Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

RUS OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Stein Ketil Sauarlia, Psykolog, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "RUS OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Stein Ketil Sauarlia, Psykolog, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag."— Utskrift av presentasjonen:

1 RUS OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Stein Ketil Sauarlia, Psykolog, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag

2 REFLEKSJONSSPØRSMÅL Med utgangspunkt i verdier som normalisering, integrering og selvbestemmelse, hvordan skal vi som tjenesteytere forholde oss til mennesker med psykisk utviklingshemning som bruker alkohol ? Med utgangspunkt i verdier som normalisering, integrering og selvbestemmelse, hvordan skal vi som tjenesteytere forholde oss til mennesker med psykisk utviklingshemning som bruker alkohol ? Kan det og skal det være begrensninger, og hvor skal eventuelle grenser trekkes ? Kan det og skal det være begrensninger, og hvor skal eventuelle grenser trekkes ?

3 KARTLEGGING OG UTREDNING AV RUSPROBLEMER

4 OVERORDNA MÅL MED KARTLEGGING, UTREDNING OG DIAGNOSTISERING AV RUSPROBLEMER HOS MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING. Mennesker med psykisk utviklingshemning og rusproblemer skal ha den samme tilgangen på kvalifiserte kommunale tjenester og spesialiserte behandlingstiltak som andre mennesker med rusproblemer.

5 FORMÅL MED KARTLEGGING OG UTREDNING UTREDNING SKAL GI EN FUNKSJONSBESKRIVELSE; HVILKE PROBLEMER I TILPASSNINGSSTRATEGIER HAR BRUKEREN OG HVILKE RESSURSER HAR HUN / HAN. UTREDNING SKAL BESKRIVE PROBLEMET OG MÅLSETTINGER – FORMULERE ENDRINGSMÅL. UTREDNING SKAL BIDRA I PLANLEGGINGEN AV ET BEHANDLINGSFORLØP.

6 FORMÅL MED KARTLEGGING OG UTREDNING (forts.) UTREDNING SKAL KUNNE VISE HVILKE TILTAK SOM ER NØDVENDIGE, HVILKE KRAV SOM KAN STILLES OG HVORDAN TJENESTEYTERE BØR FORHOLDE SEG TIL BRUKEREN – TILPASSE TILTAKENE ETTER DEN ENKELTE BRUKERS BEHOV OG FORUTSETNINGER (MATCHING). UTREDNING SKAL KUNNE BRUKES I FORBINDELSE MED EVALUERING – BIDRA TIL Å KARTLEGGE OG MÅLE ENDRINGER. UTREDNING SKAL VÆRE TIL HJELP FOR Å MOTIVERE BRUKEREN TIL ENDRING.

7 HVA KARTLEGGING / UTREDNING SKAL VÆRE: et samarbeidsprosjekt mellom brukeren, hans / hennes omgivelser og tjenesteapparatet. tilpasset den enkelte brukeren. relevant og meningsfull for bruker. sammenhengende og helhetlig. en undersøkelse av både brukeren og miljøbetingelsene han / hun lever under. en beskrivelse av problematikken og konsekvensene av denne.

8 PRINSIPPER VED KARTLEGGING / UTREDNING AV RUSPROBLEMER HOS PSYKISK UTVIKLINGSHEMMETE. KARTLEGGE DET GRUNNLEGGENDE FUNKSJONSNIVÅET OG ATFERDSMØNSTER, OG SAMMENLIGNE I FORHOLD TIL FORANDRINGER I FUNKSJONSNIVÅ OG ATFERDSMØNSTER, OG VURDERE OM FORANDRINGER KAN RELATERES TIL RUSBRUK.

9 INNFORMASJONSINNHENTING UTFORDRINGER OG BEGRENSNINGER HOS MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING GJØR DET NØDVENDIG Å GJØRE KARTLEGGING OG UTREDNING GJENNOM: - OBSERVASJONER, - KOMPARENTOPPLYSNINGER, - SELVRAPPORTERING.

10 SIGNALER PÅ RUSPROBLEMATIKK LUKTER ALKOHOL ELLER OBSERVERES OFTERE BERUSET. BRUKER RUSMIDDEL PÅ TIDSPUNKT ELLER I SITUASJONER HVOR DET IKKE ER NATURLIG (FOR EKSEMPEL DRIKKER OM MORGENEN / FORMIDDAGEN – REPARASJONSDRIKKING). ABSTINENSSYMPTOMER; SKJELVINGER RASTLØSHET, KVALME OSV. SKADER SEG OFTE. ENDRER ATFERD UTEN NOEN KLAR ÅRSAK; BLIR AGGRESSIV OG TRUENDE ELLER INNADVENDT OG UNNGÅR SOSIAL KONTAKT.

11 SIGNALER PÅ RUSPROBLEMATIKK (forts.) REDUSERT FRUSTRASJONSTOLERANSE, VISER ØKT IRRITABILITET OG AGGRESSIVITET. VISER MANGLENDE SITUASJONSADEKVAT ATFERD. REDUSERT SELVTILLIT. TRISTHET OG ANGST. SØVNPROBLEMER. FRAVÆR FRA SKOLE ELLER ARBEIDSPLASS. VANSKELIGHETER MED Å HUSKE OG HOLDE AVTALER.

12 SIGNALER PÅ RUSPROBLEMATIKK (forts.) ÅPNER IKKE BOLIGEN FOR BESØK. BOLIGEN VISER TEGN PÅ FORFALL (MYE TOMFLASKER I BOLIGEN). FORTIELSER OG LØGN BLIR EN DEL AV HVERDAGEN. UNNSKYLDER OG BORTFORKLARER RUSBRUKEN.

13 OMRÅDER FOR KARTLEGGING OG UTREDNING Holdninger og normer for rusbruk i omgivelsene. Medisinsk / somatisk utredning - tilstander som evt. behandles medikamentelt. Rusbruk; - hvilke rusmiddel brukes, - hvor lenge har rusbruken pågått, - hvor mye bruker han/hun, - hvor ofte brukes rusmiddelet, - når brukes rusmiddel, - i hvilke situasjoner brukes rusmiddel, - med hvem brukes rusmiddel, lage seg et bilde av risikosituasjoner. Rusens funksjoner.

14 OMRÅDER FOR KARTLEGGING OG UTREDNING (forts.) Personbeskrivelse – brukerens egenskaper; temperament, reaksjonsmåter, følelsesrepertoar, selvbilde osv. Psykiatriske symptomer / plager / lidelse – traumer (tidligere og evt. pågående overgrep), utnytting (økonomisk, materielt, seksuell) og suicidalitet. Tilpasningsforstyrrelser / atferdsvansker – kriminalitet, utfordrende og/eller selvdestruktiv atferd. Kognitive forutsetninger; spesielt med tanke på eksekutive funksjoner – for eksempel impulskontroll, regulering av atferd og emosjoner.

15 OMRÅDER FOR KARTLEGGING OG UTREDNING (forts.) Kunnskap / innsikt / problemforståelse og forsvarsmekanismer. Motivasjon; ønske om endring, tro på endring – erfaringer med å påvirke eget liv (selvbestemmelse). Rammebetingelser (bolig, arbeid / sysselsetting, aktivitetstilbud, økonomi); endringer som følge av rusbruk Sosialt nettverk og viktige sosiale relasjoner; endringer i eller tap av som følge av rusbruk. Læringshistorie når det gjelder rusmidler og rusbruk; modeller i.f.t. rus.

16 OMRÅDER FOR KARTLEGGING OG UTREDNING (forts.) Fritidsaktiviteter / interesser. Sosiale ferdigheter; styrker og svakheter – endringer som følge av rusbruk. Praktiske ferdigheter (ADL) – endringer som følge av rusbruk. Er tjenestetilbudet i samsvar med brukerens behov og i hvilken grad er han / hun i stand til å gjøre seg nytte av tilbudet.

17 DIAGNOSTIKK

18 DIAGNOSE ER EN BESKRIVELSE AV AVVIKENDE ELLER DYSFUNKSJONELLE ATFERDSSTRATEGIER SOM BRUKEREN OG / ELLER BRUKERENS OMGIVELSER LIDER UNDER.

19 HVORFOR DIAGNOSTISERE ? OPPSUMMERE PROBLEMENES ART OG ALVORLIGHETSGRAD. GJØR KOMMUNIKASJON MELLOM BEHANDLERE LETTERE. KAN NOEN GANGER SI NOE OM SYKDOMMEN / PROBLEMENES SANNSYNLIGE FORLØP. KAN NOEN GANGER GJØRE DET ENKLERE Å FORSTÅ OG AKSEPTERE SPESIELL ATFERD SLIK AT NÆRPERSONER BLIR MINDRE IRRITERT ELLER FRUSTRERT OG MER IVARETAKENDE.

20 HVORFOR DIAGNOSTISERE ? (FORTS.) KAN SETTE OSS PÅ SPORET AV AKTUELLE TILTAK SOM ER DOKUMENTERT EFFEKTIVE OG UNNGÅ TILTAK SOM VIRKER MOT SIN HENSIKT. GJØR DET MULIG Å DOKUMENTERE EFFEKT AV BEHANDLINGSFORMER FOR PERSONER MED BESTEMTE DIAGNOSER. EN GOD DIAGNOSTISK BESKRIVELSE KAN GI PERSONEN RETT TIL SPESIALISERT BEHANDLING

21 BEGRENSNINGER VED DIAGNOSTISERING DIAGNOSER KAN KAMUFLERE VARIASJON; OPPFATTES SOM MER ENHETLIGE ENN DE ER. DIAGNOSEN KAN OPPFATTES SOM ÅRSAK. DIAGNOSEN SIER LITE OM PROSESSENE SOM KAN FORKLARE LIDELSEN.

22 BEGRENSNINGER VED DIAGNOSTISERING (forts.) ÅRSAKEN TIL EN PSYKIATRISK LIDELSE ER MER SAMMENSATTE (OG OFTE UKJENTE), ENN EN DIAGNOSE KAN GI INNTRYKK AV. PSYKIATRISKE DIAGNOSER ER OVERLAPPENDE – IKKE SÅ PRESISE SOM DE KAN GI INNTRYKK AV. VARIASJONEN MELLOM PERSONER MED SAMME PSYKIATRISKE DIAGNOSE ER GJENNOMGÅENDE STOR.

23 BEGRENSNINGER VED DIAGNOSTISERING (forts.) DET ER IKKE NØDVENDIGVIS ET 1 TIL 1 FORHOLD MELLOM DIAGNOSE OG BEHANDLING. DIAGNOSER FUNGERER UT I FRA ET ENTEN- ELLER-PRINSIPP. DET OPERERES MED TERSKLER SELV OM DET ER GLIDENDE OVERGANGER – GRADER. DET OPERERES MED INNDELINGER AV TILSTANDER SELV OM DET ER MYE OVERLAPPING. EN KAN OPPFATTES SOM Å VÆRE DIAGNOSEN OG EN KAN SE PÅ SEG SELV SOM Å VÆRE DIAGNOSEN – INDIVIDUALITETEN FORSVINNER BAK KATEGORIEN.

24 RUSLIDELSER OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING; DIAGNOSTISKE UTFORDRINGER - SYMPTOMER PÅ RUSPROBLEMER OVERLAPPER MED KARAKTERISTIKA VED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING – OVERSKYGGING. - DIAGNOSTISERING KREVER HUKOMMELSE; EVNE TIL Å HUSKE HVORDAN DET VAR FØR (SELVRAPPORTERING). - DIAGNOSTISERING KREVER EVNE TIL Å GJØRE ÅRSAK – VIRKNING VURDERINGER; SE SAMMENHENGER MELLOM RUSBRUK OG PROBLEMER (SELVRAPPORTERING).

25 RUSLIDELSER OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING; DIAGNOSTISKE UTFORDRINGER (forts.) - BEVISSTHET OM EGNE INTENSJONER, SELVBEVISSTHET (SELVRAPPORTERING). - INGEN VALIDERTE KARTLEGGINGSVERKTØY FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMETE (SELVRAPPORTERING).

26 KUNNSKAP OM DIAGNOSER ER VIKTIG FOR Å: KARTLEGGE OG UTREDE SLIK AT EN KAN BESKRIVE OG DOKUMENTERE PROBLEMATIKK SOM ER I SAMSVAR MED KRITERIER FOR RUSPROBLEMER. TILRETTELEGGE SLIK AT BRUKEREN FÅR TILTAK OG BEHANDLING SOM ER I SAMSVAR MED BEHOV OG RETTIGHETER.

27

28 SKADELIG BRUK PSYKOAKTIVE SUBSTANSER BRUKES PÅ EN SLIK MÅTE AT DET GIR HELSESKADE. SKADEN KAN VÆRE SOMATISK (F.EKS. HEPATITT SOM FØLGE AV EGENADMINISTRERTE INJEKSJONER AV PSYKOAKTIVE STOFFER) ELLER PSYKISK (F.EKS. EPISODER MED DEPRESSIVE LIDELSER ETTER BETYDELIG ALKOHOLKONSUM).

29 SKADELIG BRUK (forts.) KLAR DOKUMENTERT SAMMENHENG MELLOM RUSMIDDELBRUK OG IDENTIFISERT / SPESIFISERT FYSISK ELLER PSYKISK SKADE. INKLUDERER NEDSATT VURDERINGSEVNE ELLER DYSFUNKSJONELL ATFERD SOM FØRER TIL FUNKSJONSSVIKT / FUNKSJONSNEDSETTELSE ELLER HAR ALVORLIGE KONSEKVENSER FOR INTERPERSONLIGE RELASJONER. DEN SKADELIGE MÅTEN Å BRUKE RUSMIDDELET PÅ HAR VART I MINST 1 MÅNED ELLER GJENTATTE GANGER I LØPET AV DET SISTE ÅRET.

30 SKADELIG BRUK (forts.) OPPLEVD INTOKSIKASJON (RUSPÅVIRKNING) ELLER ABSTINENS (BAKRUS) ER IKKE Å REGNE SOM HELSESKADE. OPPFYLLER PERSONEN KRITERIENE FOR AVHENGIGHET, EKSKLUDERES SKADELIG BRUK. DET ER INGEN TILPASNINGER AV KRITERIENE FOR SKADELIG BRUK FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGHEMNING.

31 RUSMIDDELMISBRUK A. ET MISTILPASSET MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT SVEKKELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERER SEG MED EN ELLER FLERE AV FØLGENDE, NÅR SOM HELST I LØPET AV EN PERIODE PÅ 12 MÅNEDER. 1. GJENTAGENDE RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL MANGLENDE EVNE TIL Å OPPFYLLE ROLLEFORPLIKTELSER PÅ ARBEID, SKOLE ELLER HJEMME. INGEN TILPASNINGER 2. GJENTAGENDE RUSMIDDELBRUK I SITUASJONER SOM MEDFØRER FYSISK RISIKO (FOR EKSEMPEL KJØRE BIL ELLER STYRE EN MASKIN UNDER PÅVIRKNING AV RUSMIDDEL). GJENTATT RUSMIDDELBRUK I SITUASJONER SOM MEDFØRER FYSISK RISIKO (F.EKS. RUSMIDDELBRUK SOM KAN RELATERES TIL ØKNING I FYSISK HASARDIØS ATFERD).

32 RUSMIDDELMISBRUK (forts.) A. ET MISTILPASSET MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT SVEKKELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERER SEG MED EN ELLER FLERE AV FØLGENDE, NÅR SOM HELST I LØPET AV EN PERIODE PÅ 12 MÅNEDER. 3. GJENTAGENDE RUSMIDDELRELATERTE PROBLEMER SOM FØLGE AV LOVOVER- TREDELSER (FOR EKSEMPEL ARRESTERT FOR ORDENS- FORSTYRRELSER INGEN TILPASNINGER OBS. KRITERIET KAN VISE SEG SOM GJENTAGENDE ØKNING FRA ET BASELINEMØNSTER AV RUSRELATERTE LOVOVERTREDELSER (FOR EKSEMPEL INNBRAKT AV POLITIET GRUNNET ORDENS- FORSTYRRELSER).

33 RUSMIDDELMISBRUK (forts.) A. ET MISTILPASSET MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT SVEKKELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERER SEG MED EN ELLER FLERE AV FØLGENDE, NÅR SOM HELST I LØPET AV EN PERIODE PÅ 12 MÅNEDER. 4. FORTSATT RUSMIDDELBRUK TIL TROSS FOR VEDVARENDE ELLER GJENTAGENDE SOSIALE ELLER INTERPERSONLIGE PROBLEMER SOM FORÅRSAKES AV ELLER FORSTERKES AV EFFEKTEN AV RUSMIDDELET (FOR EKSEMPEL ARGUMENTASJON MED PARTNER OM KONSEKVENSEN AV RUSINGEN, SLÅSSKAMPER) INGEN TILPASNINGER

34 RUSMIDDELMISBRUK (forts.) B.SYMPTOMENE HAR ALDRI FYLT KRITERIENE FOR RUSAVHENGIGHET FOR DEN GRUPPEN RUSMIDDEL. INGEN TILPASNINGER

35 RUSAVHENGIGHET ET MISTILPASSET MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT LIDELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERES GJENNOM 3 ELLER FLERE AV FØLGENDE KRITERIER, FOREKOMMENDE NÅR SOM HELST I LØPET AV DEN SAMME 12 MÅNEDERS PERIODEN: 1. TOLERANSE; DEFINERT SOM ENTEN (a) BEHOV FOR BETYDELIG ØKT MENGDE AV RUSMIDDELET FOR Å OPPNÅ PÅVIRKNING ELLER DEN ØNSKEDE EFFEKT ELLER (b) BETYDELIG REDUSERT EFFEKT BRUK AV SAMME MENGDE AV RUSMIDDELET. Obs. Det kan være nødvendig å basere kriteriet på observasjoner mer enn selvrapportering – observere manglende interesse for å bruke samme mengde som tidligere.

36 RUSAVHENGIGHET (forts.) ET MISTILPASSET MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT LIDELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERES GJENNOM 3 ELLER FLERE AV FØLGENDE KRITERIER, FOREKOMMENDE NÅR SOM HELST I LØPET AV DEN SAMME 12 MÅNEDERS PERIODEN: 2. ABSTINENS; MANIFESTERT SOM EN AV FØLGENDE (a) DET KARAKTERISTISKE ABSTINENSSYNDROMET FOR RUSMIDDELET (b) DET SAMME ELLER NÆRT BESLEKTET RUSMIDDEL BLIR BRUKT FOR Å REDUSERE ELLER UNNGÅ ABSTINENS- SYMPTOMER. INGEN TILPASNING

37 ABSTINENSSYMPTOMER; ALKOHOL 3 av følgende: Skjelvinger (tunge, øyelokk, hender). Svetting. Kvalme, brekninger eller oppkast. Hjertebank eller økt blodtrykk. Psykomotorisk agitasjon (rastløshet). Hodepine. Søvnløshet. Illebefinnende eller svakhet /utmattet. Forbigående visuelle, taktile eller hørselshallusinasjoner eller illusjoner. Epileptiske kramper / kraftige rykninger.

38 RUSAVHENGIGHET (forts.) ET MISTILPASSET MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT LIDELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERES GJENNOM 3 ELLER FLERE AV FØLGENDE KRITERIER, FOREKOMMENDE NÅR SOM HELST I LØPET AV DEN SAMME 12 MÅNEDERS PERIODEN: 3. RUSMIDDELET BLIR OFTE TATT I STØRRE MENGDER ELLER OVER LENGRE TID ENN DET SOM VAR PLANLAGT. Obs. Mindre mengde rusmiddel kan medføre beruselse. 4. DET ER ET VEDVARENDE ØNSKE OM ELLER MISLYKKEDE FORSØK PÅ Å REDUSERE ELLER KONTROLLERE RUSMIDDELBRUKEN. Obs. Forsøkene på å redusere eller kontrollere rusbruk inkluderer ikke opposisjonell atferd som respons på en maktkamp mellom personen og tjenesteyteren, for eksempel motstand mot forslag for å kontrollere bruk eller fortsatt bruk til tross for lovnad om avhold.

39 RUSAVHENGIGHET (forts.) ET MISTILPASSET MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT LIDELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERES GJENNOM 3 ELLER FLERE AV FØLGENDE KRITERIER, FOREKOMMENDE NÅR SOM HELST I LØPET AV DEN SAMME 12 MÅNEDERS PERIODEN: 5. MYE TID BLIR BRUKT PÅ: - AKTIVITETER SOM ER NØDVENDIG FOR Å SKAFFE SEG RUSMIDDELET, F.EKS. BESØKE FLERE LEGER ELLER KJØRE LANGE AVSTANDER, ELLER - BRUK AV RUSMIDDELET F.EKS. KJEDERØYKING ELLER - Å KOMME SEG IGJEN ETTER BRUK. MYE TID BLIR BRUKT PÅ: - AKTIVITETER SOM ER NØDVENDIG FOR Å SKAFFE SEG RUSMIDDELET, F.EKS. BESØKE VENNER SOM BRUKER RUSMIDDELET ELLER ANDRE SOM KAN SKAFFE TIL VEIE RUSMIDDELET ELLER - BRUK AV RUSMIDDELET SELV OM MINDRE MENGDER BLIR BRUKT ELLER - Å KOMME SEG IGJEN ETTER BRUK.

40 RUSAVHENGIGHET (forts.) ET MISTILPASSET MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT LIDELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERES GJENNOM 3 ELLER FLERE AV FØLGENDE KRITERIER, FOREKOMMENDE NÅR SOM HELST I LØPET AV DEN SAMME 12 MÅNEDERS PERIODEN: 6. VIKTIGE SOSIALE, YRKESMESSIGE ELLER FRITIDSAKTIVITETER BLIR OPPGITT ELLER REDUSERT PÅ GRUNN AV RUSMIDDELBRUK. Obs. Kriteriet blir vist gjennom observerte endringer fra baseline funksjonsnivå.

41 RUSAVHENGIGHET (forts.) ET MISTILPASSET MØNSTER AV RUSMIDDELBRUK SOM FØRER TIL KLINISK SIGNIFIKANT LIDELSE ELLER UBEHAG OG SOM MANIFESTERES GJENNOM 3 ELLER FLERE AV FØLGENDE KRITERIER, FOREKOMMENDE NÅR SOM HELST I LØPET AV DEN SAMME 12 MÅNEDERS PERIODEN: 7. BRUK AV RUSMIDDELET FORTSETTER TIL TROSS FOR KUNNSKAP OM AT VEDVARENDE ELLER TILBAKEVENDENEDE FYSISKE ELLER PSYKISKE PROBLEMER SANNSYNLIG ER FORÅRSAKET AV ELLER FORSTERKET AV RUSMIDDELBRUKEN (F.EKS. PÅGÅENDE KOKAINBRUK TIL TROSS FOR ERKJENNELSE AV KOKAINPÅFØRT DEPRESJON ELLER FORTSATT ALKOHOLBRUK TIL TROSS FOR FORVERRING AV MAGESÅR GRUNNET ALKOHOLBRUK). BRUK AV RUSMIDDELET FORTSETTER TIL TROSS FOR AT PERSONEN BLIR FORTALT AT HAN / HUN HAR VEDVARENDE ELLER GJENTAGENDE FYSISKE ELLER PSYKOLOGISKE / PSYKISKE PROBLEMER SOM SANNSYNLIG ER FORÅRSAKET AV ELLER FORVERRET AV RUSMIDDELBRUKEN

42 KARTLEGGINGS - KARTLEGGINGS -VERKTØY

43 CAGE 1. ( C ut down) Har du noen gang tenkt at du burde drikke mindre ? 2. ( A nnoyed) Har du noen gang ergret deg over at andre kritiserer alkoholbruken din ? 3. ( G uilt) Har du noen gang hatt skyldfølelse på grunn av drikkingen din ? 4. ( E ye-opener) Drikker du av og til neste morgen etter å ha drukket alkohol kvelden før ? Hvis brukeren svarer "ja" på ett av spørsmålene, er han/hun i faresonen for misbruk. Svarer brukeren "ja" på to eller flere av disse spørsmålene, er det høy sannsynlighet for rusproblemer.

44 AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test 1. Hvor ofte drikker du alkohol? 0 Aldri 1 Månedlig eller sjeldnere 2 To til fire ganger i måneden 3 To til tre ganger i uken 4 Fire ganger i uken eller mer 2. Hvor mange alkoholenheter (en drink, et glass vin eller 1 liten flaske pilsnerøl) tar du på en "typisk" drikkedag? eller flere 3. Hvor ofte drikker du seks alkoholenheter eller mer? 0 Aldri 1 Sjelden 2 Noen ganger i måneden 3 Noen ganger i uken 4 Nesten daglig 4. Hvor ofte i løpet av siste året var du ikke i stand til å stoppe å drikke etter at du hadde begynt? 0 Aldri 1 Sjelden 2 Noen ganger i måneden 3 Noen ganger i uken 4 Nesten daglig

45 AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test (forts.) 5. Hvor ofte i løpet av siste året unnlot du å gjøre ting du skulle ha gjort p.g.a. drikking? 0 Aldri 1 Sjelden 2 Noen ganger i måneden 3 Noen ganger i uken 4 Nesten daglig 6. Hvor ofte starter du dagen din med alkohol? 0 Aldri 1 Sjelden 2 Noen ganger i måneden 3 Noen ganger i uken 4 Nesten daglig 7. Hvor ofte i løpet av det siste året har du hatt skyldfølelse p.g.a. drikking? 0 Aldri 1 Sjelden 2 Noen ganger i måneden 3 Noen ganger i uken 4 Nesten daglig 8. Hvor ofte i løpet av det siste året har det vært umulig å huske hva som hendte kvelden før p.g.a. drikking? 0 Aldri 1 Sjelden 2 Noen ganger i måneden 3 Noen ganger i uken 4 Nesten daglig

46 AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test (forts.) 9. Har du eller andre blitt skadet som følge av at du har drukket? 0 Nei 2 Ja, men ikke i løpet av siste år 4 Ja, i løpet av siste år 10. Har en slektning, venn eller lege bekymret seg over drikkingen din, eller antydet at du bør redusere? 0 Nei 2 Ja, men ikke i løpet av siste år 4 Ja, i løpet av siste år Total skår AUDIT: Ved verdi > = 8 er det grunn til å vurdere tiltak for å redusere alkoholforbruket. Referanse AUDIT. The Alcohol Use Disorders Identification Test. Guidelines for Use in Primary Care; Babor T.F., Higgins-Biddle J.C., Saunders J.B. & Monteiro M.G., World Health Organization, (2001).

47 MAST Michigan Alcohol Screening Test Nå skal jeg stille deg noen spørsmål for å få bedre forståelse av drikkemønsteret ditt. Vær så snill og besvar dem så riktig og nøyaktig som du kan. (Kryss bare ut svar som går i den kritiske retningen.) 1. Har du etter din oppfatning et normalt alkoholforbruk (”normalt” du drikker like mye eller mindre enn det som er vanlig) ? Nei___(2) 2. Har du noen gang våknet om morgenen etter å ha drukket og oppdaget at du ikke har kunnet huske en del av det som har skjedd ? Ja___(2) ___(1) 3.Er det noen i familien din som noen gang bekymrer seg eller beklager seg over drikkingen din ? Ja___(1) 4.Kan du slutte å drikke uten problemer etter å ha tatt en eller to drinker ? Nei___(2) ___(2) 5.Føler du deg noen gang skyldbetynget p.g.a. drikkingen ? Ja___(1)

48 MAST Michigan Alcohol Screening Test (forts.) 6. Vurderer dine venner eller familie alkoholforbruket ditt som normalt ? Nei___(2) 7. Er du til enhver tid i stand til å stoppe å drikke hvis du ønsker det ? Nei___(2) ___(1) 8. Har du noen gang deltatt på et møte i Anonyme Alkoholikere (AA) eller avholdsorganisasjoner ? Ja___(5) 9. Har du noen ganger kommet opp i slagsmål i forbindelse med at du har drukket ? Ja___(1) 10.Har drikkingen noen ganger skapt vanskeligheter mellom deg og din ektefelle (partner) ? Ja___(2) 11.Er det noen medlemmer i familien din som har gått i behandling eller søkt hjelp på grunn av din drikking ? Ja___(2) 12.Har du noen gang mistet kontakt med venner eller venniner p.g.a. drikkingen din ? Ja___(2) 13.Har du noen gang fått problemer på arbeid p.g.a. drikkingen din ? Ja___(2) 14.Har du noen gang mistet arbeid p.g.a. drikkingen ? Ja___(2) 15.Har du noen gang hatt problemer med å oppfylle dine forpliktelser overfor familien eller i arbeid i 2 dager i strekk eller mer, på grunn av drikkingen ? Ja___(2)

49 MAST Michigan Alcohol Screening Test (forts.) 16.Drikker du noen gang om morgenen ? Ja___(2) ___(1) 17. Har du blitt fortalt at du har leverskade ? Ja___(2) 18. Har du noen gang hatt kraftig skjelving etter at du har drukket mye ? Ja ___(3) 19. Har du noen gang hørt stemmer eller sett ting som ikke var der etter en periode med kraftig drikking ? Ja ___(4) 20.Har du noen gang oppsøkt noen for å få hjelp med drikkeproblemet ditt ? Ja___(5) 21.Har du noen gang vært innlagt på sykehus p.g.a. drikking ? Ja___(5) 22.Har du noen gang vært innlagt på psykiatrisk eller somatisk sykehus? Dersom ’Ja’, var drikking en del av problemet som førte til innleggelse ? Ja___(2) 23.Har du noen gang hatt kontakt med psykiatrisk sykehus eller annen poliklinikk, eller oppsøkt lege, sosialarbeider eller prest for å få hjelp med nerveproblemer? Dersom ’Ja’, var drikkingen en del av problemet ? Ja___(2) 24. Har du noen gang blitt innbrakt av politiet, eller blitt arrestert p.g.a. drikking ? Ja___(2) 25Har du noen gang blitt tatt for promillekjøring ? Ja___(2)

50 MAST Michigan Alcohol Screening Test (forts.) 26.Har du noen gang vært fyllesjuk ? Ja ___(1) 27. Har du noen gang opplevd frykt, angst eller hatt nervøse problemer etter drikking ? Ja ___(1) 28. Har du noen gang opplevd et sterkt sug (tenning, merbegjær) eller behov for å drikke ? Ja ___(1) 29.Er du i stand til å drikke større mengder alkohol nå enn du pleide før, uten å kjenne den samme virkningen ? Ja ___(1) 30. Har det noen gang skjedd at du har fått krampeanfall eller rykninger i kroppen etter at du har sluttet å drikke ? Ja ___(4) 31.Hender det noen gang at du hopper over måltider i sammenheng med at du drikker ? Ja ___(1) Totalpoeng ____ ____ MAST Ph

51 MAST Michigan Alcohol Screening Test (forts.) MAST-skåre er indikator på hvor store og omfattende alkoholproblemer er, hvor mange områder i livet som er berørt av alkoholproblemet. 0 – 4 Små problemer forbundet med alkohol. 5 – 10 Moderate problemer, men alvorlige vansker kan oppstå hvis forbruket ikke endres. 11 – 20 Betydelige livsproblemer der alkoholbruk er en medvirkende årsak. 21 – 53 Alkoholbruken fører til alvorlige problemer på mange områder i livet. Ph-skåre er en indikator på grad av avhengighet av alkohol. Det er her først og fremst snakk om fysisk avhengighet. 0 – 4 Svake tegn på avhengighet. 5 – 10 Klare tegn på at alkoholavhengighet er under utvikling. 11 – 14 Alkoholavhengig, men uten de mest alvorlige symptomene. 15 – 20 Alvorlig alkoholavhengighet.

52 Anbefalt litteratur Ann-Gerd Melin & Christina Näsholm: Behandlingsplanering vid misbruk ; Studentlitteratur, 1998.

53 REFLEKSJONSSPØRSMÅL Hvilke grunner kan det være til at tjenesteytere og pårørende kan vise motstand mot å tenke at mennesker med psykisk utviklingshemning kan ha rusproblemer ? Hvilke grunner kan det være til at tjenesteytere og pårørende kan vise motstand mot å tenke at mennesker med psykisk utviklingshemning kan ha rusproblemer ?


Laste ned ppt "RUS OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Stein Ketil Sauarlia, Psykolog, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google