Norske partier Oversikt Historiske partier: Arbeiderdemokratene/Radikale Folkeparti (1901-40) Avholdspartiet (1907-33) Centrum (1894-1900) Demokratiske.

Presentasjon om: "Norske partier Oversikt Historiske partier: Arbeiderdemokratene/Radikale Folkeparti (1901-40) Avholdspartiet (1907-33) Centrum (1894-1900) Demokratiske."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Norske partier Oversikt

3 Historiske partier: Arbeiderdemokratene/Radikale Folkeparti (1901-40) Avholdspartiet (1907-33) Centrum (1894-1900) Demokratiske Sosialister (AIK) (1973-1976) Den Nationale Legion (1928) Det liberale parti (1903) Frisinnede Venstre (1909-45) Hortenpartiet (1999-2003) Moderate venstre (1888-1906) Nasjonal Samling (1933-45) Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (1921-27) Samfundspartiet (1933-49) Samlingspartiet (1903-06) Sosialistisk Folkeparti (1961-75)

4 Registrerte politiske partier i Norge i 2003 Det norske ArbeiderpartiNaturlovpartiet Det Liberale FolkepartietNorges Kommunistiske Parti Det politiske partiPensjonistpartiet FedrelandspartietRød Valgallianse FremmskrittspartietSamefolkets Parti Fylkeslistene for Miljø og SolidaritetetSamfunnspartiet HøyreSenterpartiet Kristelig FolkepartiSosialdemokratene Kristent Konservativt PartiSosialistisk Venstreparti Kristent SamlingspartiTverrpolitisk Kyst- og diskritsparti KystpartietVenstre Miljøpartiet De Grønne Nasjonal Alliansen

5 Politisk parti Et politisk parti er en sammenslutning av personer og/eller foreninger, som har relativt sammenfallende syn i politske spørsmål og ønsker å øve innflytelse i de politiske beslutningsprosessene. Partiene i Norge vokste frem sammen med parlamentarismen, som fikk sitt endelige gjennombrudd i 1884. Det var Venstre som ble det første norske partiet, og som fikk knesatt prinsippet om at Statsministeren må hente støtte for sin regjering i Stortinget, og ikke hos Kongen. Høyre ble etablert kort tid etter Venstre. I 1887 ble Arbeidepartiet stiftet, men dette ble ikke representert før ved Stortingsvalget i 1903. SVArbeidepartiet venstresidenSenterpartietKrFVenstre sentrumspartierHøyreFrPhøyresidenAv partiene i det norske Stortinget regnes tradisjonelt SV og Arbeidepartiet som venstresiden. Senterpartiet, KrF og Venstre regnes som sentrumspartier, mens Høyre og FrP regnes som høyresiden i politikken.

6 Karakteristikk av de viktigste norske partiene

7 Venstre 1. Venstre er Norges eldste politiske parti, stiftet 28. januar 1884. 2. Under Venstres tidligste periode kjempet partiet for religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Partiet kom til å representere bondeopposisjonen, målrørsla, arbeiderbevegelsen (inntil Arbeiderpartiet ble stiftet) og husmennene. 3. Etter partisprengningen i 1972 ble Venstre splittet på landsmøtet på Røros. Det ble dannet Det Nye Folkepartiet, som senere skiftet navn til Det Liberale Folkepartiet. Venstre og Det Liberale Folkepartiet ble gjenforent i 1988. 4.Venstres ungdomsorganisasjon er Unge Venstre. Venstre er medlem av den Liberale Internasjonale og European Liberal Democrat and Reform Party (ELDR Party). 5.Den første partilederen var Johan Sverdrup(1884) og nå er det Lars Sponheim(fra 1996).

8

9

10 Venstres visjon Venstre vil: ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv ta ansvar for hverandre og miljøet ta utgangspunkt i enkelt mennesket, uansett sosial status, nasjonalitet, bosted, hudfarge eller legning. Friheten skalgjelde for alle ønsker et mangfoldig samfunn hvor forhold mellom mennesker bygger på toleranse og respekt. Ideologisk baserer Venstre på sosialliberalismen. Den finner løsningene i balansen mellom frihet og fellesskap, mellom politisk styring og et fritt marked, mellom individet (borgeren) og staten, mellom by og land. Partiet fremsto i flere år som den klareste representant for miljøvern, både nasjonalt og internasjonalt. Denne posisjon er nå overtatt av andre partier.

11 Høyre 1. Høyre er et norsk konservativt politisk parti dannet i 1884 etter innføringen av parlamentarismen i Norge. Partiet er medlem av Den internasjonale demokratiske union. 2.På 1800-tallet var Høyre først og fremst et konservativt parti. På 1900-tallet gikk imidlertid konservative og liberalistiske interesser gjerne hånd i hånd. I de senere årene har partiet blitt anklaget for å føre en stadig mer liberalistisk politikk, særlig på det økonomiske området. 3.Høyre har tre aktive sideorganisasjoner - Unge Høyres Landsforbund, Høyres Studenterforbund og Senior Høyres Landsforbund. 4. Den første partilederen var Emil Stang(1884) og nå er det Erna Solberg(fra 2002).

12

13 Høyresvisjon Høyres visjon Høyre vil: mer markedsorienterte løsninger av samfunnsmessige problemer mer privatisering av offentlige virksomheter lavere skattertrykk sikring av den private eiendomsrett gode sosiale ordninger og opprettholdelse av et sterkt forsvar. Høyre sees i forhold til sine kontinentaleuropeiske motparter som et relativt liberalt parti, da de støtter saker som f.eks. adopsjonsrettigheter til homofile par. Partiet er sterkt vestlig orientert og erklærer et klart JA til norsk medlemmskap i EU.

14 Arbeidepartiet 1.Det norske Arbeiderparti (DnA), ofte kalt Arbeiderpartiet (Ap), er et norsk sosialdemokratisk politisk parti. Det ble stiftet 21. august 1887 i Arendal (korrekt: i nabokommunen Barbu). 2. Det første programmet hadde bare fire punkter: alminnelig stemmerett, lovfestet normalarbeidsdag, direkte skatt og støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser. 3. Partiet har vært Norges største parti siden 1930-tallet. 4. Partiet har også en egen ungdomsorganisasjon; Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF). 5. Den første lederen var Anders Andersen(1887) og nå er det Jens Stoltenberg(fra 2002).

15

16 Arbeidepartis visjon Arbeidetpartiet vil: bevaring og utvikling av et velfredssamfunn av skandinavisk modell, med høyt offentlig forbruk være åpen for løsning av flere samfunnsproblemer på privat basis omfordeling av ressurser fra de som tjener mye til de som tjener mindre eller ikke kan jobbe moderat regulering av enkeltinidividet hvis dette ses som samfunnets beste. F.eks. alkoholavgift, byggeregulering, osv. likestilling Arbeiderpartiet har vært en forkjemper for den norske blandingsøkonomien, og ønsker å bevare en godt utbygd velferdsstat, og å beholde en viss politisk styring.

17 Fremskrittspartiet 1.Fremskrittspartiet (FrP) er et norsk liberalistisk politisk parti. 2.I 1973 ble Fremskrittspartiet stiftet. 3.Fremskrittspartiet var ved Stortingsvalget 2005 landets nest største parti med 22,1 prosents oppslutning. 4.FrPs ungdomsparti heter Fremskrittspartiets Ungdom. 5.Den første lederen var Anders Lange(1973) og nå er det Siv Jensen(fra 2006).

18

19 Fremskrittspartis visjon Fremskrittspartiet definerer seg som et liberalistisk parti som bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. Fremskrittspartiet vil: sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep sterkere håndhevelse av lov og orden på tradisjonelle områder og for nedbygning av offentlige sosiale ordninger til fordel for markedsløsninger I spørsmålet om Norges forhold til EU, var partiet for at landet søkte medlemskap.

20 Sosialistisk Venstreparti 1.Sosialistisk Venstreparti (SV) er et politisk parti stiftet 16. mars 1975. 2.SVs ungdomparti heter Sosialistisk Ungdom. 3.Den første lederen var Berit Ås(1975) og nå er det Kristin Halvorsen(fra 2006).

21

22 Sosialistisk Venstrepartis partipolitiske plattform bygger på følgende: Sosialisme Mer jevn fordeling av samfunnets ressurser Miljøvern Utmeldelse av NATO Solidaritet med fattige i verden Større statlig eierskap Partiet har en tydelig grønn profil i miljøsaker. SV har erklært seg som motstander både av norsk EU-medlemskap og av EØS-avtalen.

23 Kristelig Folkeparti 1.Kristelig Folkeparti (KrF) er et norsk politisk parti grunnlagt i 1933. 2.I sine tidligste år definerte partiet seg selv utenfor blokkpolitikken. I etterkrigstida deltok partiet i den ikkesosialistiske blokken. 3.Partiets ungdomsorganisasjon er Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU). 4.Den første partilederen var Nils Lavik(1938) og nå er det Dagfinn Høybråten(fra 2005).

24

25 Kristelig Folkepartis visjon Kristne og moralske spørsmål markerer hovedinteressene for partiet. Partiet ønsker en restriktiv gen- og bioteknologilov, og de er motstandere av loven om selvbestemt abort. Partiet er sterkt engasjert i utlandsspørsmål og fot utviklingshjelp av betydelig omfang

26 Senterpartiet 1.Partiet ble stiftet på landsmøtet i Norges Bondelag i 1920 under navnet Bondepartiet. 2.Senterpartiet (Sp) er et norsk politisk parti som har grunnlaget sitt i de norske primærnæringsbevegelsene (bonde- og fiskerbevegelsene). 3.Ungdomsorganisasjonen til Senterpartiet heter Senterungdommen, og partiavisen heter Sentrum. 4.Den første lederen var Johan B.Mellbye(1920) og nå er det Åslaug Marie Haga(2003).

27

28 Senterpartis visjon Senterpartiet legger ingen av de kjente ideologiene fra det 20. århundret til grunn for sine program, men tar utgangspunkt i et eget manifest. Senterpartiets verdigrunnlag er delt inn i fire hoveddeler: Motstand mot økonomisk liberalisering og frie markedskrefter Desentralisering av eiendomsrett, makt, bosetning og kapital Større likestilling mellom ulike grupper i samfunnet Økonomisk måtehold og prioritering av ikke-materielle verdier, som for eksempel miljøvern

29 Fagforeninger – arbeidstakerorganisasjoner NHO - arbeidsgiverorganisasjon

30 Fagforening En fagforening er en lokal sammenslutning av arbeidstakere innenfor samme industrigren eller fag. I områder med flere bedrifter innenfor samme fag, blir det ofte opprettet fagforeningsklubber på hver enkelt bedrift. Norges første levedyktige fagforening var Oslo typografiske forening, stiftet i 1872. En stor del av fagforbundene er tilknyttet Norges største lønnstakerorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge (LO). Denne organisasjonen representerer over halvparten av alle som er tilknyttet en yrkesorganisasjon.

31 Fagforenings formål Fagforeninger tar opp saker som dreier seg om: lønn arbeidstid konflikter med arbeidsledere arbeidsmiljøet bedriftens mål og satsninger.

32 De største, norske sammenslutningene av fagforbund: Landsorganisasjonen i Norge Yrkesorganisasjonenes sentralforbund Akademikerne Unio

33 Landsorganisasjon (LO) Landsorganisasjonen i Norge (LO) er Norges største sammenslutning av lønnstakere. Organisasjonen består av 24 fagforbund med tilsammen 830 000 medlemmer. LO ble stiftet 1. april 1899 som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon og byttet til dagens navn i 1957. Formelt er LO en tverrpolitisk organisasjon med medlemmer som støtter alle politiske partier i Norge. Historisk er imidlertid LO preget av den sosialistiske ideologi og domineres av et politisk program basert på en blanding av tradisjonelle sosialistiske tanker kombinert med mer moderne sosialdemokratiske tanker.

34 Organisering LOs høyeste myndighet er FAGKONGRESSEN. Den møter hvert fjerde år. I kongressperioden er det LOs REPRESENTATSKAP, som er den høyeste organ. Organisasjonen har egne AVDELINGER for økonomiske og juridiske saker, presse- og informasjonsvirksomhet. Organisasjonen har også KLUBBER – organisasjonsenheter som virker innenfor den enkelte bedrift.

35 LO har til formål: å samordne forbundenes arbeid for å fremme faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser å drive opplysningsarbeid for å bygge ut arbeiderpressen å skaffe forsamlingslokaler for arbeiderbevegelsen å drive internasjonalt samarbeid

36 NHO – Næringslivets hovedorganisasjon I likhet med arbeidstakerorganisasjon har mange arbeidsgivere oragnissert seg. Den største arbeidsgiverorganisasjon er Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som organiserer private arbeidsgivere. NHO ble stiftet 1. januar 1989, da de tre organisasjonene Norges Arbeidsgiverforening (NAF), Norges Industriforbund (NI) og Norges Håndverkerforbund (NH) besluttet å slå seg sammen.

37 NHOs formålsparagraf NHO skal arbeide for: arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker næringslivets konkurransedyktighet og lønnsomhen for å skape grunnlag for en god leve- og livsstandard i et økonomisk sunt og vekstkraftig samfunn.

38 Avtale LO og NHO ble i 1935 enige om visse grunnleggende rettigheter og plikter for både arbeidstakere og arbeidsgivere, og om regler for hvordan konflikter skal løses.denne avtalen ble kalt hovedavtalen. Vanligvis er det nye forhandlinger om hovedvatalen hvert fjerde år. Hovedavtalen omfatter regler som organisasjonsfrihet, forhandlingsrett, bedriftsdemokrati, likestilling og streik.

39