Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bedrift Psykologisk Institutt1 Den Tillitsvalgte som Sosialarbeider og Rådgiver Belastninger som medlemmet kan utsettes for Håndtering av belastningene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bedrift Psykologisk Institutt1 Den Tillitsvalgte som Sosialarbeider og Rådgiver Belastninger som medlemmet kan utsettes for Håndtering av belastningene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bedrift Psykologisk Institutt1 Den Tillitsvalgte som Sosialarbeider og Rådgiver Belastninger som medlemmet kan utsettes for Håndtering av belastningene Tillitsvalgtes egne forhold  Ta vare på deg selv Tillitsvalgte møter medlemmer som er i vanskelige situasjoner eller kriser. Ofte kan situasjonen ha sammenheng med både det private livet og arbeidsforholdet. Det blir ofte meningsløst å skulle skille mellom privatliv og arbeidsliv. For at den tillitsvalgte skal håndtere denne situasjonen kreves kunnskap både om faktorer som utløser stress og hvordan en kan støtte og hjelpe medlemmet sitt. I alt dette må en samtidig ta vare på seg selv.

2 Bedrift Psykologisk Institutt 2 Den Tillitsvalgte som Sosialarbeider og Rådgiver KONFLIKTER MOBBING SEKSUELL TRAKASSERING ENDRING STRESS- BELASTNING ANDRE HENDELSER Belastningsreaksjoner Stressreaksjoner Systematikk Positiv psykologi Anerkjennende intervju Ivareta deg selv ved hjelp av MINDFULNESS

3 Bedrift Psykologisk Institutt 3 Fysiske konsekvenser av stressreaksjoner  Hodepine  Muskelspenninger  Høyt blodtrykk  Svimmelhet  Søvnproblemer  Matlyst  Fordøyelsesproblemer  Immunsystemet

4 Bedrift Psykologisk Institutt4 Mobbing De objektive kriteriene som skiller mobbing fra andre negative opplevelser, er knyttet til gjentakelse og en viss varighet over tid samt en ubalanse i maktforholdet mellom utøver og offer (Birkeland Nielsen mfl. 2004) De objektive kriteriene som skiller mobbing fra andre negative opplevelser, er knyttet til gjentakelse og en viss varighet over tid samt en ubalanse i maktforholdet mellom utøver og offer (Birkeland Nielsen mfl. 2004) Å være mobbet av leder er særskilt belastende. I en studie blant norske ofre som hadde opplevd mobbing fra ledere, ble det påvist at hele 84 prosent av ofrene hadde symptomer på posttraumatisk stress (Nielsen et al., 2005) Å være mobbet av leder er særskilt belastende. I en studie blant norske ofre som hadde opplevd mobbing fra ledere, ble det påvist at hele 84 prosent av ofrene hadde symptomer på posttraumatisk stress (Nielsen et al., 2005) Over 100 selvmord Hvert år tar over 100 mennesker i Norge sitt eget liv fordi de blir mobbet. Det antas at det er like mange som dør av mobbing som det omkommer i arbeidsulykker.

5 Bedrift Psykologisk Institutt5 Seligman 18 Hva er fakta og hva kan være innbilning? Vær klar over at personer som er opphisset eller i følelsesmessig ubalanse, kanskje bare oppfatter 10 – 30 % av det du forteller dem

6 Bedrift Psykologisk Institutt6

7 Omstillinger går ofte galt! 7 OVER HALVPARTEN AV ALLE OMSTILLINGER I ARBEIDSLIVET MISLYKKES PÅ ET ELLER ANNET TIDSPUNKT  Feilvurderinger  Målene for ambisiøse  Lengere tid for å gjennomføre P.g.a.

8 Bedrift Psykologisk Institutt8  Konflikter er ofte ledsaget av : Sterke følelser Energi som brukes på saken Folk føler seg truet Ofte følelse av håpløshet Hat-følelser

9 Vitnesbyrd

10 10 OPTIMISME - PESSIMISME Seligman 18 Carver & Bridges, 1994 Carver & Scheier, 1990)  Optimisme gir mindre negativt stress  En pessimistisk stil sprer hjelpeløshet, pessimister lever kortere  En optimistisk stil gir bedre mestring  Måten vi tenker på, særlig når det gjelder helse, forandrer helsen vår  Optimister får færre infeksjonssykdommer enn pessimister  Optimister lever lengre enn pessimister  Optimisme kan beskytte mot depresjon  Optimisme kan heve prestasjonsnivået  Optimisme er mer behagelig tilstand å befinne seg i

11 11  Gener  Omstendigheter  Viljestyrte aktiviteter Mentale aktiviteter som å innta en optimistisk eller positiv innstilling Atferd, for eksempel som å være vennlig eller å drive med fysiske aktivitet Identifisere og arbeide for å nå meningsfulle personlige mål Linley p Fredrickson (1998, 2000) Positive følelser fører til økt mestring og tilpasning til stress

12 12 Oppgaven gjøres en gang pr. uke i 10 uker Resultat Gruppe A rapporterte etter 10 uker: - de var mer fornøyd med livet enn de andre gruppene - de var mer optimistiske m.h.t. fremtiden - de rapporterte færre helseplager enn de andre 1 aktivitet 1 gang pr. uke viste signifikante resultater i forhold til følelsesmessig – og fysisk helse Gruppe A: Skriv opp 5 ting du er takknemlig for i den uken som gikk Gruppe B: Skriv opp 5 krangler i uken som gikk Gruppe C: Skriv opp 5 omstendigheter som påvirket deg i uken som gikk

13 13 Gruppe A: Skriv opp 5 ting du er takknemlig for i den uken som gikk Gruppe B: Skriv opp 5 krangler i uken som gikk Gruppe C: Skriv opp 5 omstendigheter som påvirket deg i uken som gikk Gruppe A gjorde oppgaven sin hver dag Resultat Gruppe A ble: - Gladere enn de andre - Viste mer entusiasme - Viste større interesse i ting som skjedde - Viste støre oppmerksomhet - Hjalp andre oftere enn de andre Studie 2:Studie 3*: Partnerne til personer i gruppe A Opplevde partnerne som mer tilfredse

14 14 Tidspunkt 1 Trivsel Positiv endring av aktiviteter Positiv endring av omstendigheter Tidspunkt 2 Trivsel Tidspunkt 3 Trivsel 3 mnd. 6 mnd. Linley p. 134

15 15 Eksperimentgruppen fikk i oppgave i en periode på 6 uker å telle opp alle de tingene de følte seg takknemlige for. F.eks.: Det å bli ferdig med et prosjekt, - å oppleve at en har venner som støtter en, foreldre som sier de er glade i meg, …

16 16  Skape positive følelser  Fokuser på – og oppsøk gode opplevelser og gleder, utvikle evnen til å se dem  Let etter lyspunkter å varme deg på  Er det noe du kan glede deg til  Engasjement  Meningsfullt livsinnhold  Gå opp i noe som er større en deg selv  Uegennyttig innsats  Noe utenfor deg selv Leander p.2 Mine meningsfulle aktiviteter:

17 17 Aktivitetsark 1:  Positive følelser Finn frem til hyggelige hendelser siste uke Skriv ned ting du har mestret Skriv ned ting du er takknemlig for Gjør en god gjerning. Rett opp gamle synder – noen du burde sagt takk - eller si unnskyld til noen? Mine notater:

18 18

19 19 Aktivitetsark 2:  Engasjement Flytopplevelse Hobby,interesse, lidenskap Det som får deg til å glemme tid og sted Aktiviteter som er interessante, passe utfordrende Mine notater: Flytoppgaver på arbeid: Flytoppgaver på fritiden:

20 20 Hvorfor skal man lære seg å tilgi noen som har gjort noe som åpenbart er feil? Om ikke annet for din egen skyld – det kan være en strategi som øker både lykken og den fysiske helsen. Dette gjør du: Tenk på noen som du synes har behandlet deg dårlig. Forestill deg videre at du kan leve deg inn i denne personen som et helt menneske med en mengde andre sider enn akkurat den du har blitt utsatt for. tilgi Fantaser om hvordan det konkret skulle foregå om du skulle tilgi personen. Hva ville du si? Hvilke følelser kunne komme opp til overflaten? Hvor sterke ville følelsene være? Virkninger: Denne metoden har også blitt forsket på. Resultatet var at forsøkspersonene opplevde at de fikk større kontroll over følelsene sine. De ble mindre lei seg, mindre sinte og med mindre negativt stress. Pulsen og blodtrykket sank, og de rynket ikke øyebrynene så ofte som tidligere. ”Gestalt” tilgi Strategier for økt lykke med basis i forskning, : Forestill deg å tilgi noen

21 21 Finnes det noen person som har betydd mye for deg på en eller annen måte, men som du aldr riktig har takket? Kanskje en inspirerende fotballtrener, en solebibliotekar som åpnet øynene dine for litteratur eller en venn som alltid har støttet og hjulpet deg? Da har du en utmerket anledning til både å øke din egne lykke og samtidig bidra til et annet menneskes velbefinnede. Dette gjør du: Sett deg ned og tenk over hva personen har gjort for deg, hvordan det har påvirket deg og hvilke konsekvenser det har hatt i livet ditt. Formuler deretter et brev til personen der du forteller alt dette, og uttrykker den takknemlighet som du kjenner. Når du har skrevet brevet kan du sende det eller ta kontakt med personen og foreslå at dere skal treffes over en kopp kaffe og lese brevet da. Vær forberedt på at det kan skape sterke følelser. Effekter: Forskeren Sonja Lyubomirsky har i en studie vist at personer som satte av 15 minutter i uken i minst 8 uker for å skrive et takknemlighetsbrev ble lykkeligere både i løpet av denne perioden og etterpå. Dette skjedde også uten at noen viste brevet frem for noen annen. Ennå sterker lykkeøkning ble det i Martin Selimans studie der forsøkspersonene fikk anledning til å lese oppbrevet for den det var stilet til. Strategier for økt lykke med basis i forskning, 1. strategi: Takkebrevet

22 Bedrift Psykologisk Institutt22 Hos alle er det noe som fungerer godt. Positive endringer kan best oppnås ved å identifisere det som fungerer og analysere hvordan vi kan få til mer av dette Appreciative Inquiry (AI) Appreciative: å legge merke til og anerkjenne det beste i folk Inquiry: å undersøke og oppdage gjennom å stille spørsmål Anerkjennende Intervju (AI), metode for å utvikle den enkelte

23 Bedrift Psykologisk Institutt23 En annerledes tilnærmring  Tradisjonell problemløsning Finn ut hva som ikke fungerer, og sett tiltak ut i livet for å endre på dette …  Anerkjennende intervju Finn ut hva som fungerer godt eller hva personen mestrer, og prøv å gjre mer av dette

24 Valg av fokus Bedrift Psykologisk Institutt24 Forsvunnet bagage Gode reiseopplevelser

25 Bedrift Psykologisk Institutt25 Antakelser innenfor AI (Appreciative Inquiry, Anerkjennende intervju )  Virkeligheten vår skapes av det vi fokuserer på og måten vi snakker om dette på  Vi har en innebygd trang til å fokusere på problemer, det som er negativt, det vi ikke får til, det vi mangler, osv….  Fokus på det vi får til (våre små suksesser) gir energi og kunnskap om hvordan vi kan få til mer av det som er bra

26 Bedrift Psykologisk Institutt26 Filosofi Positiv psykologi  Det vi tenker og tror, påvirker hva vi leter etter og snakker om  Atferd som gis oppmerksomhet, gjentar seg  Språk skaper virkelighet  Små endringer skaper større endringer  Endringer skjer hele tiden - stabilitet er en illusjon

27 Spørsmål til medlemmet for å styrke troen på at han/hun skal komme videre  Hva ønsker du å styrke, eller å få til?  Fortell meg om en gang når du opplevde at du fikk det til å fungere  Hvilken oppgave var det?  Hvem var involvert?  Hva gjorde du som førte til at det ble en god løsning?  Hva gjorde kollegene dine som førte til at det ble en god løsning?  Hva kan du lære av denne episoden, som du kan bruke fremover? Bedrift Psykologisk Institutt27 ..

28 Bedrift Psykologisk Institutt28 1.Definisjon Hva vil du styrke hos deg selv (ev opprettholde)? 1.Definisjon Hva vil du styrke hos deg selv (ev opprettholde)? 2.Undersøke Eksempler på når det fungerer svært bra 2.Undersøke Eksempler på når det fungerer svært bra 3. Drøm Hvordan kunne det vært? 3. Drøm Hvordan kunne det vært? 4. Design Hvordan kommer du dit? Hva må ev tilrettelegges? 4. Design Hvordan kommer du dit? Hva må ev tilrettelegges? 5.Realisering Hvordan opprettholde og utvikle en god funksjon? 5.Realisering Hvordan opprettholde og utvikle en god funksjon? 5D- modellen 5D- modellen Anerkjennende intervju

29 Bedrift Psykologisk Institutt29 Vi har ofte lett for å:  Snakke om forhold vi ikke ønsker oss  Snakke om det som ikke virker.  Snakke om det vi vil unngå  Se uenighet som konflikt.  den konkrete oppgave.  Se forandring som noe, som kommer senere.  Snakke om det vi ønsker oss  Snakke om det som virker godt  Snakke om den fremtiden, vi ønsker.  Anerkjenne forskjeller i holdninger og synsvinkler.  Se forandring som noe, som skjer i selve samtalen. I Anerkjennende Intervju

30 30 Nå-situasjon Forventning/Ønsket situasjon Avvik Dokumentasjon Tidsplan Opplæring Evaluering Konsekvens Dokumentasjon og systematikk som bør foreligge til vanskelige personalsaker

31 31 Oppgaver må være utført i forhold til leders prioriteringer innen Opplæring i bruk av programvare skal være gjennomført innen og systemet skal være i bruk innen Endring av atferd forventes umiddelbart Kollegaveiledning i forhold til prioritering av oppgaver og disponering av tid. IT kurs gjennomføres i uke 37 Leder gir tilbakemelding umiddelbart etter møter ved ev avvik Leder og ansatt evaluerer første arbeidsdag i måneden ut året Sjekk gjennomføring av kurs uke 38 Leder og ansatt evaluerer første arbeidsdag i måneden ut året Oppgaver forventes å være utført i prioritert orden. Manglede oppfylling av avtalen resulterer i advarsel Nye systemer forutsetts tatt i bruk. Ved manglende innfrielse vurderes egnethet til å inneha stillingen. Start av personalsak ved fortsatt avvik Tidsplan Opplæring Evaluering Konsekvens Arbeidsoppgaver Ansatt utfører ikke de oppgaver han er pålagt Kompetanse Ansatt har ikke tatt i bruk ny programvare som skal brukes for å utføre oppgavene. Oppførsel Leder har opplevd at arbeidstaker viser liten respekt for ham på møter Arbeidstid … Ansatt må som de andre utføre de oppgaver han blir pålagt. Alle må benytte samme programvare i tjenesten. Leder forventer å bli behandlet på en respektfull måte Ansatt har valgt bort oppgaver han ikke vil ha. Oppgaver er ikke utført i forhold til krav om dokumentasjon Manglende respekt for leder Følgende oppgaver …, ligger ugjort fordi ansatt har prioritert annerledes enn det leder har bestemt. Han sa i møtet at han ikke ville kurses i det nye systemet Arbeidstaker sender SMS under møter og ser ut når leder tar ordet, notat fra møte 12.8; 19.8 Nå-situasjon Ønsket situasjon Avvik Dokumentasjon Dokumentasjon og systematikk som bør foreligge ved vanskelige saker Forventning Plan for oppfølging. Leder lager et forslag som leder og arbeidstaker justerer sammen

32 Bedrift Psykologisk Institutt32 Oppfølging av avd. leder, eksempel 2: NåsituasjonØnsket situasjonAvvikDokumentasjon Brukerbetaling. Avd.leder har ikke lært seg regningsprogramvare godt nok. Mange foreldre har derfor ikke fått regning høst 2012 Dette må til en hver tid være riktig og må kontrolleres hver mnd. før kjøring av brukerbetaling. Før virksomhetsleder tok tak i dette, lå det an til et underskudd på brukerbetaling på kr Ved slutten av året er det et underskudd på kr Programvare for brukerbetaling Overtid Avd.leder har flere ganger skrevet selvpålagt overtid. Møter er også holdt så sent at det har utløst 100% overtid. Overtid skal bare skrives for pålagte møter, og skal i størst mulig grad unngås. Møter må være avsluttet før kl Vi har ikke økonomi til å håndtere 100% overtid. Pålagt overtid skal kompenseres med utbetalt overtidstillegg og avspasering time mot time. Avd.leder må akseptere regler for overtid. Avdelingen har et overforbruk på budsjettpost ”overtid” i 2012 på kr Timelister Spisskontering lønn Div. mailer der virksomhetsleder har klarlagt bruk av overtid. Arbeidstid Virksomhetsleder har flere ganger stilt spørsmålstegn ved Avd.leder sin arbeidstid. Dette med bakgrunn i hennes påståtte store timetall på avspasering og at Avd.leder ofte ikke er kommet på jobb før kl.9 Avd.leder varsler ikke alltid sin leder om fravær, det være seg sykdom eller kurs. Virksomhetsleder vil ha en dokumentasjon på Avd.leders arbeidstid og avspasering. Virksomhetsleder vil alltid ha beskjed om alle typer fravær. Virksomhetsleder mangler dokumentasjon på avspasering i forhold til arbeidstid. Derfor vil hun som et midlertidig tiltak at Avd.leder i en periode tar i bruk skjema for tidsregistrering. Avd.leder har sendt mail til sin leder og varslet at hun avspaserer. Det var for eksempel 88t i vår 2012 mens hun var delvis sykmeldt og 14 timer oppspart okt. til desember 2012 Virksomhetsleder har ingen dokumentasjon på hvordan disse timene er opparbeidet. Nå-situasjon Ønsket situasjon Avvik Dokumentasjon

33 Bedrift Psykologisk Institutt33 Oppfølging av medarbeider, fortsettelse fra forrige side, eksempel: Oppførsel Virksomhetsleder opplever at avd.leder i perioder bruker teamledermøtene som søplebøtte, der hun klager over hvor mye hun har å gjøre. Hun kommer fortsatt for seint av og til, selv om dette har bedret seg. I møter der forhold som er nevnt her har vært drøftet, opplever virksomhetsleder at avd. leder viser liten respekt for henne. Virksomhetsleder forventer at avd. leder bidrar i teamet på en positiv måte. Hun bør tenke gjennom hvordan hun snakker og hvordan hennes væremåte virker på andre. avd. leder må komme tidsnok til alle avtaler og møter. Virksomhetsleder forventer å bli behandlet på en respektfull måte. Å komme for seint er misbruk av andres tid. Referat medarbeidersamtale Viser til flere møter på personalsjefens kontor Arbeidsoppgaver Virksomhetsleder opplever at avd. leder ikke aksepterer alle oppgaver som avd. leder skal ivareta. Det gjelder bl.a. å lære seg nødvendig programvare som kommunens lønnssystem. Avd. leder må som de andre utføre de oppgaver hun blir pålagt. Avd. leder har valgt bort oppgaver hun ikke vil ha. Hun sa i teamledermøtet for styrerne 23/1-08 at hun ikke hadde kapasitet til å kurses i det nye lønnssystemet Nå-situasjon Ønsket situasjon Avvik Dokumentasjon Tidsplan: …………………………………………….. Opplæring: ………………………………………….. Oppfølging: …………………………………………. Evaluering: ………………………………………….. Konsekvenser av evalueringsresultater: ………….

34 Ta vare på deg selv med Mindfulness Oppmerksomt nærvær 1.Forskningen på Mindfulness meditasjon: Stress; depresjon; smertetilstander; hudlidelser; takling av påkjenninger, livskvalitet,... Utprøving av teknikker– Oppmerksomt nærvær 3.1Meditasjon med oppmerksomhet mot pusten 3.2Kropps-skanning 3.3Mindfulness i dagliglivet Jan Gimse Arfeldt34

35 Mindfulness – Oppmerksomt nærvær  Mindfulness har røtter i den buddhistiske meditasjonsformen «Vipassana», men har de senere årene funnet veien til Vesten i forbindelse med ikke-religiøse problemstillinger som håndtering og behandling av stress.  Mindfulness handler om nærvær i nået og trener opp evnen til å være fullt ut oppmerksom på det man foretar seg, typisk gjennom meditasjons- eller pusteøvelser Jan Gimse Arfeldt 35

36 I stedet for å iaktta innholdet i sinnet, kan vi også skape et gap i strømmen av tanker og følelser ved å rette fokus mot nuet; ved å bli intenst bevisst hvert øyeblikk Vibe: Oppmerksomhetstrening (OT) og Stressmestring; GRUK 2008 Jan Gimse Arfeldt36

37 Bedrift Psykologisk Institutt37 Fortid Nåtid Akkurat nå Mindfulness

38 Mindfulness –livskvalitet & helseplager Øking av livskvalitet Bedring av helseplager Vibe og Moum: Oppmerksomhetstrening for pasienter med stress og kroniske sykdommer; Tidsskr Nor Lægeforen 2006, Metoden er et verktøy for å bedre egen helse og livskvalitet Vibe & Moum 2006 p. «8» Opplevd smerte Følelsesmessig besvær Psykiatriske symptomer og funksjonsevne Fibromyalgi Michael de Vibe: oppmerksomhetstrening – en metode for selvregulering av helse;Tidsskr Nor Lægeforen nr. 21, 2003, 123; Generalisert angst og panikktilstander Bulimi Stressymptomer Psoriasis: MBSR sammen med lysbehandling Jan Gimse Arfeldt38

39 «Med Buddha mot angst» Rundt en fjerdedel av den norske befolkningen vil i løpet av livet rammes av angst En vestlig tilpasset versjon av den buddhistiske meditasjonspraksisen ”mindfulness” reduserer effektivt angst og kan bidra til å redusere helsekøen, ifølge en ny doktoravhandling. – Vi så en klar reduksjon i angstsymptomer, depressive plager og søvnvansker hos pasienter med angstlidelser etter et kurs med mindfulness sier stipendiat Jon Vøllestad. «forskning.no» 31. oktober 2012 Jan Gimse Arfeldt39

40 Meditasjon mot smerter Meditasjon forandret aktiviteten i hjernen, slik at forsøkspersonene opplevde rundt halvparten så mye smerte. forsøkspersonene opplevde opptil 93 prosent mindre smerte etter meditasjonen enn før. Gjennomsnittet lå på 40 prosent reduksjon av hvor intens smerten føltes Morfin og andre sterke smertestillende medisiner gir bare rundt 25 prosent reduksjon av smerten «forskning.no» 11. april 2011 Jan Gimse Arfeldt40 Wake Forest Baptist Medical Center Fadel Zeidan et.al.

41 Meditasjon skaper bølger Under meditasjon var thetabølgene mest framtredende i fremre og midtre del av hjernen. – Denne bølgetypen skyldes trolig en avslappet oppmerksomhet som registrerer indre impulser. Her ser vi stor forskjell på meditasjon og vanlig avspenning, forteller Ellingsen Meditasjon gir dypere avspenning enn vanlig hvile, sier professor Øyvind Ellingsen fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU «forskning.no» 6. mars 2010 Jan Gimse Arfeldt 41

42 Mindfulness-trening av soldater I USA har militæret begynt å betrakte soldatenes sinn som en ressurs som kan trenes opp. … de hjelper soldatene, sier dansk forsker. De soldatene jeg har snakket med, er med ganske få unntak enige om at mindfulnesstreningen virker. De forteller at det har styrket dem, og at treningen har vært en stor befrielse. Faktisk har den endret livet deres, forklarer hun. Generelt framhevet soldatene bedre konsentrasjonsevne, bedre prestasjoner og lavere stressnivå. Dessuten var de blitt flinkere til å håndtere sosiale relasjoner og styre temperamentet sitt overfor koner, barn og venner. «forskning.no» 8. mars 2012 Jan Gimse Arfeldt42

43 Mindfulness hjelper kreftsyke Studien viser at mindfulness er en effektiv måte å behandle angst og depresjon blant kreftsyke. Antidepressiv medisin har bivirkninger og er dyr, så resultatene er veldig positive. Behandling med mindfullness halverte antallet deprimerte pasienter, sier Bobby Zachariae «forskning.no» 6. juni 2012 Jan Gimse Arfeldt 43

44 «Mind» mars/april 2013  Virkningsmekanisme: Evne til å dirigere oppmerksomheten  Kronisk smerte  Utbrendthet  Ensomhet hos eldre  Irritabel tarm syndrom  Fibromyalgi  Psoriasis Jan Gimse Arfeldt44

45 Jan Gimse Arfeldt45 Stig Johansson. : "Alla dessa dagar som kom och gick inte visste jag att de var livet." Tatt fra samlingen "Den kapsejsade himlen" som kom i 1984

46  Observer pusten som en luftstrøm et sted eller i brystet eller magen eller … Pusteanker Jan Gimse Arfeldt46

47 Kropps-skanning  Opplev hver del av kroppen din Trekk pusten inn - og ut av hver del av kroppen før du går videre til en ny del av kroppen Williams, Teasdale, Segal & Kabat-zinn; 2010: Mindfulness- en vei ut av depresjonen Jan Gimse Arfeldt47

48 48 Pusterommet  Bli oppmerksom  Tanker  Følelser  Kroppsfornemmelser  Samle oppmerksomheten: ta kontakt med pusteankeret  Utvid oppmerksomheten  Registrer følelser av ubehag, spenninger eller motstand, pust inn og ut av dem Jan Gimse Arfeldt Williams, Teasdale, Segal & Kabat-zinn; Mindfulness- en vei ut av depresjonen 2010( m. CD)p.193

49 Mindfulness – øvelser; 1 1. Praktiser pusteanker i oppreist sittestilling minst 10 min hver dag 2. Vend tilbake til pusten hver gang du oppdager at oppmerksomheten din er en annen plass 3. Prøv å utvide den tiden du sitter med fokus på pusten til du kan sitte 30 minutter eller mer Sitte med oppmerksomheten på pusten Jon Kabat-Zinn: Full catastrophe Living, 2009, p. 72 Jan Gimse Arfeldt49

50 Mindfulness – øvelser; 2 1. Praktiser pusteanker samtidig som du utvider oppmerksomheten videre til magen og hele kroppen 2. Oppretthold oppmerksomheten mot hele kroppen. Når oppmerksomheten «vandrer», vender du den tilbake til pusten Sitte med oppmerksomheten på pusten og hele kroppen Jon Kabat-Zinn: Full catastrophe Living, 2009, p. 72 Jan Gimse Arfeldt50

51 Parallell oppmerksomhet Kroese; 2005, p. 28 Med parallell oppmerksomhet har du kontakt med med pusteankeret mens du samtidig observerer hva du tenker, ser, hører, lukter, føler, snakker o.s.v. Jan Gimse Arfeldt51

52 Formell praktisering av mindfulness «Kontinuerlig» praktisering av Mindfulness Kabat-Zinn p. 57 Jan Gimse Arfeldt52

53 Hverdagsøvelser  Vaske hendene  Å se på klokken  Når telefonen ringer  Å pusse tennene  Å dusje  Å spise et måltid  Å kjøre bil  Å gå Vibe: Oppmerksomhetstrening (OT) og Stressmestring; GRUK 2008 Jan Gimse Arfeldt53


Laste ned ppt "Bedrift Psykologisk Institutt1 Den Tillitsvalgte som Sosialarbeider og Rådgiver Belastninger som medlemmet kan utsettes for Håndtering av belastningene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google