Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1000 studenter i en «klasse» Hvordan oppnå kvalitet? Hvordan holde kostnadene nede? Hvordan overleve? Er dette klokt? Hvilke tilpasninger må vi gjøre?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1000 studenter i en «klasse» Hvordan oppnå kvalitet? Hvordan holde kostnadene nede? Hvordan overleve? Er dette klokt? Hvilke tilpasninger må vi gjøre?"— Utskrift av presentasjonen:

1 1000 studenter i en «klasse» Hvordan oppnå kvalitet? Hvordan holde kostnadene nede? Hvordan overleve? Er dette klokt? Hvilke tilpasninger må vi gjøre? Harald Romstad

2 2 «Virksomhetens økonomi» med 750+ studenter Samme opplegg, progresjon, eksamen, Fronterrom for fire grupper = «en klasse»: On Campus, ca. 350 studenter Nettbasert med fem seminarer på nettet, ca. 250 to helgeseminarer på Rena ca. 70 fem regneseminarer på Hamar (kveldstid) ca. 80 En faglærer som også har den praktiske gjennomføringen av digital eksamen Ingen hjelpelærere eller studenthjelp

3 Strategi for læring i emnet Tradisjonell læreprogresjon (da jeg studerte) Læringsstrategi i Virksomhetens økonomi  Jo flere timer studentene jobber jo bedre resultat  Etabler gode studierutiner!  Første oblig etter to uker, en ukes frist  Fire obliger sum normert arbeidskrav 30 timer Harald Romstad 3 Studie- start eksamen læring Rask progresjon teori (enkle oppgaver + MC) Rask progresjon metode (obliger) Forståelse og innsikt (vurderings- oppgaver) Piker, vin og sang Evaluering – flere obliger, men mindre tid per oblig!

4 Hovedutfordringen: Få studentene til å jobbe mer!

5 Gjennomføring i praksis

6 Harald Romstad 6 Arbeidsform og organisering Forventa arbeidskrav 150 timer effektiv studietid gir for en normalstudent karakteren C Alt er teipet, forelesninger og oppgaveløsninger  Legges ut hver uke på fredag kl ! Bruker tid på å lage forelesningene og legger stor vekt på animasjoner Oppgaveløsninger  Til hver forelesning legger jeg ut oppgaver  Løsningsforslag legges ut etter en uke MC’er til hvert kapittel  MC’ene til hvert kapittel danner en database på ca. 500 spørsmål som er utgangspunktet for en del av eksamen

7 Harald Romstad 7 Fire obliger Alle fire obligene må være godkjent før man kan avlegge eksamen Valgfritt i grupper eller individuelt, leveres på Fronter Om obligene:  På Excel  Hver student/gruppe har individuelle tallsett  Løpene tilbakemelding rett/galt fra Excel-fila, men studenten ser ikke hva svaret skal bli  Krav til godkjent oppgave er 70% riktig For å få veiledning må obligen sendes på mail til meg  Over 80% har bedt om veiledning på mail  Alle har fått tilbakemelding på mail Obligene er fagets suksessfaktor!

8 Harald Romstad 8 Eksamen – tredelt - vurderingsformen 1.Fire timers skriftlig, individuell eksamen på Excel ‒ Teller 40% ‒ Tester metode ‒ Elektronisk retting, hensyntar følgefeil 2.Vurderingsoppgave – MC-lik (database på 15 oppgaver) ‒ Teller 30% ‒ Tester forståelse - vurdere ett ferdig beregnet tallsett ‒ Skriftlig på Fronter, maks 300 ord, en oppgave ‒ En oppgave på 35 minutter ‒ Manuell retting 3.Multiple choice (database på ca. 500 spørsmål) ‒ Teller 30% ‒ 50 spørsmål på 25 min ‒ Tester terminologi, kunnskap og enkle regneoppgaver ‒ Instant RAM

9 Harald Romstad 9 Eksamen – tredelt - vurderingsformen Litt for gode resultater, men studentene jobber i snitt 22 timer mer med virksomhetens økonomi enn de endre emnene i høstsemesteret

10 Litt om økonomi

11 Harald Romstad 11 MC (flervalgsoppgaver) Gevinster 1.Supereffektivt ved mange studenter 2.God korrelasjon mellom praktisk prøve og MC (r 2 fra ca. 0,5 til 0,7), men store variasjoner Kostnad i forhold til tradisjonell skriftlig eksamen 1.Å lage MC’en (300 spørsmål) 2.Ca. 10 spørsmål per time? 3.Sette opp en MC og ta ut data, ca. en time 4.Altså ekstreme stordriftsfordeler 5.Pluss at jeg også kan bruke samme MC:  Neste år  Som trening for studentene til hvert kapittel

12 Vurderingsoppgaver på Fronter Passer best for caseoppgaver Fordeler  Lett å lese studentenes tekst  Kan (bør) begrense omfanget, for eksempel maks 300 ord  Du kan dokumentere vurderingen din direkte på Fronter, verbalt, prosent riktig, karakter…  Ingen standardløsninger å finne på nettet Ulemper  Kopiering og samarbeid mellom studentene, mottiltak: ‒ Bruk en database med oppgaver og tilfeldig valg fra denne ‒ Dårlig tid! ‒ Begrens åpningstiden  Ingen kontroll på hvem er det som svarer på oppgaven Ikke bland tradisjonell MC og vurdering i en oppgave! Harald Romstad 12

13 Vurderingsoppgaver - kostnader Forutsetninger:  4 timer på å lage en oppgave  10 krav til databasens størrelse  0,1 timer for å sensurere en student  Revisjonssensur = 3000 kroner  Ekstreme stordriftsfordeler  Pluss at jeg kan bruke de samme oppgavene neste gang Harald Romstad 13

14 Litt om tidsbruk og oppofrelse

15 7,5 stp og 750 studenter  1087 timer Harald Romstad 15

16 Hva sier studentene? Studentene er meget fornøgd og jeg får gode tilbakemeldinger fra studentene Men, det er noen som klager!  Det er for mye Excel og det hemmer læringen hører jeg fra mine overordna  Det er for mye arbeid med obligene hører jeg fra mine overordna og medfaglærere Hva er dette? Når det er mange studenter så vil selv 1% henvendelse raskt oppfattes som mye og en risikerer fort et skjevt virkelighetsbilde Spørreundersøkelser i semesteret og bruk av referansegruppe blir viktigere med økende studenttall! Harald Romstad 16

17 Harald Romstad 17 Bruk av Excel-oppgaver Krevende å lage Tre varianter  Tradisjonell med et løsningsforslag som studentene får en uke senere ‒ Rimelig grei å lage, bruk av individuelle tall  Tradisjonell med løpende veiledning + rett - galt ‒ Krevende, må vite hva studentene sannsynligvis gjør feil eksempel (obliger i driftsregnskap og budsjettering – positivt)eksempel  Med følgefeil (bare eksamen) ‒ Kompleks å lage, men gir muligheter for realistiske og oppgaver med sammenheng (historie) – beregninger som bygger på hverandre ‒ Student som svarer lite, men riktig kommer bedre ut ved manuell sensur enn ved den elektroniske sensuren ‒ Student som svarer mye, men har samtidig mye feil, kommer bedre ut ved elektronisk sensur (følgefeilprogrammet) enn ved manuell sensur ‒ Konklusjon sensor og jeg: elektronisk sensurer er mer rettferdig over studentene enn manuell sensur

18 Arbeidsbelastningen og payoff i emnet Harald Romstad 18

19 Arbeidsbelastningen og payoff i emnet Dette er beintøft! Jeg har registrert timer til undervisning i timer på virksomhetens økonomi Svart på ca mail i virksomhetens økonomi Undervisningen min har generert ca. NOK 3,2 mill. i inntekter bare på studiepoenginsentivet Forskning er viktig, og undervisningen skal og er forskningsbasert, men det er undervisningen som genererer 99% økonomien i HH fra KD Er det verdt innsatsen?  Uten alle positive tilbakemeldinger fra studentene hadde jeg gitt opp  Støtte fra HH? Harald Romstad 19

20 Oppofrelse – et annet perspektiv Vi, faglærere, administrasjon og studenten legger ned en betydelig jobb, hvordan ser verdiene av disse timene ut og i forhold til hverandre? Beregningene bygger på prinsippene i NytteKostnadsanalyser jf. NOU 1997:27 og viser: Beregningene  Studentenes oppofrelse i forhold til HHs innsats viser at vi skal være mer ydmyke med økende klassestørrelse  Vi bruker for lite ressurser for å fremme kvaliteten i undervisningen i store klasser  Økonomien ved store klasser er kjempebra, vi må bruke mer av denne verdiskapningen til å bedre og utvikle kvaliteten i undervisningen i store klasser Harald Romstad 20

21 Kvalitet i et økonomisk perspektiv

22 En teorimodell En student har 150 timer til disposisjon i emnet Vi har to produksjonsfaktorer:  Bli undervist  Jobbe selv 1.Han velger å bruke tida på å bli undervist 2.Han velger å jobbe selv 3.Eller best kombinere både å bli undervist og å jobbe selv Kombinasjonskurven er flat på toppen og HH skal da velge å tilpasse seg til venstre for teoretisk optimum  Å undervise koster HH ressurser  At studenten jobber selv er for HH en fri ressurs HH kunne spare masse ressurser hvis våre undervisningsopplegg var slik at:  Vi kunne undervise mindre  Men slik at studentene jobber mer Harald Romstad 22 0  timer å bli undervist  150 Effekt av å bli undervist A B C D E IB 150  timer jobbe selv  0 Effekt av å jobbe selv Teoretisk riktig tilpasning

23 Konklusjoner Vil det være mulig å håndtere en klasse med 1000 studenter med en gjennomsnittskvalitet bedre enn gjennomsnittet i HH? Hva er hovedutfordringen? Få studentene til å jobbe flere timer med studiene. Mål 37,5 timer per uke  Bruk mange små obliger!  Lag en spennende infrastruktur, mer iteraktivt, spillrelatert  Det skal være utfordrende, men studenten skal ha en rimelig god sjanse for å mestre utfordringene ved en normal innsats  Studentene må føle at faglærer er tilstede for den enkelte Er dette økonomisk forsvarlig? Vi må da satse mer på:  Bygge flere modeller for faglig infrastruktur og undervisningsopplegg i de fagene som skal håndtere store volum  Ta bort/endre regler som hemmer differensiering og raskere endringer (effekten av ny hver regel er at den alltid vil redusere kreativiteten og produktiviteten i en organisasjon)  Elektronisk sensur, tenk godt nok, ikke én løsning, men flere!  Nettstudier og modeller for dette (vekst og impulser er her) Harald Romstad 23 JA! Det er økonomisk uansvarlig å ikke gjøre det!

24 Det er studentene vi lever av og for gjennom god undervisning og forskning haraldr

25 Til ettertanke Gustavsen (2000): 47% av alle økonomisk bærekraftige ideer (innovasjoner) som ble skapt i tung jernindustri i Norge og Sverige på 90-tallet ble skapt på «gulvet». I kompetansebedrifter ville jeg tro at denne prosenten er mye høyere og den øker i takt med levestandarden Ledelsens oppgave er ikke da selv å være innovative (eller prøve på det), men forvalte den kreative humankapitalen i organisasjonen på best mulig måte Samtidig har vi en halvering av kommersialiseringen av forskningen siden omleggingen av eiendomsretten til denne ble overført med 2/3 til institusjonene, Tobiassen (2016), DN ( ) Noe av verdiskapningen på innovasjoner for bedre og mer effektiv undervisning bør går til utvikleren, for eksempel gjennom royalties Insentiver virker, men HH har ikke incentiver knyttet til undervisning – bedre kvalitet og lavere kostnader Harald Romstad 25

26 Virksomhetens økonomi 26 En økonomivits Insentiver virker? A wealthy economist had an urge to have grandchildren. He had two daughters and two sons and none of them had gratified his desire for a grandchild. At the annual family gathering on Thanksgiving Day, he chided them gently to bless his old age with their progeny. "But I haven't given up hope," he said, "Yesterday I went to the bank and set up a one hundred thousand dollar trust fund to be given to the first grandchild that I have. Now we will all bow our heads while I say a prayer of thanks." When he looked up, he and his wife were the only ones at the table.


Laste ned ppt "1000 studenter i en «klasse» Hvordan oppnå kvalitet? Hvordan holde kostnadene nede? Hvordan overleve? Er dette klokt? Hvilke tilpasninger må vi gjøre?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google