Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bjørnsletta skole - forbildeprosjekt Jørn Aaltvedt (prosjekteringsleder)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bjørnsletta skole - forbildeprosjekt Jørn Aaltvedt (prosjekteringsleder)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bjørnsletta skole - forbildeprosjekt Jørn Aaltvedt (prosjekteringsleder)

2 Bjørnsletta skole ■Undervisningsbygg Oslo KF ■Første skoleanlegg med passivhusstandard i Oslo ■Totalentreprise 270 mill ■Barne- og ungdomsskole med plass til ca.790 elever ■Overleveres skolestart 2014 ■Nybygg og flerbrukshall totalt ca 10.000 m 2 ■FutureBuilt – forbildeprosjekt ■Videreføring av kompetanse fra pilotprosjektet Østensjø skole BIM og passivhus ■Anbudskonkurranse, vektet 60% kompetanse / gjennomføringsevne

3 Miljø - materialvalg ■Klimagassregnskap føres for en rekke materialer – reduksjon av CO 2 måles i forhold til et definert referansebygg ■EPD – produkt deklarasjon etterspørres for alle vesentlige materialer (farlige stoffer, emisjon, CO 2 ) ■Materialvalg  Lavkarbonbetong (54% red)  Resirkulert stål (73% red)  Betong/stål utgjør tot 57% av den totale reduksjonen i forhold til referansebygget  BubbleDeck (red mengde + lavkarbonbetong)  Omfattende bruk trematerialer både utvendig og innvendig  Erstatter gips med treplatekledning  EPS vs. Foamglass  Løs leca vs. Glasopor ■Representerer referansebygget dagens praksis? (klimagassregnskap.no m/generiske verdier)

4 Utfordringer, når kravene til energi og miljø øker ■Behov for tverrfaglig kompetanse ■Behov for spisskompetanse. ■Komplekse tekniske anlegg- bygg automasjon krever stort fokus. ■Evne til å se helheten, hvilke tiltak ”lønner” seg. Energi/miljø/økonomi. ■Løpende oppfølging for å holde riktig retning. ■TUE styrer egne konsulenter  Hvordan få ut det beste innen faget?  Hvordan få leverandørene på banen? ■Hvordan utfordre alle, slik at de bidrar til det beste for prosjektet? ■Økt krav til dokumentasjon.

5 Hvordan vi har jobbet ■Oppstartsamling med fokus på energi, miljø og samarbeidsform. ■Egen energikoordinator for å ivareta tverrfaglighet, energi, miljø og tekniske anlegg ■Benyttet riktig kompetanse og ressurser for å få en felles og riktig plattform. ■Energimøter – fokus - involvering gjennom IP/IPP  riktig team, med stort engasjement  prosjektering – drift  Involvering av tekniske underentreprenører og leverandører ■Energioppfølging plan  Status rapportert hver måned ■Beregninger i forkant av tiltak, med kost/nytte vurderinger

6 Hvordan vi har jobbet forts… ■Bygningskropp  Produksjonsledd tidlig på plass, for delaktighet i detaljer og løsninger  Nært samarbeid arkitekt-produksjon- leverandører.  Intern konkurranse i VD  Fokus på optimalisering av løsninger -lov å komme med forslag. Erfaringsoverføring mellom prosjektene i egne rekker. ■Statusnotat ved milepeler - Energinotat ■Løpende klimagassregnskap (CO 2 )

7 Evaluering av arbeidsform- tilbakemelding fra ”gruppa” ■”RIB er en viktig premissgiver for gode detaljer. Bra med høyt fokus på kuldebrodetaljer” ■”Flinke til å prioritere de viktigste tiltakene først. Varmepumpe, ventilasjonssystem, energiberegninger, lys”. ■”Kvalitetssikring med ekstern kompetanse har fungert meget bra” ■”Beslutningsunderlag har være godt gjennomarbeidet” ■”Integratorrollen må være mer synlig og aktiv tidlig i detaljprosjekteringen” ■”Kost/nytte beregninger er nytt for oss og meget tidkrevende” ■”Veldig nyttig å bruke kompetansen til underentreprenørene/ leverandørene, men ha et kritisk blikk på forslagene” ■”Viktig å få avklart ansvarsforhold tidlig” ■”Ekstern kompetanse er brukt til riktig tid og i riktig omfang” ■” Vært flinke til å engasjere UE’er i tidligfase”

8 Bjørnsletta Skole – tiltak ■Tett bygningskropp – lekkasjetall = 0,16 oms/t ■Isolering  Yttervegger (snitt 350-400 mm)  Tak (snitt 500 mm)  Gulv (snitt 200 mm) ■Vinduer/dører U-verdi < 0,8 W/m 2 K ■Kuldebroberegning gir 0,03 W/m 2 K ■Geovarmeanlegg 17 brønner a 200m ■Moderne varmepumpe dekker over 90 % av oppvarmingsbehov inkl. varmt forbruksvann. ■Varmegjenvinnere med høy virkningsgrad 83 % ■Desentralisert styring av ventilasjon – rask respons gir spart energi (Wise) ■Utvendig automatisk solavskjerming med optimalisert styring ■Effektiv utnyttelse av dagslys kombinert med energieffektive belysningssystemer ■ Stort omfang av termiske målere og strømmålere, for god oppfølging og dokumentasjon av virkelig energiforbruk ■Bevisstgjøring av energiforbruk !

9 Passivhus – bygningskropp ■Tettere bygningskropp – lekkasjetall < 0,5 (0,6). Måles i mindre skala underveis og for hele bygget ved ferdigstillelse. ■Økt isolering  Yttervegger(snitt 400mm)  Tak (snitt 500mm)  Gulv (snitt 200mm) ■Vinduer/dører U-verdi < 0,8 Minimumskravet er en utfordring! ■Redusere kuldebroer – høy fokus i prosjektering og utførelse. 150mm isolering dekkeforkant. Dokumenteres ved beregninger.

10 Passivhus – tekniske anlegg ■Geovarmeanlegg -17 brønner a 200m ■Moderne varmepumpe dekker over 90% av oppvarmingsbehov inkl. varmt forbruksvann ■Komfortkjøling utenom fyringssesongen gir ”lading” av energibrønnene ■Varmegjenvinnere med høy virkningsgrad - roterende ■Enkle platevekslere er erstattes med motstrøms-/kryssvekslere ■Wise – desentralisert styring av ventilasjon VAV – rask respons gir spart energi ■Lys – dynamisk behovsstyring mot tilstedeværelse og dagslys ■Belysningsutstyr – energigjerrige produkter + LED? ■Solavskjerming – automatikk mot ”kjøletiltak” og solvarme ■Ekstra isolering av alle rør for varmt forbruksvann

11 Energiprosjektering ved Bjørnsletta ■Høyt kompetente rådgivere/deltakere medfører mange meninger og mange forslag til forbedringer ■Kompliserte tekniske alternativsvurderinger m/tilhørende kost/nytte ■Kontinuerlig oppfølging av energiregnskap (EOP) ■EOP – forutsetning for riktig retning, beslutninger og fremdrift ■Fokus i alle faser, kalkulasjon, prosjektering, innkjøp og utførelse ■Suksesskriterier  VD er pådrivere i energiprosjekteringen  Energiprosjekteringen styres av VD – ikke av konsulenter  Konsulenter for bistand og kvalitetssikring  Kontinuerlig oppfølging av VD - EOP

12 Best på miljø i praksis – det medfører for oss på Bjørnsletta: ■Engasjement ■Alle er med! ■Mye nytt MP, MOP, CO 2, EOP, PR 42, SFP, osv osv ■Gir oss økt kunnskap ■Betydelig interesse for tekniske anlegg ■Flere beslutningskriterier å ta hensyn til ■Stor oppmerksomhet rundt prosjektet ■Muligheter og risiko ■Kontinuerlig oppfølging både energi og miljø ■Medarbeidere med høy fagkompetanse (Birgitte + Bjarte + Jørn)

13 Skolebygget – noen hovedtall

14 Skolebygget - energibudsjett

15 Flerbrukshallen – noen hovedtall

16 Flerbrukshallen - energibudsjett

17 Beregnede resultater energiforbruk

18 Avslutning ■Utfordringer ■Meget lærerikt ■Vi klarte å oppnå de definerte målene!


Laste ned ppt "Bjørnsletta skole - forbildeprosjekt Jørn Aaltvedt (prosjekteringsleder)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google