Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

INTERETNISKE MØTER I LEK Berit Zachrisen Førsteamanuensis i pedagogikk UiS.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "INTERETNISKE MØTER I LEK Berit Zachrisen Førsteamanuensis i pedagogikk UiS."— Utskrift av presentasjonen:

1 INTERETNISKE MØTER I LEK Berit Zachrisen Førsteamanuensis i pedagogikk UiS

2 2014: Andelen barn i norske barnehager med minoritetsspråklig bakgrunn utgjorde14,3% (41 000) (SSB). 2 Berit Zachrisen

3 Om barnehagens oppdrag Barnehagens formålsparagraf: «Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» (Kunnskapsdepartementet, 2005). Berit Zachrisen, UiS 3 Barnehagens oppgave: Å «… stimulere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt potensial, uavhengig av sosial bakgrunn.» (St. meld 6 ( ): 48) -> ‘En rettferdig pedagogikk’ (Banks 2010)

4 Rammeplanen forståelse og vennskap grunnlag for barns vennskap grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet 2011:32.) Berit Zachrisen, UiS 4

5 Studien har forsøkt å finne svar på: interetnisk lek Hvilke betingelser for interaksjon og deltakelse skapes i interetnisk lek? (Situasjonen for barn med etnisk minoritetsbakgrunn står i sentrum.) etnisk minoritetsbakgrunn Hvilke konsekvenser får disse betingelsene for situasjonen til barn med etnisk minoritetsbakgrunn i barnehagen? Berit Zachrisen, UiS 5

6 Metode Deltakende observasjon Én observasjonsbarnehage To avd. med barn fram 3-6 år 10 av 34 barn hadde etnisk minoritetsbakgrunn (5g + 5 j) (5 ulike morsmål repr.) 11 voksne hvorav 1 med etnisk minoritetsbakgrunn 0 flerspråklig assistent Teoretisk rammeverk Bourdieu og sosiokulturell teori (Vygotsky, Valsiner, Cole og Wertsch) Berit Zachrisen, UiS 6

7 Avgrensning av ’interetniske lekesituasjoner’ barnas forhandlinger om å sette i gang en felles lek handlinger som kan forstås som forsøk på å entre en pågående lek samhandling innenfor en etablert interetnisk lekesituasjon. Berit Zachrisen, UiS 7

8 Posisjonsbegrepet er sentralt i analysen 1. Posisjon (Bourdieu) som noe ’objektivt eksisterende’ 2. Posisjon knyttes til grad av innflytelse på og ansvar for det lekende samspillet og dets utvikling 3. Posisjon kapital (ressurser eller kompetanser) Etterspurt framvist kapital Berit Zachrisen, UiS 8

9 Posisjoner identifisert i materialet 1. Førende posisjon - betydelig innflytelse i leken, og til vanlig også et visst ansvar 2. Følgende posisjon - langt mindre innflytelse, og ansvar 3. Likestilte posisjoner relativt likestilte både med hensyn til innflytelse og ansvar for samspillet 4. Potensiell deltaker en posisjon utenfor eller helt i randsonen av en lekearena Forsøkt å unngå normativitet Berit Zachrisen, UiS 9

10 1. Majoritetskulturelt hegemoni 2. Men i noen situasjoner: Likeverdighet 3. Varierende deltakelse og ulike sosiale bånd 4. Unilateral verbal kommunikasjon og multilateral non-verbal kommunikasjon 5. Komplekse lekeuttrykk med noen framtredende trekk Resultater - fem hovedtrekk: Samspill og deltakelse i interetnisk lek 10

11 1. Majoritetskulturelt hegemoni Barnas interetniske møter utfolder seg innenfor en majoritetskulturell referanseramme et samfunn og en institusjon hvor majoritetskulturen er dominerende. -> ‘smitter av’ på barnas samspill Barn med etnisk majoritetsbakgrunn inntar førende posisjoner Barn med etnisk minoritetsbakgrunn inntar følgende posisjoner Motstand? Berit Zachrisen, UiS 11

12 Berit Zachrisen, UiS 12 Innhold i samspill i små og store grupper Så å si hver dag Flere ganger per uke Minst én gang per 14. dag Minst én gang per mnd SjeldnereAldri Hverdagslivet i barnehagens lokalmiljø30,233,313,310,29,33,7 Hverdagslivet i de minoritetsspråklige barnas hjemmekulturer 1,96,78,911,253,917,4 Ord, uttrykk, språkformer som er i typiske for norsk30,833,610,86,814,23,8 Ord, uttrykk, språkformer som er typiske for ett eller flere av de minoritetsspråklige barnas morsmål 3,06,46,68,247,927,9 Sanger, rim og regler på norsk70,223,93,31,00,61,0 Sanger, rim og regler på ett av de minoritetsspråklige barnas morsmål 1,62,63,84,639,448,0 Eventyr og sagn fra norsk majoritetskultur13,430,626,615,411,42,6 Eventyr og sang fra ett eller flere av de minoritetsspråklige barnas hjemmekulturer 0,91,64,26,439,847,1 Litteratur av en norskspråklig forfatter24,739,620,68,54,32,3 Historier av forfattere fra ett eller flere av de minoritetsspråklige barnas hjemmekulturer 0,71,93,05,340,848,3 Andersen et al. (2011) Innhold i barnehagehverdagen

13 Berit Zachrisen, UiS 13 Grieshaber & McArdle (2010, p. 75) skriver: «Mye lek i barnehagen reproduserer status quo. Det vil si, det reproduserer det som eksisterer i samfunnet når det gjelder maktrelasjoner knyttet til rase, kjønn, sosiale og økonomiske forhold, kulturell kapital, etnisitet, heteronormalitet og dyktighet i engelsk.»

14 Mulige konsekvenser Majoritetskulturens- og majoritetsspråkets dominerende stilling kan gi barna med etnisk minoritetsbakgrunn langt færre muligheter for gjenkjennelse i lekemiljøet enn det barn med etnisk majoritetsbakgrunn opplever. Dette gir barna svært ulike muligheter til å ta i bruk egne kunnskaper og eget morsmål. -> Kan få betydning for barnas selvforståelse og læringsberedskap Barn med etnisk minoritetsbakgrunn kan i et slikt miljø stå i fare for å oppleve marginalisering og fremmedgjøring -> utenforskap. Berit Zachrisen, UiS 14

15 Det er vi som voksne som må gi barnas bakgrunner status. Vi kan ikke forvente at barna klarer det på egen hånd. Berit Zachrisen, UiS 15

16 2 LIKEVERDIGHET I noen situasjoner er det likestilte posisjoner Konsekvenser: Slikt samspill har potensial til å bygge vennskap på tvers av etniske skillelinjer, og skape gode relasjoner mellom barna (Broadhead, Howard, & Wood, 2010; Misoska, 2010). Kan over tid bygge opp tillit og tilhørighet til et mangfoldig fellesskap. Tilhørighet handler om å føle seg sett og respektert og kjenne nærhet til og felleskap med en gruppe. -> Inkludering Berit Zachrisen, UiS 16

17 3. VARIERENDE DELTAKELSE OG ULIKE SOSIALE BÅND Det synes å være store variasjoner mellom barna hvor ofte de deltar i interetniske lekesituasjoner Konsekvenser: Å delta på interetniske lekearenaer kan bygge opp barnas individuelle (lekenettverk) og gruppas felles sosiale kapital. Deltakerhypotesen: for barn med norsk som andrespråk framstår deltakelse i ’aksepterende og inkluderende norskspråklige miljøer’ som svært viktig for å utvikle den norskspråklige kompetansen (Øzerk, 1992, 2008). NB: Språk læres ikke i et sosialt vakuum. Berit Zachrisen, UiS 17

18 Konsekvenser II På sitt beste kan deltakelse i interetniske lekesituasjoner fungere som en vaksinasjon mot fordommer (Misoska, 2010; T. F. Pettigrew & Tropp, 2005). NB: Kvaliteten på samspillet Deltakelse i små, homogene nettverk og i et smalt spekter av aktiviteter synes i liten grad å kunne støtte virkeliggjøringen av barns potensial (Ryan, 2005). Berit Zachrisen, UiS 18

19 Pedagogiske refleksjoner Å møtes på en delt tredje møteplass (Erickson 2010) alle Hvor alle barnas ulike kunnskaper og erfaringer kan tas i bruk. Den enes kunnskaper og erfaringer kan være en mulighet for læring/utvikling og berikelse for den andre. Berit Zachrisen, UiS 19

20 Tre overordnede prinsipper: Rammesetting preget av humor, glede og proaktiv anerkjennelse en proaktiv anerkjennelse et riktig spekter Deltakelse i et riktig spekter av aktiviteter og fellesskap Aktiv motarbeidelse av tatt for gitt holdninger til valg og det som skjer Berit Zachrisen, UiS 20

21 Berit Zachrisen, UiS 21 Mål: Å gi alle like muligheter på ’en delt tredje møteplass’ 1. Synliggjøring av barnas ulike kunnskaper Mulighet for gjenkjennelse og anerkjennelse 1. Synliggjøring av barnas ulike kunnskaper Mulighet for gjenkjennelse og anerkjennelse 2. Utvikling av kulturelt sensitive lekeaktiviteter 3. Mulighet for refleksjon over mangfold 4. Gode betingelser for utvikling av vennskaps- relasjoner Pedagogiske refleksjoner:

22 1. Synliggjøring av barnas ulike kunnskaper, - barnas kunnskapsbaser Både spesielle og mer kulturelt og sosialt forankrede kunnskaper. Mulighet for gjenkjennelse og anerkjennelse Språk, leketøy, bøker, sanger, fortellinger, formingsaktiviteter, leker fra barnekulturen, bilder på veggene, duker på bordene, gardiner, mat, glass, tallerkener, utkledningstøy, matvarer i lekebutikken, bokstaver, et teppe i lesekroken osv. Berit Zachrisen, UiS 22

23 Mulighet for gjenkjennelse og opplevelse av anerkjennelse i litteratur, historier, bilder og sanger? Berit Zachrisen, UiS 23

24 Hvilken hudfarge har brannmenn? Berit Zachrisen, UiS 24

25 Hva er en sjørøver? Berit Zachrisen, UiS 25 Hva forbinder dere med Kaptein Sabeltann og Sunniva og Pinky? Hva forbinder dere med somaliske sjørøvere?

26 Er alle superhelter hvite? Berit Zachrisen, UiS 26 Nadiba Aqualad i-B-gjengen-i-Oslo html

27 2. Utvikling av kulturelt sensitive lekeaktiviteter Å utvikle et lekemiljø som ivaretar og har appell til alle i en multietnisk barnegruppe. Balansere mellom: Alle må også sikres deltakelse i et rikt spekter av lekeaktiviteter og få prøve seg i ulike posisjoner og lekenettverk Berit Zachrisen, UiS 27 Gjenkjennelse og forsterkning av egne kunnskaper og ferdigheter og bakgrunn Utvidelse av egne kunnskaper og ferdigheter og bakgrunn Fare for fremmedgjøring Fastholdelse i nåværende utviklingsnivå

28 Formelementer konkrete og sansbare (konkretisering og tydelighet) regelstyring (tydelige – utydelige regler) ritualisering (repeterende elementer) Imaginasjon (tenkte elementer) improvisasjon (grad av fleksibilitet og endring - rom for initiativ?) grad av koherens (Fra parallellek til samlek) Berit Zachrisen, UiS 28 Leker med vekt på regler, ritualer og det konkrete og sansbare Leker med vekt på imaginasjon og improvisasjon Stor formmessig klarhet Stor formmessig åpenhet

29 Å gi barn felles erfaringer og kunnskaper R ollelek – ofte sterkt kulturelt forankret Rammelek Med utgangspunkt i felles erfaringer (utflukter, historier, fortellinger, sanger osv) velges et leketema. Hvilke historier og fortellinger velger vi ut? Hvordan får alle en god forståelse for fortellingen? Det lages en dreiebok sammen med barna (skrive/tegne) Hvordan skal leken starte? Hvem skal ha hvilke roller? Hvilke lekemiljøer skal vi lage? Et høydepunkt? (f.eks. Geitekillingen som kunne telle til ti) Etter at leken har begynt må det være stort rom for improvisasjon som både kan utvide og endre fortellingen i forhold til den opprinnelige. Kan lekes over mange dager. Berit Zachrisen, UiS 29

30 Leker med vekt på fysisk utfoldelse Leker med vekt på bevegelse knyttet til rytme og/eller musikk, Fysisk trening eller øving (for eksempel hinderløyper av med ulike vanskelighetsgrader, hopping, klatring) Rough-and-tumble play og Leker med større vekt på det finmotoriske. Berit Zachrisen, UiS 30

31 Det fysiske lekemiljøet - uterommet Teorien om løse deler (Nicholson 1971) : I ethvert miljø, er både graden av oppfinnsomhet og kreativitet, og muligheten til oppdagelser, direkte preposisjonal med antallet og kvaliteten på variablene som finnes i miljøet. Berit Zachrisen, UiS 31 Hvilke mulighetene ligger i et miljø til å bruke egne ideer og krefter til å omskape det?

32 ‘Løse deler’ i innemiljøet Berit Zachrisen, UiS 32

33 D. Å konstruere ‘støttende stilas’ med tanke på det sosiale samspillet (Vygotsky 1982) Berit Zachrisen, UiS 33 Hvordan kan de voksne lede barnas oppmerksomhet mot hverandre og støtte barnas positive samhandling og mulige vennskapsbygging?  Hjelp barna til å ‘se’ hverandre  det de har felles  interessante trekk hos hverandre  Gjør barna oppmerksom på hvordan deres lek kan knyttes sammen og gjennom det bli ennå mer morsom og utfordrende – utvide, men ikke avspore  Gi støtte til samhandling som oppstår spontant  Gi barna mulighet til å bli hverandres viktigste samhandlingspartnere i barnehagen

34 Kilder Andersen, C. E., Engen, T.-O., Gitz-Johansen, T., Kristoffersen, C., Obel, L., Sand, S., og Zachrisen, B. (2011). Den flerkulturelle barnehagen i rurale områder. Høgskolen i Hedmark: Rapport nr. 15. Johansson, E., K. Fugelsnes, E. I. Mørkeseth, M. Röthle, B. Tofteland, B. Zachrisen (2015). Verdipedagogikk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Zachrisen, B. (2015). Like muligheter i lek? Interetniske møter i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Zachrisen, B. (2015). Interaksjoner i lek mellom barn med etnisk minoritets- og majoritetsbakgrunn. I: Dansk Pædagogisk Tidsskrift nr. 1. Berit Zachrisen, UiS 34


Laste ned ppt "INTERETNISKE MØTER I LEK Berit Zachrisen Førsteamanuensis i pedagogikk UiS."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google