Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

A1C, 22.11.04: Grammatikk: Setning og fraser. Kilder Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes og Marit Skarbø Solem (2004): Grammatikken i bruk – i tekst.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "A1C, 22.11.04: Grammatikk: Setning og fraser. Kilder Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes og Marit Skarbø Solem (2004): Grammatikken i bruk – i tekst."— Utskrift av presentasjonen:

1 A1C, : Grammatikk: Setning og fraser

2 Kilder Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes og Marit Skarbø Solem (2004): Grammatikken i bruk – i tekst og klasserom. Cappelen Akademisk. Oslo Kulbrandstad, Lars Anders (2002a): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder. Universitetsforlaget. Oslo Kulbrandstad, Lars Anders, Lise Iversen Kulbrandstad og Bjørn Kvifte (2002b): Inn i Språkets mønstre. Oppgavesamling. Universitetsforlaget. Oslo lu.hive.no/team/t03ac/norsk/Setningsledd.htmhttp://www- lu.hive.no/team/t03ac/norsk/Setningsledd.htm

3 Ytring, setninger, setningsfragmenter...

4 Ytring: Setning eller setningsfragment? Ytring: Den delen av en tekst som står mellom to store skilletegn (dvs. punktum, utropstegn, spørsmålstegn) Setning: En ytring som minst inneholder et verb i finitt form på øverste nivå og som oftest også et subjekt. Vi har to hovedtyper av setninger; helsetninger og leddsetninger. Setningsfragmenter: ("ufullstendige setninger") er ytringer som ikke oppfyller de formelle kravene til en setning.

5 Eksempler: Helsetning eller setningsfragment? Hvor var du i går kveld? (HS) På kino. (SE) Hva var det som gikk? (HS) Et kvinneliv. (SE) Filmen om Sigrid Undset. (SE) Var den fin? (HS) Ikke så aller verst. (SE) Men noen stor film var det ikke. (HS) (Kulbrandstad 2002b:58)

6 Helsetninger og leddsetninger Helsetninger er setninger som ikke inngår som ledd i andre setninger, men fungerer som selvstendige ytringer. To eller flere helsetninger kan knyttes sammen av konjunksjoner (og, eller, men, for, så) til en periode. Leddsetninger står derimot som ledd eller deler av ledd i andre setninger. (Kulbrandstad 2002:196)

7 Setningsemner og setningsekvivalenter Setningsemner kan oppfattes som reduserte setninger som man kan bygge ut til fullstendige setninger. Visse ledd er her underforstått. Setningsekvivalenter er ytringer som er selvstendige helheter og som kan ha samme funksjon som helsetninger. Disse kan ikke oppfattes som uselvstendige setninger på samme måte som setningsfragmenter, da det ikke er noen underforståtte ledd som er strøket.

8 Leddsetning – hva er det? En del av en helsetning Kjennetegn: Kan ikke stå alene Innledes gjerne med en subjunksjon Får nektingsadverbet (”ikke”) foran det finitte verbalet Kan ikke deles opp, må flyttes i sin helhet når den skal plasseres et annet sted i helsetninga.

9 Leddsetningstyper Nominale leddsetninger Adjektiviske leddsetninger Adverbiale leddsetninger  Tidssetninger  Stedssetninger  Årsaks-/følgesetninger  Måtesetninger/sammenlikningssetninger Les mer på lu.hive.no/team/t03ac/norsk/Setning.htm

10 Setningsledd Er deler av en setning med en selvstendig syntaktisk funksjon. Kan bestå av  Ett ord  Flere ord (frase)  eller en setning (leddsetning). Eksempler: Kurt | kjører | en gul truck | når han er på jobb. Den kjekke prinsen | ga | Tornerose | et kyss på munnen.

11 Setningsledd kan bestå av ett eller flere ord, eller en setning

12 Hvordan finner vi setningsledd? Ord som sammen utgjør et ledd i en setning har disse egenskapene: Flytteprøven De kan flyttes samlet til andre plasser i setningen uten at setningen blir ugrammatisk eller skifter grunnleggende betydningsinnhold. Utskiftningsprøven De kan under ett byttes ut med et erstatningsord (vanligvis et pronomen eller et adverb) uten at setningen blir ugrammatisk.

13 Flytting og utskiftning

14 Hvilke setningsledd har vi? Verbal (V) Subjekt (S)  Formelt subjekt (FS)  Egentlig subjekt (ES) Predikativ (PIV) Objekt  Direkte objekt (DO)  Indirekte objekt (IO) Adverbial (A)

15 Verbal Fins i alle helsetninger. Kan bestå av  en finitt (tidsbøyd) form (hører, hørte), eller  En finitt og en infinitt form (har hørt, hadde hørt, vil høre) Står som ledd nummer to i fortellende helsetninger. Eksempel: Den nye gutten i gata hadde grønne bukser

16 Verbal – Hvordan finner vi det finitte verbalet i en helsetning? – Vi lager ja/nei-spørsmål. Verbet som innleder spørsmålet, er det finitte verbalet på øverste nivå. Da vi kom hjem, spiste vi middag. -> Spiste vi middag da vi kom hjem?

17 Subjekt Er et nominalt ledd Tilsvarer ofte den/de/det som utfører verbalhandlinga Nesten alltid like før det finitte verbalet Er obligatorisk (bortsett fra i imperativsetninger) Eksempel: Tornerose fikk et kyss på munnen.  Hvem/hva + verbalet?  Hvem fikk? Svaret er: Tornerose.

18 Subjekt Formelt subjekt (FS) Egentlig subjekt (ES) Den nye gutten i gata hadde grønne bukser Det var den nye gutten i gata som hadde grønne bukser Det regner og blåser i dag. Det ble sendt ut en rekke invitasjoner til konkurransen.

19 Predikativ Ordene være, bli, hete, synes og kalles, er uselvstendige verb. Disse verbene trenger et forklarende tillegg for å gi mening. Den nye gutten i gata var stille Han var en tragisk figur *Kjøtt er vårt yrke, kvalitet er vårt styrke! * = ugrammatisk

20 Predikativ Nominalt ledd Beskriver eller er identisk med subjektet i setninga (subjektspredikativ) Beskriver eller er identisk med objektet i setninga (objektspredikativ) Forbindelsen vises ofte gjennom samsvarsbøying i kjønn og tall Ofte etter uselvstendige verb (være, bli, hete, synes, kalles osv.) Eksempel:  Siri var et grepa kvinnfolk  Hvem/hva + verbal + subjekt: Hva var Siri?

21 Objekt (direkte objekt) et nominalt ledd som normalt kommer etter verbalet. To typer:  Direkte objekt  Indirekte objekt Eksempel:  Tornerose fikk et kyss på munnen.  Hva/hvem + verbalet + subjektet:  Hva + fikk + Tornerose?  Svaret er: et kyss

22 Indirekte objekt Nominalt ledd, opptrer ofte sammen med det direkte objektet Betegner ofte en person som verbalhandlinga skjer til beste (eller skade) for eller den som mottar noe fra den handlende. Ofte pronomen eller substantivfrase Kan skrives om til preposisjonsuttrykk med til eller for. Til/fra hvem/hva + verbalet + subjektet + direkte objekt. Eksempel (fra Loe: Kurt blir grusom):  Kurt gav ham ti tusen kroner i ukelønn  Kurt gav Bud ti tusen kroner i ukelønn  Fengselsoppholdet lærte den grusomme Kurt en lekse

23 Adverbial Gir utfyllende opplysninger om tid sted, årsak osv. Kan ofte erstattes av adverb. Uensartet gruppe setningsledd som utgjør ”resten” av setninga. Eksempel  Tornerose fikk et kyss på munnen.  Når/hvor/hvordan/hvorfor + verbalet + subjektet + objektet:  Hvor + fikk + Tornerose + et kyss?  Svaret er: på munnen

24 Setningsadverbial En type adverbialer som står til hele setninga og sier noe om senderens følelser eller holdninger eller hvordan han vurderer sannhetsinnholdet i setninga: Ikke, kanskje, vel, aldri, sannsynligvis, neppe, sikkert, heldigvis, forhåpentlig, trolig, visstnok, merkelig nok, jammen, faen ta meg, muligens osv. Eksempel:  Nå skal jeg jammen kjøpe meg en kaffe!  Kaffen er visstnok fra Colombia.

25 Frase, hva er det? Fraser er ordgrupper som ikke er setninger, men som brukes som setningsledd eller deler av setningsledd. Sideordningsfraser består av to eller flere likeverdige deler som er stilt sammen til en helhet. Underordningsfraser er bygd opp rundt en kjerne

26 Eksempler på fraser Sideordningsfraser:  Jeg har ei eldre søster og ei yngre søster. Underordningsfraser Fraser står i kursiv, kjernen er understreket:  Læreren snakker altfor fort  Gunvor har kjøpt ny bil  Jeg er forferdelig sliten  Den beste kameraten hans har fått jobb som miljøinspektør.  De helt unge bilførerne må betale svært høy forsikringspremie.

27 Fraser - inndeling Deles inn etter hvilken ordklasse kjernen tilhører: Substantivfraser Pronomenfraser Adjektivfraser Preposisjonsfraser Adverbfraser Infinitivskonstruksjoner

28 Splittede fraser  Vi møtte en mann i Paris, som hadde bodd på Røros.  Han så mange barn i området med tydelige tegn på undereræring.

29 Mer om fraser I pensumlitteraturen På GREI (Grammatikkspel for elevar på Internett)


Laste ned ppt "A1C, 22.11.04: Grammatikk: Setning og fraser. Kilder Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes og Marit Skarbø Solem (2004): Grammatikken i bruk – i tekst."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google