1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009.

Presentasjon om: "1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009

2 Del 1: Norske ord Læreplanen sier at du skal kunne forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenliknet med andre språk 2 Tema Vg1, kap 9

3 Substantiv Norske substantiv deles i tre grupper, etter grammatisk kjønn. Substantivene bøyes i tall i bestemthet 3 Tema Vg1, kap 9

4 Verb Norske verb deles i to hovedgrupper, etter bøyingsformene: svake verb og sterke verb. Innenfor hver hovedgruppe er det flere bøyingsklasser. Norske verb bøyes i tid. 4 Tema Vg1, kap 9

5 Adjektiv Adjektiv er beskriverord. Norske adjektiv bøyes i grad kjønn tall 5 Tema Vg1, kap 9

6 Pronomen Anne og Bente gikk tur på søndag. De ble overrasket av uvær og ringte til Halvor. Han drog av gårde og kjørte dem hjem. Pronomen kan erstatte substantiv. 6 Tema Vg1, kap 9

7 Determinativ Vi kan tenke oss at et substantiv har to faste plasser foran seg, der ulike typer tilleggsinformasjon om substantivet kan settes inn: 1 2 Determinativ er bestemmerord og står på plass nr. 1. Adjektiv er beskriverord og står på plass nr. 2. 7 Tema Vg1, kap 9

8 Konjunksjoner epler og pærer en gammel bil eller en ny båt Hansen har bil, men Olsen foretrekker båt. Jenny gikk hjem, for hun var svært trøtt, men de andre fortsatte til langt på natt. Konjunksjoner binder ulike språkelementer sammen, både enkeltord, setningsledd og hele setninger. Resultatet kalles sideordning. 8 Tema Vg1, kap 9

9 Subjunksjoner Naboen har hund. Sykkelen er rød. Lise vet det. Sykkelen tilhører meg. Lise vet at naboen har hund. Sykkelen som er rød, tilhører meg. Subjunksjoner brukes som innlederord i en setning som vi setter inn i en annen setning. Resultatet kalles underordning. 9 Tema Vg1, kap 9

10 Sideordning eller underordning? Jeg var syk. Jeg lå til sengs noen dager. Jeg leste ei bok om varme kilder. Jeg bestemte meg for å dra til Island. 10 Tema Vg1, kap 9

11 Sideordning eller underordning? Jeg var syk. Jeg lå til sengs noen dager. Jeg leste ei bok om varme kilder. Jeg bestemte meg for å dra til Island. Sideordning med konjunksjoner: Jeg var syk og (jeg) lå til sengs noen dager, men jeg leste ei bok om varme kilder og (jeg) bestemte meg for å dra til Island. 11 Tema Vg1, kap 9

12 Sideordning eller underordning? Jeg var syk. Jeg lå til sengs noen dager. Jeg leste ei bok om varme kilder. Jeg bestemte meg for å dra til Island. Sideordning med konjunksjoner: Jeg var syk og (jeg) lå til sengs noen dager, men jeg leste ei bok om varme kilder og (jeg) bestemte meg for å dra til Island. Underordning med subjunksjoner: Jeg bestemte meg for å dra til Island etter at jeg leste ei bok om varme kilder da jeg var så syk at jeg måtte ligge til sengs noen dager. 12 Tema Vg1, kap 9

13 Preposisjoner Jeg er på loftet. De reiser til Geiranger. Hun kommer tilbake før middag. Preposisjoner er små, ubøyelige ord som blant annet hjelper oss til å orientere oss i tid og rom. 13 Tema Vg1, kap 9

14 Preposisjoner Jeg er på loftet. De reiser til Geiranger. Hun kommer tilbake før middag. Preposisjoner er små, ubøyelige ord som blant annet hjelper oss til å orientere oss i tid og rom. Noen ganger har de innflytelse på ord som kommer etter: Har du mobiltelefonen på deg? 14 Tema Vg1, kap 9

15 Interjeksjoner Interjeksjoner er ord som kan danne ytringer helt alene: Ja Huff! Hjelp! Au! Ofte er de utropsord som uttrykker følelser. 15 Tema Vg1, kap 9

16 Adverb De trener ofte. Jeg klager alltid. Han bor her. Mens adjektiv sier mer om substantiv, sier adverb ofte mer om verb. 16 Tema Vg1, kap 9