HAVFORSKNING Metodikk og rådgivning knyttet til makrell i nordøstatlanteren Leif Nøttestad Makrellansvarlig ved Havforskningsinstituttet Medlemsmøte Fiskebåt.

Presentasjon om: "HAVFORSKNING Metodikk og rådgivning knyttet til makrell i nordøstatlanteren Leif Nøttestad Makrellansvarlig ved Havforskningsinstituttet Medlemsmøte Fiskebåt."— Utskrift av presentasjonen:

1 HAVFORSKNING Metodikk og rådgivning knyttet til makrell i nordøstatlanteren Leif Nøttestad Makrellansvarlig ved Havforskningsinstituttet Medlemsmøte Fiskebåt Sør 8. desember 2015 på Scandic Maritim Hotel, Haugesund

2 Hovedrolleinnehaver i flere økosystemer i Nordøstatlanteren Makrellbestanden er en av de kommersielt mest verdifulle artene i Atlanterhavet. Totalfangsten i 2014 var på hele 1.4 millioner tonn og Norge eksporterte makrell for 4.1 milliarder kroner. Makrellen har og en sentral økologisk betydning for flere kyst- og havområder i Nordøst-Atlanteren

3 Skjematisk makrellutbredelse Sesongutvikling: Mai – Vandrer inn i Norskehavet Juni-Juli – Fiske i Nord-Norge Juli-September – Nådd sitt fulle utbredelsesområde September/Oktober – Sørlig vandring mot overvintringsområde November – Samlet rundt de britiske øyer, men stor spredning

4 Breaking news: makrell fanget rett utenfor flyplassen i Longyearbyen på Svalbard September 2013

5 Skikkelig glupsk alteter fra små dyreplankton til større fisk

6 Metodikk for makrellkartlegging

7 Innovasjon Spørsmålet var så vidt enkelt: Hvor mye makrell finnes i havet? Å finne svaret er ikke fullt så enkelt. 3-trinnsrakett med klart definerte kriterier og målsettinger Internasjonalt samarbeid fra starten, fordi makrellen kun kan kartlegges godt nok med internasjonalt fokus!

8 Teknologisk utvikling for å forbedre makrellforskningen og mengdemålingen inn mot ICES rådgivningen

9 Trålutvikling trinn I- simuleringer Matematisk simulering (DynamiT simulation software) Størrelse og design av trålen ble optimalisert til å møte kriterier knyttet til pådrag og geometri når trålen ble tauet med 5 knops fart i og nær overflaten. Rigging av sveiper og nødvendige vekter og fløyt ble identifisert.

10 Trålutvikling trinn II- tankforsøk 1:32 skala modell testet i Hirtshals, Danmark Trål geometri og pådrag var helt sammenlignbare fra tankforsøk med modelltrål i forhold til kalkuleringene fra de matematiske simuleringene. Trålen ble deretter produsert i fullskala for testing på havet.

11 Endelig tegning av tråldesign 16 m masker 60 mm masker 283 m

12 Rigging av Multpelt 832 for representativ tråling nær overflaten (0-35 m dyp) etter makrell Blåser i overflaten 400 kg vekter Forlengelse (6m) 350 m warper (Dyneema) Kite 80 m sveiper (Dyneema)

13 Trålutvikling trinn III- sjøtesting I 2012 utførte fire fartøyer (forskningsfartøyer og innleide fiskefartøyer fra Norge, Færøyene og Island) interkalibrering av trålingen med den nye såkalte Multpelt 832 trålen. Noen justeringer og inngrep i forhold til selve gjennomføringen av trålingen og trålutrustning. Fiskelås ble montert bak i trålen var noen resultater etter evalueringene fra 2012 og erfaringene fra de fire fartøyene.

14 Filming av makrell inni trålen 283 m (strekt trållengde) 16 m 8 m4 m2 m1 m 400 mm 200 mm100 mm 80 mm 60 mm Fabrikkhus kan anvendes ned til 60m dyp 30 bilder pr. sekund video, 1.5 timers filmvarighet Benyttes uten kunstig lys, og kun i dagslys Kun en posisjon per trålhal GoPro Hero 4 Black

15

16 Vitenskapelig dokumentasjon og publisering

17 Quantifying changes in abundance, biomass and spatial distribution of Northeast Atlantic (NEA) mackerel (Scomber scombrus) in the Nordic Seas from 2007 to 2014 Leif Nøttestad 1, Kjell Rong Utne 1, Guðmundur J. Óskarsson 2, Jan Arge Jacobsen 3, Øyvind Tangen 1, Valantine Anthonypillai 1 Sondre Aanes, Jon Helge Vølstad 1, Matteo Bernasconi 1, Högni Debes 3, Leon Smith 3, Sigurður Þ. Jónsson 2, Sveinn Sveinbjörnsson 2, Teunis Jansen 4 Jens Chr. Holst and Aril Slotte 1 1 2 3 4 ICES Journal of Marine Science (in press)

18 Internasjonal makrellkartlegging 2007-2014 Pelagiske trålstasjoner ombord 2 (2007), 3 (2011) og 4 (2010, 2012, 2013 and 2014) state-of-the-art forsknings- og innleide fiskefartøyer fra Norge (blå og lilla linjer), Færøyene (røde linjer) og Island (grønne linjer).

19 Mengdemåling av nordøstatlantisk makrell 2007-2014 Gjennomsnittlig mengdeindeks (kg/km 2 ) for ulike områder (A-E) 2007, 2010- 2014 med romlig dekning 1.66, 2.48, 1.92, 2.19, 2.65 and 3.11 million km 2 )

20 Swept-area estimat for markrellbestanden med total biomasse (svart) og biomasse for alder 6+ (rød) for årene 2007, 2010-2014 under makrell-økosystemtoktet. Punktestimater er vist som punkter med 95% konfidensintervaller som søyler Makrell mengdemåling med usikkerhet Nøttestad et al. 2015. ICES Journal of Marine Science (in press)

21 SST anomalier for juli 2007-2014 Betydelig høyere overflatetemperaturer for årene 2007-2014 sammenlignet med langtidsgjennomsnittet den siste 20-årsperioden

22 Store mellomårlige endringer i temperaturforhold fra 2014 til 2015 Sommer 2014 Sommer 2015

23 Temperatur ved 10 m dyp Temperatur ved 50 m dyp Makrellen trives i temperaturer >6ºC Makrell klarer seg helt greit over enorme hav- og kystområder fra 6-25ºC fra Gibraltar i sør til Svalbard i nord, så det er viktig å ikke overfokusere på betydningen av temperatur og klimaendringer knyttet til hvorfor makrellen har ekspandert så kraftig de siste årene.

24 Planktonfordeling og konsentrasjoner juli-august 2014juli-august 2015 Rimelig jevnt fordelt uten de virkelig store konsentrasjonene. Økning i dyreplankton siste få år, etter en nedadgående treng fra 1996 til 2010.

25 Holy mackerel: hvorfor skjer dette? Betydelig økt bestandsstørrelse for nordøstatlantisk makrell de siste ti årene. En stor makrellbestand trenger stor plass. Nå finner vi den innenfor et område på minimum 3.0 millioner kvadratkilometer om sommeren Rekordsterk rekruttering de siste 10 årene Økt konkurranse om tilgjengelig føde Tetthetsavhengig vekst gjennom begrenset mattilgang (dyreplankton) gjør at makrellen må spre seg utover veldig store hav- og kystområder i beitesesongen om sommeren for å prøve å få i seg nok mat. Etter så mange sprell og pioneertakter har det nå blitt laget makrell t-skjorte med Gloria svevende over hodet og heile pakka

26 Stratifisert survey design under makrell-økosystemtoktet

27

28 Forutbestemte stasjoner fra makrell-økosystemtoktet 2015

29 Kurslinjer som viser den tidsmesige framdriften fra blå (2/7) til rød (10/8) innenfor de kartlagte områdene i Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder fra 1 juli to 10 august 2015.

30 Makrellutbredelse og tetthet (kg/km 2 )

31 Makrellfordeling juli-august 2015 Makrellen ble registrert innenfor det meste av kartlagt område. Yttergrensene (0-linjen) ble funnet i de fleste områdene unntatt i sør. Makrellen hadde en mer klumpvis fordeling i juli-august 2015 basert på trålfangster sammenlignet med tidligere år. Makrellen var i tillegg tilstede i lavere mengder i de nordligste og vestligste områdene sammenlignet med de siste få årene.

32 Gjennomsnittslengde (cm) for makrell

33 Aldersfordeling i prosent (%) for makrellbestanden i Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder fra 1. juli til 10 august 2015 71%29% Aldersfordeling i makrellbestanden fra trålfangstene

34 God internkonsistens for de fleste aldersgrupper (1-10 år) IESSNS internasjonal toktrapport juli-august 2015

35 Makrellråd fra ICES for 2016

36 Kvoteanbefaling fra ICES Anbefalt kvote 2016: mindre enn 667 385 tonn Avtalt kvote 2016: 895 900 tonn (summen av kvoter satt av de ulike partene, det er ikke enighet om en totalkvote) ICES anbefaler at totalfangsten i 2016 ikke bør overstige 667 385 tonn. Dette er i henhold til en beskatning som gir maksimalt bærekraftig utbytte (Fmsy på 0,22). Anbefalt kvote 2015: 831 000–906 000 tonn Avtalt kvote 2015: 1,235 millioner tonn (summen av kvoter satt av de ulike partene, det er ikke enighet om en totalkvote)

37 Figurene viser utviklingen i fangst (catch), rekruttering (recruitment age 0), fiskedødelighet (fishing mortality, F) og gytebestand (spawning stock biomass, SSB) for nordøstatlantisk makrell

38 Modellresultater: estimerte parametre

39 Makrellmerking vest av Irland 2015 - M/S ”Røttingøy” 5. mai til 5. juni

40 Hvor foregikk makrellmerkingen i 2015, hva ble merket og er noe gjenfanget? Totalt merket 43915 makrell fordelt på 12 eksperiment i 3 områder Biologisk prøver med otolitter av totalt 562 makrell. Genetikkprøve av 150 individ. 60% av fisken var utgytt. Middellengde = 36.6 cm og middelvekt = 376.6 g. Det ble merket mest av 2008-årsklassen, foreløpig mest gjenfangst av 2010-årsklassen (av 55 gjenfangster) 6864 merket 15283 merket 18737 merket

41 Antall gjenfanget ved fabrikk ved gjenfangstår ReleaseYear Recapture year20112012201320142015Total 2012383200070 201355582600139 20145661911120320 201547497923455464 Total19620019634655993 Gjenfangstene øker etter hvert som merkebestanden øker, flere fabrikker installerer RFID, og kvotene er høye 806 makreller ble merket i høst på Island (Jostein og Eilert var der), database må oppdateres før vi kan rapportere fra forsøket Får antagelig en masterstudent til å gå gjennom materiale og analysere data grundig mht inkludering i bestandsvurdering fra og med 2017. Merkingen fortsetter i 2016, flere fabrikker er på vei til å bli funksjonelle med RFID system Status på RFID merkeprogram makrell Antall gjenfanget ved fabrikk i utsettingsår

42 Kort oppsummering og veien videre Det har aldri skjedd så mye innovasjon og metodeutvikling i makrellforskningen som nå og i løpet av de siste få årene. Ny tidsserie fra tråltoktet akseptert i ICES under internasjonalt benchmark (evaluering) februar/mars 2014. Stadig videreutvikling Dette gir oss sikrere vitenskapelig grunnlag for stadig bedre kvoterådgivning og forvaltning av makrellbestanden. Nytt benchmark i februar/mars 2017 Spennende tider framover

43 Takk for oppmerksomheten!