Språklige virkemidler …med en liten twist!. Hva er språklige virkemidler?  Du har sikkert lagt merke til at noen tekster er lettere å lese og mer interessante.

Presentasjon om: "Språklige virkemidler …med en liten twist!. Hva er språklige virkemidler?  Du har sikkert lagt merke til at noen tekster er lettere å lese og mer interessante."— Utskrift av presentasjonen:

1 Språklige virkemidler …med en liten twist!

2 Hva er språklige virkemidler?  Du har sikkert lagt merke til at noen tekster er lettere å lese og mer interessante enn andre tekster. Da har forfatteren antagelig brukt alle de knep som finnes for å skrive godt.  Disse knepene kaller vi språklige virkemidler eller litterære virkemidler.  Vi skal nå se på følgende språklige virkemidler:  Overdrivelse/Underdrivelse  Retoriske spørsmål  Ironi og sarkasme  Sammenligninger  Metafor  Besjeling  Kontraster  I tillegg skal vi se litt på hva tankereferater er, og hvordan det kan brukes for å skape interessante tekster. Smak på to setninger: - Vinden var kraftig. - Vinden blåste nesten håret av folk. Hvilken setning sier mest om vindstyrken? Setning nummer to inneholder en metafor, og har i tillegg en humoristisk vri. Slike virkemidler kan live opp en tekst. Tenk at også du skal fargelegge språket ditt på denne måten når du skriver. Smak på to setninger: - Vinden var kraftig. - Vinden blåste nesten håret av folk. Hvilken setning sier mest om vindstyrken? Setning nummer to inneholder en metafor, og har i tillegg en humoristisk vri. Slike virkemidler kan live opp en tekst. Tenk at også du skal fargelegge språket ditt på denne måten når du skriver.

3 Språklige virkemidler: Hva er egentlig meningen med livet? …eller stygt, trekkfullt og falleferdig? Overdrivelser, underdrivelser, plussord og minusord formidler vår oppfatning av virkeligheten, og de påvirker også personene vi henvender oss til. - Overdrivelse/Underdrivelse Retoriske spørsmål: 1.Spørsmål du ikke forventer å få svar på. 2.Spørsmål hvor svaret er gitt på forhånd. Retoriske spørsmål retter seg ofte mot følelser, og du kan på den måten få andre til å føle/mene det samme som deg selv. Vil vi virkelig at de eldre skal bo på gangen på gamlehjemmet? - Retoriske spørsmål Tradisjonsrikt og sjarmerende? Hva kan vi si om dette huset? Klarer du å lage et retorisk spørsmål? Klarer du å beskrive huset ved hjelp av en overdrivelse eller underdrivelse? Hvilken av disse linjene tror du en eiendomsmegler ville valgt å bruke?

4 - Ironi: - Sarkasme: Skjønnlitteratur: Eksempel på bruk av Sarkasme (latterliggjøring). ‐ Da Sander var på toppen av den siste bakken kunne han se skolen, den var stor og lignet på en legokloss. Den hadde sikkert stått øverst i en liste over Norges styggeste skoler. Arkitekten måtte ha vært rimelig lei av å tegne bygg den gangen. - Skrevet av Ole, 8C - Saktekst: Eksempel på bruk av ironi og sarkasme ‐ Hvorfor skal jegere og bønder være så redde for ulven når vanlige mennesker, ja selv turgåere, ikke er det? Det må være fordi ulven har en spesiell luktesans og et hat mot disse. Når jegere er på tur i skogen ligger nok ulven og venter… - Ukjent forfatter - Saktekst: Eksempel på bruk av ironi : ‐ Det er skikkelig moro å stå opp hver morgen klokka seks, midt på vinteren, spise en tørr brødskive og måke seg vei til skolen i femten minusgrader. - Ukjent forfatter - eavisen.no Man sier det motsatte av hva man mener. Hvorfor er dette ironi? Hva vil du si om dette utklippet? Håning eller latterliggjøring av en person, situasjon eller ting. Språklige virkemidler:

5 som Sammenligninger - Når man sammenligner noe med noe annet ved hjelp av ordet som Velg ett av disse ordene:  Glad/Trist  Sint/Sur/Hissig  Forelsket  Redd  Gammel/Ung  Stygg/Vakker  Rød/gul/grønn/rosa, osv.  Deilig/Heslig  Varm/Kald  Mørk/Lys  Skummel/Skremmende  Ren/Skitten  Sterk/Svak  Stor/Liten Sammenlign deretter ordet med noe annet : Han var……som…. Hun var…....som…. Hunden var……som…. Katten var……som…. Læreren var……som…. Solen var…..som….. Himmelen var……som…. Trærne var…..som…. Skogen var……som…. Vannet var….som… Bilen var….som…. Eksempel: Han var hissig som en veps.

6 Sammenligninger Oppgave 1: Velg en følelse, f.eks:  Glede,  Raseri  Savn  Frykt/Redsel  Trygghet  Forelskelse  Spenning Beskriv deretter følelsen på følgende måter:  … lukter som…  … ser ut som…  … høres ut som…  … kjennes som…  … smaker som… Eks: Forelskelse lukter som en eng av markjordbær en varm og klar sommermorgen.

7 Sammenligninger Oppgave 2: Hva får eller gjør denne følelsen med deg?  …føles som…  … får meg til…  … gjør meg til…  Jeg blir… Glede, Raseri Savn Ømhet Trygghet Forelskelse Spenning Eks : Raseri får meg til å koke over som en boblende kjele.

8 Twistoppgave: Twistoppgave: - Sammenligning/metafor Beskriv følelsen av sjokoladen på følgende måter:  … ser ut som (Ikke lov å røre ennå!)  … høres ut som (Lov å røre, men ikke åpne!)  … kjennes som (Lov å røre, men ikke åpne!)  … lukter som (Lov å åpne, men ikke smake!)  … smaker som (Ok! Sett i gang! )  … er (Klarer du å lage en metafor???) Eks: - Kokostwisten ser ut som en liten grønn bombe av smak og lykke. - Banantwisten er en liten brun båt av glede, fylt med en liten dash velsmakende anger.

9 Tankereferat/skildring Oppgave 3: Tankereferat/skildring:  …fikk meg til å tenke på  …førte/fikk tankene mine til… Eksempler: ‐ Banantwisten fikk tankene mine til å svirre av sted til den tropiske sydhavsøya jeg besøkte i fjor. ‐ Duften av den søte sjokoladen førte tankene mine tilbake til alle de koselig turene på hytta, med brettspill og kos foran peisen. ‐ Den salte, sjokoladedekte lakrisen fikk meg til å tenke på sol, bading og smaken av sjøvann i munnen om sommeren. Jeg begynte å tenke tilbake på sommerferien. Den vakre jenta, den myke sanden mellom tærne og de salte kyssene nede ved vannkanten. Eksempler: ‐ Banantwisten fikk tankene mine til å svirre av sted til den tropiske sydhavsøya jeg besøkte i fjor. ‐ Duften av den søte sjokoladen førte tankene mine tilbake til alle de koselig turene på hytta, med brettspill og kos foran peisen. ‐ Den salte, sjokoladedekte lakrisen fikk meg til å tenke på sol, bading og smaken av sjøvann i munnen om sommeren. Jeg begynte å tenke tilbake på sommerferien. Den vakre jenta, den myke sanden mellom tærne og de salte kyssene nede ved vannkanten.

10 Tankereferat : Oppgave: Skriv en fortelling på ca. en halv side, hvor du går inn i hodet og beskriver tanker og følelser hos personene på bildet. Inspirasjonsmusikk: Gidge – You (Other Version) Eksempel: Hun hadde aldri vært så lykkelig før. Hun lukket øynene og ble liggende å høre på hjerterytmen hans. Den myke huden fikk henne til å tenke tilbake på nyttårsfesten, da hun hadde møtt ham for første gang. Det hadde vært bitende kaldt og snøen hadde lavet ned. Hun kunne huske at de enorme brøytekantene langs veien hadde hengt over henne som skumle, hvite spøkelser i den svarte vinternatta, og at hun hadde vært overlykkelig da hun endelig nådde frem til den opplyste innkjørselen. Hun hadde vært stivfrossen fra ørene og ned, og vagget som en pingvin de siste meterne frem til den store, massive inngangsporten.

11 Besjeling - Gi ting menneskelige egenskaper Ta utgangspunkt i et av de følgende ordene:  Solen…  Himmelen…..  Skyene  Vinden/luften…..  Regnet/snøen…..  Gresset….  Treet/trærne….  Greinene….  Løvet  Steinene….  Sanden…. Eksempel: (Det høye) gresset kilte meg forsiktig i ørene, der jeg lå under det store treet i hagen og funderte over meningen med livet. Lag deretter en besjeling ved hjelp av f.eks et av disse verbene:  Smilte  Danset  Pirket  Vinket  Hvisket  Klappet  Banket  Kilte  Pustet  Ropte  Klødde  Nynnet  Plystret

12 Besjeling - Å gi ting menneskelige egenskaper, kalles besjeling. Oppgave: Klarer du å skrive en kort fortelling hvor du gir treet og/eller andre ting på bildet menneskelige trekk og egenskaper? Her gjelder det å være kreativ! Stikkord: -Kroppsdeler -Sanser -Lyder -Klær -Hår/Skjegg -Tanker/Følelser Oppgave: Klarer du å skrive en kort fortelling hvor du gir treet og/eller andre ting på bildet menneskelige trekk og egenskaper? Her gjelder det å være kreativ! Stikkord: -Kroppsdeler -Sanser -Lyder -Klær -Hår/Skjegg -Tanker/Følelser Eksempel : Den lille fuglen satte seg ned på armen til det gamle eiketreet, og kunne høre hvordan bladene over ham plystret sine vakre toner i den milde, svale sommerbrisen. Inspirasjonsmusikk: Hiatus - Third Inspirasjonsmusikk: Hiatus - Third

13 Kontraster  Kontrast betyr motsetning.  Hvorfor bruke kontraster når vi skriver? - Det fremhever/forsterker en følelse eller situasjon!  Eksempler på kontraster: Stor/liten, Snill/Slem, Mørkt/Lyst.  Oppgave: Klarer du å finne kontrasten i teksten under? Ute strålte solen om kapp med ansiktene til elevene i den andre klassen. De hadde fritime. Inne i klasserommet var det mørkt og kaldt. Tore stirret drømmende ut av vinduet. Han var drittlei det triste klasserommet. Drittlei retting av dårlige tyskstiler. Han hadde jobbet her i 40 år. Kanskje var det på tide å gi seg? Klarer du å si noe om kontrast i disse bildene? Klarer du å finne noen andre språklige virkemidler i teksten?

14 Oppgave: Gjenkjenn litterære virkemidler!  Det er ikke mulig! Det er rett og slett ikke mulig! Læreren kikket over brillene, og Marius vrei seg som en orm på stolen. Han kaldsvettet. Han kunne ikke sitte stille. Han hadde maur i buksene, kjentes det som. Dette var dommedag! Gleden han hadde kjent da han gikk til skolen, var borte som dugg for solen. Nå forsvant han ned i et svart hull. Utenfor lekte solstrålene mellom bladene på det store lønnetreet, men her inne var det som om vinteren var kommet. Han gløttet opp. Læreren stirret på han. Han var som en løve i graset, klar til å kaste seg over byttet. Dette var dommedag! - Hvilke litterære virkemidler finner du i teksten nedenfor? (Gjentakelse, kontrast, sammenligning, metafor og besjeling?)

15 Oppgave: Skriv en fortelling på ca. en halv side, hvor du skildrer følgende setting. Husk det viktige: - Over/underdrivelser - Retoriske spørsmål - Sammenligninger - Metafor - Besjeling - Kontraster - Tankereferat Skildring : Times Square, Manhattan, New York City Inspirasjonsmusikk: Finnebassen - Bella Eksempel: Der han stod nede på gaten, kunne han se den vakre kveldshimmelen speile seg i vinduene på skyskraperne høyt over hodet på ham...

16 Tidemand & Gude: Brudeferd i Hardanger. (1848) Skildring : Oppgave: Skriv en fortelling på ca. en halv side, hvor du skildrer følgende setting. Husk det viktige: - Over/underdrivelser - Retoriske spørsmål - Sammenligninger - Metafor - Besjeling - Kontraster - Tankereferat Inspirasjonsmusikk: Edvard Grieg - Solveigs sang

17 Språklige virkemidler  Sammenligning : Hva? Sammenligne to ting ved hjelp av ordet: som. Eksempel : Turid vil skrive noe fint om kjæresten sin. Hun sammenligner Frank med en sommerkveld. Hun skriver: «Frank er som en sommerkveld, varm og øm». Formål: Forsterker, understreker et uttrykk. Kan ha humoristisk virkning. Gjør ofte at uttrykket får mer oppmerksomhet.  Bilde/Metafor Hva? Ord/uttrykk brukt i overført betydning. En slags sammenligning. Eksempel: «Du er en blomst», «Gå på trynet», «Pile av sted». Formål: Forfatteren får sagt mye, med få ord.  Besjeling Hva? Konkrete ting får menneskelige egenskaper, de får «sjel». Eksempel: «Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine»(Fra diktet ”Landskap med gravemaskiner” (1954) - Rolf Jacobsen). Mange eventyr f.eks «Pannekaka». «Stjernene stirrer på meg». Formål: Variere språket, sammenligne.  Overdrivelse/underdrivelse Hva? Setter ting på spissen og regner med at leseren forstår betydningen utifra sammenhengen./motsatt. Eksempel: «Jeg er så mett at jeg sprekker»/ «Du var ikke helt heldig med den der, gitt». Formål: Ofte brukt med humor og sarkasme for å latterliggjøre en situasjon, understreke en betydning osv.  Ironi Hva? Å si det motsatte av det man mener. Eksempel: «Ja, her har du jobbet hardt», kan foreldrene si hvis du skulle rydde på rommet, og det fortsatt er rotete når de kommer for å sjekke. Formål: Understreker et poeng ved å vise til det motsatte. «Vennliggjør» kritikk.  Retoriske spørsmål Hva? Spørmål forfatteren stiller leseren, som en ikke ønsker svar på. Eksempel: « Hvem er vi?». «Hvordan er det mulig å alltid oppføre seg plettfritt?» Formål: Gjøre teksten interessant. Skape interesse hos leseren. Presisere interessante poeng.  Gjentagelser Hva? Gjentagelse kan være så mangt. Vi kan gjenta rytme, lyd, enkeltord, setninger og avsnitt. Eksempel: "Jeg kom, jeg så, jeg vant." (Julius Cæsar). «Han var redd. Han var virkelig redd. Han hadde aldri vært så redd før». Formål: Gjentagelse kan fremheve, binde sammen, gjøre det lettere å huske og øke spenningen.  Kontrast Hva? Motsetning. Når to motsatte elementer settes opp mot hverandre. Eksempel: Lyst – Mørkt. Stor - liten. Rask - langsom. Sort – hvitt. Kropp - sjel. Død - liv. Himmel - jord. Gud – djevel,…osv. Ektefellene Nora og Thorvald Helmer i Ibsens drama Et dukkehjem, er for eksempel klare motsetninger på slutten av skuespillet. Nora har blitt voksen og vil stå på egne ben, mens Thorvald er svak og sårbar, og sier at han ikke kan greie seg uten henne. Formål: Forsterke og skape spenning.

18  Personifisering Hva? Menneskelige egenskaper overføres til abstrakte begreper. Eksempel: «Tiden flyr», «Friheten er en venn», «Her går kristendom og sosialisme hånd i hånd». Formål: Variere språket, sammenligne.  Allegori Hva? Allegori er hentet fra gresk og betyr: å tale i bilder. Hele eller større deler av teksten er et bilde på noe annet. En allegori er en konkret fortelling som i tillegg bør oppfattes som et bilde på noe annet, større og (mer) vesentlig. En fremstilling med overført betydning. Eksempel: http://ndla.no/nb/node/1687 Formål: Det du konkret skriver, er et bilde på noe annet. Leseren må tenke seg om og tolke.http://ndla.no/nb/node/1687  Symbol Hva? Et ord som representerer noe mer enn seg selv. Har en annen betydning enn selve definisjonen av ordet. Eksempel: Rosen (kjærlighet/skjønnhet). Duen (fred), slangen (fristelse/synde), veien(frihet/uforutsigbarhet). Det norske flagget er noe mer enn bare et tøystykke. Formål : Presentere en større betydning.  Allusjon Hva? Hentydning til en annen kjent tekst eller hendelse. Aller mest vanlig er det å bruke allusjoner til Bibelen. Eksempel:. "Jeg kom, jeg så, jeg vant." (Julius Cæsar). "Jeg kom, jeg så, jeg forsvant." (Dikt: Jan Erik Vold). Eller: Når forfatteren Lars Saabye Christensen f.eks skriver: "En ny dag lå foran meg, men jeg hadde ikke blanke ark og fargestifter", går han ut fra at leseren kjenner til Alf Prøysens vise "Du skal få en dag i mårå". Formål: Referere til noe som leseren kjenner til. Kan ha humoristisk virkning, positiv effekt og gjør ofte at uttrykket får mer oppmerksomhet.

19 Så til slutt: Klarer du å kombinere det vi har jobbet med? Skildringer/tankereferat/språklige virkemidler … Velg en av setningene nedenfor og gjør den levende ved å beskrive mer detaljert. Utvid setningene til tre-fire linjer eller mer. Tenk på hvordan personer, planter og dyr ser ut i situasjon, om utseende forandrer seg, hvordan kroppsspråket er. Hva de gjør eller hva de ikke gjør. Hva de tenker og føler. Tenk at du skal vise i stedet for å si. Lag bilder i hodet på leseren.  Han var redd.  Åge var lamslått.  Bodil skammet seg.  Finn Ivan var forelsket.  Da hun pakket ut gaven, ble hun overrasket.  Han kom fort inn i rommet.  Hun sto nede på fortauet, forvirret. Eksempel på neste side  Oppgave: Skriv en fortelling på ca. en side, hvor du tar i bruk både skildringer, tankereferat og språklige virkemidler.

20 Eksempel: I det dunkle lyset fra lyktestolpen, kunne han skimte det gamle forlatte huset. En gang hadde det vært hvitt og fint, men nå flasset malingen. Store, tomme vinduer gapte ut mot gaten. En bratt murtrapp ledet opp til den mørke døren midt på den ene langveggen. Med ett kom det ett voldsomt vindkast, og han kunne høre vinden ule gjennom et åpent vindu i andre etasje. Han kunne høre huset jamre og knake i vindkastenes herjinger. bare snu å løpe andre veien, men han måtte inn i huset. Han begynte å tenke på hvordan han hadde havnet i denne situasjonen. Hvorfor hadde han vært så tøff i trynet? Hvorfor hadde han ikke bare holdt kjeft? Han var redd. Han var virkelig redd. Han hadde aldri vært så redd før. Han så ned på hendene sine. Han kunne se at de hadde begynt å skjelve. Han klarte ikke å holde dem rolige. De skalv som lokket på en kokende kjele. Egentlig ville han