Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Psykolog Lene Berggraf Samarbeid med Åssiden og Drammen Videregående skoler Helsefremmende klassemøter; Trygghet og trivsel fremmer relasjoner og læring.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Psykolog Lene Berggraf Samarbeid med Åssiden og Drammen Videregående skoler Helsefremmende klassemøter; Trygghet og trivsel fremmer relasjoner og læring."— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykolog Lene Berggraf Samarbeid med Åssiden og Drammen Videregående skoler Helsefremmende klassemøter; Trygghet og trivsel fremmer relasjoner og læring

2 Samfunnet vårt: En av tre/fire elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2014). Forskning viser at selv milde vansker kan få alvorlige konsekvenser for ungdom som er i en utdanningssituasjon Psykisk ubehag er en av hovedårsakene til sykemeldinger og frafall fra skole og arbeid Kostnad: 185 milliarder i året!

3 Ungdom rapporterer: Bekymringer hva andre tenker og synes om dem Høyt press om å bli likt og være populær Misfornøydhet med utseende og kropp Frykt for å ikke være god nok Det er travelt og man er med på mange ting MÅLET: være vellykket, populær og perfekt

4 Behov for tiltak som når ”alle”: Fokus rettes nå mot på hva som gir langvarig helse God utdanning og jobb betyr ikke at vi har det bra Regjeringen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet og andre er tydelige: sats på tiltak som er rettet mot mange – helst alle! Fokus på trivsel – well being Ønske om å redusere drop out fra VGS

5 Hva vi ønsker å vite: Tidspunkt X Tidspunkt Y HVA PRODUSERER GOD LÆRING/UTVIKLING?

6 Hva forskning viser er nyttig for å etablere gode læringserfaringer: Grad av allianse og tillit er avgjørende for konstruktiv endring og utvikling Lærere som bygger gode relasjoner til elevene og elever som bygger gode relasjoner mellom, får bedre resultater Trygghet gjør hjernen i stand til å ta inn informasjon, lagre den og huske den Trygghet stimulerer kreativitet, nysgjerrighet og glede, som igjen øker indre motivasjon

7 Helsefremmende klassemøter Klassemøte tiden blir ofte ikke brukt effektivt Lærere vet ikke helt hva innholdet bør være Det foreligger ønske om konkrete verktøy som lærere og elever kan ta i bruk for å ta opp viktige tema Fokus på tema som berører livet, klassemiljø, læring og helse – på en enkel og pedagogisk måte

8 Målsetninger/Visjon: Øke trygghet/trivsel, redusere mobbeatferd og ensomhet Øke elevers kunnskap om seg selv og andre Økt kunnskap om positive og negative sider ved stress Forebygge fravær og sykemeldinger Stimulere læringsglede og motivasjon

9 Hvilken kunnskap bygger veilederen på? Fokus i veilederen er basert på føringer/kunnskap/inspirasjon fra: Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Djupedalutvalget ”Å høre til” – forebygge mobbing Ludvigsenutvalget: ”Elevenes læring i fremtidens skole” ”Trygg læring” modellen - konflikt arbeid i skolen Forskning på hva som fremmer psykisk helse; emosjonsbevissthet, medfølelse (compassion), mentaltrening (kognitiv terapi), oppmerksomt nærvær Forskning på psykososialt skolemiljø (trivsel, well-being)

10 Generell informasjon: Tillitselever og kontaktlærer (eller andre) kan planlegge klassens tid sammen. Kontaktlærer har ansvar for timen, men hvem som har ansvar for hva kan tilpasses time for time. Klassen sitter på en måte som kjennes hyggelig ut (valgfritt). Det er blitt anbefalt fra blant annet ”Trygg læring” modellen at man sitter i sirkel, men man velger selv. Virkemiddel: tekster, YouTube/internett, illustrasjoner, dialog, skriving. Flip-over til å lage felleslister. Informere elevene at dersom det er noe spesielt de har tenkt på i det siste som de ikke vil dele med alle så er det mulig å ta kontakt med kontaktlærer – eventuelt rådgiver/helsesøster. Bruk av KOR skjema – evaluering etter hver time (nyttig evaluerings verktøy).

11 Veilederens struktur: Ett tema per møte Hovedinnhold for timen fremføres ved hjelp av tekstlesing og/eller videoklipp Arbeidsoppgaver som gjøres enkeltvis eller i par, gruppe og i plenum Refleksjoner summeres opp som produkt på flip-over (noen av timene)

12 ”Lik” struktur for hvert møte – gir forutsigbarhet og trygghet: 1.Kort innledning på tema av kontaktlærer/tillitsvalgt (10-15 min), YouTube klipp vises når det er aktuelt 2.Så jobbes det med oppgave(r) hver for seg eller i par/grupper (10 min) 3.Man har en felles diskusjon og lager eventuelt et felles produkt for klassen ( min)

13 Veilederens innhold (så langt) : 1) Trivsel, antimobbing og fravær (Uke 1-5) 2) Sette seg mål og lære om stress (Uke 6-7) 3) Følelses bevissthet og relasjoner (Uke 8-11) 4) Selvmedfølelse viktigere enn selvtillit for prestasjon og relasjon (Uke 12-13) 5) Medfølelse for andre; lykke og relasjoner (U14) Andre tema på vei inn: søvn, bekymringsmestring/mental trening, hverdagsglede, motivasjon – annet…

14 Uke 3: Mobbing/krenkelse – hva gjør man hvis du eller noen blir mobbet? Forberedelse: Elevene plasseres slik at man sitter uten pult foran seg (eventuelt elevene skifter plass hver uke). Projektor til videofremvisning gjøres klar. Flip-over er tilgjengelig. Elevene har arbeidsbøker klar. Gjennomgang: har noen tanker om det som var tema sist som de vil dele? Hensikt: Fokus på mobbing, hva det er og hvordan klassen/elev skal forholde seg til mobbing. Introduksjon (leses høyt for klassen): En offentlig utredning (Djupedalsutvalget) kom i mai 2015 ut med at barn og unge ikke skal utsettes for noen krenkelser i skolen. Krenkelser er ord eller handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket. Dette omfatter alt fra enkelt stående ytringer eller handling til gjentatte episoder. Begrepet krenkelse omfatter derfor også mobbing, vold, rasisme, trakassering og diskriminering. Krenkelser kan være direkte ord og handlinger, baksnakking, utfrysning, ryktespredning eller andre handlinger som gjør at den andre opplever ubehag. F.eks negative utsagn om en persons utseende, klær, tro, dialekt med mer. Krenkelser har ulike former og oppfører seg ulikt i ulike situasjoner. Hva som oppleves som krenkende er forskjellig fra person til person. Krenkelse har skjedd dersom den andre opplever et ubehag når det skjer. Alle elever som opplever krenkelser skal tas på alvor av skolen, alle krenkelser skal stoppes og tas tak i når de oppdages. Video (velg en eller begge to): Skoleprosjektfilm (3 min): https://www.youtube.com/watch?v=FU77tFnY0kEhttps://www.youtube.com/watch?v=FU77tFnY0kE Tunge tårer, skolefilm: https://www.youtube.com/watch?v=0CKrqEq8vwo Ærlige klær (humoristisk): https://www.youtube.com/watch?v=I5vzvIMxaBI Drøft i grupper på 3 (10min): Gi eksempler på hva krenkende atferd og mobbing kan være. Hva kan du gjøre for å hindre at noen blir mobbet/krenket? Hva kan man gjøre hvis man selv blir utsatt for mobbing? Hva kan klassen gjøre sammen for å hindre mobbing? Felles gjennomgang av hva gruppene kom frem til (10-15 min) Sluttprodukt: oppsummering av punkter for hva klassen kan gjøre for å hindre og stoppe mobbing skrives på flip-over

15 Uke 12. Selvmedfølelse er viktigere enn selvtillit – for læring, for prestasjon og helse Forberedelse: Flip-over er tilgjengelig. Projektor for YouTube klipp. Elevene har arbeidsbøker klar. Hensikt: Elevene får lære at evne til selvmedfølelse er avgjørende for å ivareta livskvalitet i alt vi gjør og opplever i livet. Manglende selvmedfølelse fører med seg konsekvenser på skole og ellers. Gjennomgang (5 min): har noen tanker om det som var tema sist som de ønsker å dele? Introduksjon: Lærer eller tillitsvalgt leser høyt det som står nedenfor eller kopierer opp slik at alle i klassen kan lese selv (10 minutter). Det som nyere forskning viser innenfor flere felt er at SELVMEDFØLELSE og MEDFØLELSE med ANDRE kan gjøre deg lykkeligere, mindre stresset, hjelpe deg til å prestere på skolen og gi deg bedre psykisk og fysisk helse! Hva er selvmedfølelse? Liten teoretisk intro Spill av youtube klipp (19 minutt): Kristin Neff: The Space Between Self-Esteem and Self Compassion https://www.youtube.com/watch?v=IvtZBUSplr4 https://www.youtube.com/watch?v=IvtZBUSplr4 Klassen drøfter sammen (10 minutt): Hva tror dere er grunnen til at selvmedfølelse er bedre for læring og helse, enn for eksempel fokus på prestasjoner og mestringsopplevelser alene? Hva tenker dere om at det å tenke, føle og behandle seg selv dårlig (mobbe seg selv) er like skadelig som å bli behandlet dårlig av andre? Oppgave til hver enkelt for kommende uke: legg merke til en situasjon du er veldig selvkritisk, hva ville en støttende venn ha sagt til deg i den situasjonen?

16 Selvmedfølelse er: Tenke gode støttende tanker om deg selv Trygg på egne følelser: eks. kjenne varme i magen, kjenne at du er verdifull Gjøre gode ting for deg selv – være omsorgsfull og støttende med deg selv Ikke dømme deg selv eller andre negativt

17 Selvmedfølelse hjelper for: Velvære (Hall, Row, Wuensch, & Godley, 2013; Neely, Schallert, Mohammed, Roberts, & Chen, 2009; Neff, 2011; Wei, Liao, Ku, & Shaffer, 2011) Lykke, optimisme og positive følelser (Neff et al., 2007; Neff & Vonk, 2009) Stabil følelse av verdi (Neff & Vonk, 2009) Positive mestringsstrategier (Allen & Leary, 2010) Trygg tilknytning og lavere grad av tilknytningsangst (Wei, Liao, Ku, & Shaffer, 2011, Neff & McGehee, 2010) Kreativitet (Zabelina & Robinson, 2010) Positiv helseatferd (Kelly, Zuroff, Foa, & Gilbert, 2010, Terry & Leary, 2011)

18 Selvmedfølelse hjelper mot Angst- og depresjonssymptomer (Krieger, Altenstein, Baettig, Doerig, & Holtforth, 2013; MacBeth & Gumley, 2012; Raes, 2011; Werner et al., 2012) Grubling, bekymring, unngåelse og undertrykkelse av tanker (Neff et al., 2007; Neff, 2003a; Raes, 2010) Stress (Arch et al., 2014; MacBeth & Gumley, 2012) Utbrenthet (Amrani, 2011, Ringenbach, 2009) Selvkritikk (Neff, 2003a)

19 Klassemøtet er ikke en behandlingsarena NB: Et av målene med veilederen er at den skal kunne hjelpe til med å sette fokus på et viktig tema uten at det skal være krevende for lærer, tillitsvalg eller elever. Ingen forkunnskaper er nødvendig. Det er ikke slik at det skal være mye fokus på psykiske vansker, at det skal ha terapi/behandlingsfokus eller en stemning av at personlige problemer skal drøftes eller løses i klassens møte!

20 NB: Det er viktig at lærer oppfordrer til deltakelse og bidrag fra den enkelte, men også at man ikke blir veldig personlig eller privat i timen. Dersom noen tanker og følelser dukker opp så er det helt naturlig. Hvis det er noe spesielt viktig som kommer frem så kan man oppmuntre eleven til ta dette opp med lærer ved passende tidspunkt, samt man kan oppsøke rådgivere og/eller helsesøster.

21 Utfordringer og muligheter: Voksne/lærere er uvant med fokuset Frykt for elevers reaksjoner/ åpne opp for ”alt slags” ”Dette er ikke vår jobb, det må helsepersonell ta seg av” ”Ingen vits i å fokusere på følelser, skolen er arena for fag og læring” ”Dette er et utrolig nyttig verktøy for meg” ”Endelig får jeg noe konkret som jeg kan bruke”


Laste ned ppt "Psykolog Lene Berggraf Samarbeid med Åssiden og Drammen Videregående skoler Helsefremmende klassemøter; Trygghet og trivsel fremmer relasjoner og læring."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google