Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Erfaringer med kliniske etikk- komiteer ved norske sykehus Reidun Førde Lege, professor i medisinsk etikk SME, Universitetet i Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Erfaringer med kliniske etikk- komiteer ved norske sykehus Reidun Førde Lege, professor i medisinsk etikk SME, Universitetet i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaringer med kliniske etikk- komiteer ved norske sykehus Reidun Førde Lege, professor i medisinsk etikk SME, Universitetet i Oslo

2 Internasjonalt I USA siden årene: Kvalitetssikring, motvekt mot rettsliggjøring I dag i flere europeiske land

3 KEK skal Økte bevissthet rundt verdivalg i helsetjenesten Kvalitetssikre behandling Styrke pasientperspektivet Øke bevissthet om ressursspørsmål (både på klinisk nivå og hos ledelsen)

4 Etikk i helsetjenesten 1.Forskningsetikk og kunnskapsetiske spørsmål 2.Klinisk medisinsk etikk 3.Helsepolitiske spørsmål, rammene for medisinsk virksomhet

5 Ulike modeller for etikk- konsultasjon Kliniske etikk-komiteer Team Individuelle ”consultants”

6 KEK siden 1996 på tre sykehus Evaluering positiv Stortingsvedtak Styringsdokument fra Departementet Midler via Sos- og Helsedir. SME / koordinerende instans (sekretær koordinator, professor) Nå også oppstart med etikkarbeid i primærhelsetjenesten

7 Status for arbeidet 38 KEK. 2 psykiatrisk sykehus egen komite. Varierende sammensetning i komiteene (10-12 medl). De fleste ledet av lege Alle har med prest, mange jurist og etiker, ca halvp. Pasientrepresentant /legrepr. Mange har sekretær i delstilling De fleste har møte 1 /mnd De fleste har anledning til hastemøter

8 Hvilke kompetanse må en KEK ha Bredde i sammensetningen Trygghet i gruppen Evne til konflikthåndtering og kommunikasjon Respekt blant klinikere Gode rutiner Uavhengighet Kjennskap til etikk

9 Komiteene skal gjøre kliniske beslutninger bedre Seminar, ex. Pasientinformasjon, Blod til JV, Selvbestemt sectio, tapping av navlestrengsblod, etikk rundt behandlingsavslutning, etikk og screening Retningslinjer, ex HLR-, behandlingsavslutning, obduksjonsrutiner, håndtering av medisinske feil Behandling av konkrete pasientkasus, prospektivt eller retrospektivt. Beslutningsstøtte Ingen domstol eller beslutningsorgan!

10 Hvem kan kontakte KEK? Helsepersonell Administrasjon og ledelse Pasienter og pårørende Pasient-organisasjoner

11 Tilnærming til drøfting av et etisk problem Fremskaffe nok medisinske opplysinger Andre nødvendige opplysninger Alle berørte parter bør være representert Dokumentasjon / referat

12 Systematisk drøfting Hva er det etiske problemet? Hva er fakta i saken Identifikasjon av berørte parter Identifikasjon av relevante verdier / prinsipp / lover Identifikasjon av handlingsalternativ Oppfølging / evaluering

13 Utfordringer Få legitimitet for arbeidet blant leger Utvikle god kompetanse, god systematikk og gode prosedyrer –I dette ligger også å inkludere pasient og pårørende sitt syn Bli godtatt av pasienter og pårørende Habilitetsutfordringer

14 KEK-drøfting Kan sikre det prosessuelle rundt en etisk vanskelig avgjørelse, uten at det er fjernet fra en klinisk kontekst. Skal også sikre at pasient/ pårørendeperspektivet er inkludert i drøftingen Mange perspektiv, systematisk arbeid

15 Ett år gammelt barn med store medfødte malformasjoner i sentrale organ Legene har fra starten vært pessimistiske mht langtidsoverlevelse Barnet tilbringer mesteparten av sitt liv på intensiv, i respirator, er utviklingshemma. Mistenksomhet og skepsis i forholdet mellom helsepersonell og foreldre. Sykepleier er kritiske mot legene som ikke avslutter. Belastning for alle. Foreldra søker behandlingsmuligheter i utlandet. Foreldrene truer med å gå til media. Til slutt blir barnet sendt til behandling i utlandet. Behandlingen koster min xx mill totalt Barnet dør etter flere store inngrep.

16 Sak 1 Alvorlig postpartum-depresjon, frivillig innlagt I løpet av kort tid svært dårlig, alt prøvet ECT krever frivillig informert samtykke Ektefelle sier ja, pasienten nekter Anestesien vegrer seg for uvillig pasient Drøftes i KEK

17 Sak 2 Ungdom med alvorlig adferdsforstyrrelse, svær uro, selvskading Brukt tvang, remmer, medikament (lovlige tiltak) Det mest effektive er kortvarig isolasjon, men dette er ikke lov iht norsk lov KEK bes om å gi råd

18 Sak 3 Ung kvinne med alvorlig psykiatrisk lidelse Uføretrygdet, innlagt akutt flere ganger, også etter flere suicidalforsøk. Får nå til poliklinisk behandling Lite sosialt nettverk, men har hatt kjæreste ca 1 år. Bor ikke sammen Oppsøker terapeuten og forteller at paret ønsker barn. Pas vil gjerne ha råd om dette. Terapeuten tar saken til KEK

19 Rådgivning om å få barn til kvinne med alvorlig schizofreni 1.Skal terapeuten gi råd om dette? (diskusjon av rolleforståelse) 2.Hva slags råd skal ev. terapeuten gi? 3.Viss drøfte råd, hvordan skal saken drøftes?

20 Viktige spørsmål Hva vet en om svangerskap for en slik pasient? Hva med risiko for omsorgssvikt og barnevern? Hvor mye skal man informere pasienten? Hvor mye skal man informere partneren? Vet pasienten hva hun setter i gang?

21 Hvem sitter i en ”psykiatrisk” KEK En psykologspesialist To leger En representant for kontrollkommisjonen Sykehusprest Sykepleier og sosionom Etikkperson fra SME Sekretær (betalt i 10 % stilling)

22 Hva har komiteen gjort siste år, bl.a. Drøftet saker Sett på husordensregler Arrangert møter for ansatte (blant annet om vurdering av samtykkekompetanse og grensegang mellom privat og profesjonell rolle) Arbeidet med kompetanseheving for KEK- medlemmene i etikk.

23 Hva skal til for at en komite skal fungere? Engasjerte medlemmer Støtte fra ledelsen Ressurser Nettverkskontakt (SME) Videre lesning.


Laste ned ppt "Erfaringer med kliniske etikk- komiteer ved norske sykehus Reidun Førde Lege, professor i medisinsk etikk SME, Universitetet i Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google