Radikalisering og voldelig ekstremisme 10.12.15 Karim Essahli Knut Hermstad.

Presentasjon om: "Radikalisering og voldelig ekstremisme 10.12.15 Karim Essahli Knut Hermstad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Radikalisering og voldelig ekstremisme 10.12.15 Karim Essahli Knut Hermstad

2 Trusselbilde fra PST Fortsatt negativ utvikling av trusselsituasjonen i 2015 Terrortrusselen mot Norge og norske interesser fra ekstreme islamister vil være i negativ utvikling. Miljøene påvirker unge mennesker og har vist stor evne til å tiltrekke seg og radikalisere nye sympatisører. Noen av disse har også blitt fremmedkrigere. Dette er en utvikling som forventes å fortsette også i år. PST advarte nylig om økt fare høyreektremisk vold

3 Radicalisation Awareness Network (RAN) Et europeisk program: startet 09.09.2011

4 Felles Europeisk strategi for bekjempelse av voldelig radikalisering og ekstremisme The main objective of the strategy should be to prevent people from becoming radicalised, being radicalised and being recruited to terrorism and to prevent a new generation of terrorists from emerging.

5 RAN er et paraplynettverk som skal bistå følgende målgrupper i arbeide mot radikalisering og voldelig ekstremisme:

6 RAN gruppa skal bistå følgende målgruppe(r) - førstelinjetjenester - felt eksperter - Sosialarbeidere - lærere - sivilsamfunnet - pårørende grupper

7 Mandat og oppgaver - Samarbeid og utveksling av kunnskap og erfaringer - Identifisere og formidle gode praksiser på feltet - Utarbeide Intervensjonsmodeller og metodikk Eks. : - Kurs - Veiledere - Mentorordninger - Info materiell…

8 Radikalisering: Prosess og fenomenkunnskap

9 Du vil se fenomenet når du forstår det

10

11

12 Hva motiverer i en radikaliseringsprosess? De ulike radikale miljøene består av veldig forskjellige personer med ulike motivasjoner Profil kommer til kort Fellestrekk er lettere å se i måten de forholder seg til verden på, enn å finne hvem de er

13 Prosess Prosessen karakteriseres gjerne ved følgende utvikling: utvikling av et ensidig verdensbilde ikke rom for alternative perspektiver drastiske handlinger, som støtte eller oppfordring til vold, anses som nødvendig en tanke om at hensikten helliger midlene

14 Radikalisering - prosess Svart/hvitt tenkning Dehumanisering Makt/avmakt

15 Overhengende fare og trussel Urettferdighet Haster å handle, ta ansvar Oss Dem

16 Kontinuerlig tilførsel av oss/dem narrativet: direkte tilnærming, nettsteder, TV, demonstrasjoner, Twitter og Youtube Voldelige ekstreme ideologier tilbyr ’’svarte og hvite’’ taustiger som folk kan klatre opp Hva motiverer det første trinn, et eksempel Oss Dem

17

18 Narrative - konspirasjonsteorier Anti-islamisme: «Muslimene truer vår nasjon og kultur» Radikal islam: «Vesten er i krig mot islam» Høyere ekstremisme: «Den ariske rasen er truet»

19 Alternative fortellinger Målet er å nyansere svart hvitt-tenkning Få frem mangfoldet i fortellingen Alternative forståelser (Fra Irak til Bosnia) Konkrete eksempler på at verden ikke er bare svart hvitt Finne ut hva dette betyr for den enkelte Identitet og tilhørighet

20 «Vesten er i krig med islam» Grånyanser: «Vesten» forhindret folkemord på muslimer i Kosovo – Forfølgelse av radikale muslimer skjer også i muslimske land: Eks. Algerie, Libya, Egypt …

21 Dehumanisering Betegnelser på «de andre» Lopper Kakerlakk Multikulturalistereks A, B og C Vantro Homo

22 Hva er det som tiltrekker og fasinerer?

23 Hva er motiverende/appelerende faktorer? (makt/avmakt) Tiltrekkes –Fasinasjon –Tilhørighet –Stor og sterk islamsk stat –Frelse –Materielle goder

24 Identitet Verdier lojalitet

25 Voldsforherligelse Gjennom: Bruk propaganda Bruk av sosiale medier Videoer, bøker Prekener Etc

26 Hva snakker vi om? Alle former for voldelig ekstremisme Salafist-Jihadist inspirert voldelig ekstremisme Det er den siste vi konsentrer oss om. Men, den er verken mer eller mindre farlig enn voldelig høyre ekstremisme

27 Om begrepet jihad: 2 dimensjoner

28 Store Jihad Personlig, fredelig fokus Mål: Personlig frelse Å være en god, praktiserende muslim Å motstå usunne fristelser Å tilstrebe det beste for en selv og for samfunnet

29 Lille jihad Global og militant fokus –Mål: –Forsvare, og spre religion, om nødvendig med makt –Bekjempe Islams fiender (indre og ytre fiender) –Fjerne ateisme fra muslimske land –Streng og bokstavelig praktisering av islam, basert på tradisjonen fra de første tiårene i Islams historie

30 Trender og retninger i Islam Det er 3 hovedretninger I Islam –Sunni Islam –Shi’a Islam –Sufisme / Tarika (mystisisme, finnes I både sunni og shi’a islam)

31 Spesifikt fokus Fokus på (moderne) voldelige trender som springer ut fra sunni militant ideologi, spesielt etter at araberne tapte krigen mot Israel I 1967. Disse trender er ofte referert til som Takfirisme.

32 Omfang Global Terrorism Database at the University of Maryland 200 angrep ble gjennomført av Al Quaeda, ISIL og andre tilknyttede grupper mellom 2007 og 2010 600 angrep er registrert i 2013

33 Europa 7 drap: 1 religiøst inspirert 152 attentater 535 arrestasjoner 313 straffesaker Tallene omhandler alle typer vold/terrorisme. Separatist bevegelser står for brorparten av statistikken.

34 Jon Fitje Hoffmann fagdirektør PST Norge har vært en del av fiendebilde til ekstreme islamistiske grupper i flere år

35 Prosess og profil Radikalisering en prosess Alle har sin egen prosess Ulike prosesser og profiler Hovedsakelig 18-30, (noen yngre og noen eldre) Lavere og høyere utdanning ”Friske” og personer med psykiske problemer Født "muslim" og konvertitter Menn / gutter - kvinner / jenter Vellykkede - kriminelle

36 Prosess og profil Hvordan ser en radikal høyreekstremist ut?

37 Lettere med jihadister?

38 Norske fremmedkrigere – hvem er de? Motivasjonen for å reise til Syria er ikke alltid klar, og det er stor individuell variasjon. Hva vi vet ? - Eksempel fra Frankrike

39 Ensomme ulver? 83% Av bekjentskapskrsen visste om bekymringen de hadde 70% visste om vedkommendes ekstreme ideologiske tilhørighet 64% Hadde blitt fortalt av vedkommende om ekstreme holdninger

40 Norske fremmedkrigere – hvem er de? De fleste fremmedkrigerne fra Norge er unge menn uten noen familietilknytning til Syria. Enkelte konvertitter, kvinner og mindreårige har reist til regionen. Mange av de norske fremmed krigerne er født og oppvokst i Norge. Majoriteten kommer fra Østlands­området

41 Norske fremmedkrigere – hvem er de? Tore Bjørgo, professor terrorforsker «one size does not fit them all» Drevet av: Politikk og idealer Vennskap og fellesskap Frustrasjon Eventyrlyst Utenforskap?

42 Veier inn i det radikale miljøet «etter at jeg begynte å praktisere islam, har jeg ikke vært i kontakt med politiet for noen straffbare forhold. Ikke så mye som en fartsbot engang.» fra Norsk jihad, 2013

43 Rekrutering Rekrutteringen av nye fremmedkrigere skjer gjennom ulike kanaler. Nettsider er viktig inspirasjonskilder og gir praktiske råd og vink i tillegg til å fungere som plattformer for rekruttering. Nordmenn som enten oppholder seg i Syria eller har vendt hjem, utgjør en annen kilde for å motivere og rekrutere potensielle nye fremmedkrigere og formidle praktiske reiseråd

44 Fafo-forsker Olav Elgvin til NRK «Verden er et sammensatt sted, men dette budskapet er enkelt, og det gir en enkel forklaring på hvorfor de kan føle seg utenfor, hvorfor de opplever at muslimer er under angrep både i Norge og globalt. I tillegg gir dette verdensbildet dem en mulighet til selv å føle seg viktig, og at deres liv blir meningsfulle. For ved å gå inn i denne kampen kan man oppleve at man selv blir en del av den store kampen for det gode og riktige som muslim.»

45 Hvordan gå frem for å forebygge

46 Radikalisering som prosess 'Snakes and ladders' as a model for the dynamic process of radicalisation was introduced by David Sloggett Det er avgjørende øyeblikk, møter og opplevelser som gjør at en person tar skritt i prosessen. Det er opp til oss å minimere klatringen og innføre slanger.

47 Hvorfor forebygging og tidlig intervensjon Ikke vent Tidlig intervensjon er enklere Alle kan gjøre det Tenk deg en gutt. Fra å være upåfallende blir han mer og mer radikalisert

48 Intervensjon Du vet ikke hva du ikke vet Del dine bekymringer, først internt Deretter med nettverkspartnere eller andre Sjekk med de som vet mer enn deg Hør ut med vedkommende selv

49 Praktiske råd Vær nysgjerrig Ikke miste ham / henne Hold kontakten, sørg for at du er i kontakt (tillit/tålmodighet) Forbli i egen rolle og funksjon (ikke ta rollen som en politimann hvis du er en ungdomsarbeider eller lærer)

50 Praktiske råd Lytt til hva som blir sagt og ta det på alvor Om nødvendig, vis at du er sjokkert eller overrasket Du trenger ikke å være en muslim eller en imam for å spørre noen hvordan han/hun har det, eller hva vedkommende sliter med. Trygg folk på at de hører hjemme her Vis med handlinger og ord at vi/dem fortellingen ikke er riktig

51 Praktiske råd Prøv å sjekk ut motivasjon: hva er vedkommende sint, redd for? Spør 'dumme', åpne spørsmål –Hva mener du med det? –'Wow, jeg er virkelig overrasket! Fortell meg mer –Gjør dine venner, brødre / søstre og andre også sånn? –Hvordan vet du det? –Ser alle det på det på den måten? –Hvor viktig er dette for deg? –Hva ønsker du å gjøre for / med det? –Er du klar over hva konsekvensene kan være?

52 Praktiske råd Gjør notater, helst fakta snarere enn tolkning Prøv å forstå – det er ikke det samme som å godkjenne Erkjenn hendelser og valg i vedkommendes liv Ikke prøv å overbevise vedkommende om at han tar feil. Ikke konfronter

53 Praktiske råd Ikke vær avvisende, dette kan skape avstand og reduserer din evne til å påvirke og hjelpe Del dine bekymringer med andre, kolleger Vurder hjemmesituasjonen og eventuelle problemer personen kan ha: –Hva annet vet vi? –Vurderer alle det på samme måte? –Hva vet vi ikke?

54 Praktiske råd Be om råd eller en ny uttalelse fra noen som har en bedre forståelse av religion eller radikalisering. Kan være imam eller annen nøkkelperson Men gjør "noe" - ikke gjør ”ingenting”

55 Christer Mattssom pedagog, jobbet i 20 år mot radikalisering Min oppgave som pedagog er å så et frø av tvil hos alle mine ellever Dialog betyr at man må ta den andres perspektiv Jeg må først ta den andres perspektiv

56 Kontakt RVTS RVTS Midt kan bistå med konsultasjon til kommuner med hjemvendte fremmedkrigere RVTS Midt kan også ta inn traumeutsatte fremmedkrigere til behandling. Vi holder kurs for mindre grupper