Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12. Senter for praksisrettet utdanningsforskning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12. Senter for praksisrettet utdanningsforskning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den gode skole Thomas Nordahl

2 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

3 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår kompetanse i løpet av fem år. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Thomas Nordahl

4 Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført vgoIkke fullført vgo Uføretrygd0,1 %3,0 % Sosialhjelp0,4 %6,2 % Attføring1,0 %4,6 % Rehabilitering0,5 %2,5 % Dagpenger0,7 %2,4 % Individuell støtte0,1 %0,8 % Sum2,8 %19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

5 Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliserings- generatoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den faktor som i sterkest grad forklarer frafall i videregående opplæring. Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng har 30 % i aldersgruppen 16 til 19 år en tiltale i forhold til kriminalitet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

6 Essunga - fra en av Sveriges dårligste til en av Sveriges beste skolekommuner (Persson og Persson, 2012) I 2007 var Essunga nr. 287 av 290 kommuner på nasjonale tester og nr. 289 av 290 kommuner på andel elever klarert for gymnasiet. Stor bruk av spesialundervisning og segregering, 25 % av elevene var utenfor den vanlige klassen store deler av uken. En liten landbruk/skogbrukskommune der 15 % av befolkningen har utdanning på høgskolenivå. Målsetting etablert i 2007: I 2010 skal alle elever kunne begynne i gymnasiet og kommunen skal være en av Sveriges beste. I 2010 var Essunga nr. 3 av landets kommuner på nasjonale tester og nr. 1 på andel elever klarert for gymnasiet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

7 Hva har skjedd i Essunga? Lærere og elever beskriver at de tenker på samme måte om læring, læringsstrategier og betydningen av skole Det har vært et forskningsbasert arbeid der lærere har lest og diskutert pedagogikk – kollektiv kompetanseutvikling Inkluderende tilnærming og reduksjon av spesialundervisning Felles struktur på alle timer og timer avlyses aldri Høye og tydelige forventninger til alle elever Optimering av læreres kompetanse i arbeidslag/team Høy grad av dobbelbemanning i timer i fagene svensk, engelsk og matematikk Kollektive samtaler i klasserommet under autoritativ ledelse. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

8 Ontarioprovinsen – tre forutsetninger for gode resultater Den første forutsetningen er å skape felles, meningsfylte og retningsgivende mål. Disse målene ble konkretisert i læringsmål som ble og fortsatt blir kartlagt systematisk i alle skoler i hele provinsen. Den andre forutsetningen er dyktige lærere. Her er nøkkelordet en forskningsbasert lærerutdannelse (femårig) kombinert med en vektlegging av etter- og videreutdannelse av lærere. Lærerne skal som andre profesjoner være karakterisert av at de vet hva som virker. Den tredje forutsetningen er en god og relevant utdanningsforskning som knytter forskning, politikk og praksis sammen. Hver skole og hver lærer skal kunne anvende forskningsbasert kunnskap og forskningen skal føre til en mer informert skolepolitikk. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

9 Overordnede betingelser for en god skole (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte som er maksimalt i forhold til forutsetningene. Om vi skal hjelpe og støtte alle elever i læringsarbeidet er det nødvendig at alle ansatte samarbeider og yter en felles innsats. Det må etableres en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om elevene har et tilfredsstillende utbytte av den pedagogiske praksis. Hensikten skal alltid være å forbedre praksis. I sum betyr dette at skoleutvikling er utvikling av de menneskene som arbeider i skolen. Thomas Nordahl

10 Visible learning (Hattie, J. (2009): Visible learning, Hattie, J. (2012): Visible learning for teachers) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 900 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever. Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring  0.00 – 0,19 ingen effekt  0.20 – 0.39 liten effekt  0,40 – 0,59 middels effekt  > 0,60 stor effekt Det bør velges strategier og tilnærminger med en effektstørrelse på over 0.40 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

11 Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) OmrådeEffekt-størrelse Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. 0,82 Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72 Thomas Nordahl

12 Lærere og skoleledere har en moralsk forpliktelse i å anvende de mest lovende pedagogiske strategiene for å hjelpe hver enkelt elev til å komme på et høyest mulig nivå. (Dufour og Marzano 2011) Senter for praksisrettet utdanningsforskning

13 Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) OmrådeEffekt- størrelse Rangering av 150 variabler Individualisert undervisning0,22109 Læringsstiler0,17125 Organisatorisk nivådifferensiering0,12131 Elevens ansvar/kontroll over egen læring Thomas Nordahl

14 Konklusjoner hos Hattie Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre både undervisningen og læring synlig for eleven selv. Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap og som er direkte og engasjerte i undervisningen. Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen. Know thy impact Senter for praksisrettet utdanningsforskning

15 Læreres innstillinger og væremåter for å kunne ha stor innflytelse på elevenes læring (Hattie 2012) Lærerne mener at deres fundamentale oppgave er å evaluere innflytelsen av deres undervisning på elevenes læring Lærere mener at suksess eller nederlag i elevenes læring handler om hva de har gjort eller ikke gjort Lærerne ønsker å snakke mer om læring enn om undervisning Lærerne er engasjert i dialog med elevene om faget, ikke monolog. Lærerne mener at det deres oppgave å utvikle positive relasjoner i klassen – et godt læringsmiljø. Lærere informerer foreldrene om hva som er viktig for elevenes læring og hvordan de kan snakke med og støtte sine barn i skolen. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

16 Lærere og elever er tildelt hverandre ”Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden på basis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet ’undervisning’ må derfor vinde sin egen orden, sin ’selvorganisation’, på basis af en ufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelle forskrifter.” (Luhmann 2002: 133) Interaksjonssystem Ufrivillighet Selvorganisering Kompleksitetsreduksjon Senter for praksisrettet utdanningsforskning

17 Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i sin ledelse av undervisningen Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring der det er lov å gjøre feil. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

18 En integrert pedagogisk kompetanse I undervisning er det viktig å forholde seg til både det strategisk og det situasjonsbestemte I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll Det er nødvendig å være mer proaktiv enn reaktiv i undervisningen. God pedagogisk praksis kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi forstått som en sterk tilstedeværelse i undervisningen. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

19 Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap  Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap  Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap  Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

20 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilke forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) Senter for praksisrettet utdanningsforskning

21 Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo: Universitetsforlaget Marzano, R. J. (2009): Setting the record straight on ”High Yield” strategies. I: Kappan September s. 30 – 37. Nordahl, T. (2011): Det vet vi om ledelse av klasser og undervisningsforløp. Fredrikshavn: Dafolo forlag Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. RevOslo: Universitetsforlaget. Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I: Bedre skole 3/2009 s Senter for praksisrettet utdanningsforskning


Laste ned ppt "Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12. Senter for praksisrettet utdanningsforskning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google