Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.

Presentasjon om: "Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller."— Utskrift av presentasjonen:

1 Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller

2 Habilitering handler om å dyktiggjøre mennesker til å leve livet sitt Men fortsatt uklart – hvem har ansvar for hva!

3 Familien og samfunnet rundt er viktige habiliteringsagenter som bør virke sammen

4 Habilitering på 1. linjenivå Barnhage/ skole Helsesøster Fastlege Fysioterapi Sosiale tjenester

5 Habilitering på spesialistnivå Lærings- og mestringssentrene Habiliteringstjenesten Barneavdelinger m.fl. Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) Ulike sentra for spesialisert habilitering (SSE, Frambu, Tambartun, Andebu etc.)

6 Hvor svikter det mest? Barn, unge og unge voksne med alvorlig problematferd Sammensatte og kompliserte lidelser

7 Habilitering på lavest mulig omsorgsnivå Skole: Knappe spesialpedagogiske ressurser Mye av opplæringen skjer med ufaglærte assistenter Spare egne budsjetter

8 Helsetilbudet i kommunene: Tjenestene ved helsestasjonene kan være mangelfulle Fastlegen fungerer bra for barn og unge med funksjonsavvik, men tungvint med de mange signaturer som skal til Ujevn fordeling av fysioterapi, logopedi, psykolog

9 Sosiale tjenester skal forebygge: Lite forutsigbare tjenester Liten sammenheng i tjenestene pga. knappe ressurser For liten satsing på gode avlastnings- og støttekontaktordninger Treghet i systemet for å få individuell plan (IP)

10 Lærings- og mestringssentrene Viktige knutepunkter mellom bruker/ brukerorganisasjonene og spesialisthelsetjenesten Knappe ressurser gjør det vanskelig å knytte til seg nødvendig fagkompetanse

11 De kompliserte tilfellene får for dårlig oppfølging! Kognitive funksjonsavvik i kombinasjon med: Epilepsi Psykiatriske lidelser Progredierende tilstander Problematferd Autisme

12 Hvorfor svikter det? Dårlig koordinering av tjenester Mindre kompetanse i habiliteringstjenesten enn før Flere som har behov for spesialisert habilitering enn tidligere For mye ”vent og se”- holdning

13 Konsekvenser: Dårlig oppfølging i barnehage og skole Foreldre søker alternative tilbud Unødig bruk av makt og tvang Barn og unge kan utvikle større og mer komplekse funksjonsavvik Krever større ressurser som voksne enn de ville gjort med optimal habilitering

14 Viktige momenter for habilitering av barn Utrede intensive treningsmetoder for flere grupper Komme tidlig i gang med tiltak Forebygge problematisk atferd Forebygge somatiske og psykiske lidelser Forebygge utmatting av familier ved å gi dem bedre muligheter for avlastning og ferier (pustehull) Overfør nødvendig kompetanse til 1. linjetjenesten Skape større forutsigbarhet i kommunens helse- og sosiale tjenester

15 Viktig for habilitering av ungdom/ unge voksne for å skape større mestring Muligheter for intensiv habilitering sammen med andre unge voksne under 30 år Unge voksne må gis rett til større innflytelse og medvirkning over type og omfang av sitt habiliteringstilbud Kommunen må, uten opphold, være pliktig til å følge opp nødvendige habiliteringstjenester som en spesialisert habiliteringsaktør har anbefalt

16 Viktige momenter for habilitering av unge mennesker med funksjonsavvik Habiliteringstjenesten må tilby tilstrekkelig og nødvendig rådgivning til unge mennesker og pårørende som planlegger utflytting fra familiehjemmet Mer ambulante tjenester Styrk bruken av Individuell plan for å skape sammenheng i tjenestene

17 Forslag til handling: Større satsing på habiliteringstjenesten Se på innholdet i utdannelsen til allmennleger Vurdere habilitering som spesialistutdannelse eller evnt. subspesialitet innenfor medisin Utdanne og rekruttere flere psykologer Forskning på behandling av problematisk atferd Forskning på kognitiv funksjonsavvik og sammensatte diagnoser

18 Takk for oppmerksomheten!