Feedback – et arbeid, under utvikling ? Prof. Stephen Dobson Høgskolen i Hedmark (prof II Høgskolen i Lillehammer)

Presentasjon om: "Feedback – et arbeid, under utvikling ? Prof. Stephen Dobson Høgskolen i Hedmark (prof II Høgskolen i Lillehammer)"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Feedback – et arbeid, under utvikling ? Prof. Stephen Dobson Høgskolen i Hedmark (prof II Høgskolen i Lillehammer)

3 Foredrag 1. Innledning 2. Feedback praksis inspirert av evidens basert forskning 3. Feedback praksis ledet av prinsipper

4 Er det innsats og vurdering av innsats som er avgjørende i feedback? REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

5 Utsagn fra foreldre lærerne møter elevene på ulike måter som innvirker på hvordan skoleprestasjonene utvikler seg. påpekt at datteren ikke har automatisert kunnskap i tilstrekkelig grad. Svaret hun får er at det er flere i klassen som heller ikke har gjort dette. X savner at lærerne tar tak i dette, at de sier da skal vi gjøre noe med det, men i stedet beskriver det som et felles problem som bare får være Skolen fokuserer for mye på resultatene Ikke fikk vi troverdig forklaring (kristin Jahr, master student)

6 Nasjonale satsing...hva med karakter settign Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

7 Bounce. How Champions are Made (Syed, 2010) Talent myte vs. 10000 timer av målrettet praksis (”a life-long persistance of deliberate effort to improve performance”, s12) Ekspert i ”chunking” av perseptuell informasjon og kombinering av kontektuelle variabler (combinatorial explosion) (s43)........ og god coaching....(dvs tilbakemelding) REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

8 Eks. kroppsøving på ungdomskole Klagen: Jeg vil med dette be om en begrunnelse for karakteren 4 som X fikk i gym og klager på den. Det er to andre i klassen som har fått 6, og det anses som en altfor stor forskjell i forhold til innsats i faget (..og faglig vilje) Begrunnelse: Jeg har prøvd i min begrunnelse for karakteren å vise at det er ikke tilstrekkelig for å oppnå den karakteren han ønsker (…kompetanse som uttyrkkes gjennom mestring, innsats, samarbeidsvilje og kunnskap – henvises til veiledning for vurdering i kroppsøving) REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

9 Gir meg en definisjon på en god tilbakemelding?

10

11 THE TEACHER SAYS.. 1.Your son has a remarkable ability in gathering needed information from his classmates. Really means: He was caught cheating on a test. 2. Karen is an endless fund of energy and viability. Really means: The hyperactive monster can't stay seated for five minutes. 3. Fantastic imagination! Unmatched in his capacity for blending fact with fiction. Really means: He's definitely one of the biggest liars I have ever met. REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

12 Læringsutbyttet (student achievement outcomes) Prof. John Hattie (New Zealand) Direktor av Senter for Assessment Tools for Teaching and Learning Bok: Visible Learning (2009) Syntese om 800 meta- analyser

13 .40.30.15 0.50.60.70.80.90 1.0 uønsket modning Vanlig lærer effekter Ønsket effekter

14 Hattie (EARLI foredrag, 2007) og 80% regel Effekt størrelse Selv-rapport karakter (dvs egen vurdering)1.44 Tilbakemelding.72 Underveis vurdering.70 Hyppighet/ Effekt av prøver.46 Undervisning av prøveferdigheter.22

15 Tilbakemelding Norske elevundersøkelse Hattie: Hvor er målet, hvor langt har jeg kommet, hvordan kan jeg gå videre Hattie…Fra elev til læreren (NB: mer viktig enn andre vei) og 1. task, 2. prosess needed to understand task, 3. meta- kognisjon (ansvar for egen læring) 4, selvet

16 Tilbakemelding i skolen (Hartberg, Dobson og Gran, under utgivelse) Feedback ledet av prinsipper: Læringsfremmende Anerkjennelse vs. underkjennelse Rettferdighet og gjennomsiktighet

17 Noen begreper Innhold i feedback Tidspunkt for feedback Roller i feedback (ikke behandlet i dag)

18 Innhold i feedback..... Mangel tenkning Målrelatert Råd og ros Som språk og taksonomi

19 Som råd... ”Information which a learner can confirm, add to, overwrite, tune, or restructure…domain knowledge, meta- cognitive knowledge, beliefs about self and tasks.” (Winne og Butler, 1994) Et råd er jo ikke så mye svar på et spørsmål som et forslag som har å gjøre med fortsettelsen av en historie, som i alle fall går sin gang (Benjamin, 1991:182)

20 Som ros Tradisjonelt syn: fører til læring og motivasjon “children become very uncomfortable with praise that evaluates them. They push it away. Sometimes they’ll deliberately misbehave to prove you wrong” (Faber and Mazlish sitert i Henderlong og Lepper, 2002: 774). Ytre motivering

21 Ros som kulturelt betinget I USA rettes ros mer mot talent enn innsats, men i østlige kulturer ser vi en motsatt balanse, hvor ros vektlegger innsats og utholdenhet Hvordan er det i Norge?

22 Feedback 12åring fikk over 6 måneder i et fag Read carefully / Finish, colour /Good / Back of book /Read /Quite good / Why? Explain /Study diagram /Very poor / Keep trying harder /Please try harder to improve spelling and neatness /If you need help, ask/ Concentrate 100% - check words /Please listen to instructions. You should have copied out sentences / Mixed. Some understandings, decent spelling but the book asked you to explain How informative is feedback if we can’t even tell what subject it is?

23 Kunnskapsmål (kognitive) VurderingBedømme, kritisere SynteseGeneralisere, trekke slutninger AnalyseSammenligne, AnvendeFortolke, tilpasse, kunne bruke ForståelseKlassifisere, beskrive, identifisere FaktakunnskapGjengi, reprodusere

24 Tidspunkt: Blikk for øyeblikk og Sopranos ”læreren ofte har en fornemmelse av elevens kunnskaps mangel eller mangel på motivasjon, men i et ”gyldent øyeblikk” ble det gjort synlig. Denne fornemmelsen kan kommuniseres til læreren som en ladet stemning eller noe som er tilstede i måten elever beveger sine kropper. Sagt på en annen noe oppsummerende måte: det tause er artikulert og lærerens blikk for øyeblikk blir aktualisert” (Skogvoll og Dobson, under utgivelse 2011) REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

25 Rettferdig standpunktvurdering – det (u)muliges kunst? (Proitz og Borgen, 2010: 11) “lærerne forteller om store individuelle variasjoner i praksis for standpunktkaraktersetting. Blant annet oppgir de å vurdere like elementer som kan si noe om prestasjoner ulikt, og de har ulike oppfatninger om hvilken funksjon standpunktkarakterer har og hva disse karakterene er et uttrykk for.” REDIGERES I TOPP- /BUNNTEKST

26 Negativ definisjon av en feedback handling Dressels definisjon av karakter (les feedback): ‘an inadequate report of an inaccurate judgment by a biased and variable judge of the extent to which a student has attained an undefined level of mastery of an unknown proportion of an indefinite material.’ (i Black og Wiliam, 2005: 257

27 Bøker som behandler problematikken videre...