Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Recovery i praksis Psykolog Lotta Sjåfjell Stange kommune Psykologspesialist/Stipendiat Eva Brekke Høgskolen i Buskerud og Vestfold/ Sykehuset Innlandet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Recovery i praksis Psykolog Lotta Sjåfjell Stange kommune Psykologspesialist/Stipendiat Eva Brekke Høgskolen i Buskerud og Vestfold/ Sykehuset Innlandet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Recovery i praksis Psykolog Lotta Sjåfjell Stange kommune Psykologspesialist/Stipendiat Eva Brekke Høgskolen i Buskerud og Vestfold/ Sykehuset Innlandet

2 Vi skal innom: Forskningsprosjekt om bedringsprosesser hos folk med rusproblemer og psykiske plager Recovery og ROP-lidelse Kritisk blikk på recovery KOR og recovery

3 From double trouble to dual recovery: Strengthening recovery orientation of services for persons experiencing co- existing mental health and substance abuse problems PhD candidate Eva Brekke (University college of Buskerud and Vestfold/Innlandet Hospital trust) Professor Stian Biong (University college og Buskerud and Vestfold) Professor Lars Lien (University college of Hedmark)

4 Formålet med prosjektet Å beskrive og utforske erfaringer med bedring og recovery-orienterte tjenester til personer med ROP-lidelse i en mellomstor norsk kommune - hos brukere, pårørende og ansatte i tjenesten. Hva kan recovery bety i praksis? Hvordan oppleves det av brukere, pårørende og ansatte?

5 Forskning: Recovery i praksis Aksjonsforskning Kvalitativ metode Deltagende forskningssamarbeid Intervjuer med brukere, pårørende og ansatte

6 «Us, and them And after all we’re only ordinary men. Me, and you.» (Waters/Wright)

7 Rus og psykisk lidelse Høy samtidig forekomst av rusproblemer og psykisk lidelse: I psykisk helsevern I tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) I kommunene

8 Rus og psykisk lidelse Landheim, A. S. et al. (2002, 2006) Nesvåg, R. et al. (2015): Substance use disorders in schizophrenia, bipolar disorder, and depressive illness: a registry-based study. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (2012) Dom, G. & Moggi, F. (2015). Co-occuring addictive and psychiatric disorders: A practice-based handbook from a European perspective

9 ROP-lidelse og recovery Anbefaling nr. 37 i ROP-retningslinja: Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvalitet bedres. Sammen om mestring: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014): «Forløp 3». Recovery-orientert praksis. Kommunen har en sentral rolle.

10 Rus og psykisk lidelse Høy komorbiditet Økende kunnskapsgrunnlag Integrert behandling virker best Recovery-orientert praksis anbefales Kommunene får større rolle Psykologer er en viktig gruppe

11 ROP-lidelse i norske kommuner Folk med ROP-lidelse mottar flere kommunale tjenester, men kanskje ikke riktige tjenester Etterlyser kunnskap om innholdet og kvaliteten i kommunale tjenester til personer med ROP-lidelse Rusmiddelbruk i Norge. BrukerPlan-statistikk (Håland, M. E., Lie, T., Nesvåg, S. & Stevenson, B., 2014)

12 ROP-lidelse i norske kommuner Tilsyn fra Fylkesmannen i Østfold og Hedmark viser avvik i samtlige kommuner Paradoks: «Så store avvik, og ingen har klaget!» Ansatte ved NAV: Utfordring nummer 1 er å gi god hjelp til personer med ROP- lidelse

13 Å komme seg: recovery Bedring: livskvalitet eller symptomlette? «Du er ikke frisk før du ligger i grava» Veseth, M. (2013): Folk blir bedre. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 51, nummer 1, 2014, side 29-35Vol 51, nummer 1 :Foredrag om Recoverywww.rop-tv.no

14 Sentrale prinsipper i recovery Fremme medborgerskap Organisasjonens lojalitet Støtte personens egne bedringsmål Samarbeidsrelasjoner «Translational gap» i overgang fra anbefalinger til praksis Le Boutillier, C. et al. (2011): What Does Recovery Mean in Practice? A Qualitative Analysis of International Recovery-Oriented Practice Guidance. Psychiatric Services, 62,

15 Sentrale begreper: CHIME Connectedness Hope Identity Meaning Empowerment Leamy et al. (2011). Conceptual framework for personal recovery in mental health: systematic review and narrative synthesis. British journal of psychiatry.

16 Bedring og ROP – hva hjelper? Meningsfullt hverdagsliv Styrke- og fremtidsfokus Sosialt liv og støttende relasjoner Ness, O., Borg, M. & Davidson, L. (2014): Facilitators and barriers in dual recovery: a literature review of first- person perspectives. Asdvances in dual diagnosis, Vol 7, Iss. 3, pp

17 Bedring og ROP – hindringer Mangel på skreddersydd hjelp Komplekse systemer og lite koordinerte tjenester Ness, O., Borg, M. & Davidson, L. (2014): Facilitators and barriers in dual recovery: a literature review of first- person perspectives. Asdvances in dual diagnosis, Vol 7, Iss. 3, pp

18 Folk med rusproblemer og psykiske plager ønsker: Forståelse for at livsbetingelser og levekår påvirker utsikten til bedring Kontinuitet i relasjonen til hjelpere Å bli sett for den man er: se forbi rusen Å bidra positivt i samfunnet Å spille på egne ressurser: humor, pågangsmot Å være omgitt av folk som vil en vel Å legge det vonde bak seg

19 Kritisk blikk på recovery Ny retorikk, samme praksis? Recovery som alibi for reduksjon i helsetjenester og velferdstilbud? Hva må til for å endre systemene? Slade, M. & O’Hagan, M. (2012): Recovery. Past progress and future challenges. International review of psychiatry, 24(1), 1-4

20 The mainstreaming of recovery Fra frigjøringsdiskurs til mainstream nyliberalisme? Myndiggjøring eller ansvarsfraskrivelse? «Recovery-bølgen» favoriserer de mest ressurssterke Overskygger sosiale ulikheter og kunnskap om epidemiologi Rose. D. (2014): The mainstreaming of recovery. Journal of Mental Health.

21 Bydel Gamle Oslo Hjelp med praktiske gjøremål i starten la grunnlaget for godt samarbeid De ansatte lyttet til hva som var viktig for brukerne Fleksible rammer, åpen dør Hjelp til å forholde seg til andre instanser Savner å snakke om eksistensielle tema

22 Bydel Gamle Oslo «De tar seg veldig god tid til å høre…og de er flinke og tøyelige, for å si det sånn. Jeg kan komme hit, og de sier «velkommen» med åpne armer, i stedet for å lukke døra.»

23 Bydel Gamle Oslo «Jeg begynte å mestre ting, og når jeg begynte å mestre det ene etter det andre, så åpnet det seg nye bilder av verden for meg» Biong, S. & Soggiu, A.-S. (2015). Her tar de tingene i henda og gjør noe med det. Om recovery-orienteringen i en kommunal ROP-tjeneste. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol 12, nr. 1, side

24 KOR og Recovery Hvordan snakker vi med og om folk? Klienter vs. pasienter, endringsprosjekt vs. diagnose, livet vs. symptomer Hvem eier prosjektet – endring for hvem? Fastlege, DPS – eller folk sjøl? Tro på ressurser og det folk kan få til selv

25 Few can accept happiness if it means change. We want the life we have now, only happier. - Robert Brault

26 Klient- Og Resultatstyrt praksis En endring fra evidensbasert praksis (spesifikk behandling for spesifikke lidelser) til praksisbasert evidens (virker den behandlingen som blir gitt?) Forskning viser at det er særskilt to faktorer som predikerer positivt utfall av terapien Tidlig opplevd endring (3-6 første samtaler) Klientens opplevelse av samarbeidet med terapeuten

27 Klient- Og Resultatstyrt praksis To skalaer Outcome Rating Scale (ORS) –Hvorvidt brukeren opplever endring/bedring Session Rating Scale (SRS) –Inviterer brukeren til å gi tilbakemelding på samtalen –Gir mulighet til å måle tidlig endring og relasjon/allianse med terapeuten –Verktøyet legger til rette for, men sikrer ikke brukermedvirkning – vi må handle på feedbacken vi får!

28 Hvorfor KOR? Terapeuter klarer ikke å skille mellom hvem det går bedre med og hvem som får det verre – vi trenger hjelp! –Lambert & Ogles (2004) »5-10 % av klientene i psykoterapi opplever en forverring »35-40 % opplever ingen bedring –Hannan et. Al (2005) »550 klienter, 40 fikk det verre, 1 av disse ble korrekt identifisert av terapeutene

29 Introduksjon til klientene ORS –Et hjelpemiddel for oss, for å sikre at det vi gjør sammen er til hjelp/nytte for deg og gjør at du får det bedre –Dette sikrer at vi kan endre kurs hvis vi ser at det vi gjør sammen ikke passer for deg SRS –At vi jobber mot den endringen du ønsker i ditt liv og at vi går fram på en måte som passer for deg –Sikre at samarbeidet mellom oss foregår på en slik måte som blir bra for deg

30 Outcome Rating Scale (ORS)

31 Session Rating Scale (SRS)

32 Komme i gang med KOR KOR-opplæring R-BUP

33 Oppsummering Vi trenger informasjon om endringen som skjer underveis i forløpet for å kunne justere kurs Vi trenger å sjekke ut at vi har forstått hvilke endringer folk ønsker å oppnå og at tilnærmingen passer for dem Gjør vi dette øker dette sjansen for et vellykket resultat med ca 65 % Gir klienten førsteprioritet og viser respekt for klientens endringstro

34 Litteratur I fellesskap for endring Klienten – den glemte terapeut

35 Kontakt Dere er hjertelig velkomne til å ta kontakt ved spørsmål! Lotta Sjåfjell Tlf: E-post: Eva Brekke Tlf: E-post:


Laste ned ppt "Recovery i praksis Psykolog Lotta Sjåfjell Stange kommune Psykologspesialist/Stipendiat Eva Brekke Høgskolen i Buskerud og Vestfold/ Sykehuset Innlandet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google