Avfall, Innovasjon og Kapital Prof. Erik S. Reinert Avfallskonferansen Tromsø, 8. juni, 2016.

Presentasjon om: "Avfall, Innovasjon og Kapital Prof. Erik S. Reinert Avfallskonferansen Tromsø, 8. juni, 2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Avfall, Innovasjon og Kapital Prof. Erik S. Reinert Avfallskonferansen Tromsø, 8. juni, 2016

2 Profittrenovatører eller miljøfreaker? En umoden bransje. Visjoner? Bevissthet om at mye har vært gjort feil før? Avfallsbransjen har mye tilfelles med to andre bransjer: brannmenn og tannleger. Alle tre er bransjer som bør arbeide for å minske etterspørselen etter egne tjenester. Etiske dilemmaer? Forståelse av innovasjoners store betydning for bransjen.

3 Egen erfaring fra bransjen Prosjekt med Avfall Norge og Lindum i Finnmark på slakteavfall fra reindriften: Utgangspunkt: Slakteavfall fra et lite feltslakteri på Varangerhalvøya måtte fraktes til Trøndelag, mens Statens Naturforvaltning noen uker senere kjøpte slakteavfall fra Finland for å legge ut mat til polarreven i nøyaktig samme område.

4 Økonomifag type 1. «Arbeidsdelingen har sin opprinnelse i en tendens i menneskets natur til å handle og bytte en gjenstand for en annen. Denne tendensen har alle mennesker felles. Den finnes ikke hos noen andre dyrearter, som hverken synes å kjenne denne eller noen annen form for kontrakt… Ingen har noen gang sett en hund bevisst bytte et kjøttbein mot et annet med en annen hund.» Adam Smith, Nasjonenes Velstand, 1776.

5 Økonomifag type 2. «Bevere bygger hus, men de bygger dem ikke på noen måte annerledes, eller bedre, nå enn de gjorde for 5.000 år side... Mennesket er ikke det eneste dyr som arbeider; men han er det eneste dyr som forbedrer det han skaper. Disse forbedringene utfører han ved hjelp av Oppdagelser og Nyskapninger...» Abraham Lincoln, 1860.

6 Joseph Schumpeter (1883-1950) Økonomen som satte innovasjon (ikke kapital) i sentrum av økonomifaget

7 Vi bør ikke ta «vekst» så bokstavelig. I 1927 kostet en 3-minutters transatlantisk telefonsamtale 15 pund, konvertert til dagens lønnsnivå tilsvarer dette 12.290 pund. I dag kan man gjøre det samme (med video) gratis på Skype. Hva viser dette: Et eksempel på «kreativ ødeleggelse»? Et eksempel på «de-growth»? Et eksempel på hvorfor vi ikke bør ta BNP så alvorlig? «All of the above»?

8 Teknologi og avfallsproblematikk. På 1890-tallet var hestemøkk og hestekadavere et helseproblem i London og på Manhattan. Man hadde tre muligheter: flytte tilbake på landet. sette bleier på hestene eller finne opp bilen….

9 ….men hvilken bil? Det var minst tre bilteknologier som konkurrerte Dampbilen Den elektriske bilen Herr Benz og eksplosjonsmotoren Utfallet var langt fra klart. Da som nå måtte man satse på konkurrerende teknologier.

10 Problemer med teknologisk endring Vi har en tendens til å ta med oss den underliggende logikken fra den forrige teknologien når vi konstruerer den nye: Vi «asfalterer krøtterstiene» (istedenfor å bygge rette veier). Med damp som én sentral drivkraft med drivremmer måtte datidens fabrikker være i flere etasjer. Det tok tid før man forstod at hver enkelt maskin kunne få sin egen elektriske motor og fabrikken derfor kunne bygges på ett plan.

11

12 Er det slik vi kommer til å se Tesla om 50 år??

13

14

15 Problemer med «Limits to Growth» Man skilte ikke godt nok mellom de områder der man kunne tillate seg en viss optimisme og der pessimismen var berettiget. På energisektoren er det grunn til optimisme, når det gjelder utvinning av gull er det det neppe. «Limits to Growth» ble i for stor grad «Limits to Innovation»

16 Teknologipessimisme eller teknologioptimisme? Avtagende avkastning gir grunn for teknologipessimisme: Når man bruker av ikke-fornybare ressurser som det stadig blir dyrere å utvinne. Som for eksempel fossilt brensel. Økende avkastning gir grunn for teknologioptimisme: Når ting blir billigere jo mere man produserer. Når man kan høste av naturens energi uten at det dermed blir mindre av den!

17 Teknologi-optimisme og -pessimisme i energisektoren

18 Avtagende avkasting: Olje og gass Å utvinne olje er stadig vanskeligere og dyrere

19 Produktivitetseksplosjonene skaper bratte lærekurver: USA: Lærekurve for skoproduksjon 1850-1936, antall timeverk for å produsere ett par standard herresko Man-Hours Required by Best-Practice Methods of Producing A Pair of Medium-grade Men’s Shoes at Selected Dates in the U.S. Year Man-Hours Per Pair 185015.5 19001.7 19231.1 19360.9

20 Økende avkastning : Kostnadsreduksjoner for solenergi, 1976-2012

21 Energiplanlegning. Den billigste og mest miljøvennlige energikilden for oppvarming er antagelig jordvarme, perpetuum mobile (men lavteknologi, så ingen lobber for den) Igjen en type problematikk der ‘markedet’ kan skape klart suboptimale løsninger. Stort rom for god politikk.

22 Svært uforutsigelige prosesser Selv de som stod teknologiutviklingen veldig nær forutså ikke hvor store endringene ble: Werner von Siemens – oppfinneren og industrimannen – mente elektrisitet ikke ville komme i vanlige hjem. IBMs toppsjef Thomas Watson skal ha sagt at «det er antagelig et marked for omtrent fem computere i verden». Konklusjon: sky all skråsikkerhet når det gjelder teknologi, «keep your options open» lenge.