Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rådgivning i et flerkulturelt perspektiv Flerkulturalitet - samling 2 Anne Hem Langli Vår 2016.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rådgivning i et flerkulturelt perspektiv Flerkulturalitet - samling 2 Anne Hem Langli Vår 2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rådgivning i et flerkulturelt perspektiv Flerkulturalitet - samling 2 Anne Hem Langli Vår 2016

2 2 Foto: R. Wright, Flickr Foto: R. Waddington, Flickr Foto: Alec, Flickr

3 Kulturens betydning for oss som mennesker 3 Bevissthet om egen kultur og refleksjon omkring kulturens egenart, er viktig for å kunne forstå en annens ståsted

4 Flerkulturalitet – hvordan forstår vi det? Det å forholde seg til alle foreldre med annen kulturell eller språklig bakgrunn som en gruppe er problematisk. T. Gitz-Johansen (2006) Kan føre til minorisering – der en kun ser på ulike kulturer som felles trekk. Hvordan skape en forståelse av hva som kan være felles, og hvordan en kan søke å nå hva som er individuelt basert – i vårt møte med foreldre, barn/elever fra andre kulturer. Finnes noen fasit? 4

5 Hvordan skaffe seg kunnskap om ulike kulturer? Utenfra-perspektiv (ofte basert på generell kunnskap/informasjon om kulturbakgrunnen) –Statistikk –Informasjon fra litteratur –Informasjon gjennom media –Erfaringer (egne eller andres) Innenfra-perspektiv (basert på dialog og samhandling mellom partene) Røkenes og Hanssen,

6 Utenfra-perspektiv 6

7 7 [ ]

8 I Norge bor det personer med bakgrunn fra 222 forskjellige land og selvstyrte regioner. Det er flest innvandrere fra Polen, Sverige og Litauen (Somalia, Pakistan, Irak) Det bor flest innvandrere i Oslo og Drammen Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er i gjennomsnitt mye yngre enn befolkningen som helhet (over halvparten mellom 20 og 40 år). Noen grupper, blant annet de med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Tyrkia og Marokko har bodd lenge i Norge, mens innvandrere fra de nye EU-landene (eks. Polen og Litauen) har bodd kort tid. Også flyktninger fra Somalia, Irak og Afghanistan er landgrupper med forholdsvis kort botid i Norge. Innvandrere har kommet til Norge på grunn av arbeid, gjennom familie, som flyktninger eller for å ta utdanning. Blant innvandrere er det et noe lavere tall enn i andelen av befolkningen for øvrig som er i arbeid. (15-74 år). Andelen sysselsatte menn er langt høyere enn blant kvinner. Stor forskjell fra andel i befolkningen for øvrig, og også store forskjeller mellom ulike landgrupper. 8 [ ]

9 Flyktningestrøm til Europa Flyktninger og migranter (Flyktninger i Norge; Lars Østby, SSB) Fra ulike land – med ulike behov og forventninger. Flyktninger fra Syria har fått stor oppmerksomhet i media. Tall viser at det foreløpig er forholdsvis få syriske flyktninger som har kommet til Norge (i forhold til andre land, eks.vis Tyskland). Store variasjoner i ant. asylsøkere i løpet av året. Behovet i mange kommuner har vært opplevd stort, - og oppleves som økende (i jan 2016 var det syrere i norske asylmottak) https://www.udi.no/statistikk-og- analyse/statistikk/beboere-i-asylmottak-etter-statsborgerskap-og- status-i-soknad-2016/ [ ] 9

10 10 Asylsøkernes boforhold/leveforhold aktualiseres i media Hvilke pedagogiske og spesialpedagogiske konsekvenser gir flyktningestrømmen? –Inkludering i det norske samfunnet (flyktningevenn, «lei deg en totning») –Familienes behov – barnas behov

11 Hvilke land kommer innvandrerne i Norge fra? Innvandrere fra: –Polen –Sverige –Litauen –Somalia –Pakistan –Irak –Syria –Eritrea Hvorfor kan det være nyttig å vite noe om disse landene; om historikk, politikk, sosiale forhold, styringsform og graden av ro/uro i landet, religion, kultur, mulighet for skolegang, etc.? 11

12 Perspektivendring «innenfra-perspektivet» Hvordan skape en felles «meningshorisont»? Rådgivningsfaglig kompetanse «Hva legger vi vekt på i møte mellom rådsøker og rådgiver»? I møte med etniske minoriteter kreves: –Respekt, lydhørhet og innsikt (V. Glaser 2013) 12

13 13 Ved å bruke dialogen som informasjonsinnhenting kan en: Få kjennskap til det enkelte menneske og dets tanker, og i samhandlingen kan respekt og tillit utvikles. Viktig som utgangspunkt for å kunne få definert behov og muligheter for hjelp. (Etablere enighet om forutsetninger og forventninger) (Røkenes og Hanssen, 2004, s. 169)

14 Innenfra-perspektiv Initiativ til direkte kontakt (avtale) Dialog (klar målsetning: hva ønskes oppnådd med dialogen?) –Rammer: felles språk/bruk av tolk –«etablere felles forståelse», eller få et innblikk i at en forstår ting ulikt –Etablere relasjon. Vise interesse (jfr. Sitat fra «med en fot i Vietnam») –Tid til å lytte –Ressurser til å bruke tida det tar 14

15 Avklaring av: –Barnets, elevens eller familiens behov –Gjensidige forventninger –Uttalt ansvar –Praktiske forhold (eks: forventninger om leksehjelp hjemme: kan foreldrene lese?) Videre: –Involvering og samarbeid med andre? (Tenke individ – men også systemet rundt barnet, eleven) 15

16 «Systemrettet arbeid med barnet i fokus» Barnets/elevens forutsetninger: Hva bør en være oppmerksom på? (Hos barn med flyktningebakgrunn? Hos barn med flerkulturell bakgrunn?) I samarbeidet med familien: Hvordan samarbeide om tema/skape felles mening om aktuelle tema? PPTs rolle Barnehagens rolle Skolens rolle –Grunnskole –Videregående Foreldrenes rolle/miljøets rolle «PP-tjenesten skal arbeide systemrettet og bistå barnehager og skoler med å sikre at alle barn og unge med behov for særskilt hjelp og støtte får ta del i gode utviklings- og læringsprosesser» 16 https://www.regjeringen.no/nb/tema/utdanning/grunnopplaring/artikler/pedagogisk-psykologisk-tjeneste-/id699010/

17 Tidlig innsats i samarbeidet omkring barnet – Hvordan sikre foreldredeltakelse (og tilhørighet for barnet) i samarbeidet med alle foreldre? Barn og unge (individuelle historier): Opplevelsen av aldri å høre helt til (flere ungdommers tidlige beskrivelser av hvordan det var å vokse opp i Norge. Jfr. Loveleen Brenna). Hva er målet med foreldresamarbeid. Er det å fokusere på at det er: –Viktig å lære norsk –Viktig å lære pensum/opplæringskrav til videre utdanning Som igjen er viktig for å komme ut i jobb/skaffe bolig/forsørge seg Eller er det å utnytte mangfoldet? –Anerkjennelse for språk (fra bhg: mamma kommer snart – arabisk) –Kulturbakgrunn –Erfaringer/kunnskap fra eget land/egen kultur både i forhold til læring og yrkesliv/samfunnsliv (V. Glømen – rapport Fafo) 17

18 Hverdagsmøtene – og deltakelse på foreldremøter eller arrangementer i barnehage og skole. Generelt er myndiggjøring, anerkjennelse og symmetriske relasjoner sentrale begreper når en snakker om godt hjem-skole-samarbeid. Symmetrisk vil her si at skolen anerkjenner foreldrenes ressurser og kunnskaper om egne barn, og at denne kunnskapen etterspørres og gjøres gyldig. Verdsettes Gis medbestemmelse - ref. Aamodt, 2008 Anerkjennelse: å bli sett, forstått og akseptert. «Engasjement i den annens livsverden» - ref. T. Evensen (Nafo-artikkelsamling) 18

19 Bordieu: snakker om sosial og kulturell kapital. Kulturell kapital: utviklet gjennom oppvekst og utdanning og knyttet til materielle ressurser. Sosial kapital: Ressurser koblet til ens sosiale relasjoner i et sosialt nettverk. Hvordan vite hva som er forventet av deltakelse og initiativ i bhg/skole/samfunn? Hvordan vite hvordan en skal opptre i ulike sammenhenger? (Jfr. Ulike møteplasser i bhg og skole). Hva med å ha noe av dette som tema i fellesarenaer for foreldre og bhg eller skole? Hvordan tilrettelegge for slikt samarbeid? –Tolk(er) (etablere felles forståelse) –Bruk av bilder/visualisering –Mulighet for å bidra/delta –God organisering – og god TID! 19

20 «Individuell tenkning med en kulturell kontekst. Ingen er like» ( Mehrals forelesning) Det finnes ingen fasit – bare muligheter! 20


Laste ned ppt "Rådgivning i et flerkulturelt perspektiv Flerkulturalitet - samling 2 Anne Hem Langli Vår 2016."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google