Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvor hyppig er egentlig psykiatriske lidelser hos gamle? Knut Engedal Ullevål universitetssykehus.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvor hyppig er egentlig psykiatriske lidelser hos gamle? Knut Engedal Ullevål universitetssykehus."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvor hyppig er egentlig psykiatriske lidelser hos gamle? Knut Engedal Ullevål universitetssykehus

2 Forekomst av ulike psykiatriske lidelser i høy alder Depresjon 65 år % -Alvorlig depresjon 4% Angst5-10% Personlighetsforstyrrelser ? Funksjonelle psykoser 65år+ <1% Demens 65år+ 5% Demens 75år+15% Demens 85år+30% Delirium 20-25%

3 Depresjon ”After the seventy all is troublesome and worry” Richard Barton, The Anatomy of Melancholia, 1621

4 Sitat fra to tilfeldig valgte vitenskapelige artikler Depresjon er vanlig og ofte underdiagnostisert eller ikke adekvat behandlet tilstand blant de eldste eldre Depresjon i høy alder er ekstremt vanlig. På tross av gjentatte anstrengelser er depresjon underdiagnostisert i sykehus, sykehjem og allmennpraksis. Det er uforståelig at depresjon i høy alder er mindre behandlet enn i tidligere i livet

5 Prevalens av depresjon i høy alder 55 studier publisert mellom Generelle befolkning19% I sykehjem31% Rosenvinge and Rosenvinge, Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 914 Blant eldre med hjerneslag20-40% Blant eldre med demens30-50%

6 Pilotstudie i norske sykehjem 55 pasienter (MMS >18) ble intervjuet med MADRS Forekomst av depresjon MADRS >20 4 ( 7 %) MADRS > 15 7 (13 %) MADRS > 716 (29 %) Persson K. stud.med. UiO, 2005

7 Er depresjon adekvat behandlet i høy alder? Copeland et al., % på behandling Forsell, et al, % på adekvat behandling Brown et al, % på behandling Bergdahl et al, % på behandling (men mange fremdeles deprimert)

8 Risikofaktorer for depresjon hos eldre Kvinne Tap av familie, posisjon, etc.. Dårlig sosialt nettverk Somatisk sykdom hjernesykdommer spesielt demens, hjerneslag og Parkinsons sykdom Funksjonssvikt og avhengighet Tap av mestringsevner

9 Depresjon og hjerneslag Akutt fase25 % Etter 3 mnd31 %tap av selvhjelp Etter 12 mnd16 %tap av sosiale relasjoner Etter 3 år29 %tap av sosiale relasjoner

10 Eller …….. er geriatrisk depresjon vaskulært betinget DWML Kognitiv svikt Ofte unipolar Oftere tendens til å bli kronisk Benazzi 2000 Alexopoulus et al 1992 Salloway et al 1996 Van Ojen et al. 1995

11

12 Diagnostisering depresjon eller demens? Nedtrykt Nedsatt lyst eller interesse Nedsatt energi eller økt trettbarhet Nedsatt selvtillit eller selvfølelse Selvbebreidelse eller skyldfølelse Tanker om død eller selvmord Tanke- og konsentrasjonsforstyrrelser Agitasjon eller hemning Søvnforstyrrelser Appetitt eller vekt endring

13 Depresjon vs demens Depresjon og kognitiv svikt hos 74 åringer N= 34N=20 MMS 27MMS 18 Behandling med TCA HDS < 8 MMS 27MMS mnd Demens 12% Demens 43% Alexopoulus, 1993

14 Angst

15 Prevalens av angst, 65år+ 13 gode populasjonsbaserte undersøkelser (Søk i MedLine, PsykLit, AgeLine) Fobisk lidelse % Generell angstlidelse % Panikk lidelse < 1% Tvangs lidelse < 1% Post traumatisk stress lidelse< 1% Angst ved somatisk sykdom12-50% Angst ved demens20-71%

16 Angstsymptomer ved somatisk sykdom Geriatriske pasienter43% Eldresenter brukere 2% Kvaal, et al. Int J Geriatr Psychiatry 2001; 16: Akutt hjerneslag26% Fure et al. Int J Geriatr Psychiatry 2006; 4:

17 Depressive symptomer ved angst lidelse eller angst ved depresjonslidelse? 70% av pasienter med GAD hadde depressive symptomer Manela et al. Int J Geriatr Psychiatry 1996; 11: % av pasienter med GAD og 39% med fobi hadde depressive symptomer Lindesay, et al. Brit J Psychiatry 1989; 155:

18 Angst eller depresjon? 70 geriatriske pasienter ble ”screenet ” med STAI state (angstskala) og undersøkt av psykiater. 11 hadde en psykiatrisk diagnose. Depresjon eller blandet depresjon/angst lidelse8 Generell angst lidelse1 Personlighetsforstyrrelse1 Tilpasningslidelse1 Kvaal, et al. Int J Geriatr Psychiatry. 2005; 10:

19 Risikofaktorer for angst lidelse hos gamle Det finnes ingen systematiske undersøkelser

20 ”Funksjonell” psykose

21 Meget sent debuterende schizofreni-liknende tilstand Forekomst < 1 % i gruppen 65år+ Debut etter 60 års alder, ofte etter 80 års alder Alltid både hallusinasjoner og vrangforestillinger De psykotiske symptomer er ofte knyttet til egen kropp eller bolig Uenighet om sykdommens eksistens Ikke beskrevet i ICD-10 eller DSM-IV

22 Meget sent debuterende schizofreni liknende tilstand - risikofaktorer Ofte enslige, aldri gifte kvinner, eller skilte kvinner Overvekt av tunghørte og døve Overvekt av immigranter og flyktninger Premorbid personlighet ofte avvikende (paranoid eller schizoid personlighetsforstyrrelse)

23 Paranoid psykose Overveiende vrangforestillinger hallusinasjoner er bare sjeldent tilstede Debuterer vanligvis ikke i høy alder, foruten ved demens

24 Psykotisk depresjon < 1%, eldre over 65 år Depressive symptomer Vrangforestillinger Økonomisk ruin, fattigdom Skyldfølelse Hypokondriske Forfølgelse Annet Agitasjon og angst

25 Mani Epidemiologi Meget sjelden tilstand (< 0,01 % 65 år+) Kvinner > menn Risikofaktorer - sekundær mani Legemidler (levodopa, steroider) Encefalitt, cancer, endokrin sykdom, epilepsi Demens (sjelden) Hjerneslag (sjelden)

26 Prevalens og insidens av demens Prevalens år 0.9 % år 2.1 % år 6.1 % år17.6 % år31.7 % 90+ år40.7 % Ott 1995 Insidens 65 år per 1000 personår 85 år+ 100 per 1000 personår Launer 1998

27 Insidens av aldersdemens. Alders-spesifikke estimater. Bjertness E., 2000

28 Demens hos yngre personer ( år) 2-3 % av alle med demens er yngre enn 65 år Alzheimers sykdom35,0/ Vaskulær demens17,9/ Fronto-temporal Demens15,4/ Alkoholisk Demens13,6/ Harvey et al 1998

29 Forekomst av demens i Norge 2006 Prevalens65 – Insidens /år 65 år+> 97% AD+VaD+LBD80-90% Hjemme : Instit.60:40 I sykehjem75-80% (alvorlig grad>50%)

30 Fremskrivning av aldersdemens og AD i Norge basert på prevalensestimater fra Ott og medarbeidere og demografisk informasjon fra Statistisk sentralbyrå. Bjertness E, 2000

31 Risiko for Alzheimers sykdom Sikre risikofaktorer Arv (mutasjoner og ApoE plymorfisme) Aldring Down syndrom Mulige risikofaktorer – FOREBYGGENDE TILTAK Hypertensjon Høyt kolesterol Høyt homocystein Røyking Hodetraume Lav intelligens Kvinnelig kjønn Inaktivitet (mentalt og fysisk)

32 Atferds og psykiatriske symptomer ved demens (APSD) Definisjon ”Et begrep for å beskrive atferd, psykologiske reaksjoner og psykiatriske symptomer hos personer med demens, uansett årsak”

33 Klassifisering av symptomer Hallusinasjoner og vrangforestillinger Angst Depressivt stemningsleie Søvnforstyrrelser Atferdsendring -Apati Aggresjon- Roping Rastløshet- Agitering Vandring- Upassende atferd Manglende seksuelle hemninger- Hamstring Banning og sverting- Fotfølging

34 Forekomst – hjemmeboende (Skog et al – Sverige 1993)

35 Forekomst - sykehjemspopulasjon (Eastwood & Reisberg 1996) %

36 APSD i norske sykehjem (n=1166, NPI) (Selbæk, Kirkevold, Engedal, poster 18.NKG, 2006) %

37 Forekomst av Delirium Francis199065år+22%I/G Jitapunkul199265år+22%I/G Levkoff199265år+38% I/G Brækhus199475år+24%I/G Gustafson198965år+45%O/K Brannstrøm199165år+43% O/K I/G= indremedisin og geriatri OK = Ortopedi og kirurgi

38 Delirium - Utløsende årsaker Redusert oksygenomsetning i hjernen Redusert Acetylkolinomsetning i hjernen Intoksikasjoner (lymfokiner) Hyperkortisolisme

39 Konklusjoner Depresjonssymptomer er hyppigst, men ikke depressiv lidelse ”Negative/passive depressive symptomer kan like gjerne være tegn til demens som depresjon Angst og depresjon forekommer samtidig og det er ikke alltid lett å vite hva som er hva Psykotiske symptomer hos gamle er oftest et tegn på en organiske sykdom, dvs demens eller delirium. Prevalens og insidens av demens stiger med økende alder


Laste ned ppt "Hvor hyppig er egentlig psykiatriske lidelser hos gamle? Knut Engedal Ullevål universitetssykehus."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google