19.09.2016 s. 1 Etikk 2012. 19.09.2016 s. 2 Etiske retningslinjer Innledning I fylkeskommunal tjeneste er ansatte, politikere, folkevalgte, tillitsvalgte,

Presentasjon om: "19.09.2016 s. 1 Etikk 2012. 19.09.2016 s. 2 Etiske retningslinjer Innledning I fylkeskommunal tjeneste er ansatte, politikere, folkevalgte, tillitsvalgte,"— Utskrift av presentasjonen:

1 19.09.2016 s. 1 Etikk 2012

2 19.09.2016 s. 2 Etiske retningslinjer Innledning I fylkeskommunal tjeneste er ansatte, politikere, folkevalgte, tillitsvalgte, personer i fylkeskommunale råd og utvalg og ellers personer som på annen måte representerer Nordland fylkeskommune. Høy etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til Nordland fylkeskommune. Målet med de etiske retningslinjene er at personer i fylkeskommunal tjeneste skal være seg bevisst kravene til uklanderlige holdninger og handlinger. De etiske retningslinjene er av overordnet karakter. Med utgangspunkt i retningslinjene må alle driftsenheter videreutvikle og styrke den enkeltes etiske bevissthet.

3 19.09.2016 s. 3 Innledning forts. Personer i fylkeskommunal tjeneste, særlig ledere, har et ansvar for at retningslinjene blir fulgt. Ved tvil, eller fare for kritikk, skal den enkelte søke råd hos overordnet. Retningslinjene bygger på allmenngyldige etiske verdier og normer, og vektlegger spesielt verdiene tillit, åpenhet og lojalitet. Personer i fylkeskommunal tjeneste skal ta hensyn til innbyggernes interesser, tilstrebe likebehandling og opptre med respekt for det enkelte individ. Den enkelte skal være seg bevisst at han/hun er fylkeskommunens ansikt utad, og skal opptre på en måte som ikke svekker fylkeskommunens omdømme.

4 19.09.2016 s. 4 1. Tillit For å ivareta og styrke innbyggernes tillit til Nordland fylkeskommune, er det særlig viktig at de avgjørelsene som tas, ikke blir påvirket av utenforliggende hensyn. Informasjon som den enkelte får kjennskap til i tjenesten, skal aldri benyttes til å oppnå personlige fordeler, eller til å skade andre på noen måte. A Profesjonalitet  Habilitet, personlige relasjoner Personer i fylkeskommunal tjeneste skal unngå å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom fylkeskommunens interesser og personlige interesser som kan gi grunnlag for mistanke om fordel, herunder også for familie, nære sosiale forbindelser eller forretningsforbindelser.

5 19.09.2016 s. 5 Profesjonalitet forts.  Informasjonsteknologi Internett er et viktig arbeidsredskap. Etiske regler gjelder også for bruk av internett og datautstyr.  Tjenestereiser Utgifter påløpt i faglig, tjenestelig og forretningsmessig sammenheng skal som hovedregel dekkes av Nordland fylkeskommune, eventuelt av oppdragsgiver. På tjenestereiser representerer personer i fylkeskommunal tjeneste Nordland fylkeskommune, og må ikke opptre på en måte som kan krenke menneskeverd, herunder kjøp av seksuelle tjenester, eller på annen måte sette fylkeskommunen i et dårlig lys.

6 19.09.2016 s. 6 Profesjonalitet forts.  Bierverv Fylkeskommunal arbeidstaker kan ikke uten arbeidsgivers tillatelse inneha annet lønnet arbeid i eller utenfor Nordland fylkeskommune, eller drive egen næringsvirksomhet. Arbeidstaker kan heller ikke inneha bierverv, styreverv eller annet lønnet oppdrag som kan skade Nordland fylkeskommunes legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til Nordland fylkeskommune. B. Gaver og andre fordeler Personer i fylkeskommunal tjeneste skal ikke motta gaver, reiser, hotellopphold, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler, som er egnet til å påvirke beslutninger/handlinger eller som på annen måte kan så tvil om integritet. Den enkelte skal heller ikke gi eller tilby gaver eller andre fordeler som kan påvirke mottakerens beslutninger/handlinger. Personer i fylkeskommunal tjeneste må ikke bruke sin stilling til å skaffe seg selv eller andre uberettigede fordeler.

7 19.09.2016 s. 7 Registrering av økonomiske interesser For å styrke åpenhet og tillit anbefaler Nordland fylkeskommune en registreringsordning hvor det føres oversikt over økonomiske interesser for politikere, ledere i fylkesadministrasjonen og driftsenhetsledere. Den som velger å registrere sine interesser, må gi de aktuelle opplysninger. Bare eksistensen og arten av de økonomiske interesser skal oppgis, ikke beløp, verdi eller mengde.

8 19.09.2016 s. 8 Følgende forhold skal tas med i registreringen 1.Navn, adresse. 2.Stilling i Nordland fylkeskommune. 3.Politisk verv i Nordland fylkeskommune. 4.Styreverv i aksjeselskaper, firmaer og lignende, herunder offentlige og halvoffentlige tiltak. 5.Navn på selskaper, organisasjoner eller institusjoner som yter vedkommende fordeler av økonomisk eller annen materiell art. 6.Nåværende arbeidsgiver, herunder konsulentoppdrag eller lignende, samt avtale med tidligere arbeidsgiver som fortsatt lønn eller andre velferdsfordeler. Tilsvarende gjelder for selvstendig næringsdrivende. 7.Eierinteresser i selskaper eller firmaer hvor vedkommende, eventuelt sammen med ektefelle/samboer og hjemmeværende barn, eier aksjer eller andre former for andeler som overskrider 1 prosent av selskapets kapital. 8.Styreverv/ledende stilling i frivillige organisasjoner og sammenslutninger, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

9 19.09.2016 s. 9 2. Åpenhet Personer i fylkeskommunal tjeneste må utvise åpenhet så vel utad mot innbyggerne som innad i egen driftsenhet og mellom de enkelte driftsenheter. Dette er en nødvendig forutsetning for allmennhetens tillit til Nordland fylkeskommune. Offentlighet Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med fylkeskommunens virksomhet. Informasjon Informasjon må være både korrekt og tilstrekkelig. Verken administrativ eller politisk overordnet kan instruere eller oppfordre underordnet til å gi feilaktige eller villedende opplysninger.

10 19.09.2016 s. 10 Åpenhet forts. Ytringsfrihet Det må legges til rette for en kultur som sikrer at relevant informasjon – herunder kritiske ytringer – når frem til relevant nivå i Nordland fylkeskommune. Innskrenkning i ytringsfriheten må begrunnes særskilt. Ytringsfriheten må vurderes i forhold til lojalitetsplikten til Nordland fylkeskommune. Varsling om kritikkverdige forhold (whistleblowing) Personer i fylkeskommunal tjeneste oppfordres til å varsle om kritikkverdige forhold i Nordland fylkeskommune, som for eksempel misligheter begått av kolleger eller alvorlige feil eller svakheter i systemet. Kritikkverdige forhold varsles normalt tjenestevei.

11 19.09.2016 s. 11 3. Lojalitet Det foreligger en gjensidig lojalitetsplikt mellom personer i fylkeskommunal tjeneste og Nordland fylkeskommune. Den enkeltes lojalitetsplikt går ut på å opptre i samsvar med Nordland fylkeskommunes interesser. Arbeidsgiver skal på sin side sikre at de ansattes interesser blir ivaretatt så langt det er mulig. Ledere har et særlig ansvar for å bidra til å beskytte den som avdekker og rapporterer kritikkverdige forhold. Det må etableres aksept for at ansatte kan delta i den offentlige debatt innenfor rammene av et romslig lojalitetsbegrep. Jo nærmere den ansatte sitter den politiske ledelse, jo større grad av forsiktighet må utøves. Forholdet mellom åpenhet og lojalitet kan noen ganger være en vanskelig balansegang, og lojalitetsplikten må vurderes opp mot hensynet til åpenhet omtalt i punkt 2.

12 19.09.2016 s. 12 Flere måter å varsle eller melde fra på Avvikssystem System for melding av avvik og behandlingen av disse. Avvik: Mangel på oppfyllelse av krav (NS-EN ISO 9000:2006), som vi er pålagt eller har pålagt oss selv å følge. (Krav: Behov eller forventning som er angitt, vanligvis underforstått eller obligatorisk (NS- EN ISO 9000:2006)). Arbeidsanmodning = system for melding av oppdrag til driftspersonalet / vaktmesterArbeidsanmodning Varsling i.h.t. arbeidsmiljølovens bestemmelser. Varsel om brudd på lover, interne regler/retningslinjer eller allment aksepterte normer.Varsling

13 19.09.2016 s. 13 Varsling Intern varsling Lovgrunnlaget er arbeidsmiljøloven § 2-4Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten 1)Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. 2)Arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling.Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. 3)Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

14 19.09.2016 s. 14 Intern varsling – lovgrunnlaget forts. § 2-5Vern mot gjengjeldelse ved varsling 1.Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2- 4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. 2.Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter § 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. 3.Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kreves etter alminnelige regler.

15 19.09.2016 s. 15 Intern varsling – lovgrunnlaget forts. § 3-6Plikt til å legge forholdene til rette for varsling Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med § 2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det.

16 19.09.2016 s. 16 Varsling Det er viktig å merke seg at det skal være rom for å si fra om uenighet i beslutninger eller prioriteringer uten at det skal defineres som varsling. Mellom uenighet og varsling er det flere nivå. Det er nesten umulig å si hvor grensen går.

17 19.09.2016 s. 17 Varslingsrutiner Normalt følge vanlig tjenestevei - på eget skjema Dersom varsling gjelder nærmeste leder skal det varsles til leders overordnede Ikke ønsker å varsle til ledelsen kan det varsles til verneombud, tillitsvalgt eller varslingssekretariat (fylkesrevisjon) - på eget skjema under ekstern varsling Varsler blir bedt om å si hvorfor vanlig tjenestevei ikke er fulgt

18 19.09.2016 s. 18 Varslingsrutiner Varsler kan være anonym. Anonymitet kan enten være i forhold til alle andre enn varslingsmottaker både til varslingsmottaker og alle andre (fullstendig anonymitet) Ønskes full anonymitet må skjema i papirutgave benyttes. Varsler skal få tilbakemelding innen 14 dager om hva som skjer med saken det er varslet om Alle varsler skal journalføres og unntas offentlighet Skjema for intern varslingSkjema

19 19.09.2016 s. 19 Hva kan det varsles om ? Brudd på lov, interne regler/retningslinjer eller allment aksepterte normer. f.eks brudd på sikkerhetsregler arbeidsforhold i strid med arbeidsmiljølovens krav mobbing og trakassering diskriminering bestikkelser og korrupsjon underslag, tyveri maktmisbruk brudd på anbudsregler brudd på etiske retningslinjer Dette er ingen endelig oversikt – avhengig av alvorlighetsgraden = subjektiv

20 19.09.2016 s. 20 Ekstern varsling Allmennhetens mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold Varslingsordning på fylkeskommunens hjemmeside – på eget elektronisk skjema Varsler kan ønske å være anonym i forhold til den/de det varsles om Det er kun varslingssekretariat som er mottaker av eksterne varsler Alle varsler journalføres og unntas offentlighet Skjema for ekstern varslingSkjema

21 19.09.2016 s. 21 Varsler på politikere, fylkesrevisor og kontrollkomiteens sekretariat Varsler på politikere og kontrollkomiteens sekretariat skal sendes til varslingssekretariatet, som skal videresende varselet til tidligere sorenskriver Gunnar Lind e-post: gunnar.lind@domstol.no mobil: 90 87 34 97gunnar.lind@domstol.no Varsel på fylkesrevisor skal sendes direkte til Gunnar Lind Alle varsler journalføres og unntas offentlighet

22 19.09.2016 s. 22 Er du i tvil om saken skal behandles som et varsel eller ikke ? Kontakt Organisasjons- og personalseksjonen tlf 75630132 / 75650130 Juridisk seksjon tlf 75650116

23 19.09.2016 s. 23 Case etikk - generelt 1.Hvilke etiske verdier ønsker du skal prege arbeidet ditt ?

24 19.09.2016 s. 24 Case etikk - lojalitet 1.Det er ikke uvanlig å snakke med naboer, venner og kjente om sin egen arbeidsplass. Hvor vil eventuelle grenser gå for man kan ta opp i slike samtaler ? Diskuter eksempler. 2.Noen ganger foretas det innkjøp hos andre leverandører enn de som arbeidsgiver har inngått innkjøpsavtale med, med begrunnelse i at de ikke liker fargen eller fasongen på varen. Er det greit å gå utenom innkjøpsavtalene av den grunn ?

25 19.09.2016 s. 25 Case etikk – gaver og andre fordeler 1.Marius er ansatt på skolens driftsavdeling. Han jobber tett sammen med driftsleder i det daglige arbeidet. Driftsleder foretar mange innkjøp i løpet av et skoleår, både til egen avdeling og til øvrige avdelinger ved skolen. Andre avdelingsledere gjør også flere innkjøp i løpet av skoleåret. Totalt sett utgjør diverse innkjøp en stor post på skolens budsjett. Flere av leverandørene er, naturlig nok, interessert i å få solgt mest mulig av sine varer til skolen. Det tilbys gode rabatter og vises frem varespekteret ut over det som er interessant for en skole. Marius har noen ganger benyttet seg av dette og gjort innkjøp til privat bruk, til godt rabatterte priser. Er dette greit?

26 19.09.2016 s. 26 Case etikk – gaver og andre fordeler 2.En av våre leverandører lokker med gratis premie dersom klinikkene kjøper ”nok mye” av en bestemt vare. Premien er spisebestikk til 6 personer. Hvilke refleksjoner kan være aktuelle å gjøre for den som har ansvar for bestilling på klinikken ? 3. Da en lokal entreprenør får høre at eiendomssjefen har planlagt å dra på pappaferie med sine tre barn, tilbyr han dem å låne hans personlige leilighet på Grand Canaria, hvilket var et kjærkomment tilbud som eiendomssjefen takker ja til. Er dette greit ?

27 19.09.2016 s. 27 Case etikk - bierverv 1.En av våre tannleger får tilbud om helgejobb på et sykehjem/blomsterbutikk. Er dette greit ?

28 19.09.2016 s. 28 Case etikk - habilitet 1.En av lederne i NFK omplasserer en av sine ansatte. Dette betyr at den ansatte må flytte fra Utholmen til fylkeshovedstaden. Som kompensasjon for dette skal fylkeskommunen betale husleie for de to første årene. Den lederen som omplasserer tilbyr leie av kjellerleilighet til den som skal omplasseres i sin egen bolig.Er det riktig av leder å både omplassere og leie ut bolig til vedkommende? 2. Eiendomssjefen i fylkeskommunen har nettopp skilt seg og trenger ny bolig. En lokal entreprenør får høre om dette og tilbyr han å kjøpe en av leilighetene i sitt nybygg for takst. Eiendomssjefen slår til på dette og flytter straks inn. Er dette greit ?

29 19.09.2016 s. 29 Case etikk - habilitet / omdømme / lojalitet Geir er ute på restaurant sammen med venner. Det er god stemning og det blir inntatt alkohol. Så dukker en av Geir sine elever opp og slår seg ned sammen med gjengen. Eleven, som er 18 år, vil være ”kompis” med Geir og de drikker og prater om løst og fast. Etter hvert kommer eleven inn på en hendelse som har funnet sted på skolen, en konflikt mellom en lite populær lærer og elevene i en klasse. Eleven er tillitsvalgt i denne klassen og vil diskutere saken med Geir. Hvordan bør Geir håndtere denne situasjonen ?

30 19.09.2016 s. 30 Case etikk - habilitet / tillit Geir er 25 år og lærer i en videregående skole. Han blir invitert på festlig lag sammen med venner og venners venner. I selskapet befinner også Marianne seg. Hun er 18 år og elev ved hans skole. De to har allerede ”sett” hverandre på skolen, men kjenner ikke hverandre personlig. De blir imidlertid godt kjente på festen og liker hverandre svært godt, så godt at dette kan utvikle seg til et kjærlighetsforhold. 1.Hva om Marianne går i den klassen Geir underviser i ? 2.Hva om hun er elev ved en annen avdeling? 3.Har Geir et særlig ansvar for å ”holde igjen”, eller er det ok at de innleder et kjærlighetsforhold?

31 19.09.2016 s. 31 Case etikk - omdømme / varsling /lojalitet Geir er lærer og han er ikke helt fornøyd med at han ikke får jobbe overtid når det «passer han». Privat har han store utgifter og er avhengig av at han har en viss størrelse på sin månedlige inntekt til å dekke disse. Ordinær lønn, uten x antall overtids-timer gjør at han har det rimelig stramt økonomisk. Dette har han signalisert for sin leder. Leder har vært tydelig på at han ikke kan ta hensyn til privat økonomi sett i forhold til overtidsarbeid til sine ansatte. Dette er ikke Geir særlig fornøyd med. Geir er en faglig flink lærer og får god tilbakemelding fra sine elever på undervisningen. På pauserommet til lærerne registreres det at Geir ofte klager åpenlyst på sin leder. I tillegg har Geir også kommet med negative uttalelser om ledelsen og på skolen som organisasjon. Kollegene oppfatter at årsaken til Geir sine negative uttalelser om både ledelse og arbeidsplassen, bunner i at Geir ikke liker å få det som han vil. At leder tar avgjørelser som ikke faller i Geir sin favør er tydelig upopulært. Geir prater mye med sine elever og har etter hvert bygd opp gode relasjoner med de fleste av elevene. Elevene synes å ha god tillit til Geir. De får også sin «dose» med negative omtale på ledelse og om skolen. 1.Er dette «uproblematisk»? 2. Hvordan bør kolleger forholde seg til Geir sin negativ omtale på både leder og skolen som organisasjon?

32 19.09.2016 s. 32 Case etikk - omdømme 1.Vikingmuseet Borg har under utgravningene funnet "Tors hammer". De setter i gang produksjon av suvenirer for salg knyttet til dette funnet. Det viser seg at museet får et overraskende stort salg av disse gjenstandene. Dette synes museet er svært hyggelig - det gir klingende mynt i kassen. Etter en tid viser det seg at det er bygdas nazimiljø som kjøper disse suvenirene og bruker disse aktivt i sin virksomhet. Hvordan skal museet forholde seg til dette?

33 19.09.2016 s. 33 Case etikk - åpenhet 1.Julius er kultursjef i NFK. Han er også medlem i Frimurerlosjen. Er det greit ?

34 19.09.2016 s. 34 Case varsling 1.Ut fra rektors erfaring ser det ut for at både elever og ansatte ofte kvier seg for å ta opp kritikkverdige forhold som gjelder lærere/kolleger. Mange vil mene det er å sladre, er redd for konsekvenser eller mener at kollegialt samhold betyr mest. I hvilke tilfeller vil det kunne være etisk riktig å varsle om det man mener er kritikkverdige forhold. Hva kan oppleves som vanskelig å si fra om ? 2. En av de ansatte på avdelingen er lei av at ikke ledelsen tar tak i problemet med en ansatt som stadig er bort på grunn av det han oppfatter er et alkoholproblem. Han tar kontakt med den lokale avisa som slår opp stort. Er dette grei fremgangsmåte ?

35 19.09.2016 s. 35 Case facebook 1.Peder er lærer på Klompen vgs. Via facebook får han vite at flere av elevene skal ha fest til helgen. Her planlegges det stor feiring, der rus er en sentral del av feiringen. Der er flere aldersgrupper som skal delta på festen, fra 16 -19 år.Dette er en privat fest. Hvordan skal Peder forholde seg til dette?