Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ole Kr. Fauchald 1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Virkemidler og prinsipper n.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ole Kr. Fauchald 1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Virkemidler og prinsipper n."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ole Kr. Fauchald 1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Virkemidler og prinsipper n 3. time: Prosessuelle rettigheter og plan- og bygningsloven n 4. time: Plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven n 5. time: Naturmangfoldloven og forurensningsloven

2 Ole Kr. Fauchald 2 Læringskravene I n Styringsspørsmål og ”grunnproblemer” som knytter seg til forvaltningen av naturmiljøet som fellesressurs og varetakelsen av allmenne hensyn og ikke-økonomiske interesser i møtet med private rettigheter og utbyggingsinteresser n Innholdet i prinsippet bærekraftig utvikling og andre miljørettslige prinsipper og deres plass i norsk rett, og Grunnloven § 110b n Prinsippene for og de viktigste regler om saksbehandlingen i miljøsaker, med hovedvekt på reglene om konsekvensutredning og retten til miljøinformasjon

3 Ole Kr. Fauchald 3 Læringskravene II n Systemet for styring av arealbruk gjennom plan- og bygningsloven og naturvernloven, og rammene for skjønnsutøvelsen etter disse lover med særlig sikte på avveiningen mellom miljøhensyn og andre hensyn n Systemet for kontroll med miljøskadelig virksomhet etter forurensningsloven, og rammene for skjønnsutøvelsen etter den loven n Hovedreglene om erstatning for rådighetsinnskrenkninger av hensyn til miljøvern n Internasjonale reglers betydning for norsk miljørett (hovedtrekk)

4 Ole Kr. Fauchald 4 Miljø som et gode n Miljø som privat rettsgode (antroposentrisk) ä Eiendomsrett til miljøgoder ä Fordeling av miljøgoder (”environmental justice”) n Miljø som fellesgoder ä Allmenningens tragedie ä Rasjonell apati n Miljø som gode ”i seg selv”? (natursentrisk) ä Biologisk mangfold n Miljø i et langsiktig tidsperspektiv n Er disse perspektivene dekket i Grl. § 110 b?

5 Ole Kr. Fauchald 5 Utbytte Utnyttelse Illustrasjoner av forholdet mellom utnyttelse og utbytte 1 2 3

6 Ole Kr. Fauchald 6 Ulike typer miljøutfordringer n Lovgivningsbasert tilnærming ä Bugges tilnærming: 10 ”grunnproblemer” n Aktiviteter: Forurensning, arealbruk, ressursuttak n Virkninger: Liv/helse/velvære, ressurstilgang, biodiversitet (på ulike nivåer), estetiske verdier (landskap og kultur), etiske verdier n Noen overordnede perspektiver ä Naturlig utvikling eller menneskeskapt utvikling? ä Hvor alvorlige er problemene? Vårt skadepotensiale ä Sumvirkninger ä Tidsperspektivet ä Interesseavveining (nytte- og kostnadsanalyser) eller absolutte skranker? ä Internasjonalisering av problemene

7 Ole Kr. Fauchald 7 Forvaltningsrett og miljø Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? 1. Styrings- (virkemiddel-) perspektivet 2. Kompleksiteten i interessekonfliktene: 3. parts interesser, og ivaretakelse av interesser som ikke har klart definerte talspersoner 3. Utviklingen av prosessuelle virkemidler 4. Bruken av mål – fra generelle formålsbestemmelser til konkrete miljøkvalitetsmål 5. Bruken av prinsipper – politiske (styringsorienterte) og rettslige 6. Graden av usikkerhet

8 Ole Kr. Fauchald 8 Rettskilder I n Hva er spesielt for miljøretten? ä Samme tolkningsargumenter er relevante, men tilgjengelighet? ä Ulik vekting av argumentene? Generelt fenomen? n Område for mye fullmaktslovgivning ä Strammet noe inn, mye på grunn av EØS-avtalen ä Forholdet mellom jus og politikk – miljøretten som skjønnspregete virkemidler for å nå politiske mål n Grunnlovens betydning n Rettspraksis ä Antall og fordeling av saker: Sammenligne Norden ä Fullmakter og skjønn – vanskelig å etablere rettskrav ä Andre fora for konfliktløsning ä Teknisk tungt område, mange interesser ä Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater ä Kostnader ved å føre saker

9 Ole Kr. Fauchald 9 Rettskilder II n Forarbeider ä Brukes til å styre bruk av fullmakter og skjønnsmyndighet n Etterarbeider – bruk av Stortingsmeldinger n Forvaltningspraksis ä Instrukser, rundskriv og veiledninger, vedtaksregister n Folkerett ä EØS-rett / annen folkerett n Reelle hensyn ä Godt resultat i den enkelte sak / på generelt nivå ä Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? ä Formålsbestemmelser og reelle hensyn ä Miljørettslige prinsipper og reelle hensyn

10 Ole Kr. Fauchald 10 Grunnloven § 110 b n Grunnelementene ä Miljøkvalitet ä Prosessuelle elementer n Betydning som selvstendig rettsgrunnlag? ä For hvem? Lovgiver, forvaltning, domstoler, private rettssubjekter ä 3. ledd n Betydning som tolkningsmoment? ä Grunnlov og lov – Rt. 1993/321 (Hydalen) n Betydning for skjønnsutøvelse ä Hvilke hensyn ”kan” og ”skal” vektlegges? n Hva gjøres i praksis?

11 Ole Kr. Fauchald 11 Internasjonal miljørett I n Traktater (http://www.jus.uio.no/treaties/) og sedvanerett n Traktater: Formål ä Etablere felles problem- og målforståelse ä Etablere samarbeid (kunnskap, kompetanse, teknologi, etc.) ä Vern mot felles bilaterale og regionale miljøproblemer –Grensekryssende påvirkning, fellesressurser ä Sikre minimumsvern av globale miljøgoder ä Harmonisering av virkemiddelbruk –Effektivisering og konkurransemessige virkninger n Dominerende temaer i int’l miljørett ä Klimaproblemet ä Biologisk mangfold ä Kjemisk forurensning og farlige stoffer ä Institusjonelle strukturer (”governance”)

12 Ole Kr. Fauchald 12 Internasjonal miljørett II n Status ä Ad hoc preget ä I stor grad enighet om problemformuleringer og målformuleringer ä I stor grad svake på formuleringer av konkrete virkemidler, men varierer en god del ä Spenningen mellom fleksibilitet og effektivitet n Europeisk miljøsamarbeid ä FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) ä Europarådet (Bern, landskap) ä EU ä Nordisk ä Europa sammenlignet med andre regioner

13 Ole Kr. Fauchald 13 Internasjonal miljørett III n Sedvanerett ä Suverenitet i historisk perspektiv ä Suverenitet og miljøproblemene –Hva utgjør suverenitetskrenkelser? –Plikten til samarbeid ä ILC Draft Articles on Prevention ä ILC Draft Articles on State Responsibility n Rollen til ”soft law” ä Første skritt i konsensusbygging ä Hjelp til implementering av generelle forpliktelser n Miljø og menneskerettigheter ä M.r. som virkemiddel for miljøformål ä Integrering av miljøhensyn i m.r.

14 Ole Kr. Fauchald 14 EU- og EØS-miljørett n Miljø og de fire friheter ä Forrang til de fire friheter? ä Behov for harmonisering: Minimums- og total- harmonisering (TFEU art og 114, EØS art. 73) n Gradvis utbygging av miljødimensjonen n Hvilke EU-rettsakter skal inn i EØS-avtalen? ä Relasjonen til de fire friheter ä Over 250 miljørettsakter i EØS-avtalen (vedlegg XX) ä Naturvernområdet holdt utenfor, men vanndirektivet (2000/60/EF) ä Forurensing (96/61/EF), konsekvensutredninger (85/337/EØF), miljøinformasjon (2003/4/EF), klimakvoter (2003/87/EF)

15 Ole Kr. Fauchald 15 Forvaltn. og miljøproblemene n ”Horisontalt” perspektiv: Integrering ä To temaer: Regler / utøvende myndigheter ä Integrering: Innebærer uklar grense for miljøretten ä Hvilke interesser ivaretar ulike deler av forvaltningen? n ”Vertikalt” perspektiv: Lokal eller sentral tilnærming ä ”Subsidiaritet” eller fellesinteresser? ä Ansvarliggjøring av det lokale nivået – demokratihensyn n ”Bølger” eller varige trender?

16 Ole Kr. Fauchald 16 Virkemiddelperspektivet n Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? ä Jurister, økonomer og statsvitere ä Et møtested for jus og politikk n Klassifisere på grunnlag av typer insentiver (Eckhoff 1983) ä Normative, økonomiske, informative og fysiske ä Noen virkemidler lar seg ikke så lett kategorisere (f.eks. avtalebaserte) n Rettsregler er relevante i forhold til alle virkemiddelkategoriene

17 Ole Kr. Fauchald 17 Normative virkemidler n Internalisering av pliktfølelse hos mottager n Problem: Manglende fleksibilitet / kostn.eff. ä ”Command and control” n Hva kan sikre fleksibilitet? ä Unntaksadgang (med vilkår) ä ”Rettslige standarder” ä Målorientert anvendelse (forpliktelse mht. resultat eller fremgangsmåte?) ä Fullmaktstilnærming – gradvis innstramning, myke regler ä Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll ä Variasjon av sanksjoner

18 Ole Kr. Fauchald 18 Valg av virkemidler n Miljørettslige prinsipper og virkemidler n Kunnskap om effektiviteten av virkemidler n Ulike perspektiver på effektivitet: ä Kostnadseffektivitet ä Styringseffektivitet (resultateffektivitet) ä Dynamisk effektivitet ä Effektivitet i internasjonalt perspektiv n Normative eller økonomiske virkemidler? ä Bruk av virkemiddelpakker? ä Eks. klimaproblemet n Domstolskontroll ä Ikke-bruk av virkemiddler: Rt. 2003/1630

19 Ole Kr. Fauchald 19 Miljørettslige prinsipper n ”Prinsipp”: Ulike forståelser ä Backer har god framstilling ä Forholdet mellom prinsipper og mål / formål n Typer prinsipper ä Rettslige / politiske (virkemiddelvalg) ä Internasjonale / nasjonale n Hvilke prinsipper er sentrale? ä Rom for ulike oppfatninger ä Definisjonsspørsmål ä Hovedprinsipper og avledete prinsipper ä Lovgivning: Grl. § 110 b, forurensningsloven § 2, svalbardmiljøloven (2001/79) §§ 5-10, naturmangfoldloven §§ 6-12

20 Ole Kr. Fauchald 20 Bærekraftig utvikling n Mål, prinsipp eller begge deler? ä Internasjonal anerkjennelse n To hovedperspektiver ä Tidsperspektivet – fremtidige generasjoner ä Tematiske perspektiver – miljø, økonomi, sosial (fordeling) n Grenser for økonomisk vekst? Sterk og svak versjon n Bruk som prinsipp ä Konkretisert gjennom andre prinsipper, særlig ”forvalteransvar” (Grl. § 110 b) ä Betydning for valg og utforming av virkemidler ä Betydning for relevans og vekt av miljøhensyn og hensyn til langsiktig ressursforvaltning ved rettsanvendelsen ä Eks. genteknologiloven (38/93) § 10, 2. ledd

21 Ole Kr. Fauchald 21 Integrering av miljøhensyn n Materielt, prosessuelt og institusjonelt n Generelle rettsgrunnlag ä Grl. § 110b: Grunnlag for domstolsprøving? ä TFEU art. 11 og EØS-avt. art. 73 ä Utredningsplikt etter fvl. § 17 ä Utredningsinstruksen pkt n Spesielle rettsgrunnlag ä Arealplanlegging, pbl. ä Miljøkonsekvensutredninger: Mange lovhjemler, detaljerte bestemmelser i forskrifter til pbl. ä Annen lovgivning: Rom for å ivareta miljøhensyn? Rt 1993/528: Lunner pukkverk n Skranke: Grenser for skjønnsmyndigheten

22 Ole Kr. Fauchald 22 Føre vàr prinsippet I n Rio-erklæringen prinsipp 15 ”Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation.” n Forbindelsen til forebygging og tålegrenser n Begrenset anvendelsesområde ä Alvorlig eller irreversibel skade – økosystemers tålegrense ä Risiko x skadepotensiale n Virkemiddelperspektiv ä Behovet for styringseffektivitet ä Forholdet til kost- nyttevurderinger ä Når skal / kan virkemidler settes inn? ä Hva slags tiltak skal / kan settes inn?

23 Ole Kr. Fauchald 23 Føre vàr prinsippet II n Rettslige perspektiver ä Handlingsplikt eller handlingsrett? ä Betydning for fremskaffelse og vektlegging av miljøhensyn ä Betydning for plassering av bevisbyrde ä Fortalen til EØS-avtalen, TFEU art. 191 nr. 2 n Norsk rett ä Naturmangfoldloven § 9, Svalbardmiljøloven § 7 ä Ulike former for speilvending –Konsesjonsordninger –Fredning av truede arter / leveområder –Automatisk fredning av kulturminner ä Konsekvens for bevisbyrden ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser – lovlig og pliktig hensyn

24 Ole Kr. Fauchald 24 Saksbehandling i miljøretten n Tradisjonell forvaltningsrett ä Rettssikkerhetsperspektivet i møtet mellom forvaltning og individ ä Partsbegrepet n Særhensyn(?) i miljøsaker ä Tredjepartsinteresser ä Interesser uten klare talspersoner ä Integrasjon som medfører ”bukken og havresekken” ä Kompleksitet og usikkerhet

25 Ole Kr. Fauchald 25 Plikter til å sikre kunnskap n Rettsgrunnlag for å skaffe informasjon? ä Miljøinformasjonsloven (31/2003), §§ 8-9 ä Regnskapsloven (56/1998), særlig §§ 3-3a, 11. ledd (årsberetning) og 3-3, 7. ledd (små foretak) n Hvem? ä Både offentlige og private n Hva? ä ”ikke ubetydelig påvirkning av miljøet” – mer enn ubetydelig, men mindre enn betydelig! ä Livssyklusperspektiv? § 16(2) ä Også framtidige virkninger? n Aktiv informasjonsplikt? ä Forbrukerinformasjon og merkeordninger

26 Ole Kr. Fauchald 26 Retten til miljøinformasjon n Grl. § 110b, EØS, Århuskonvensjonen n Forhold til ytringsfriheten n Offentlighetsloven (16/2006) ä Adgangen til å gjøre unntak (§§ 14, 15 og 20) ä Praktiseringen av meroffentlighet (§ 11) ä Organisering av off. sektor – private rettssubjekter n Miljøinformasjonslov ä Utvidet informasjonsbegrep (§ 10) –Løvenskiold-dommen (Rt 2010/385) ä Absolutt rett til visse typer informasjon (§ 12) ä Særregel om avveining av interessen i informasjon mot interessen i å unnta informasjonen fra offentlighet (§ 11) –Sivilombudets sak om uttalelser ved åpning av oljefelt (2004/1322) ä Informasjon fra private –Eget klagesystem – Løvenskiold-dommen

27 Ole Kr. Fauchald 27 Borgermedvirkning n Generelt tema, men særlig utviklet på miljørettens område gjennom spesielle saksbehandlingsregler n Viktige hensyn ä Demokratihensyn og medbestemmelse ä Styringseffektivitet n Ulike typer beslutninger ä Konkret nivå (prosjekter) ä Strategisk nivå (planer og programmer) n Regler om offentlig høring ä Utredningsinstruksen ä Miljøinformasjonsloven § 20 – liten selvstendig betydning ä Særlig utviklet i pbl. kap. 4, 5 og 14

28 Ole Kr. Fauchald 28 Konsekvensutredning n Hovedformål ä Sakens opplysning ä Bringe på banen andre interessenter ä Tvinge til eksponering og presentere alternativer ä Refleksjon over kompenserende tiltak n Utviklingen fra generelle kompetanseregler til detaljerte krav pbl. kap. 14 og forskrift ä Hvem, når og hva ä Saksbehandling og virkning, se § 14-3 om vilkår n Utvikling fra tiltak til strategisk nivå ( EU-direktiv 2001/42, pbl. kap. 4) ä Forebygging, sumvirkninger, flytting av ansvar n Mangler ved KU og domstolenes rolle, Rt 2009/661 ä Forvaltningsloven § 41 – vilkår eller saksbehandlingsfeil?

29 Ole Kr. Fauchald 29 Klagerett i miljøsaker n Særregler for miljøsaker? ä Særregler om klagerett i pbl. § 1-9: mellom offentlige organer ä Ellers ikke, men mange interessante tvilsspørsmål n ”Rettslig klageinteresse”, fvl. § 28 ä Minst like vid som adgang til å bringe sak for domstolene (merk tvistelov 2005/90, § 1-3) ä Hvor nærliggende interesse må enkeltpersoner ha? ä Hva skal til for at miljøorganisasjoner skal ha klagerett? ä Rt 2003/833: Stopp Regionfelt Østlandet

30 Ole Kr. Fauchald 30 Lovstudier – hva er formålet? n Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene n Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål ä Særlig fokus på legalitetsprinsippet, grenser for skjønnsmyndighet og vilkårslæren n Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse ä For eksempel ved rekkevidden av forbud, dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre n Illustrasjon av virkemiddelperspektivet i forvaltningsretten

31 Ole Kr. Fauchald 31 Arealplanlegging utg.pkt. n Sterkt lovregulert, men også forskrifter: Bruk loven aktivt! ä Omfattende forarbeider: ä Ot.prp. 32 (plandelen), 45 (bygn.delen) ( ) ä NOUer fra planlovutvalget: 2001:7, 2003:14 ä NOUer fra bygningslovutvalget: 2003:24, 2005:12 ä NOU Arealplaner og ekspropriasjonserstatning 2003:29 n Formål: ä § 1-1: Bærekraftig utvikling (se også § 6-1), samordning og prinsipper ä §§ 3-1 – 3-5: Mål for planleggingen n Virkeområde ä § 1-2: grunnlinjen + 1 nautisk mil n Forholdet til forvaltningsloven § 1-9

32 Ole Kr. Fauchald 32 Hovedelementer i pbl. 1. Krav om tillatelse for arealdisponering ä Speilvending (§§ 1-6 og 20-1) 2. Lovbestemmelser ä Materielle krav (kap ) ä Fastlegging av kompetanse 3. Utarbeidelse av planer ä Fokus på arealplaner n Forholdet mellom disse hovedelementene ä Rettskrav på tillatelse ä Oppstilling av vilkår ä Skjønnsmyndighet og domstolsprøving ä Dispensasjoner n Forankringen i lokale folkevalgte organer

33 Ole Kr. Fauchald 33 Oversikt plantyper I n Miljøhensyn i planarbeidet (§§ 1-1 og 3-1) n Riksnivå ä ”nasjonale forventninger” § 6-1 ä Statlige planretningslinjer § 6-2 ä Statlige planbestemmelser § 6-3 ä Statlig arealplan § 6-4 n Regionnivå (fylket § 3-4 i.f.) regional plan ä Plikt til å utarbeide slik plan §§ 7-1 og 8-1 ä Generell plan – skal legges til grunn for annen planlegging § 8-2 ä Mulighet for regional planbestemmelse § 8-5 ä Eget kapittel om interkommunalt plansamarbeid kap. 9 ä Den nye loven innebærer en styrking av det regionale nivået! n Overføring av planforberedelse: 3-7

34 Ole Kr. Fauchald 34 Oversikt plantyper II n Kommunalt nivå n Kommunal planstrategi § 10-1 n Kommuneplanens arealdel kap. 11 ä Generell plan – politisk, forutsatt endret ä Del av den generelle kommuneplanen § 11-1 ä Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen § 11-5 n Reguleringsplan kap. 12 ä Spesifikk plan – juridisk, mer permanent ä Plikt til å utarbeide slike planer § 12-1: følger av loven, kommuneplanens arealdel (§ 11-9 nr. 1), behov for å sikre visse goder, ”større bygge- og anleggstiltak” og der tiltaket innebærer ”vesentlige virkninger for miljø og samfunn” ä Områderegulering § 12-2 (kommunens ansvar fremhevet) ä Detaljregulering § 12-3 (konkret prosjekt, ofte privat)

35 Ole Kr. Fauchald 35 Forholdet mellom plannivåene n Skillet mellom ”bestemmelser” og ”retningslinjer” n Er det et hierarki mellom planene? ä Statlige planbest. og arealplan §§ 6-3 og 6-4, vedtak etter § ä Regional planbest. § 8-5 ä Interkommunalt? Nei § 9-6 ä Bestemmelser til kommuneplanens arealdel §§ 11-8 til 11-11? n ”legges til grunn” (§§ 6-2, 8-2, 11-3 (samfunnsdel), 12- 6) ä Presumsjon for å følge, men kan begrunne fravikelse ä Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser §§ 5-4 og 5- 5, klager § 1-9, 3. ledd n Hva skjer hvis motstrid? ä Problem med å konstatere motstrid – forbudt / tillatt? ä ”Lex posterior” § 1-5, men se § 11-8, 3. ledd (f)

36 Ole Kr. Fauchald 36 Inndeling i soner 1 n Læreboka s. 202 n Kan det benyttes flere formål for samme sone? ä Arealdel: –Nei, men underinndeling mulig § 11-7 ä Reguleringsplan: –Ja: § 12-5 n Er det adgang til å spesifisere bruken i KPA? (”vilkår”) ä Ja: Underformål § 11-7, kan ikke kombineres med mindre det er gitt bestemmelse om det ä Er oppregningen av underformål i § 11-7 uttømmende? Ja. ä Nytt: Hensynssoner i § 11-8: innenfor de øvrige sonene, og kan dekke flere hensyn ä Generelle bestemmelser: § 11-9, bestemmelser til arealkategorier: §§ og 11-11, uttømmende!

37 Ole Kr. Fauchald 37 Inndeling i soner 2 n Er det adgang til å spesifisere bruken i RP? (”vilkår”) ä Arealformål § 12-5 ä Hensynssoner § 12-6 ä Utfyllende bestemmelser § 12-7 (”i nødvendig utstrekning”) ä Uttømmende? § 12-5 (”herunder” + i.f.), 12-6 (?) og 12-7 (”herunder”) n Kan det gis adgang til annen bruk – dispensasjon? ä § 19-2: To vilkår: ä ”hensynene bak bestemmelsene” eller ”hensynene i lovens formålsbestemmelse” må ikke bli ”vesentlig tilsidesatt” ä Fordelene ”klart større” enn ulempene ä Særlig vekt på helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet ä Ikke dispensasjon fra saksbehandlingsregler ä (Tidl. § 7, ”særlige grunner” – Rt. 2007/57 Trallfa)

38 Ole Kr. Fauchald 38 Kompetansedeling n Hvem har ansvaret for igangsetting ä Myndighetene §§ til / 12-2 og 12-8 ä RP: Den som planlegger inngrep §§ 12-3 i.f. og n Adgang til delegering for ”mindre endringer” (§§ og 12-14) ä Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet –I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet? –Hvor stort areal gjelder tiltaket –Hensynet til smidig og rask saksbehandling, Rt. 2003/764 –Uenighet mellom sektormyndigheter? Rt. 2003/764 ä Betydning for adgang til å stille vilkår –Noe snevrere for endringer enn dispensasjon, Rt. 2003/764 n Varsling og konsekvensutredning

39 Ole Kr. Fauchald 39 Utbyggingsavtaler n Fleksibilitet og arbeidsdeling mot hensynet til tredjepart og rettssikkerhet n Forholdet til utbygger ä Begrense kommunens maktposisjon ä Hva som kan avtales definert § 17-3 n Forholdet til kommunen ä I hvilken grad bindes forvaltningsmyndighet? ä Må ha grunnlag i plan § 17-1, jfr. § 11-9 nr. 2 n Forholdet til tredjepersoners interesser ä Prosedyrer for saksbehandling ä Ikke enkeltvedtak eller påklages, men åpenhet §§ 17-4 og 17-5

40 Ole Kr. Fauchald 40 Litt om strandvernet n Strandloven -> § 1-8 ä Utg.pkt. er byggeforbud – i bred forstand, jf. tiltak listet i § 1-6 ä Utvidet til visse områder langs vassdrag § 1-8, 5. ledd, handlingsplikt? n Begrensede muligheter for unntak ä via bestemmelser om byggegrenser til kommuneplanens arealdel, § 11-9 nr. 5 ä via bestemmelser om visse næringsbygg i kommuneplanens arealdel, § nr. 4 ä via bestemmelser om byggegrenser til reguleringsplan, § 12-7 nr. 2 ä via dispensasjon, § 19-2

41 Ole Kr. Fauchald 41 Rettsvirkninger for borgerne I n Klargjort utgangspunktet i § 1-6, 2. ledd ä Merk: Forbud gjelder uavhengig av om det er oppstilt krav om søknad og tillatelse n Begrensninger i borgernes handlefrihet ä Planbestemmelser – statlige og regionale ä Kommunale planer er bindende for borgerne –Skille mellom pågående aktivitet og nye aktiviteter, inkl. endringer av pågående aktiviteter, §§ 11-6 og 12-4 –Formålsbetraktninger helt sentralt – planformålet, andre planvedtak, lovformålet, prinsipper –Ulike endringer i bruk, juridiske disposisjoner

42 Ole Kr. Fauchald 42 Rettsvirkninger for borgerne II n Gir planen borgerne rettigheter? ä Ikke ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen §§ 11-6 og 12-4, jf. § 1-6, men dette kan diskuteres ä Midlertidig forbud, kap. 13: behov for planendring ä Rett til erstatning –Rådighetsregulering: Alminnelige regler + § 15-3 –Innløsning §§ 15-1 og 15-2 –Erstatning overfor andre grunneiere § 15-3, 5. ledd –Betydningen av RP for adgang til erstatning og for utmåling n Konsekvenser for kommunen ä Rett til å ekspropriere –Reguleringsplan § 12-4, 4. ledd og kap. 16 ä Krav om innløsning og erstatning –Byrdefullt for kommunen!

43 Ole Kr. Fauchald 43 Kontroll og klage n Forhåndskontroll ä Innsigelser §§ 5-4 til 5-6, 11-16, ä Hva slags grunnlag for innsigelse? n Etterfølgende kontroll ä Statlig plan etter § 6-4 ä Endring av plan, lite brukt §§ 11-16, 3. ledd og 12-13, 3. ledd ä Klageadgang § 1-9: Kun for reguleringsplan § 12-12, 3. ledd

44 Ole Kr. Fauchald 44 Byggesaksbehandling I n Når trenges byggetillatelse? ä Utg.pkt. §20-1: Lang liste! ä Forenkling –Gjort visse unntak fra plikt til å benytte fagperson med ”ansvarsrett” § 20-2 –Unntak for visse tiltak § 20-3, men tillatelse kan kreves etter andre bestemmelser i pbl. –Regler om ”automatisk begunstigende vedtak” § 21-7, 2. ledd ä Tillatelse må foreligge før igangsettelse § 20-1 n Eksempel på ”lovbundet vedtak” (§ 21-4) ä Forvaltningens skjønnsmyndighet er sterkt begrenset ä Men visse unntak kap , særlig §§ 29-2, 30-2 og 30-3 ä Midlertidig bygge- og deleforbud kap. 13 (Rt. 2002/683)

45 Ole Kr. Fauchald 45 Byggesaksbehandling II n Lovbundet vedtak, forts. ä Innebærer dette også skranke for å oppstille vilkår? –Ja, må finnes særlig grunnlag! –Men, hvis grunnlaget for tillatelse er dispensasjon: Alminnelig adgang til å stille vilkår –I tillegg, krav etter andre bestemmelser i pbl. – grunnlag for å stille vilkår n Må ha tillatelser etter andre lover ä Koordinerende funksjon § 21-5 n Mulighet for å ivareta miljøhensyn? ä Bestemmelser i arealplaner (særlig hensynssoner) ä Utbyggingsavtaler ä Krav i kap (Rt. 1995/1939, § 29-4 i ny lov) n Særregler om bortfall av tillatelse § 21-9

46 Ole Kr. Fauchald 46 Naturmangfoldloven I n Forholdet til Konvensjonen om biologisk mangfold n Ikke omfattet av EØS, men vanndirektivet og Bern- konvensjonen n Naturvern ä Regler om områdevern og artsvern samlet i en lov? ä Vern og bærekraftig bruk – lovformål og biodiversitetskonv. n Forholdet til annen lovgivning: ”Overordnet” lov? ä Virkemiddel for å sikre nasjonale og langsiktige mål ä De generelle prinsippene og aktsomhetsplikten i kap. II og forholdet til verneområder i § 49 – retningslinjer, generelt relatert til utøvelse av offentlig myndighet ä Kvalitetsmål i §§ 4, 5 og 33, hjemmel for kvalitetsnormer i § 13 ä Pbl: koordinerende, Nml: retningsgivende

47 Ole Kr. Fauchald 47 Naturmangfoldloven II n Legalitetsprinsippet ä Krav om hjemmel for å gripe inn i privat eiendomsrett ä Aktsomhetsplikten i § 6 ä Særlige rammer for myndighetsutøvelse oppregnet i bestemmelsene ä Lovanvendelse og ordinær lovtolkning, men merk kompleksiteten og behovet for fagkunnskap n Ikke bruk av speilvending (automatisk vern) ä Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder –Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen, marine verneområder) –Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt ä Men kap. VI om utvalgte naturtyper –Særlig forbindelse til plansystemet i PBL, § 53, 4. ledd

48 Ole Kr. Fauchald 48 Verneområder I n Ulike vernekategorier §§ ä Nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat, biotopvern, marine verneområder ä Ikke fritt velge hva slags type vern, avhengig av områdets karakter og vernets strenghet ä Domstolsprøving av lovtolkning og subsumsjon, Rt. 1995/1427 ä Lovfestede rammer for aktiviteter i områdene n Vernebestemmelser: Forskrift og enkeltvedtak ä Rettet mot grunneiere, rettighetshavere og allmennheten ä Generelle rammer i målbestemmelsene, prinsippene i kap. II og § 34 ä Konkrete rammer i spesialreglene –Forvaltningspraksis mht. type vernebestemmelser –Øvre og nedre rammer for skjønnsmyndigheten ä Internasjonalt vern § 40 – Verdensarvkonvensjonen og Ramsar- konvensjonen

49 Ole Kr. Fauchald 49 Verneområder II n Skjøtsel § 47 ä Plikten til å utarbeide skjøtselsplaner som del av forvaltningsplan ä Grenser for skjøtselstiltak i forhold til grunneierinteresser ä Ikke påleggshjemmel overfor private n Forholdet til pbl. ä Gjensidig utelukkende? § 41, 2. ledd ä Særlig om landskapsvernområder ä Virksomhet utenfor verneområdet: § 49 og hensynssoner n Dispensasjonsadgangen, § 48 ä Dispensasjon fra vernebestemmelser ä Adgangen til å stille vilkår ä Supplert av dispensasjonsadgang i vernevedtakene

50 Ole Kr. Fauchald 50 Erstatning n Adgang til erstatning, § 50 ä Vesentlig endret og et klart unntak fra Grl. § 105 ä ”eier eller rettighetshaver” ä ”vanskeliggjøring av igangværende bruk” –Grensen mellom ”igangværende” og ”påregnelig” –Grunnvilkår: Årsakssammenheng –Vesentlighetskrav? –Totalvurdering av eiendommen? n Utmåling ä Betydningen av prosessuelle regler, § 51 ä Tap for ”igangværende bruk” ä Utgangspunkt i bruksverdi –Problem: Tilpasningsplikt? (illustrerende Rt 2006/720) ä Salgsverdi og differanseprinsippet

51 Ole Kr. Fauchald 51 Forurensningsloven n Relasjon til IPPC-direktivet (96/61/EF) ä Energieffektivitet: § 16 n Forholdet til pbl.: lokalisering av forurensende aktivitet n Samle alle regler om forurensning og avfall? ä Alle typer forurensning og resipienter –Hva er forurensning – uklar grense: CO2-utslipp, fyllmasser –Må kunne være til ulempe for miljøet (§ 6) + ”fare for” (§ 7) ä De største stasjonære punktkildene ä Forebygging av avfallsproblemer – produktkontrolloven ä Organisering av offentlig myndighet på området n Saksbehandling ä Særregler i loven og forurensningsforskriften (kap. 36 og 37) ä Bredt partsbegrep og bredere deltagelse gjennom varsling og høring

52 Ole Kr. Fauchald 52 Forurensningstillatelser I n Generell speilvending, § 7 ä Unntak i loven (§ 8), ved forskrift (§ 9) eller enkeltvedtak (§ 11) ä Plikt til tilpasning og til å forebygge: § 7, ledd n Lovens virkeområde / rekkevidden av konsesjonsplikt ä Ikke sammenfall, loven (§ 8), forskrifter, forvaltningspraksis n Konsesjon ä Bred skjønnsmyndighet, men lovens formål (§ 1), retningslinjer (§§ 2 og 11, 5. ledd) og adgangen til å gi forskrifter (§ 9): Betydning for relevans og vekt av hensyn ä Øvre og nedre grenser? Miljøkvalitetskrav? ä Lunner pukkverk Rt 93/528: Rett og plikt (?) til å trekke inn alle forurensningsvirkninger som går inn under lovens formål ä Har vi et ”spesialitetsprinsipp” i forvaltningsretten?

53 Ole Kr. Fauchald 53 Forurensningstillatelser II n Vilkår ä Rammer i § 16: Detaljert og formålsorientert ä § 17: Spesialbestemmelse om plikt til innløsning ä Suppleres med alminnelig vilkårslære –Supplere vilkårsadgangen etter §§ 16 og 17 ä Vilkår knyttet til andre miljøulemper eller kilder - konkret vurdering av tilknytning n Omgjøringsadgangen, § 18 ä Til skade for forurenser: –Etter 10 år: Generell adgang, Rt 1995/738 –Før 10 år: § 18, 1. ledd nr. 1-3 og 6 –Grensen mot ekspropriasjon ä Til gunst for forurenser: –”Bordet fanger”: Gasskraftsaken og § 18, 1. ledd nr. 4 og 5 –Gjelder 10 års regelen også her? ä Rammer for skjønnet: § 18, 4. ledd, Rt 1995/738

54 Ole Kr. Fauchald 54 Inntruffet forurensning n Ulovlig forurensning ä Plikt til å treffe tiltak (§ 7, 2. og 4. ledd) ä Grunnlag for omgjøring ä Grunnlag for stansning ä Straff – foretaksstraff aktuelt (Økokrim) n Lovlig forurensning ä Erstatningsregler – dekker også lovlig forurensning ä Begrenset tiltaksplikt (§ 7, 3. og 4. ledd) ä Legalitetsprinsippet: Ikke så sterkt i denne sammenheng?


Laste ned ppt "Ole Kr. Fauchald 1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Virkemidler og prinsipper n."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google