Rapport: Burson-Marsteller Reiseplanlegger 22. mai, 2015.

Presentasjon om: "Rapport: Burson-Marsteller Reiseplanlegger 22. mai, 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rapport: Burson-Marsteller Reiseplanlegger 22. mai, 2015

2 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Fakta om prosjektet Oppdragsgiver Burson-Marsteller Kontaktperson Ann Elin Hvidsten og Vibeke Mohn Herberg Hensikt Formålet med undersøkelsen er å skaffe forbrukerinnsikt i forbindelse med utvikling av en reiseapplikasjon. BM ønsker blant annet å lære mer om: Kjennskap og erfaring med begrepet reiseplanlegger. Hvilke planleggere blir benyttet i dag, og hva synes forbruker om dem? Hva savner de? Kartlegge behovet for reiseplanleggere. Hvordan er reisevanene i dag og når vil det være aktuelt å bruke en reiseplanlegger? Test av konseptideen ”nasjonal reiseplanlegger”. Hvordan blir det mottatt hos forbrukere. Hva liker de? Hva liker de ikke? Hva må en slik tjeneste inneholde? Avdekke holdninger til kollektivreiser nasjonalt, inkludert ukjente reiser (med utgangspunkt i segmenteringen så langt det er hensiktsmessig) Avdekke andel kollektivreiser som er ukjente reiser (nært/fjernt) (dette gjøres kvantitativt) Metode Kvalitativ webtest i Opinion Labbenpanelet (n=230) 3-4 online diskusjoner (30-35 deltagere) med kandidater fra hele landet Kvantitativ webtest. Denne er ikke startet enda Målgruppe Kvinner og menn, 15 år + Alle deltakerne i diskusjonene reiser enten kollektivt eller kjenner til en reiseplanlegger Gjennomføring Kvalitativ undersøkelse: 12. – 18. mai, 2015 Kvalitative diskusjoner: 19. – 26, mai 2015 Rapport Rapport levert 22. mai, 2015 Ansv. konsulent Janne Tyskø D’Arcy

3 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Konklusjoner Reiseplanleggere: Forbrukere er godt kjent med begrepet reiseplanleggere, og benytter seg allerede av tilbudet som eksisterer. I dag brukes for det meste reiseplanleggere som er styrt av kollektivselskapene. Ruter og NSB er nok de største, men også lokale aktører blir benyttet. Mange bruker i tillegg søkemotorer som Google og karttjenester, i tillegg til destinasjonstjenester som Visit Norway og NAF. Nasjonal reiseplanlegger: Forbruker blir begeistret når de hører om en nasjonal reiseplanlegger, og tenker dette er noe de vil bruke på lengre reiser med mye koordinering, eller på lokale ukjente reiser som involverer flere transportalternativer. Dagens reiseplanleggere mangler kobling mellom ulike transportalternativer (buss, båt, tog) og går sjeldent utover transportselskapenes egne områder (Ruter på deler av Østlandet og NSB langs togruten). Utover de vanlige reiseplanleggerfunksjonalitetene (søk til /fra, sjekke rutetider, betale, osv.), har forbruker et sterkt ønske om å kunne planlegge og koordinere reiser på tvers av transportmåte, få oppdatert reiseinformasjon (sanntid) og benytte karttjenester. 3

4 Kollektive reisevaner 4

5 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Nesten halvparten (45%) av deltakerne bruker kollektivtilbud ukentlig eller oftere 5 Hvor ofte reiser du kollektivt? Dataene er hentet fra kvalitativ test og er ikke representativ for befolkningen. Det er ”Ambassadører” og ”Bevisste venner” som benytter seg mest av kollektivtilbudet.

6 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE En av to (49%) er fornøyd med kollektivtrafikken der de bor. En tredjedel (35%) er misfornøyde 6 Totalt sett, hvordan opplever du kollektivtilbudet der du bor? Dataene er hentet fra kvalitativ test og er ikke representativ for befolkningen. Det er ”Ambassadører” og ”Bevisste venner” som opplever kollektivtilbudet som best, mens ”Meg og min bil” og ”Overbevis meg” opplever kollektivtilbudet som dårligst.

7 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Årsaker til å reise kollektivt fremfor bil Bra kollektivtilbud der jeg bor Bor sentralt / i sentrum Slipper lete etter / betale for parkering Miljøvennlig Billigere (sparer bensin, bomring, parkering) Raskere Slipper kø Tryggere Mindre slitsomt /stressende Enklere / mer direkte reiserute Mer frihet (kan ta en øl, ikke avhengig av parkering, etc.) Har ikke sertifikat Har ikke bil Kan bruke reisen til andre ting 7

8 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Årsaker til å ikke benytte seg av kollektivtilbud oftere / velge bil Dårlig kollektivtilbud (få avganger/ruter) Bor langt fra kollektivtilbud Bor / jobber sentralt (gang og sykkelavstand til det meste) / ikke behov for å reise kollektivt Passer ikke til jobbsituasjon (jobber uvanlige tider, jobber utenfor kollektivtilbudet) Passer ikke med livssituasjon (henting i barnehage, fritidsaktiviteter, husdyr) Krever mye planlegging Unødvendig lang reisetid / melkerute (tar lengre tid enn å kjøre) Dyrt / dyrere enn å kjøre Gratis parkering Lite fleksibelt (gir mindre frihet / må reise til faste tider) Liker / foretrekker å kjøre bil Enklere / mer behagelig å kjøre bil (dør-til-dør transport, slipper stå ute i kulden) Bruker bil til lengre turer (mye bagasje) Helsesituasjon (psykisk eller fysisk sykdom) 8

9 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE De største utfordringene med å reise kollektivt er begrensninger i tilbud, manglende kontroll over egen reise og pris Manglende tilbud: Forbruker blir stresset av å være avhengig av å måtte rekke noe, eller ikke komme tidsnok dit man skal. Mange steder er avgangene sjeldne og man er urolig for å miste transporten. I tillegg kjører kollektivtransporten ofte melkeruter som gjør at reisen tar lengre tid. Manglende kontroll: Reisen blir ikke alltid som planlegt, og endringer i tidstabell, rute eller forsinkelser kan få stor betydning for reisen. Prisen er dyr: Mange ganger lønner det seg dårlig å ta kollektivtransport – spesielt om man skal en kort strekning og man har gratis parkering. Barrierene eksisterer på tvers av kundesegmentene og åpner et behov for oppdatert (sanntids) reiseplanlegging. “Å forholde seg til at du må reise når bussen går, være ferdig med det en skal, å hele tiden tenke at siste buss hjem MÅ NÅS...” (Kvinne, 45, Misvær) “Utfordringene er at det ikke er hundre prosent sikkert at reisen blir som den skal, siden det er ikke du som har full kontroll over reisen” (Kvinne, 17, Skien) 9

10 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Kundesegmentenes reisevaner Ambassadører: Opplever kollektivtilbudet som bra. Velger kollektivt fordi det er raskere, enklere og billigere enn å kjøre bil. Bor ofte sentralt og har god tilgjengelighet på kollektivtransport. Velger bil kun ved behov. For eksempel når de skal handle store ting, reise til steder som ikke er lett å komme til kollektivt. De opplever likevel utfordringer ved at kollektivtransporten ikke kommer til rett tid/er forsinket eller full /mangler sitteplass. De synes også prisene på kollektivtransport er litt stive. Bevisste venner: Opplever kollektivtilbudet som ganske bra. Velger kollektivt når det fremstår som beste alternativ, men åpne for å bruke bil dersom det er enklere (for eksempel sparer tid, regner ute) Opplever kollektivt som billigere og mer naturvennlig, men er frustrerte over forsinkelser og full transport / manglende sitteplasser. 10

11 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Kundesegmentenes reisevaner (forts.) Mitt alternativ: Synes kollektivtransporten er ganske bra. Mangler sertifikat eller bil, og velger derfor bevisst kollektivt. Opptatt av at kollektivtransport er miljøvennlig, enkelt og raskt. Den største utfordringen til denne gruppen er at kollektivtransporten ikke går ofte nok / manglende tilbud og at prisene er litt høye (mange er yngre og studenter). Meg og min bil: Synes kollektivtransporten er dårlig, og kan ikke nevne noe positivt med å reise kollektivt bortsett fra at man sparer miljøet. Bor utenfor storbyene og kollektivtransport passer ikke til behovet. Det går for sjeldent, er ofte forsinket, er full/mangler sitteplasser og transporten er ikke tilrettelagt for spesielle behov (barnevogn, rullestol) Overbevis meg: Opplever kollektivtilbudet som ganske dårlig. Bor gjerne i distriktene og velger kun kollektivt om de ikke kan kjøre bil, for eksempel om man skal drikke alkohol eller reise til sentrum. Å reise kollektivt oppleves som miljøvennlig, mer avslappende (kan drikke alkohol) og billigere. Mange velger likevel bil fordi de opplever kollektivtransporten som dyr, få avganger, tar lang tid, er ofte forsinket og er full/ingen sitteplasser. 11

12 Kjennskap og bruk av reiseplanleggere 12

13 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Forbruker vet hva en reiseplanlegger er, og refererer til websider og apper som hjelper dem med å planlegge en reise mht. transportmuligheter (tog, buss, osv.), reiseruter (raskeste), reisetider (avreise og ankomst) og priser

14 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE To av tre (66%) benytter seg av reiseplanleggere enten ofte eller av og til 14 Benytter du deg av reiseplanleggere? Dataene er hentet fra kvalitativ test og er ikke representativ for befolkningen. Det er spesielt ”Ambassadører”, ”Bevisste venner” og ”Mitt alternativ” som benytter seg av reiseplanleggere

15 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Ruter, NSB/Flytoget, Kolumbus, Skyss og 177 er de mest kjente reiseplanleggerne, sammen med Google / Google maps. Dette er også de digitale reiseplanleggerne forbrukerne benytter seg mest av I tillegg brukes en mengde lokale reiseplanleggere som Tromskortet.no, Akt.no,, brakar.no, ntb.no. For å skaffe informasjon om destinasjon brukes også VisitNorway.no og NAF.no

16 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE I tillegg til å benytte seg av digitale reiseplanleggere (web og app) skaffer forbrukere seg reiseinformasjon fra mer tradisjonelle kilder Skjermer på busstopp: Noen byer / stoppesteder har egne skjermer som informerer om neste buss. Det er ikke alle stoppesteder / steder som har innført dette. Rutetabeller på stoppesteder Rutetabeller i lommestørrelse 1881 eller lignende lokale ringetjenester Venner og bekjente som er kjent i området ”Jeg ville gått på Internett for å sjekke rutetider hos buss-selskapet jeg ønsker å reise med eller eventuelt NSB dersom turen skulle gå sørover” (Kvinne, 49, Gjøvik) Går det tog på strekningen hadde jeg sjekket nsb.no først. Om ikke, Google is your friend, søker på: buss+’punktene jeg skal reise mellom’. Reiser jeg med NSB bruker jeg alltid appen for å se reisetider og bestille billett. Bussbillettene kjøper jeg om bord” (Mann, 30, Hamar) ”Bruker vel egentlig nettsidene til de ulike selskapene når jeg leter etter informasjon, finer som regel det meste der” (Kvinne, 16, Hitra) 16

17 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Det er store forskjeller i funksjonalitet og kompleksitetsnivå på dagens reiseplanleggere, men de tilfredstiller samme behov Forbruker bruker reiseplanleggere blant annet til å: Sjekke reiserute: Skrive inn ”til” og ”fra” informasjon og få opp flere mulige rutescenarier (dersom tilgjengelig), reiserute inkl. stoppesteder og tid. Mulighet til å velge transportmåte / sammenligne ulike reisescenarier Sjekke tidtabell: Velge både avreisetidspunkt og ankomsttidspunkt Bruke geolokasjon for å finne ut hvordan man kan komme seg til nærmeste stoppested, hvor langt unna stoppestedet man er, osv. Benytte seg av sanntidsdata som oppdaterer rutetider ift. forsinkelser/ruteendringer og gir informasjon om neste tilgjengelige transport. Sjekke priser og kjøpe billett 17

18 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Dagens reiseplanleggere har noen begrensninger som bør vektlegges i utviklingen av en ny reiseplanlegger Begrenser seg til en transporttype. Mange av reiseplanleggerne tilhører lokale, regionale eller nasjonale transportselskaper, og inneholder kun informasjon fra denne aktøren (buss, ferge, tog, osv.) Begrenser seg til et område. Få reiseplanleggere lar deg søke utenfor regionen. Unntaket er regionale eller nasjonale transportaktører som tilbyr tjenester utenfor lokalområdet (for eksempel Ruter, NSB, Tromskorte gyldig i de tre nordligste fylkene). Mangler kart over reisen, og flere bruker derfor karttjenester som Google maps for å se reiselengde, reisetid, osv. Mangler informasjon om destinasjonen og mange går derfor inn på Google for å skaffe mer informasjon, i tillegg til Visit Norge og NAF sine websider. Mangler mulighet til å bestille spesielle behov (for eksempel rullestolbrukere). “Jeg klarer faktisk ikke å dekke hele mitt behov ved de appene jeg bruker i dag. Det hender jeg også er innom Google Maps for å orientere meg + finne sånn ca. reiselengde” (Kvinne, 36, Oslo) “Jeg åpner Google og skriver MAPS. Så velger jeg veibeskrivelse og skriver inn fra/til. Google foreslår da bilvei, kollektive varianter, etc.” (Mann, 42, Drammen) 18

19 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Reiseplanleggere benyttes til både kjente og ukjente kollektivreiser i nærmiljøet Forbruker benytter lokale reiseplanleggere når de skal gjennomføre både kjent og ukjente kollektivreiser i nærmiljøet. Ulike områder/byer ser ut til å ha lokale aktører som leverer dette. Behovet er selvsagt størst på ukjente reiser siden man da må søke opp både transportmåte, beste reiserute, tidstabell og pris. Dersom man skal gjennomføre en kjent reise i nærmiljøet vet man stort sett rutetidene og prisen. Behovet på denne typen reiser er derfor størst om man reiser på tider man vanligvis ikke reiser (for eksempel kveld og helg). Dersom man reiser ofte kollektivt vet man prisen, men bruker tjenesten til å betale (enten engangsbillett eller periodebillett). Det finnes ingen nasjonal kollektiv reiseplanlegger som forbruker benytter seg av. “Siden det er snakk om nærmiljøet mitt vet jeg hvem som tilbyr kollektivtransport så da går jeg direkte inn på ruteplanleggeren på http://www.tromskortet.no” (Kvinne, 36, Tromsø)http://www.tromskortet.no “Jeg bruker nettsiden til min lokale rutebuss, og fyller inn avreisested, destinasjon og tidspunkt, og da får jeg opp de bussene det er mulig å ta. Prisene står ikke i programmet, men på nettsiden er det en link til prisstabell” (Kvinne, 50, Nøtterøy)” ”I Oslo og Akershus vil jeg benyttet RuterReise. Der kan jeg lett taste inn start og mål, og få opp hele reiseruten med bytte tog/buss osv. For billetter ville jeg kjøpt det på Ruter billett” (Kvinne, 36) 19

20 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Ved kollektivreiser utenfor nærmiljøet benyttes i første rekke søkemotorer som Google for å skaffe informasjon om lokale tilbydere Når forbruker er i områder de ikke kjenner, for eksempel utenfor kommune/fylkesgrensen, bruker de ofte Google for å finne ut hva slags reisealternativer som finnes og hvem som er hovedleverandør for de ulike kollektivtilbudene. De går deretter inn på de ulike nettsidene til transportselskapene for å søke på reiserute (til/fra), tidtabeller og pris/betaling. Mange orienterer seg i tillegg på karttjenester som Google maps, eller søker annen informasjon om destinasjonen via Google, Visit Norway, NAF, osv. Unntaket er lengre reiser hvor man kjenner reiserute og transportmåte, og derfor går direkte inn på nettstedet til transportleverandøren, for eksempel NSB eller nettbuss. Når jeg ikke vet hvordan jeg skal komme meg fra A til B kollektivt bruker jeg Google for å finne det ut. Da får jeg ofte reiseruten og hvem som opererer på strekningen. Da kan jeg Google dette selskapet for å komme til deres sider med eventuelt rutetabeller. Jeg vil da finne tidstabeller og hva turen koster” (Kvinne, 36, Tromsø) “Er eg i et nytt land eller i en by prøver jeg alle alternativer for reisetilbydere jeg finner frem til på Google for å finne ut hvilken er den mest sannsynlige til å være ‘hovedleverandør’ av transporttjenester. Det viser ofte på antall stopper og priser, er jo billigere” (Kvinne, 33, Stavanger) Det avhenger av hvilket transportmiddel jeg velger å bruke. Vil bruke en søkemotor på nett og finne fram til hvilke transportmidler som finnes for å komme meg dit. Så vil jeg sjekke reisetid, komfort og pris for å finne ut hvilket transportmiddel jeg foretrekker. Og så vil jeg finne ut om det er flere selskaper som har et tilbud dit jeg skal” (Kvinne, 42, Bryne) ”Ved reise på lengere turer ville jeg søkt internett etter reisemuligheter. Jeg er usikker på hva de ulike selskapene heter, så da kan jeg søke på Google først etter aktuelle hjemmesider med reiseinfo” (Kvinne, 31, Nordfold) 20

21 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Kundesegmentenes bruk av reiseplanleggere Ambassadører Bevisste venner, og Mitt alternativ: Har god erfaring med reiseplanleggere og bruker blant annet Ruter, NSB og Google/Google Maps til å orientere seg om reiseruter, tidtabeller, og priser. De benytter seg av både App og web/PC. Overbevis meg: Har erfaring med reiseplanleggere, og bruker reiseplanleggerne til operatører som NBS, Nettbuss, Skyss, Tromskortet, osv. Har erfaring med både app og web/PC, men bruker web/PC mer. Meg og min bil: Har liten erfaring med reiseplanleggere, men bruker nettsiden til lokale reiseoperatører. Velger ofte web over app. 21

22 Bruk av reiseplanleggere på PC web eller mobil applikasjon og holdning til Beacons 22

23 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Reiseplanleggere blir brukt både på nett via PC/Mac og på mobil app. Både reiseplanleggere på webside og mobil app bidrar med viktig informasjon om reisen, men har to litt forskjellige funksjoner App er veldig enkelt å bruke, spesielt når man bare trenger informasjon om reisetider, ruter og betaling. Skal man planlegge en reise og trenger mer detaljert informasjon om reiserute og reisested, er det enklere å bruke en nettside. “Appen til akt.no er enkel å bruke når en vet hvor en skal. Foretrekker kanskje den fullstendige nettsiden dersom jeg ikke er helt sikker på hvor jeg skal, da denne er mer detaljer” 23 Benytter du deg av reiseplanleggere? Dataene er hentet fra kvalitativ test og er ikke representativ for befolkningen.

24 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Forbruker er åpne for å benytte beacons så lenge de får verdifull informasjon tilbake og ikke blir fylt opp med spam og reklame. Forbruker er klar over at lokasjonstjenester er viktige for å motta sanntidsdata 24 Informasjonen må være relevant, og man må ha mulighet til å selv styre om man ønsker å ha på lokasjon eller ikke. Forbruker er redd for at informasjonen de gir skal bli solgt videre, og føre til økt spam. De ønsker heller ikke motta reklamebasert materiell. Tilbud må være gode og relevante. Det er noen som er svært skeptiske til deling, og det er viktig at appen kommuniserer tydelig hva informasjonen blir brukt til, samt gir mulighet til å velge om de ønsker å motta beaconbasert informasjon eller ikke (mulighet til å slå av). “Synes det er ok å dele informasjon om min lokasjon, om dette er for å finne best mulig kollektivtilbud” (Kvinne, 23, Kristiansand) “Jeg har ikke sterke motforestillinger mot å dele personlig informasjon som mobil tlf nr på apper under forutsetning at dette ikke selges videre” (Mann, 52, Fredrikstad)

25 Nasjonal reiseplanlegger - konsept 25

26 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Nyheten om en nasjonal reiseplanlegger får god mottakelse Forbrukerne synes det er en smart og god ide, og liker at reiseplanleggeren er nøytral uavhengig av transportmåte. De som er skeptiske føler at de allerede får dekket behovet med eksisterende reiseplanleggere og/eller ikke har noe behov for en reiseplanlegger i dag. ”Jeg synes en slik ordning hørtes fabelaktig ut! Spesielt at den er upartisk. Jeg hadde brukt denne om jeg skulle reist til familie på Vestlandet. Vil den inkludere fly også?” (Mann, 26, Mjøndalen) ”Wow” Dette kan jeg like veldig godt. En utrolig god ide. Jeg ville bruk den til planlegging av ferieturer i Norge, for eksempel med sykkel, og hva det evt. vil koste i tillegg til billetten. Jeg ville brukt den til å detaljplanlegge reiseruten, med rutetider, reisetid og pris” (Kvinne, 43) ”Jeg er enig med Lillian og mener at det ikke er noe behov for en slik tjeneste ettersom det allerede finnes Google maps / ruter osv. som funker veldig fint” (Mann, 18, Oslo))

27 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE En nasjonal reiseplanlegger dekker et behov som allerede dekket, men vil forenkle hverdagen mye! Mange bruker i dag flere ulike kanaler for å planlegge en reise, for eksempel reiseplanleggeren til de ulike transportselskapene de skal bruke på reisen, Google maps og nettside for destinasjonsinformasjon. En reiseplanlegger som gjør det mulig å planlegge og betale for en reise på tvers av ulike transporttyper vil forenkle reiseplanleggingen mye. ”Nå må jeg innom 3 reiseplanleggere for å finne beste alternativ for buss herfra til der min datter bor, med den nasjonale planleggeren får jeg jo alt opp på ett søk! Dessuten er jeg så nerdete at jeg kan kose meg litt med å sitte å ”reise” på nett, se hvor langt det tar fra A til B, hvor de ligger i forhold til hverandre, osv.” (Kvinne, 50, Nøtterøy) “Jeg Google f.eks. stedet jeg skal til, og ser om jeg finner info om kollektivtrafikk via de enkelte selskapers nettsider, noen av dem har egne reiseplanleggere. Det er selvsagt tungvint å lete via flere nettsider, og det hadde vært supert om det kom en sånn app for hele landet” (Kvinne, 50, Nøtterøy) ”Det hadde lettet min reiseplanlegging med en slik app på telefon som jeg kunne bestilt hele turen med, per dags dato er det vanskeligere å bytte selskap, osv. og å få bestilt noe som er en lett sammenhengende tur. Helt klart et strålende forslag!” (Kvinne, 27, Råholt)

28 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE En nasjonal reiseplanlegger er først og fremst aktuell på lengre og ukjente reiser med mye koordinering, men passer også bra på lokale reiser hvor man må skifte transporttype Det finnes ingen god nasjonal reiseplanlegger i Norge, og behovet for en slik tjeneste er tilstede. Det er tungvint å planlegge en lengre reise fordi man må innom mange ulike nettsteder / reiseplanleggere for å koordinere ulike transporttyper. Når det gjelder lokale reiser er behovet litt annerledes. Forbruker benytter seg av reiseplanleggere for å sjekke når neste transport kommer eller for å betale. Dette behovet blir allerede dekket av lokale aktører / andre reiseplanleggere som for eksempel Ruter. Unntaket er situasjoner hvor man er avhengig av flere transporttyper, for eksempel buss og tog og må bruke flere ulike reiseplanleggere. Det er potensial for en nasjonal reiseplanlegger, også på lokale reiser, men det krever at reiseplanleggeren er tilpasset lokale forhold og enkel å bruke. Avsender blir i denne forbindelse viktig siden lokale reiseplanleggere allerede er veletablert i lokalmarkeder (for eksempel Ruter på deler av Østlandet). ”En god ide! Det er flott at man kan få et felles sted for kollektivtilbud i hele landet, samlet på ett og samme sted. Dette kan brukes på reiser hvor man ikke er kjent” (Elisa, 31, Nordfold) ”Ideen høres veldig god ut. Men jeg vil nok ikke ta den i bruk før ruter-appen som jeg er vant med ikke holder til en reise. Dvs. Ved kollektivreiser utenom Stor-Oslo. Dersom den oppfyller alle de samme funksjonene som Ruter-appen pluss litt til vil jeg nok etter en stund bytte til denne nasjonale appen” (Kvinne, 26, Oslo) ”Det høres utrolig bra ut! Selv om jeg som regel reiser med ett selskap gjennom hele reisen enten lokalt eller på lengre reiser innenlands, så kan det være greit å prøve denne nye nasjonale reiseplanleggeren for å se om den kommer med andre forslag enn det jeg har funnet hos de forskjellige selskapene” (Kvinne, 42, Bryne)

29 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Det er viktig at en nasjonal reiseplanlegger ivaretar og videreformidler spesialtilbud fra kollektivselskapene Forbruker er opptatt av å motta spesialtilbud, og ønsker ikke miste denne muligheten ved å bruke en nasjonal reiseplanlegger. Det er derfor viktig at en nasjonal reiseplanlegger samarbeider med de ulike transportselskapene og har oppdaterte pristilbud / promos i sine kalkyler. ”Det høres jo spennende ut, men vil det lønne seg? Noen ganger har jo de forskjellige selskapene rabatter og spesialavtaler. Vil denne appen ta dette med i beregningen? Jeg liker tanken på at man kan kjøpe billetter via denne appen og at man (lett?) kan finne frem til de forskjellige tilbudene. For meg vil det være mest aktuelt de gangene jeg er på tur rundt omkring i landet og skal sjekke rutetider fra de ørten forskjellige selskapene som finnes” (Kvinne, 40, Nesoddtangen) 29

30 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE En optimal nasjonal reiseplanlegger må være oppdatert, oversiktlig og enkel å bruke Forbruker forventer at en nasjonal reiseplanlegger inneholder søkeinformasjon med lokasjon, mulighet til å skrive inn ”til” og ”fra”, for å få rutetider (avreise og ankomst) og reisetid. En nasjonal reiseplanlegger forventes også å være oppdatert med sanntidsinformasjon (når neste transport kommer, forsinkelser, osv.) Utover dette er det viktig at en slik reiseplanlegger inneholder: Alternative løsninger / ruter som kan sorteres etter pris, reiselengde, osv. Navn på og antall byttesteder / transporttype Navn på transportleverandør Pris, inkl. gode tilbud fra samarbeidspartnere/transportselskaper, som er oversiktlig/enkel å bruke. Mulighet til å reserververe plass (om man ikke må forhåndsbetale) Rask og enkel betaling (som Ruter, NSB app) Mulighet til å betale for flere, tilleggsbetaling for sykkel / utstyr Mulighet til å gi tilbakemelding til de ulike selskapene. Kart over området / reisen Mulighet til å printe ut oversikten (web) Mulighet til å lagre / dele informasjonen til fremtidige reiser Må være tilgjengelig på både mobil app og webside Link til interessante ting å se på stoppestedene. “Høres kjempebra ut, så lenge systemet til enhver tid kan oppdatere seg på all informasjon om sanntid. At alle ruter som er innstilt forsinket osv. kan oppdatere seg så jeg har mulighet til å omdirigere ruten min er også flott” (Kvinne, 27, Råholt)

31 Bakgrunnsvariabler 31

32 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE Demografi fra kvalitativ test Kjønn:Yrkesstatus: Mann23 %Jobber fulltid45% Kvinne77 %Jobber deltid16% Alder: Studerer20% Under 30 år40 %Pensjonert1% 30-39 år27 %Arbeidsledig3% 40 år +33 %Uføretrygdet7% Inntekt: Annet8% Under 500 000 kr37% Sivilstatus: 500 000-799 000 kr25%Gift/samboer55% 800 000 kr eller mer22%Singel/enslig45% Vet ikke/vil ikke oppgi17%