Interetniske møter i lek

Presentasjon om: "Interetniske møter i lek"— Utskrift av presentasjonen:

1 Interetniske møter i lek
Berit Zachrisen Førsteamanuensis i pedagogikk UiS

2 Berit Zachrisen 2014: Andelen barn i norske barnehager med minoritetsspråklig bakgrunn utgjorde14,3% (41 000) (SSB).

3 Om barnehagens oppdrag
Berit Zachrisen, UiS Om barnehagens oppdrag Barnehagens formålsparagraf: «Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» (Kunnskapsdepartementet, 2005). Barnehagens oppgave: Å «… stimulere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt potensial, uavhengig av sosial bakgrunn.» (St. meld 6 ( ): 48) -> ‘En rettferdig pedagogikk’ (Banks 2010)

4 Berit Zachrisen, UiS Rammeplanen Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet 2011:32.)

5 Studien har forsøkt å finne svar på:
Berit Zachrisen, UiS Studien har forsøkt å finne svar på: Hvilke betingelser for interaksjon og deltakelse skapes i interetnisk lek? (Situasjonen for barn med etnisk minoritetsbakgrunn står i sentrum.) Hvilke konsekvenser får disse betingelsene for situasjonen til barn med etnisk minoritetsbakgrunn i barnehagen?

6 Metode Teoretisk rammeverk Deltakende observasjon
Berit Zachrisen, UiS Metode Deltakende observasjon Én observasjonsbarnehage To avd. med barn fram 3-6 år 10 av 34 barn hadde etnisk minoritetsbakgrunn (5g + 5 j) (5 ulike morsmål repr.) 11 voksne hvorav 1 med etnisk minoritetsbakgrunn 0 flerspråklig assistent Teoretisk rammeverk Bourdieu og sosiokulturell teori (Vygotsky, Valsiner, Cole og Wertsch)

7 Avgrensning av ’interetniske lekesituasjoner’
Berit Zachrisen, UiS Avgrensning av ’interetniske lekesituasjoner’ barnas forhandlinger om å sette i gang en felles lek handlinger som kan forstås som forsøk på å entre en pågående lek samhandling innenfor en etablert interetnisk lekesituasjon.

8 Posisjonsbegrepet er sentralt i analysen
Berit Zachrisen, UiS Posisjonsbegrepet er sentralt i analysen Posisjon (Bourdieu) som noe ’objektivt eksisterende’ Posisjon knyttes til grad av innflytelse på og ansvar for det lekende samspillet og dets utvikling Posisjon <-> kapital (ressurser eller kompetanser) Etterspurt <-> framvist kapital

9 Posisjoner identifisert i materialet
Berit Zachrisen, UiS Posisjoner identifisert i materialet Førende posisjon - betydelig innflytelse i leken, og til vanlig også et visst ansvar Følgende posisjon - langt mindre innflytelse, og ansvar Likestilte posisjoner relativt likestilte både med hensyn til innflytelse og ansvar for samspillet Potensiell deltaker en posisjon utenfor eller helt i randsonen av en lekearena Forsøkt å unngå normativitet

10 Resultater - fem hovedtrekk:
Berit Zachrisen, UiS Resultater - fem hovedtrekk: 1. Majoritetskulturelt hegemoni 5. Komplekse lekeuttrykk med noen framtredende trekk 2. Men i noen situasjoner: Likeverdighet Samspill og deltakelse i interetnisk lek 4. Unilateral verbal kommunikasjon og multilateral non-verbal kommunikasjon 3. Varierende deltakelse og ulike sosiale bånd

11 1. Majoritetskulturelt hegemoni
Berit Zachrisen, UiS 1. Majoritetskulturelt hegemoni Barnas interetniske møter utfolder seg innenfor en majoritetskulturell referanseramme et samfunn og en institusjon hvor majoritetskulturen er dominerende. -> ‘smitter av’ på barnas samspill Barn med etnisk majoritetsbakgrunn inntar førende posisjoner Barn med etnisk minoritetsbakgrunn inntar følgende posisjoner Motstand?

12 Andersen et al. (2011) Innhold i barnehagehverdagen
Berit Zachrisen, UiS Innhold i samspill i små og store grupper Så å si hver dag Flere ganger per uke Minst én gang per 14. dag Minst én gang per mnd Sjeldnere Aldri Hverdagslivet i barnehagens lokalmiljø 30,2 33,3 13,3 10,2 9,3 3,7 Hverdagslivet i de minoritetsspråklige barnas hjemmekulturer 1,9 6,7 8,9 11,2 53,9 17,4 Ord, uttrykk, språkformer som er i typiske for norsk 30,8 33,6 10,8 6,8 14,2 3,8 Ord, uttrykk, språkformer som er typiske for ett eller flere av de minoritetsspråklige barnas morsmål 3,0 6,4 6,6 8,2 47,9 27,9 Sanger, rim og regler på norsk 70,2 23,9 3,3 1,0 0,6 Sanger, rim og regler på ett av de minoritetsspråklige barnas morsmål 1,6 2,6 4,6 39,4 48,0 Eventyr og sagn fra norsk majoritetskultur 13,4 30,6 26,6 15,4 11,4 Eventyr og sang fra ett eller flere av de minoritetsspråklige barnas hjemmekulturer 0,9 4,2 39,8 47,1 Litteratur av en norskspråklig forfatter 24,7 39,6 20,6 8,5 4,3 2,3 Historier av forfattere fra ett eller flere av de minoritetsspråklige barnas hjemmekulturer 0,7 5,3 40,8 48,3

13 Berit Zachrisen, UiS Grieshaber & McArdle (2010, p. 75) skriver: «Mye lek i barnehagen reproduserer status quo. Det vil si, det reproduserer det som eksisterer i samfunnet når det gjelder maktrelasjoner knyttet til rase, kjønn, sosiale og økonomiske forhold, kulturell kapital, etnisitet, heteronormalitet og dyktighet i engelsk.»

14 Berit Zachrisen, UiS Mulige konsekvenser Majoritetskulturens- og majoritetsspråkets dominerende stilling kan gi barna med etnisk minoritetsbakgrunn langt færre muligheter for gjenkjennelse i lekemiljøet enn det barn med etnisk majoritetsbakgrunn opplever. Dette gir barna svært ulike muligheter til å ta i bruk egne kunnskaper og eget morsmål. -> Kan få betydning for barnas selvforståelse og læringsberedskap Barn med etnisk minoritetsbakgrunn kan i et slikt miljø stå i fare for å oppleve marginalisering og fremmedgjøring -> utenforskap.

15 Berit Zachrisen, UiS Det er vi som voksne som må gi barnas bakgrunner status. Vi kan ikke forvente at barna klarer det på egen hånd.

16 Konsekvenser: 2 Likeverdighet
Berit Zachrisen, UiS 2 Likeverdighet I noen situasjoner er det likestilte posisjoner Konsekvenser: Slikt samspill har potensial til å bygge vennskap på tvers av etniske skillelinjer, og skape gode relasjoner mellom barna (Broadhead, Howard, & Wood, 2010; Misoska, 2010). Kan over tid bygge opp tillit og tilhørighet til et mangfoldig fellesskap. Tilhørighet handler om å føle seg sett og respektert og kjenne nærhet til og felleskap med en gruppe. -> Inkludering

17 3. Varierende deltakelse og ulike sosiale bånd
Berit Zachrisen, UiS 3. Varierende deltakelse og ulike sosiale bånd Det synes å være store variasjoner mellom barna hvor ofte de deltar i interetniske lekesituasjoner Konsekvenser: Å delta på interetniske lekearenaer kan bygge opp barnas individuelle (lekenettverk) og gruppas felles sosiale kapital. Deltakerhypotesen: for barn med norsk som andrespråk framstår deltakelse i ’aksepterende og inkluderende norskspråklige miljøer’ som svært viktig for å utvikle den norskspråklige kompetansen (Øzerk, 1992, 2008). NB: Språk læres ikke i et sosialt vakuum.

18 Berit Zachrisen, UiS Konsekvenser II På sitt beste kan deltakelse i interetniske lekesituasjoner fungere som en vaksinasjon mot fordommer (Misoska, 2010; T. F. Pettigrew & Tropp, 2005). NB: Kvaliteten på samspillet Deltakelse i små, homogene nettverk og i et smalt spekter av aktiviteter synes i liten grad å kunne støtte virkeliggjøringen av barns potensial (Ryan, 2005).

19 Pedagogiske refleksjoner
Berit Zachrisen, UiS Pedagogiske refleksjoner Å møtes på en delt tredje møteplass (Erickson 2010) Hvor alle barnas ulike kunnskaper og erfaringer kan tas i bruk. Den enes kunnskaper og erfaringer kan være en mulighet for læring/utvikling og berikelse for den andre.

20 Tre overordnede prinsipper:
Berit Zachrisen, UiS Tre overordnede prinsipper: Rammesetting preget av humor, glede og en proaktiv anerkjennelse Deltakelse i et riktig spekter av aktiviteter og fellesskap Aktiv motarbeidelse av tatt for gitt holdninger til valg og det som skjer

21 Pedagogiske refleksjoner:
Berit Zachrisen, UiS Pedagogiske refleksjoner: 1. Synliggjøring av barnas ulike kunnskaper Mulighet for gjenkjennelse og anerkjennelse 2. Utvikling av kulturelt sensitive lekeaktiviteter 3. Mulighet for refleksjon over mangfold Mål: Å gi alle like muligheter på ’en delt tredje møteplass’ 4. Gode betingelser for utvikling av vennskaps-relasjoner

22 1. Synliggjøring av barnas ulike kunnskaper, - barnas kunnskapsbaser
Berit Zachrisen, UiS 1. Synliggjøring av barnas ulike kunnskaper, - barnas kunnskapsbaser Både spesielle og mer kulturelt og sosialt forankrede kunnskaper. Mulighet for gjenkjennelse og anerkjennelse Språk, leketøy, bøker, sanger, fortellinger, formingsaktiviteter, leker fra barnekulturen, bilder på veggene, duker på bordene, gardiner, mat, glass, tallerkener, utkledningstøy, matvarer i lekebutikken, bokstaver, et teppe i lesekroken osv.

23 Berit Zachrisen, UiS Mulighet for gjenkjennelse og opplevelse av anerkjennelse i litteratur, historier, bilder og sanger?

24 Hvilken hudfarge har brannmenn?
Berit Zachrisen, UiS Hvilken hudfarge har brannmenn?

25 Berit Zachrisen, UiS Hva er en sjørøver? Hva forbinder dere med Kaptein Sabeltann og Sunniva og Pinky? Hva forbinder dere med somaliske sjørøvere?

26 Er alle superhelter hvite?
Berit Zachrisen, UiS Er alle superhelter hvite? Aqualad Nadiba

27 2. Utvikling av kulturelt sensitive lekeaktiviteter
Berit Zachrisen, UiS 2. Utvikling av kulturelt sensitive lekeaktiviteter Å utvikle et lekemiljø som ivaretar og har appell til alle i en multietnisk barnegruppe. Balansere mellom: Alle må også sikres deltakelse i et rikt spekter av lekeaktiviteter og få prøve seg i ulike posisjoner og lekenettverk Gjenkjennelse og forsterkning av egne kunnskaper og ferdigheter og bakgrunn Utvidelse av egne kunnskaper og ferdigheter og bakgrunn Fastholdelse i nåværende utviklingsnivå Fare for fremmedgjøring

28 Formelementer Leker med vekt på imaginasjon og improvisasjon
Berit Zachrisen, UiS Formelementer konkrete og sansbare (konkretisering og tydelighet) regelstyring (tydelige – utydelige regler) ritualisering (repeterende elementer) Imaginasjon (tenkte elementer) improvisasjon (grad av fleksibilitet og endring - rom for initiativ?) grad av koherens (Fra parallellek til samlek) Leker med vekt på imaginasjon og improvisasjon Leker med vekt på regler, ritualer og det konkrete og sansbare Stor formmessig klarhet Stor formmessig åpenhet

29 Å gi barn felles erfaringer og kunnskaper
Berit Zachrisen, UiS Å gi barn felles erfaringer og kunnskaper Rollelek – ofte sterkt kulturelt forankret Rammelek Med utgangspunkt i felles erfaringer (utflukter, historier, fortellinger, sanger osv) velges et leketema. Hvilke historier og fortellinger velger vi ut? Hvordan får alle en god forståelse for fortellingen? Det lages en dreiebok sammen med barna (skrive/tegne) Hvordan skal leken starte? Hvem skal ha hvilke roller? Hvilke lekemiljøer skal vi lage? Et høydepunkt? (f.eks. Geitekillingen som kunne telle til ti) Etter at leken har begynt må det være stort rom for improvisasjon som både kan utvide og endre fortellingen i forhold til den opprinnelige. Kan lekes over mange dager.

30 Leker med vekt på fysisk utfoldelse
Berit Zachrisen, UiS Leker med vekt på fysisk utfoldelse Leker med vekt på bevegelse knyttet til rytme og/eller musikk, Fysisk trening eller øving (for eksempel hinderløyper av med ulike vanskelighetsgrader, hopping, klatring) Rough-and-tumble play og Leker med større vekt på det finmotoriske.

31 Det fysiske lekemiljøet - uterommet
Berit Zachrisen, UiS Det fysiske lekemiljøet - uterommet Teorien om løse deler (Nicholson 1971): I ethvert miljø, er både graden av oppfinnsomhet og kreativitet, og muligheten til oppdagelser, direkte preposisjonal med antallet og kvaliteten på variablene som finnes i miljøet. Hvilke mulighetene ligger i et miljø til å bruke egne ideer og krefter til å omskape det?

32 ‘Løse deler’ i innemiljøet
Berit Zachrisen, UiS ‘Løse deler’ i innemiljøet

33 Berit Zachrisen, UiS D. Å konstruere ‘støttende stilas’ med tanke på det sosiale samspillet (Vygotsky 1982) Hvordan kan de voksne lede barnas oppmerksomhet mot hverandre og støtte barnas positive samhandling og mulige vennskapsbygging? Hjelp barna til å ‘se’ hverandre det de har felles interessante trekk hos hverandre Gjør barna oppmerksom på hvordan deres lek kan knyttes sammen og gjennom det bli ennå mer morsom og utfordrende – utvide, men ikke avspore Gi støtte til samhandling som oppstår spontant Gi barna mulighet til å bli hverandres viktigste samhandlingspartnere i barnehagen

34 Berit Zachrisen, UiS Kilder Andersen, C. E., Engen, T.-O., Gitz-Johansen, T., Kristoffersen, C., Obel, L., Sand, S., og Zachrisen, B. (2011). Den flerkulturelle barnehagen i rurale områder. Høgskolen i Hedmark: Rapport nr. 15. Johansson, E., K. Fugelsnes, E. I. Mørkeseth, M. Röthle, B. Tofteland, B. Zachrisen (2015). Verdipedagogikk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Zachrisen, B. (2015). Like muligheter i lek? Interetniske møter i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Zachrisen, B. (2015). Interaksjoner i lek mellom barn med etnisk minoritets- og majoritetsbakgrunn. I: Dansk Pædagogisk Tidsskrift nr. 1.