre aldersgrupper er derfor vektet relativt høyere enn yngre aldersgrupper. 70 %

33 Anslag på utgifter vs. inntekter (KMF) Tabellen sammenholder anslaget for Bø kommunes utgifter til KMF i 2012 (ifølge de siste beregningene til Helsedir.) med inntektene i rammetilskuddet. Ifølge disse beregningene har Bø noe lavere inntekter enn beregnede utgifter til reformen. Utgiftsanslaget er beregnet på bakgrunn av endelige «låste» tall for første og andre tertial 2012 og foreløpige data for september, oktober, november og desember. Utgifter og inntekter knyttet til utskrivningsklare pasienter er holdt utenom i denne oppstillingen. Her har mange kommuner en gevinst ifølge de beregningene som er blitt gjort. Anslag på utgifter vs. inntekter (KMF). Kilde: Helsedirektoratet/KRD

34 Kommunale tjenester er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. Beregningene er basert på beregningsopplegget fra det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) og tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). Hvor store mer-/mindreutgifter kan Rauma kommune få som følge av befolkningsutviklingen? Demografikostnader

35 Teknisk beregningsutvalg har beregnet at kommunesektoren i 2013 kan få merutgifter på 3,5 mrd. kr bare for å opprettholde standard og dekningsgrad i det kommunale tjenestetilbudet. –Hvorav vel 0,6 mrd kr kan knyttes til fylkeskommunene KRD har anslått at 3,1 mrd. kroner av disse merutgiftene må dekkes av veksten i frie inntekter. Demografikostnader 2013

36 Demografiske forhold/utvikling Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB.

37 Demografikostnader Bø kommune 2013 Anslått endring folketall Mer- /mindreutgift ( kr) 0-2 år-1,0 % år-0,9 % år5,3 % år-7,3 % år4,0 % år1,3 % år1,4 % år7,8 % år-4,5 % år-3,8 % år +14,9 %3 050 Sum1,6 %4 817 Sum eks år2,0 %8 428 Beregnede demografikostnader i 2013 som følge av endring i ulike aldersgrupper fra til Bø kommune. Kilde: SSB (alt: MMMM fra juni 2012)/TBU. *Aldersgruppen år kan i stor grad knyttes til fylkeskommunen.

38 Demografikostnader Bø kommune %-vis endring i ulike aldersgrupper fra Bø kommune. Kilde: SSB (alt: MMMM fra juni 2012). Demografikostnader fra som følge av endringer i befolkningen. Bø kommune. Faste kr. Kilde: TBU. Basert på beregningsopplegget fra det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) er det anslått at kommunen kan få merutgifter på om lag 42,9 mill kr i perioden 2013 til 2020, som følge av endringer i demografien. Vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere i aldersgruppene år og 90 år og eldre bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenesten, mens færre eldre i aldersgruppen år trekker noe i motsatt retning.

39 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Beregnet utgiftsbehov Sektornøkler Sektornøkler 2012 Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Bø får beregnet en «samleindeks» på 1,0475 i inntektssystemet for 2012 (der indeks lik 1 betyr at kommunen har et utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet). Det vil si at kommunen blir beregnet å være om lag 4,8 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Sektornøkkelene for administrasjon, PLO, kommunehelse, barnevern og samhandling trekker opp utgiftsbehovet med 6,9 %, mens sektornøkkelene for barnehage, grunnskole og sosialhjelp trekker ned utgiftsbehovet med 2,1 %.

40 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Ressursbruk 2011 – sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov 39 Bø kommune har et utgiftsnivå som tilsynelatende ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet på de aktuelle tjenesteområdene (=18,4 mill kr i 2011), men da er det ikke korrigert for at kommunen tross alt har et høyere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 5,4 prosent). Våre beregninger viser at Bø kommune har merutgifter på om lag 5,2 mill kr i forhold til kommunens “normerte utgiftsnivå” i 2011.

41 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Ressursbruk 2012 – sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov 40 Bø kommune har et utgiftsnivå som tilsynelatende ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet på de aktuelle tjenesteområdene (=8,8 mill kr i 2012), men da er det ikke korrigert for at kommunen tross alt har et høyere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 4,8 prosent). Våre beregninger viser at Bø kommune har mindreutgifter på om lag 3,9 mill kr i forhold til kommunens “normerte utgiftsnivå” i 2012.

42 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Administrasjon Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner

43 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Pleie- og omsorg Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner

44 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Sosialtjenesten Sektornøkkel og beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på funksjoner

45 PLO – prioritering - samlet Prioritering PLO - samlet Bø kommuneKo-Gr. 10TelemarkLandet Avvik fra kommune- gruppe Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern 39,537,435,134,233,930,20,9 Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern43,942,841,339,94145,91,4 Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern47,851,152,754,853,148,8-2,1 Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern8,36,1 5,25,95,30,9 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Kilde: SSB/KOSTRA - konsern Netto driftsutgifter pleie og omsorg utgjør 35,1 prosent av Bø kommunens totale netto driftsutgifter, noe som er 0,9 prosentpoeng høyere enn gjennomsnitt for kommunegruppen, 1,2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnitt for Telemarks fylke og 5,1 prosentpoeng høyere enn gjennomsnitt for hele landet Tabellen ovenfor indikerer at Bø kommune prioriterer tjenester til hjemmeboende (f254) noe lavere enn gjennomsnitt for alle kommuner i kommunegruppe 10 og alle kommuner i Telemark fylke, men noe høyere enn gjennomsnitt for alle landets kommuner Kommentar

46 Netto driftsutgifter pr innbygger – indeksert ift lavest i kommunegruppen 2011 ( kr/innb. = 100) 45 Bø kommunenes netto driftsutgifter pr innbygger innen pleie og omsorg var i 2011 om 51 prosent høyere enn utgifter pr innbygger i Songdalen kommune og 5 prosent høyere enn gjennomsnittlig utgiftsnivå for alle kommuner i kommunegruppe 10 Kommentar Kilde: SSB

47 Nettoutgift plo pr. innb. 80 år + korrigert for brukere hjemmetj. under 67 år – 2010 og 2011 samt indeksert % Kilde: SSB/KS

48 Dersom vi tar utgangspunkt i befolkningsframskrivingene fra SSB, og dagens tilbud av omsorgsplasser (132) vil utviklingen i dekningsgrad ser slik ut: PLO – Framtidig dekningsgrad – Institusjon inkl. omsorgsbolig med heldøgnsbemanning 47 Antall sykehjemsplasser (og heldøgnbemannede omsorgsboliger) per innbygger over 80 år vil holde seg over dagens nivå fram til slutten av I 2030 vil dekningsgraden være på om lag 31 prosent, dvs. fortsatt over «normert» nivå Kommentar Kilde: SSB

49 Behov for omsorgsplasser frem mot Dersom vi tar utgangspunkt i befolkningsframskrivingene fra SSB, og dagens dekningsgrad vil utviklingen i antall omsorgsplasser ser slik ut: For å kunne opprettholde dagens dekningsgrad for innbyggere 80 år og over med omsorgsplasser har Bø kommune et behov for å bygge 19 plasser frem mot 2030 Kommentar Kilde: SSB

50 Utvikling i antall mottakere av hjemmetjenesten for innbyggere 67 år og eldre 49 Dersom vi tar utgangspunkt i befolkningsframskrivingene fra SSB, og antall mottakere av hjemmetjenesten for innbyggere 67 år og eldre vil utviklingen i antall mottakere ser slik ut: I 2030 må hjemmetjenesten i Bø kommune håndtere 65 flere personer 67 år og eldre med utgangspunkt i dagens andel av hjemmetjenesten for denne aldersgruppen Kommentar Kilde: SSB

51 Kommunehelse – Prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader 50 Netto driftsutgifter pr innbygger innen kommunehelsetjenesten er økende siden 2009 (+ 33%) og utgiftene er i kr pr innbygger høyere enn gjennomsnittlige utgifter for kommunegruppe 10 Noe som kan ha sin forklaring i den høyere dekningsgrad med lege- og fysioterapiårsverk i Bø kommune. Innen disse to yrkeskategoriene er dekningsgraden også stigende de siste tre årene og dekningsgraden er høyere enn gjennomsnittlig dekningsgrad for kommunegruppen, fylke og landet Kommentar Kilde: SSB

52 Barnevern - Samlet oversikt Bø kommuneKo-Gr. 10TelemarkHele landet Prioritering Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, konsern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251 og 252) per barn i barnevernet, konsern Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244), konsern34 %33 %29 %33 %34 % Andel netto driftsutgifter til barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251), konsern15 %13 %17 %14 %15 % Andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (funksjon 252), konsern52 %55 % 53 %52 % Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år33,14,34,53,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år6 %7 %6 % 5 % Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år5 % 4 %5 %4 % Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244), konsern Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk2419,82318,119,1 Andel undersøkelser som fører til tiltak (funksjon 244)31,441,252,354,647,8 Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (funksjon 251), konsern Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (funksjon 252), konsern Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år2,93,53,14,23,3 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder20 %24 %30 %14 %25 % Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan48 %78 %83 %76 %81 % 51 Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet var i 2011 i Bø kommune om kr /barn høyere enn gjennomsnittlig utgiftsnivå i kommunegruppe 10 Bø kommune bruker en høyere andel av sine netto driftsutgifter innen barnevernet for saksbehandling (f244). Andelen er 4 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittlig andel i kommunegruppe 10 Kommentar Kilde: SSB

53 Grunnskoleopplæring - prioritering Bø kommuneKo-Gr. 10TelemarkHele landet Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 27 %26 %23 %25 %24 %26 % Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 20 % 18 %20 %19 %21 % Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 0 % 1 %0 % Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 6 %5 %4 % Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 1 % Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger, konsern Herav avskrivninger til skolelokaler (222), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konsern Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter voksenopplæring Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 0 % 1 %0 % Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger, konsern Brutto investeringsutgifter grunnskolesektor, Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Andel netto driftsutgifter for grunnskolesektoren viser en fallende trend de siste tre årene for Bø kommune og andelen er om 2 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittlig andel for kommunegruppe 10 Bruttoinvesteringsutgifter til grunnskolesektoren gikk kraftig ned fra 2009 til 2011 (- 96%) og er nesten 7- ganger lavere enn gjennomsnittlige utgifter for kommunegruppe 10 Kommentar

54 Innhold KOSTRA-analyse for 2011 og 2012 Regnskapsanalyse Analyser på konsernnivå Analyser overordnede fokusområder Sykefraværsanalyser Bemanningsplaner og kompetansesammensetning i pleie- og omsorgsenhetene

55 Bø kommunes økonomiske resultater for perioden 2010 – 2013 Årsresultat Kommentarer  Grafen til venstre viser at Bø kommune har gått med kraftig minus både i 2011 og 2012  Det er i 2013 budsjettert med et positivt resultat på ca. 2 millioner  Innebakt i budsjettet for 2013 ligger en dekning av tidligere års underskudd på kr  Sett i forhold til resultatet for 2012 er det i 2013 budsjettert med følgende store endringer: ‒ Reduserte driftsrammer på  Hvor mva.kompensasjon står for en økning alene på ca. 9,3 millioner kr ‒ Økte inntekter med  Ca. 16 millioner kr i økte skatteinntekter, hvor av 12, 6 millioner kommer av økt eiendomsskatt  Ca. 10,5 millioner kr i økt rammetilskudd  Samlet sett bærer budsjettet for 2013 preg av lite innsparing, også når årlig prisvekstjusteringer hensynstas

56 Utvikling i driftsrammer til enhetene 2011 – 2013, regnskap og budsjett  Fremstillingen over viser størrelsen og utviklingen på driftsrammer til de ulike enhetene i Bø kommune i perioden 2011 – 2013  Som det fremgår av tabellen økte rammene til enhetene totalt 10% nominelt fra 2011 til 2012, mens det bare er lagt til grunn en nominell økning på 2% i Dette tilsvarer en reell reduksjon på 1,3% når kalkuleres med deflator på 3,3%

57 Utvikling av kostnader for utvalgte enheter/områder,  Figuren over illustrerer grafisk utviklingen i rammetilskudd for utvalgte enheter i Bø kommune for perioden 2011 – 2013, som vist i tabellen på forrige. Merk at kommunens tre barnehager og tre skoler er slått sammen til henholdsvis Barnehager og Skoler  Grafen over viser at rammene økte for de fleste enhetene fra 2011 til Det er derimot budsjettert med noe lavere rammer for de fleste enhetene i Dette er i henhold til spareplanen kommunen har innført fra 2013

58 Helse- og omsorgsenhetene – økonomiske avvik 2012 Avvik regnskap – budsjett 2012 og 2011 Kommentarer  Fremstillingene over viser et negativt resultat for helse- og omsorgssektoren i Bø kommune for årene 2011 og 2012  Resultatet er beregnet som avvik mellom budsjett og regnskap, altså tildelt rammetilskudd og faktisk bruk  Det er særlig i 2012 store avvik i enheten Open omsorg

59 Helse- og omsorgsenhetene – økonomiske avvik  Fremstillingen over viser regnskap- og budsjettall for helse- og omsorgsenhetene, Integrering og miljøarbeid, Open omsorg og Sykehjem og kommunale helsetjenester, for 2011 – Det er utarbeidet en avviksanalyse av regnskap i forhold til budsjett for 2012  Røde markeringer viser et negativt avvik på 5% eller mer mellom regnskap og budsjett for den enkelte avdelingen, og et negativt avvik på 0,5% eller mer mellom regnskap og budsjett for den enkelte avdelingen sett opp i mot enhetens totale rammer  Grønn markering viser et positivt avvik på 5% eller mer mellom regnskap og budsjett for den enkelte avdelingen  Størst negativt avvik forekommer i Voksenopplæringen, Grauteknapp, Solbakken, Psykiatri, Hjemmesykepleie, Sykeavdeling og Skjerma avdeling

60 Bø sykehjem – økonomitall  Samlede driftsutgifter ved Bø sykehjem var i NOK. Utgiftene var NOK høyere enn budsjett. Avvikene skyldes i all hovedsak –Negativt avvik for sykeavdelingen på NOK  De faste lønnskostnadene var i NOK. Dette tilsvarer et merforbruk på NOK/64 000,- NOK  Kostnaden til lørdags-/søndagstillegg var i NOK. Dette tilsvarer et merforbruk på NOK/59 000,- NOK  Kostanden til overtid var i NOK. Dette tilsvarer et merforbruk på NOK  Kostanden til vikar ferie var i NOK. Denne posten er budsjettert sammen med punktet under, og så splittet i regnskapet for å se fordelingen  Kostanden til ekstrahjelp var i NOK. For denne posten var det ikke budsjettert noe  Pensjonskostnadene var NOK høyere enn budsjett  De kommunale avgiftene var NOK høyere enn budsjettert (stort sett ut ifra vannforbruk. Regninger i 2012 basert på erfaringstall fra 2011 som var særlig høye. Vi vil få tilbakeført det som er betalt for mye i 2012 på årets budsjett)  Oppholdsbetalingen er NOK lavere enn budsjettert –Negativt avvik for skjermet avdeling på NOK  De faste lønnskostnadene var i NOK. Dette tilsvarer et merforbruk på NOK  Kostnaden til lørdags-/søndagstillegg var i NOK. Dette tilsvarer et merforbruk på NOK/1 000,- NOK  Kostanden til vikar ferie var i NOK (se punkt sykeavdelingen)  Kostanden til ekstrahjelp var i NOK. For denne posten var det ikke budsjettert noe  Refusjon fra NAV var i NOK lavere enn budsjettert. Dette er i og for seg positivt i og med at det følger av en svært positiv utvikling i forhold til sykefravær –Negativt avvik for avdelingen kjøkken på NOK  Kostanden til vikar ferie var i NOK. For denne posten var det ikke budsjettert noe  Refusjon fra NAV var i NOK lavere enn budsjettert. Føler av en positivt utvikling i forhold til sykefravær

61 Utvikling Open omsorg

62 Sparekatalogen 2013 – 2016 – innsparing i de ulike enhetene SPAREKATALOG BØ KOMMUNE Enhet/sparetiltak Status Politikk og tilsyn Rådmannens stab Fellesoppgaver barn og unge Fellesoppgaver Skolene - samlet Ikke vedtatt Gullbring barnehage Folkestad barnehage Valen barnehage Integrering og miljøarbeid Open omsorg Bø sykehjem NAV kommune/sosiale tjenester Kultur og fritid Teknisk enhet Hele organisasjonen Totalt  I beregningene er følgende forutsetninger tatt: ‒ Sparetiltakene som av Rådmannen er vurdert til «uten budsjetteffekt», «er gjennomført», «lav prioritet» eller «gjennomføres ikke» er ikke medberegnet ‒ Sparetiltakene i skolene er satt til totalt , uavhengig av tiltakene som er fremstilt under den enkelte skolen. Dette er i tråd med Rådmannens vurdering. Dette innsparingstiltaket er fjernet etter politisk behandling av sparekatalogen.  Detaljert oversikt over de enkelte sparetiltakene ligger i eget Excel-ark

63 Sparekatalogen 2013 – 2016 – grafisk fremstilling Teknisk enhet NAV kommune/sosiale tjenester Bø sykehjem Open omsorg Integrering og miljøarbeid Barnehager - samlet Skolene - samlet Fellesoppgaver barn og unge Resterende områder  Fremstillingen over viser hvilke enheter som står for de største innsparingene i Sparekatalogen i kronebeløp  Av fremstillingen fremgår det at helse- og omsorgssektoren står for de største innsparingene  Den største effekten av sparetiltakene vil komme i 2014, med kr

64 Innhold KOSTRA-analyse for 2011 og 2012 Regnskapsanalyse Analyser på konsernnivå Analyser overordnede fokusområder Sykefraværsanalyser Bemanningsplaner og kompetansesammensetning i pleie- og omsorgsenhetene

65 Konsernet Bø kommune sine eierposisjoner – nåsituasjonen Aksjeselskap Bø og Sauherad Produkter AS (60 %) Reisemål Bø AS (18,14 %) Midt-Telemark Energi AS (MTE AS) (36 %) Midt-Telemark Kraft AS (29,80 %) Midt-Telemark Næringsutvikling AS (MTNU AS) (16,5 %) IRMAT AS( 21,7 %) Gullbring kulturanlegg AS (GK) (77,02 %) Telemarkshallen AS (80,2 %) Bø Kommunal Eiendomsselskap AS (100 %) Lifjell Vinterland AS (9,35 %) Bø blad AS (12,17 %) Haukelivegen AS (3,03 %) Norsk Bane AS(2,05 %) Attføringssenteret i Rauland AS (liten) E134 og RV 36 Telemark AS (2,5 %) Midt-Telemark Næringspark AS (50 %) Norsk Hardingfelesenter AS (100 %) Interkommunale selskap Telemark Kommunerevisjon IKS (1,95 %) Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS (4,5 %) Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKA (1,75 %) Midt-Telemark Næringsfond IKS (32 %) Annet KLP – kommunal landspensjonskasse i innskudd Telemarksreiser a/l (liten andel) Skien Dalen Skipsselskap (liten andel) Norske skogsindustrier ASA (liten andel) Midt-Telemark IKT (avdeling i Bø) Midt-Telemark regnskapskontroll (avdeling i Bø) Midt-Telemarksrådet (avdeling i Bø) Midt-Telemark barnevern (plassert utenfor Bø) Midt-Telemark PPT (plassert utenfor Bø) Midt-Telemark landbruk (plassert utenfor Bø) Midt-Telemark brann og redning (plassert utenfor Bø) Selvkostområdene vann og avløp er ikke selskapsorganisert

66 Konsernet Bø kommune sine eierposisjoner – nåsituasjonen Aksjeselskap Bø og Sauherad Produkter AS (60 %) Reisemål Bø AS (18,14 %) Midt-Telemark Energi AS (MTE AS) (36 %) Midt-Telemark Kraft AS (29,80 %) Midt-Telemark Næringsutvikling AS (MTNU AS) (16,5 %) IRMAT AS( 21,7 %) Gullbring kulturanlegg AS (GK) (77,02 %) Telemarkshallen AS (80,2 %) Bø Kommunal Eiendomsselskap AS (100 %) Lifjell Vinterland AS (9,35 %) Bø blad AS (12,17 %) Haukelivegen AS (3,03 %) Norsk Bane AS(2,05 %) Attføringssenteret i Rauland AS (liten) E134 og RV 36 Telemark AS (2,5 %) Midt-Telemark Næringspark AS (50 %) Norsk Hardingfelesenter AS (100 %) Interkommunale selskap Telemark Kommunerevisjon IKS (1,95 %) Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS (4,5 %) Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKA (1,75 %) Midt-Telemark Næringsfond IKS (32 %) Annet KLP – kommunal landspensjonskasse i innskudd Telemarksreiser a/l (liten andel) Skien Dalen Skipsselskap (liten andel) Norske skogsindustrier ASA (liten andel) Midt-Telemark IKT (avdeling i Bø) Midt-Telemark regnskapskontroll (avdeling i Bø) Midt-Telemarksrådet (avdeling i Bø) Midt-Telemark barnevern (plassert utenfor Bø) Midt-Telemark PPT (plassert utenfor Bø) Midt-Telemark landbruk (plassert utenfor Bø) Midt-Telemark brann og redning (plassert utenfor Bø) Selvkostområdene vann og avløp er ikke selskapsorganisert

67 U NDER UTARBEIDELSE Eierposisjoner – kraftsektoren; selskapsstruktur MTK Norsjøkraft Vrangfoss Eidsfoss MTE Cappelen

68 Andre sentrale balanseposter – gjeldsforvaltning; total gjeld og garantier for Bø kommune, nåsituasjonen Balansetall 2011 Tall i MNOK

69 Andre sentrale balanseposter – gjeldsforvaltning; bindingstid renter for Bø kommune, nåsituasjonen Andel gjeldstyper, balansen 2011Kommentarer  60% av kommunens gjeld er belastet med løpende rente, mens kun 40% har en fastrente  11% av den faste renten utløper i 2014, 16% i 2015 og 13% i 2016  Dette indikerer at Bø er høyt eksponert for endringer i lånerenten ‒ Per er over 250 millioner kr tatt opp med flytende rente, og en renteendring på 1% vil gi 2,5 millioner kr mer i renteutgifter i året. Med en rentestigning på 2% vil det bety 5 millioner kr mer i renteutgifter per år

70 Innhold KOSTRA-analyse for 2011 og 2012 Regnskapsanalyse Analyser på konsernnivå Analyser overordnede fokusområder Sykefraværsanalyser Bemanningsplaner og kompetansesammensetning i pleie- og omsorgsenhetene

71 Overordnet organisering og styringsmodell i Bø  Bø kommunes organisasjonsmodell gir en skjevhet i styringslinjene mellom ulike enheter –Antall ledernivå mellom rådmannen og den enkelte medarbeider varierer fra enhet til enhet –Kontrollspenn for enhetsledere og avdelingsledere varierer fra enhet til enhet –Den enkelte enhets muligheter til å løse bemannings- og kompetanseutfordringer innenfor egen enhet varierer  Dette gir utfordringer i forhold til delegasjon av ansvar og myndighet generelt og den økonomiske styringen av kommunen spesielt  Vår vurdering er at organisasjonsstrukturen i Bø vanskeliggjør strategisk ledelse og overordnet styring. Dette gjelder både administrativt og politisk nivå  Styringsmodellen, og måten mål – og resultatstyringssystemet praktiseres på harmonerer ikke med prinsippene i tonivåmodellen  Deloitte har erfaring med at det ofte er betydelige faglige og økonomiske gevinster ved å samle aktiviteter på så få enheter som mulig. –F.eks. ved å samle og etablere en sterkere konsernstyring av eiendomsporteføljen  Det er ofte en svakhet ved tonivå-modellen at den ikke støtter så godt opp under organisasjonens mål og forventninger på innovasjon og utvikling. Er usikker på i hvilken grad dette er kompensert ved initiativ og utviklingscase i kommunen  Bø kommune har i en lengre periode hatt styringsmessige utfordringer og budsjettmessige overskridelser. Vår vurdering er muligheten for å oppnå bedre økonomisk styring ligger i å: –Sikre bedre balanse mellom enhetene når det gjelder størrelse, ledernivå og kontrollspenn –Sikre enhetlig og lik delegasjon av myndighet til ledere på samme nivå i alle enheter –Sikre at beslutninger som har økonomiske konsekvenser (spesielt knyttet til løpende vurderinger rundt fravær og bemanning) tas av ledere som har økonomiansvar –Sikre at det er samsvar mellom økonomiske rammer, kvalitetsstandarder og kriterier for tildeling av tjenester i de tjenestene som ytes etter enkeltvedtak (pleie og omsorg, barn med spesielle behov mv)

72 Overordnet organisering og styringsmodell – generelle prinsipper og erfaringer fra andre kommuner  Flat struktur eller tonivåmodell er den mest utbredte organisasjonsmodellen i norske kommuner i dag  Modellen bygger på prinsipper om resultatrettet ledelse hentet fra næringslivet. Myndighet og ansvar flyttes nedover i administrasjonen til tjenesteytende nivå. Begrunnelse for delegeringen er at dette skal utløse mer engasjement, gi mer kunde/brukerorientering og føre til bedre bruk av knappe ressurser  Organisasjonsmodellen stiller krav til klarhet og en ny styringsform. Ansvar og roller må klargjøres. Ledelsen skal skje gjennom mål, ikke ved instrukser  En viktig erfaring er at man ikke kan organisere seg vekk fra behov for ledelse. Ni av ti kommuner med flat struktur har nå kommunalsjefer med sektoransvar. I disse kommunene har det vært en sterk tendens til å innføre sektoransvar etter noen års forsøk uten  En annen viktig erfaring er at resultatrettet ledelse også gjelder politisk nivå. Politikerne skal sette klare mål for driften, delegere gjennomføringen til administrasjonen og få resultatrapporter tilbake

73 Resultatstyring  Sannsynligvis ville det vært bedre budsjettdisiplin i Bø kommune om et rammeområde/en enhet i utgangspunktet måtte dekke inn hele eller deler av sitt merforbruk i framtidige budsjettrammer  Bø kommune bør vurdere å innføre et rammestyringssystem der enhetene/rammeområdene hefter for et evt. merforbruk og godskrives et evt. mindre forbruk. Innenfor et slikt regime finnes mange ulike modeller  Bør det f.eks. innføres en «oppstartsmodell» der inndekningsandelen/overskuddsdel på 25 % for resultatet (budsjettavviket) det første året må dekkes inn/overføres. En slik modell kan utvikles videre

74 Økonomiske nøkkeltall til bruk i styringen av Bø kommune  Telemarksforskning har i egen rapport for Bø kommune anbefalt følgende overordnede nøkkeltall: –Økonomisk balanse målt ved netto driftsresultat i % av driftsinntekter (min 3- 5 %) –Økonomisk buffer målt ved disposisjonsfond i % av driftsinntekter (min 5-10 %) –Rente- og avdragsbelastning målt ved finansutgifter i % av driftsinntekter (maks 2-3) –Finansieringsstruktur målt ved netto lånegjeld i % av driftsinntekter (maks %) –Økonomisk kontroll målt ved avvik fra budsjett (maks 0,5-1 %)  Om disse nøkkeltallene skal være nyttige i den økonomiske styringen av Bø kommune, må det fastsettes konkrete måltall. Det er viktigere for en god økonomistyring at kommunen har en økonomisk politikk med økonomiske målsettinger, enn hvilke måltall som gjelder. Det er med andre ord viktigere at det er fastsatt konkrete måltall, enn hva nivået er på disse måltallene  I tillegg anbefaler vi at Bø kommune vedtar et eget nøkkeltall som angir i % hvor mye av årets investeringer som bør finansieres med egenkapital, f.eks. min 20-30%

75 Rapporteringsrutiner  Prosesser og rutiner rundt rapportering og oppfølging er etterspurt i intervjuene. Det rapporters nå månedlig fra enhetene. Inntrykket er imidlertid at denne rapporteringen i begrenset grad følges opp. Det er få strategiske planer om hvilke korrigerende tiltak som kan settes inn  Månedsrapporteringen fra enhetene bør i hovedsak være et administrativt anliggende. Her bør enhetslederne kunne gi uttrykk for vurderinger og bekymringer rundt den økonomiske situasjonen som ikke sendes uredigert videre til politisk nivå. Den månedsrapportering som legges fram for politikerne bør være rådmannens samlede vurdering av situasjonen og hvilke korrigerende tiltak som skal sette inn

76 Innhold KOSTRA-analyse for 2011 og 2012 Regnskapsanalyse Analyser på konsernnivå Analyser overordnede fokusområder Sykefraværsanalyser Bemanningsplaner og kompetansesammensetning i pleie- og omsorgsenhetene

77 Samlet sykefravær i Bø kommune Samlet sykefravær fordelt på enheterKommentarer  Fremstillingen til venstre viser samlet sykefravær i Bø fordelt på kommunens enheter  Tallene presenterer både kort- og langtidsfravær  Det totale sykefraværet i Bø ligger på 7,7%  Følgende enheter har et sykefravær som avviker negativt for snittet for kommunen –Gullbring barnehage –Folkestad barnehage –Integrering og miljøarbeid –Bø sykehjem  For å vurdere de økonomiske konsekvensene må sykefraværet sees i sammenheng med kostnader til vikar- og overtidsbruk innenfor den enkelte enhet  Rød markering indikerer sykefravær over 9 %  Grønn markering indikerer sykefravær under 5 %

78 Sykefravær i enheten Open omsorg Sykefravær – Open omsorgKommentarer  Det totale sykefraværet i enheten Open omsorg er 7,1%, noe som er 0,6 prosentpoeng lavere enn sykefraværet i kommunen totalt sett  Sykefraværet fordeler seg med 1,8% korttidsfravær og 5,4% langtidsfravær  Avdelingen Hjemmehjelp eldre har et sykefravær på 10,5%, noe som 3,4 prosentpoeng høyere enn for enheten totalt sett ‒ Denne enheten har et relativt høyt langtidsfravær med 9,4%  Rød markering indikerer sykefravær over 9 %  Grønn markering indikerer sykefravær under 5 %

79 Sykefravær i enheten Bø sykehjem Sykefravær – Bø sykehjemKommentarer  Det totale sykefraværet i enheten Bø sykehjem er 9,9%, noe som er 2,2 prosentpoeng høyere enn sykefraværet i kommunen totalt sett  Sykefraværet fordelere seg med 1,7% korttidsfravær og 8,2% langtidsfravær  Sykeavdelingen har et sykefravær på 15,9%, noe som 6 prosentpoeng høyere enn for enheten totalt sett ‒ Denne enheten har et relativt høyt langtidsfravær med 13,9%  Rød markering indikerer sykefravær over 9 %  Grønn markering indikerer sykefravær under 5 %

80 Sykefravær i enheten Integrering og miljøarbeid Sykefravær – Integrering og miljøarbeidKommentarer  Det totale sykefraværet i enheten Integrering og miljøarbeid er 9,1%, noe som er 1,4 prosentpoeng høyere enn sykefraværet i kommunen totalt sett  Sykefraværet fordelere seg med 2% korttidsfravær og 7,1% langtidsfravær  Avdelingen Voksenopplæring har et sykefravær på 15,5%, noe som 6,4 prosentpoeng høyere enn for enheten totalt sett ‒ Denne enheten har et relativt høyt langtidsfravær med 12,1%  Avdelingen Grivihaugen har et sykefravær på 9,1%, noe som er på snittet med enheten totalt sett  Avdelingen Solbakken har et sykefravær på 14,1%, noe som 5 prosentpoeng høyere enn for enheten totalt sett ‒ Denne enheten har et relativt høyt langtidsfravær med 12,6%  Rød markering indikerer sykefravær over 9 %  Grønn markering indikerer sykefravær under 5 %

81 Kostnader forbundet med vikar- og overtidsbruk i de 3 helse- og omsorgsenhetene Kommentarer  Samlet bruker helse- og omsorgsenhetene i Bø kommune over 13 millioner kroner på vikarer, ekstrahjelp og overtid i 2012  Disse tallene må sees i sammenheng med sykefraværet for de respektive enhetene  Selv enkle grep for å redusere sykefraværet kan gi store økonomiske gevinster

82 Innhold KOSTRA-analyse for 2011 og 2012 Regnskapsanalyse Analyser på konsernnivå Analyser overordnede fokusområder Sykefraværsanalyser Bemanningsplaner og kompetansesammensetning i pleie- og omsorgsenhetene

83 Samlet oversikt over beboere og personalets tilstedetid i boligene på dag, kveld og natt i uke- og helgedager – Integrering og miljøarbeid  Tabellen gir en oversikt over hvor mange beboere som er til stede i boligen til ulike tider på døgnet, og hvor mye personale som er til stede  Både denne samlede oversikten, og tilsvarende oversikter for hver av boligene, viser at det til dels er mye personale i boligene på tidspunkt hvor det er få beboere der. Dette gjelder selv om det tas hensyn til fagdager for personalet, beboernes hjemmedager og brukere som betjenes utenfor boligen  Gjennomgående ser det ut til at avdelingslederne «går på toppen» av vanlig bemanning på dagtid i ukedagene. På fredager er det eksempelvis 3 brukere til stede i boligene, mens det er 5 ansatte (3 av de 8 som er på vakt på fredager følger brukere til dagtilbud)  Med fem boliger blir nattjenesten også nokså ressurskrevende, fordi det er behov for nattevakt i hver av boligene.

84 Oversikt over tjenester til eldre (over 67 år) pr

85 Framskriving av dagens tjenestenivå til eldre (over 67 år) med høy nasjonal vekst Kommentarer ■Tabellen viser framskriving av dagens tjenestetilbud (per ) for årene 2016, 2020 og 2030 med høy nasjonal folkevekst ■Dagens dekningsgrad blant innbyggere over 67 år er lagt til grunn

86 Oversikt over tjenester til personer under 67 år pr

87 Framskriving av dagens tjenestenivå til personer under 67 år med høy nasjonal vekst Kommentarer ■Tabellen viser framskriving av dagens tjenestetilbud (per ) for årene 2016, 2020 og 2030 med middels og høy nasjonal folkevekst ■Dagens dekningsgrad blant innbyggere under 67 år er lagt til grunn

88 Oversikt over tjenester innen psykisk helsetjeneste pr

89 Framskriving av dagens tjenestenivå innen psykiske helsetjenester med høy nasjonal vekst Kommentarer ■Tabellen viser framskriving av dagens tjenestetilbud (per ) for årene 2016, 2020 og 2030 med middels og høy nasjonal folkevekst ■Dagens dekningsgrad innen psykiske helsetjenester er lagt til grunn

90 Oversikt over tjenester til mennesker med nedsett funksjonsevne over 18 år pr

91 Oversikt over tjenester til mennesker med nedsett funksjonsevne under 18 år pr

92 Oversikt over tenester innan Flyktningetenesta pr

93 Oversikt over bemanningsplan Bø sjukeheim pr

94 Oversikt over bemanningsplan Bø sjukeheim pr

95 Oversikt over pleiefaktor og årsverk Bø sjukeheim pr

96 Oversikt over pleiefaktor og årsverk Bø sjukeheim pr

97 Oversikt over bemanningsplaner Open omsorg pr

98 Oversikt over bemanningsplaner Open omsorg pr

99 Oversikt over årsverk, stillingsbrøker og kompetanse – Open omsorg


Laste ned ppt "Deloitte AS. U NDER UTARBEIDELSE Prosjekt «Kostnads- og strukturgjennomgang Bø kommune» Vedlegg 1 – analyser Oslo, 21. mai, 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google