Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

EXFAC03-EURA 2011H Språk, introduksjon Kjetil Rå Hauge 22 august

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "EXFAC03-EURA 2011H Språk, introduksjon Kjetil Rå Hauge 22 august"— Utskrift av presentasjonen:

1 EXFAC03-EURA 2011H Språk, introduksjon Kjetil Rå Hauge 22 august

2 Hva lærer du (1) I første del lærer du å beskrive språk og språklige fenomener. Du blir fortrolig med den faglige terminologien og med språklig analyse på forskjellige nivåer: lyd, ord, frase, setning, tekst. Du vil kunne forstå og forklare forskjeller og likheter mellom ulike fremmedspråk.

3 Hva lærer du (2) I andre del lærer du å gjennomføre en grunnleggende analyse av ulike typer tekster. Du diskuterer tolkningers gyldighet og hvordan tolkninger av samme tekst kan være forskjellige, og får en innføring i litteratur-vitenskapelig språkbruk og skrivemåte. Du blir kjent med sentrale problemstillinger knyttet til det språkbaserte studiet av en litteratur eller et område. (Mer …)

4 Hva lærer du (3) … Du lærer å reflektere kritisk over områders kulturelle særegenhet, og får kjennskap til begreper som står sentralt i områdestudiene, fremfor alt geografi, identitet, etnisitet og nasjonalisme.

5 Undervisning Undervisningen er delt opp i forelesninger (i plenum) og seminarer (i ti seminargrupper). Detaljert undervisningsplan:

6 Obligatoriske prøver En flervalgsoppgave i språk (på nettet) En oppgave (ca. 3 sider) i litteratur (elektronisk innlevering i Fronter) En oppgave (ca. 3 sider) i områdekunnskap (elektronisk innlevering i Fronter)

7 Eksamen Hjemmeeksamen med flere delspørsmål, hentet fra disiplinene språk, litteratur og områdekunnskap 28. november kl. 09:00 til 1. desember kl. 12:00 Elektronisk innlevering i Fronter

8 Språkforelesningene Morfologi Syntaks Fonetikk Fonologi Semantikk Pragmatikk Retorikk (i Christian Janss’ forelesning 10. oktober)

9 Morfologi «Formlære»,om ordenes indre struktur Morfer: de minste enhetene med identifiserbar betydning eller funksjon Valg|forsk|er|e

10 Fonetikk «Lydlære», har tre studieobjekter: Artikulatorisk fonetikk: hvordan vi produserer språklyder med taleorganene Dette er hovedtemaet i Språk (mer…)

11 Fonetikk (forts.) Akustisk fonetikk: hvordan energien i lydsignalet fordeler seg i forskjellige frekvensområder Auditiv fonetikk: hvordan hørsels- og nervesyste- met oppfatter språklyder

12 Fonologi Språklydenes strukturelle funksjon Inventaret av distinktive språklyder i et gitt språk (Inventarreduksjon pågår i norsk: kjære barn/skjære barn) Språklydenes kombinasjonsmuligheter

13 Fonetisk digresjon Det kaukasiske språket ubykhisk har 84 distinktive konsonantlyder og bare to distinktive vokaler: a og ə. Det er beskrevet av UiOs tidligere rektor Hans Vogt i Dictionnaire de la langue oubykh : avec introduction phonologique, index français-oubykh, textes oubykhs, Oslo 1963.

14 Semantikk «Betydningslære» Relasjoner mellom betydninger: nærliggende, motsatte, overførte betydninger I dagligspråk (men ikke hos oss) ofte brukt i betydningen ‘flisespikkeri’: «... vi har kommet igjennom til hele verden med forskningen vår så jeg gidder ikke diskutere semantikk, det er en typisk hersketeknikk innen akademia»

15 Pragmatikk Om «How to do things with words»... og beskriver også hvorfor dette er en samtale som er gjennomført på en vellykket måte: «Vil du ha en øl?» «Er paven katolikk?»

16 Retorikk (I Christian Janss’ forelesning 10. oktober) Ikke bare «sleipe talemåter», ikke bare festtaler,... men også hvordan man argumenterer på en overbevisende måte... og hvordan man gjennomskuer de som ikke argumenterer godt

17 ILOS-språkene Bosnisk-kroatisk-serbisk, engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk, polsk, portugisisk, russisk, spansk, tsjekkisk, tysk Indoeuropeiske språk; forskjellige språkfamilier: germansk (engelsk, nederlandsk, tysk), romansk (fransk, italiensk, portugisisk, spansk), slavisk (BKS, polsk, russisk, tsjekkisk) Se Språk s. 429 om språkfamilier

18 Humaniora om språk Kapitlet «Språk» inneholder enkelte «unnlatelsessynder» som kan gi feilaktige forestillinger Vi skal ta dem opp under forelesningen i semantikk

19 Fagtermer: språk Enkelte ord har her flere betydninger enn i dagligspråket språk (Språk s. 18–19, 34) 1) språk som tegnsystem som er felles for en gruppe mennesker (engelsk, norsk, fransk...) 2) språkbruk til enkeltmennesker, anvendelse av systemet («du og jeg snakker ikke samme språk») 3) evne, ferdighet, kompetanse i språk

20 Fagtermer: grammatikk 1)Normativ g.: skole- grammatikk, foreskrivende (preskriptiv) grammatikk 2)Deskriptiv g.: prinsipper som beskriver språket 3)Mental g.: kunnskapsstrukturer i hodet til språkbrukeren

21 Fagtermer: regel 1)En regel i foreskrivende grammatikk (også for tegnsetning, bruk av store/små bokstaver osv): objektsform av hun er henne: «Jeg snakket med henne» 2)I deskriptiv grammatikk, et ubevisst mønster i vårt hode for hvordan vi konstruerer setninger. I bergensk bymål: objektsform av hon er hon: «Eg snakket med hon» Språk s. 28–29

22 Fagtermer: frase Bokmålsordboka: frase m1 (gr phrasis 'uttrykk')m1 (gr phrasis 'uttrykk') 1talemåte, fast vending, jf fraseologi 2tom talemåte, floskel Hos oss: et språklig element med indre koherens... og hva innebærer det? ☞☞☞

23 Fraser permuteres og substitueres En frase kan flyttes i sin helhet: Vi spiste på båten På båten spiste vi. Eller hele frasen kan erstattes av et pronomen: Vi spiste der (Dette er en preposisjonsfrase)

24 Fagtermer: streng En lånoversettelse fra engelsk string ‘kjede, snor’ En hvilken som helst sekvens av språklig materiale, uten hensyn til indre struktur

25 Fagtermer: tekst Også en samtale er en tekst: «En tekst er en språklig helhet med indre sammenheng og kommunikativ funksjon innenfor en kommunikativ aktivitet» (Språk s. 56)

26 ILOS-språkene: likheter Piero legge il libro. Pierre lit le livre. Peter liest das Buch. Peter čita knjigu. Pieter leest een boek. Piotr czyta książkę. Пётр читает книгу. Pedro lee el libro.

27 ILOS-språkene: likheter Piero legge il libro. Pierre lit le livre. Peter liest das Buch. Peter čita knjigu. Pieter leest een boek. Piotr czyta książkę. Пётр читает книгу. Pedro lee el libro.

28 Likheter: prep.-pron.-subst. På dette universitetet lærer studentene mange språk. An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. В этом университете студенты изучают много языков At this unversity, students learn many languages. Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. In questa universita gli studenti imparano molte lingue.

29 Ulikheter: «verb second» På dette universitetet lærer studentene mange språk. An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. В этом университете студенты изучают много языков At this unversity, students learn many languages. Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. In questa universita gli studenti imparano molte lingue.

30 V2, «verb second» Studentene lærer mange språk her. Her lærer studentene mange språk. Ovde studenti uče mnoge jezike. I norsk må verbet stå på 2. plass i setningen (Språk s. 377) Personer med norsk som andrespråk bryter ofte denne regelen: «Egentlig jeg syns det er bra» (S.C. Aasheim, Kebabnorsk, 1995)

31 Selv de minste kan V2 Selv små norske barn behersker V2-regelen Har foreldrene formant dem: «med hensyn til syntaksen, lille venn, så er norsk et V2-språk og tillater bare ett ledd foran det finitte verbet i utsagnssetninger»...? (Språk s. 519) Nei – les om Chomsky i kap. 17 i Språk, samt s. 29–30.

32 Språklige tegn Språklige tegn er en tosidig kombinasjon, av språklig uttrykk og mentalt innhold Overskriften i Språk kaller dette for «mynt og kron»... som også kan tjene som et bilde på at språklige tegn er arbitrære ☞☞☞

33 Språklige tegn er arbitrære «Fransk er meget nemt - Hest hedder cheval, og saadan er det hele vejen igennem!» (Storm P., dansk humorist) Forbindelsen mellom uttrykk og innhold i tegnet er tilfeldig Unntak: lydhermende ord (onomatopoïetika) – der er forbindelsen ikonisk Mer om dette i Språks kapittel 3 om semantikk og s. 510–512

34 Kontekst I Språklig kontekst: forutgående og etterfølgende ytringer Forutgående kontekst bidrar til vår fortolkning av ytringer «Neste dag dro vi videre.» Kan dette fungere som første setning i en roman eller novelle?novelle

35 Kontekst II Situasjonskontekst (også: konsituasjon) Deltagerne i kommunikasjonshandlingen, tid og sted for handlingen, kommunikasjons- mediet – m.a.o. store variasjonsmuligheter Voksne til barn: tennene → tannebissene, hånden → lanken Høflig tiltale, De, 3. person: «Vad tycker ångbåtspassageraren om vädret?»

36 Kontekst III Kulturkontekst: kommunikasjonsmønstre i den kultur man tilhører eller ferdes i Mønstre for å hilse, takke, innlede/avslutte en (telefon-)samtale, vise at man følger med i samtalen Bank i bordet/touch wood/inşallah Omfatter også ikkeverbal kommunikasjon: forskjellige gester for «ja», «nei», «kom hit»

37 Hva er lingvistikk? Boka Språk er om lingvistikk, men dette kapitlet inneholder stoff om: lingvistikkens historie enkelte forskere som har dannet retninger innenfor faget metoder innenfor lingvistisk forskning

38 Korpuslingvistikk Ikke en teori, men en metode (Språk s. 531– 532 Søk i store tekstsamlinger (korpora/korpuser) fоr å finne språklige data ILOS har lange tradisjoner i korpuslingvistikk... og har flerspråklige korpora, hvor man kan studere oversettelser (norsk, engelsk, tysk, serbokroatisk, russisk, italiensk, fransk,...)

39 Ferdinand de Saussure Cours de linguistique générale, skrevet etter hans død av hans studenter på grunnlag av forelesningsnotater inneholder en rekke prinsipper som har hatt stor betydning for språkvitenskapen Tegnets tosidighet og arbitraritet har vi allerede nevnt – et annet er skillet mellom synkroni og diakroni ☞☞☞

40 Synkroni/diakroni

41 Saussure om forskjeller «Dans la langue il n’y a que des différences» - i språket er det bare forskjeller Per kjøper is/Per kjøpte is/Per, kjøp is! Vi vet at kjøper er presens siden kjøp- følges av -er, og at kjøpte er preteritum siden kjøp- følges av -te, men i den siste setningen kommer ingenting etter kjøp- Likevel vet vi at det er imperativ på grunn av forskjellen i forhold de de to andre formene

42 Sapir/Whorf-hypotesen (Kap. 7, ikke pensum, men interessant) Hypotesen sier at språket former vår tenkning og virkelighetsoppfatning Paradeeksemplet er inuitenes påståtte store antall ord for ‘snø’ Men se The Great Eskimo Vocabulary HoaxThe Great Eskimo Vocabulary Hoax


Laste ned ppt "EXFAC03-EURA 2011H Språk, introduksjon Kjetil Rå Hauge 22 august"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google