Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Del 7 1800- 1815 ”SPØRRETIME” 1815- 1830 INNLEVERING OG DISKUSJON AV ØVINGSOPPGAVE 3 1830- 2015 *Dronning og -skifte * Dronningproduksjon Det teoretiske.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Del 7 1800- 1815 ”SPØRRETIME” 1815- 1830 INNLEVERING OG DISKUSJON AV ØVINGSOPPGAVE 3 1830- 2015 *Dronning og -skifte * Dronningproduksjon Det teoretiske."— Utskrift av presentasjonen:

1 Del ”SPØRRETIME” INNLEVERING OG DISKUSJON AV ØVINGSOPPGAVE *Dronning og -skifte * Dronningproduksjon Det teoretiske grunnlaget for dronningproduksjon Metoder og teknikker i dronningproduksjonen *Avleggere og avleggerproduksjon Litteratur: Kursnotater: ”Enkel dronningproduksjon”, ”Praktisk dronningproduksjon med omlarving og parekasetter”, ”Arveligehet og forplantningsbiologi hos bier” Boken om biodling: ”Avleggerproduksjon og dronninginnføring” (s ), ”Dronninga” (s ), ”Dronningproduksjon” (s. 244 – 271) Ingarsis birøkt: Kap. 6 og 7 Spesiallitteratur: A.K. Stigen: Lærebok i dronningavl

2 Dronning og dronningskifte

3 Hvordan få bifolket til å produsere dronningceller (når vi ønsker det) ? Vi manipulerer bifolket til å oppleve at det: - er dronningløst ved at vi fjerner dronninga. - har dårlig dronning ved at vi lager fysisk avstand mellom dronninga og en del av bifolket. -er overbefolket ved at vi sørger for at bifolket sitter svært trangt.

4 Bifolkets naturlige dronningproduskjon og -skifte Bifolket reagerer med å lager nye dronninger når: - Det ønsker å formere seg (sverme) - Vil skifte ut gammel dronning, uten å sverme - Bifolket må erstatte dronning som plutselig er borte

5 Bifolkets naturlige dronningproduskjon og -skifte Skjer på tre forskjellige måter: - Sverming: Mange celler, som regel gode dronninger, men genetisk disponert for sverming - Stille skifte: Få (2-4) celler. Som regel meget god kvalitet på dronningene (også genetisk: Svermetreghet) - ”Nødceller” hvis dronning er blitt borte plutselig. Mange celler, varierende kvalitet på dronningene Vi kan høste NYE dronninger i alle disse tre situasjonene

6 Dronningas rolle i bisamfunnet Dronninga er avgjørende for bifolkets eksistens, egenskaper og adferd: Uten dronning kan ikke bifolket eksistere Dronningas eggleggingskapasitet er avgjørende for bifolkets vekst og utviklingsforløp Dronningas gener bestemmer avkommets (bienes) egenskaper: Lynne, svermelyst, overvintringsevne, utviklingsforløp, sjukdomsresistens, osv, osv Gjennom feromoner (minst 20 forskjellige duftstoffer) påvirker den i sterk grad bifolkets daglige atferd, bl.a. trekkiver, arbeidsdelingen i bifolket, sverming, osv. Dronningas arvemessig egenskaper overføres til dronene og eventuelt nye dronninger i kuben, dermed også bifolkets framtidige egenskaper

7 Dronningavl vs dronningproduksjon Dronningavl: Systematisk forbedring av det genetiske materialet gjennom å velge ut bifolk med egenskaper vi ønsker å utvikle (eks. svermetrege, snille), og så oppformere dronninger fra deres arvemateriale Dronningproduksjon: Bevisst, planlagt oppformering av nye dronninger

8 Hvorfor planmessig dronningproduksjon og –skifte? Planmessig produksjon for å: -Bevisst påvirke de genetisk bestemte egenskapene i bifolket -Ha dronninger tilgjengelig for nødvendig utskifting Dronningskifte for å: -Erstatte lite funksjonsdyktige dronninger (gamle, dårlig paret, fysisk skadde) -Erstatte dronninger med dårlige genetiske egenskaper (bifolket er svermehissig, aggresivt, lite motstandsdyktig mot sjukdommer osv., osv.)

9 Hva er ei god dronning? Den har: 1. Gode genetiske egenskaper, d.v.s. skaper bifolk med de egenskapene vi som birøktere ønsker bifolkene våre skal ha 2. God eggleggingskapasitet, tilstrekkelig til å bygge opp et sterkt bifolk i løpet av sesongen

10 Dronningproduksjon

11 Viktig å vite Når vi fjerner dronninga fra et bifolk, vil det i løpet av 1-2 døgn starte bygging av dronningceller Fra nylagt egg til forsegla dronning tar det ca 7 døgn Utviklingen fra nylagt egg til ferdig dronning er 16 døgn +/- 1 døgn (avhengig av temperaturen i kuben) Nylagte egg (yngre enn 1 ½ døgn) er følsomme for risting og uttørring Larver som er mer enn 2 ½ døgn gamle (dvs 5 ½ døgn etter at egget er lagt) gir dårlige dronninger Det eneste som skiller ei dronning fra ei arbeiderbie er at den er blitt fôret rikelig med dronninggele. Dårlig fôring gir dårlige dronninger. For å få gode bruksdronninger må dronningene få gode oppvekstvilkår: sterkt bifolk med mange unge bier og god tilgang på fôr (pollen og honning)

12 Viktig å vite Ved sterkt trekk kan cellene bli forsømt (bygges inn i villbygg) Dronningcellene er svært følsomme for støt i perioden 8-12 døgn etter at egget er lagt. 2-3 døgn før klekking er dronningcellene svært robuste Dronningene er svært aggresive mot hverandre. Dronninga er kjønnsmoden 4-5 døgn etter den har krøpet Den beste pareperioden er 5-15 dager etter at dronninga har krøpet. Etter 20 dager blir det som regel dårlig paring, og dronningene bør vrakes.

13 Viktig å vite God paring avhegner av: Værforholdene (optimalt grader, sol og stille) Tiltangen til kjønnsmodne droner (ikke noe problem i juni- juli) Dronninga prer seg med mange droner, og kan under gode forhold være ferdig paret etter 3-5 dager. Egglegginga starter som regel 1-2 døgn etter endt paring. Vi må regne med at % av dronningene blir borte under paring, eller ikke blir paret. Dårlig para dronninger blir ofte skiftet ut av bifolket, sjøl etter 2- 3 uker med egglegging, eller neste vår.

14 Dette trenger vi Avlsmateriale: Egg eller små larver (maks. 5 – 6 døgn gamle) fra en morkube med gode egenskaper Cellebyggerbifolk: Bifolk som er sterkt innstilt på å produsere dronningceller Dronningløst bifolk uten egg / åpen yngel Deler av bifolk med liten tilgang til egen dronning Parebifolk: Dronningløst bifolk som ungdronning eller dronningcelle settes ned i inntil dronninga er paret

15 Hovedmetoder og teknikker De aller fleste metodene og teknikkene bygger på de samme grunnprinsippene og hovedmetodene: Overføring av avlsmaterialet, alternativer 1. Egglist / ”buesnitt” (dronningceller i bienes egne voksceller) 2. Omlarving (dronningceller i plastkopper)

16

17

18

19

20

21 Hovedmetoder og teknikker Klargjøring av cellebygger, alternativer 1. Etablerte bifolk (fjerne dronning og åpen yngel) 2. Oppbygging av egen cellebygger (for eksempel sterke yngelavleggere)

22

23

24

25

26 Hovedmetoder og teknikker Klargjøring av parebifolk, alternativer 1. Skaksvermavlegger (småbifolk til små parekasetter) 2. Yngelavlegger (småbifolk på vanlige rammestørrelse i tre- eller firedelinger)

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36 Hovedmetoder og teknikker Klargjøring av spesielle dronebifolk, alternativer: - Dronebifolk til reinparingbigårder (utvalgte kuber som motiveres til å produsere mange droner til bestemte tidspunkter, og flyttes til reinparingsbigårder) - Dronebifolk til egen bigård (som ovenfor, men står i bigården, og påvirker dronebestanden ved friparing) - (Inseminering)

37 Valg av metode I praksis er det utviklet en lang rekke teknikker, noen meget enkle, andre ganske kompliserte. Valg av teknikk avhenger i sterk grad av: Hvor mange dronninger som skal produseres Dronningprodusentens kompetansenivå Hensynet til arbeidseffektivitet (produksjonkostnadene) Hensynet til dronningenes kvalitet

38 Avleggere og avleggerproduksjon

39 Hva er en avlegger? Kunstig lagd bifolk: Nytt bifolk lages ved å skille ut en viss mengde bier fra etablerte bifolk, og tilføres dronning eller egg / larver To hovedtyper og produksjonsmetoder - Yngelavlegger: Består av yngeltavler + bier - Skaksverm: Består av bier uten yngel

40

41

42

43

44 Hvorfor lager vi avleggere ? Avleggere spiller en svært sentral rolle i moderne birøkt Flere viktige formål: 1. Oppformering (øke antall bifolk) 2. Parebifolk til nye dronninger (parekasetter eller tredelinger) 3. Innføring av nye dronninger (sikker innføring) 4. Svermhindring (redusere bistyrke) 5. Kubeoppbygging til seint trekk (lyngtrekk) 6. En kombinasjon av disse (for eksempel 4 og 5)

45 Noen viktige biologiske forutsetninger for avleggerproduksjon og stell Ved produksjon av avleggere bygger en bl.a. på at: Svake og uorganiserte bier er ikke aggressive mot hverandre, eller mot ny dronning Svake bifolk reagerer raskt på å være dronningløse, og er lett mottaklige for ny dronning Uorganiserte bifolk organiserer seg raskt hvis det får tilført ny dronning (eller egg /larver)

46 Noen viktige biologiske forutsetninger for avleggerproduksjon og stell Unge bier er mest fleksible og minst aggressive mot andre bier og ny dronning Trekkbier ( som har hatt forspill) søker tilbake til morkuben, og kan svekke avleggeren sterkt, men glemmer morkubens plass etter 5- 6 dager Bier som flyr tilbake fra avleggeren til morkuben vil kunne begynne å røve avleggeren. De vil ikke bli hindret av biene i avleggeren fordi de har samme lukt Avleggeren utvikling og vekst er sterkt avhengig av når den får eggleggende dronning, bimengden og tilgangen av ammebier, tidspunkt i sesongen, og tilgangen på mat (trekk)

47 Skaksvermen Får samme egenskaper som en naturlig sverm Generelle hovedprinsipper: 1.Rammer med unge bier (gjerne fra forskjellige kuber) ristes ned i ei kasse 2.Når en har fått den ønskede mengden lukkes kassa 3.Biene fòres (gjennom netting, eller dusjing) 4.Etter 2-3 time skakes kassa slik at biene blir urolige 5.Ny dronning slippes direkte ned til biene 6.Etter noen timer kan den behandles på samme måte som en vanlig natursverm

48 Skaksvermen Tilpasning til bruk som parebifolk: 1.Når en ha fått tilstrekkelig mengde øses biene direkte opp i parekuben (for eksempel parekasett ) i ønsket mengde (2- 5 dl) 2.Etter 1-2 timer tilføres bifolket dronning eller dronningcelle 3.Kuben stenges, og settes mørkt og kjølig i 2-3 dager, slik at det etablerer seg (organiserer seg ) før det settes ut

49 Yngelavleggeren Mye brukt, enkel, krever ikke spesielt utstyr Generell hovedprinsipper: 1.Et visst antall yngeltavler, helst med krypende yngel, med påsittende bier settes i en ny kube 2.Antall rammer ( styrken) og tidspunkt for igangsetting bestemmes ut fra hva en skal bruke avleggeren til (for eksempel parebifolk vs. overvintringsdyktig bifolk) 3.Settes sammen av tavler fra en eller flere etablerte bifolk 4.Gis fòrtavle / fòr (lite trekkbier i forhold til bimengden) 5.Tilføre ei dronningcelle, eller uparet / paret dronning i innføringsbur 6.Kraftig innskrenket flyhull, stenge flyåpningen i 2-3 døgn, eller flytte avleggerne 2- 3 km fra bigården i ei uke (hindre røving)

50 Yngelavleggeren Mange måter: -Bifolk med svermeceller deles opp i deler ( 2-5 nye bifolk) -Ta yngeltavler fra sterke kuber om sommeren (for å hindre sverming) -Toppavlegger fra yngeltavler på toppen av produksjonskuber ( bruk av skifteceller, provosert dronningcellebygging gjennom avstenging fra morkuben osv. -Høsting av skifteceller fra morkuben -Osv.

51

52

53

54


Laste ned ppt "Del 7 1800- 1815 ”SPØRRETIME” 1815- 1830 INNLEVERING OG DISKUSJON AV ØVINGSOPPGAVE 3 1830- 2015 *Dronning og -skifte * Dronningproduksjon Det teoretiske."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google