Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan skape leselyst? Samarbeid mellom skole og bibliotek m/ prosjekteksempler Ketil Kolstad Steinkjer, 01. februar 2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan skape leselyst? Samarbeid mellom skole og bibliotek m/ prosjekteksempler Ketil Kolstad Steinkjer, 01. februar 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan skape leselyst? Samarbeid mellom skole og bibliotek m/ prosjekteksempler Ketil Kolstad Steinkjer, 01. februar 2011

2

3 Hvorfor lese? For å bli klok… Fordi mamma sier det! Fordi det er gøy Fordi det underholder – får tida til å gå Spennende å lære om hvordan andre har det Det er noe jeg kan gjøre alene, men som samtidig gir en følelse av felleskap…

4 Hvorfor leser du ikke? -kjedelig -har ikke tid -noe man forbinder med skole og læring ”les Bok – bli klok!” -negative leseopplevelser/lav mestring -Manglende leseferdigheter -Finner ikke den rette boka -Litteraturen er for vanskelig/behov for lettlest

5 Mange myter rundt ungdom og lesing - spesielt rundt unge gutter, særlig dem på yrkesfag… Vi skaper ikke gode og motiverte lesere ved å undervurdere dem!!

6 100 år siden: Norge var fattig og hadde et svakt utdanningssystem leseferdigheter viktig grunnstein i byggingen av landet = bøker! 35 år siden: olje = rikdom, sterk velferd og solid utdanningssystem år siden: internett og mobiltelefoni nye medier for lesing 5-10 år siden: den ”nye” teknologien folkeeie MEN…

7 …rikdom, velferd, solid utdanningssystem = ingen garanti for en lesende befolkning! & nye tekniske hjelpemidler = ingen garanti for en lesende befolkning!

8 Foreningen !les - formål: spre engasjement for lesing - hovedmålgruppe er ungdom og unge voksne - sprang ut fra aksjon les i ideell paraplyorg. med 30 medlemmer - sekretariat med 6 ansatte fordelt på 5,5 stilling - prosjekt-/kampanjeorganisasjon

9 Leselyst Leseengasjement En INDIVIDUELL størrelse! - den viktigste enkeltfaktor for å utløse leseferdigheter - vanskelig å måle leselyst, det finnes ingen måleenhet - mange ulike faktorer som spiller sammen - det vi kan gjøre; legge forholdene til rette slik at lesemotivasjon får grobunn hos den enkelte ”begynner det først å spire, kan bøker bli en kjærlighet for livet”

10 Motivasjon og selvbilde - avgjørende for hvilket utbytte leseren av teksten - frivillig lesing øker motivasjon - avhenger av interesse og dagsform - men også leserens tro på å lykkes - positiv selvvurdering viktig for å lykkes med tekst Forkunnskaper og forforståelse

11 INTERNASJONALE LESEUNDERSØKELSER PIRLS OG PISA (4. og 9. trinn) NASJONALE PRØVER Måler leseforståelse PISA: hovedfokus på lesing i 2009 Norske elever scorer bedre i 2009 enn i 2006 Norske elever ligger nå litt over gjennomsnittet for OECD Finland er best av alle i PISA Store forskjeller mellom jentene og guttene i alle land Etniske minoriteter scorer dårlig, og dårligere i Norge enn resten av Norden Sosiale forskjeller (foreldres utdanning) avgjørende for prestasjoner

12 PISA (tilsvarende funn i PIRLS) Fra de kvalitative undersøkelsene etter PISA 2006: -norske unge leser mer -økt leseaktivitet i skolen -mer positive holdninger til lesing, spesielt hos guttene (52 % mot nå 35 %) -har over gjennomsnittlig god forståelse av skjønnlitterære tekster -norske foreldre er blant de som leser mest for sine barn i Europa I tillegg vet vi: - økt boksalg - stabilt utlån

13 Lesing er basis for all læring (grunnleggende ferdighet) Sammenheng mellom språklige ferdigheter og leseferdighet Man må øve seg for å bli flink Opplevelse av mestring gir lesemotivasjon Man kan også lære å lese gjennom å skrive; lystbetont lek med bokstaver

14 gj Hvordan få til overgangen fra leselyst til leseferdighet? Leselyst er avgjørende Fritidslesing er den viktigste enkeltfaktor Samarbeid lærer – skolebibliotekar – bibliotek - bokhandel hjem – skole – fritidsaktiviteter

15 Starte tidligere - barnehagen Ta tak i leseutfordringer tidligere Fokus på leseopplæring også etter 4. trinn Lesestimulering på flere arenaer; ikke minst i HJEMMET Synliggjøre litteraturen og lesende forbilder

16 TRE forutsetninger for å lykkes med leselystarbeid: - kjenne dem vi skal smitte med leselyst (målgruppe/individ)! - gjøre litteratur tilgjengelig! -aktivt formidle litteraturen med engasjement og kunnskap! DISSE PUNKTENE BØR LEDE BIBLIOTEKARENE BORT FRA SKRANKEN I BIBLIOTEKET…

17 NOEN PROSJEKTEKSEMPLER tXt-aksjonen UPrisen og Ungdommens Kritikerpris Idrett og lesing Les for meg, pappa!

18 - Norges eldste og største leselystaksjon - målgruppe er elever i ungdomsskolen deltakere i år, toppåret 2007 var det mål å vise mangfoldet i litt: ”finnes en tekst for alle” - ulike sjangrer, fra tegneserie via ungdomslitt til fag -består av gratis pocketbok, videobasert konkurranse, lydbok, plakat og nettsider - evaluering

19

20

21 BARN og UNGE SOM KRITIKERE UPRISEN - samarbeid med Litteraturfestivalen på Lhmr - i år: nasjonalt prosjekt i samarbeid m/DKS - ca 200 ungdomsskoleelever leser og vurderer norsk ungdomslitteratur - mål: leselyst, men også løfte fram ungdomslitt ”Hvordan synliggjøres ungdomslitteratur i skolebiblioteket? Hva kan gjøres?” Ny nominasjonsprosess, hvor barn og unge legger inn egne anmeldelser av ungdomslitteratur på:

22 UPRISEN anmeldelser fordelt på 34 titler (alle norske ungdomsbøker i 2010) Anmeldelsene skrevet av 79 % jenter mot 16 % gutter 62 % av bøkene er skrevet av menn mot 38 % av kvinner Blant bøkenes hovedpersoner er det like mange jenter som gutter De nominerte: Hilde Hagerup: Alt som er galt med Georg. Aschehoug Axel Hellstenius og Morten Skårdal: Fittekvote. Cappelen Damm Sigbjørn Mostue: Den siste magiker. Cappelen Damm Tor Arve Røssland: Svarte-Mathilda. Samlaget Arne Svingen og Christoffer Grav: Med egne øyne. Cappelen Damm

23 - pris for skjønnlitterær samtidslitteratur - ca 200 elever i videregående opplæring leser og vurderer 8 bøker - knyttet opp mot Kritikerprisen, og ble delt ut for femte gang i år - Utdanningsforbundet, Norsk kritikerlag, Utdanningsdirektoratet og Den norske Forleggerforening - inspirert av den franske Goncourt des lycéens-prisen - profilering i bibliotek og bokhandel

24 Av til sammen 204 elever var det 75 som leste alle bøkene. I gjennomsnitt leste elevene 5,9 bøker hver. ”Antall bøker lest gjennom livet økte med 300 prosent.” Elev

25 Lærerne mener det intense arbeidet med UKP har stor effekt på lese- og skriveferdighetene. Spesielt gjelder dette lærere på yrkesfaglige linjer der det kanskje er enklest å se forbedringer. Vi har all grunn til å tro at elever som deltar i et så krevende prosjekt vil ha et stort utbytte i forhold til lesing, skriving og muntlig framføring. Det er grunn til å tro at et så konkret arbeid gir forståelse og motivasjon for å lese, skrive og diskutere. Et konkret, engasjerende og viktig arbeid føles mer meningsfullt og man tilegner seg kunnskap lettere. ”Jeg leser raskere, mer stabilt og med en større forståelse av hva som faktisk står skrevet.” Elev

26 - fokus på rollemodeller, også bibliotekaren - ny arena (den største utenfor skolen) - gjøre litteraturen tilgjengelig og synlig - øke kunnskap og bevissthet - litteratur med tema/vinkling de kjenner igjen = gode vekstvilkår for leselyst!

27 JaLittNei 34,8%52,2%13% JaLittNei 43,5%39%17,5% Bibliotekaren har godt omdømme blant barn og unge! Eks: Idrett og lesing Spørsmål: Hvor godt likte dere besøkene fra garderobebibliotekarene? Svar: 80,9 % svært godt eller godt. 13,2 % middels. 3 % dårlig. ”Trodde de bare var på biblioteket. Nå vet jeg mer om hva de gjør” Jente 15 ”Det var deilig å få anbefalt bøker, så slipper jeg å lete selv” Gutt 13 ”De var morsommere enn jeg trodde. Ble imponert over at de visste noe om alle bøkene” Jente 13

28 Bibliotekaren har godt omdømme blant barn og unge! Spørsmål: Hvor godt likte dere besøkene fra garderobebibliotekarene? Svar: 80,9 % svært godt eller godt 13,2 % middels 3 % dårlig ”Trodde de bare var på biblioteket. Nå vet jeg mer om hva de gjør” Jente 15 ”Det var deilig å få anbefalt bøker, så slipper jeg å lete selv” Gutt 13 ”De var morsommere enn jeg trodde. Ble imponert over at de visste noe om alle bøkene” Jente 13

29 Hva svarer jeg på spørsmålet: ”Hva er det viktigste vi kan gjøre?” HØYTLESNING for barn

30 All of Poland reads to kids foundation noen resultater fra høytlesningsprosjekt i barnehager og skoler: -Økte ferdigheter både muntlig og skriftlig -Økt tekstforståelse -Økt konsentrasjon (ble mer tålmodige i lesingen) -Styrket evne til refleksjon og kritisk tenkning -Flinkere til å vurdere årsak og effekt -Økt motivasjon -Bedrede forhold elevene i mellom; mer åpne for hverandre og for annerledeshet -Utvikler egne litterære preferanser -Økt grad av fritidslesing -Mer positive holdninger til bøker og lesing -Irena Kozminska

31 LES FOR MEG PAPPA - Tilbud om gratis besøk av leseagent og forfatter - Tekstantologi - Brosjyre med høytlesningstips

32 Dialogisk høytlesningsform gir størst effekt på leselyst og -evne!

33

34 PISA Land% elever som ikke snakker testspråket hjemme Hvor mange poeng lavere skårer de i lesing generelt? Norge6 %70 Sverige7 %62 Finland6 %50 Island2 %48 OECD9 %57

35 Motivasjon og selvbilde - avgjørende for hvilket utbytte leseren av teksten - frivillig lesing øker motivasjon - avhenger av interesse og dagsform - men også leserens tro på å lykkes - positiv selvvurdering viktig for å lykkes med tekst Forkunnskaper og forforståelse

36 Elevenes egne tips og råd: sett av tid til lystlesing i skoletid! dobbelt stress når all lesing skal ende ut i presentasjon eller oppgave; språkutfordringer gir ekstra belastning ønsker seg flere bøker på morsmål i skolebiblioteket ønsker seg større kunnskap og engasjement fra lærer og bibliotekar når det kommer til å lete opp litteratur på morsmål ønsker seg tospråklige bøker norsk/morsmål, gjerne tilpasset ungdom etterlyser flere nye bøker etterlyser mer ungdomslitteratur

37 Elevenes egne tips og råd forts: ønsker å få lese mer litteratur oversatt fra morsmål, og også bruke denne litteraturen aktivt i undervisningen (f.eks. i særemner) etterlyser større forståelse fra lærernes side når det kommer til kulturforskjeller lærere kan bli flinkere til å bruke skolebiblioteket i undervisningen viktig at læreren leser selv – er viktig rollemodell læreren kan bli flinkere til å formidle bøker med kunnskap, glede og engasjement ta utgangspunkt i interessene til den enkelte elev for å stimulere til lesing på fritid; viktig for å utvikle språk, forståelse av samfunnet, empati med mer skolebiblioteket bør ha sofaer og lignende som frister til lystlesing

38 Hvordan legge til rette for leselyst i biblioteket?

39 Et bibliotek som: - er åpent og tilgjengelig - er betjent med kunnskap og engasjement - som samarbeider med andre - har kunnskap om både målgrupper og individer - er arena for læring og opplevelse - er en sosial møteplass - en arena for debatt og demokratiutøvelse - har et godt og oppdatert utvalg bøker & medier ”Et bibliotek som er et museum er ikke lesefremmende, og et dårlig skolebibliotek er direkte lesehemmende”

40 Takk for meg! Nettsider:


Laste ned ppt "Hvordan skape leselyst? Samarbeid mellom skole og bibliotek m/ prosjekteksempler Ketil Kolstad Steinkjer, 01. februar 2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google