Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SOLSTRAND 28. OKTOBER 2009 oktober-seminar om psykisk helse for barn og unge Om tidleg intervensjon og samhandling.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SOLSTRAND 28. OKTOBER 2009 oktober-seminar om psykisk helse for barn og unge Om tidleg intervensjon og samhandling."— Utskrift av presentasjonen:

1 SOLSTRAND 28. OKTOBER 2009 oktober-seminar om psykisk helse for barn og unge Om tidleg intervensjon og samhandling

2 SOLSTRAND (2) 28.0OKTOBER ALVORET OG MOGLEGHEITANE Barn som lever under harde vilkår får omfattande skadeverknader, kva seier hjerneforskninga? Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi

3 DET DREIER SEG OM Å: OPPDAGE OPPDAGE BESKYTTE BESKYTTE HJELPE HJELPE

4 BAK LUKKEDE DØRER BESKYTTELSEN AV PRIVATSFÆREN BESKYTTELSEN AV PRIVATSFÆREN FORELDRENES SUVERENITET FORELDRENES SUVERENITET STATUS FOR DET BIOLOGISKE PRINSIPP STATUS FOR DET BIOLOGISKE PRINSIPP HVA SA ANGELA MERKEL BERLIN 19.12.07? HVA SA ANGELA MERKEL BERLIN 19.12.07? HJEM OG NEDENOM HJEM OG NEDENOM VI MÅ GÅ HJEM VI MÅ GÅ HJEM HVEM GÅR HJEM – FØR OG NÅ HVEM GÅR HJEM – FØR OG NÅ

5 Angela Merkel 19.12.07

6 BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (1) ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN BRANN, TAP AV HUS OG JOBB BRANN, TAP AV HUS OG JOBB MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM BARN PÅ SYKEHUS BARN PÅ SYKEHUS LANGVARIG SYKE BARN – BARNEHAGE-SKOLE LANGVARIG SYKE BARN – BARNEHAGE-SKOLE BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN BARN SOM PÅRØRENDE ETTER BRÅ DØD BARN SOM PÅRØRENDE ETTER BRÅ DØD

7 BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (2) SELVMORD I FAMILIEN – NETTVERKET SELVMORD I FAMILIEN – NETTVERKET ALVORLIG SYKE FORELDRE – SYKE SØSKEN ALVORLIG SYKE FORELDRE – SYKE SØSKEN BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE FORELDRE BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE FORELDRE

8 NYE VIKTIGE BEGREPER fMRI-functional Magnetic Resonance Imaging Bruksavhengig – ”use dependent” Nevrogenesen – oppkoblingen Nevrotoksisk – skader under oppkoblingen HPA-systemet – automatisk stressrespons Kortisol – glukokortikoider -forhøyet nivå skader hjernen

9 NYE OG NØDVENDIGE BEGREPER PV-Poly-victimization, påkjenninger og krenkninger på flere, uavhengige områder PV-Poly-victimization, påkjenninger og krenkninger på flere, uavhengige områder CMM-Child Multiple Maltreatment, minner om at barnemishandling ofte henger sammen med vanskjøtsel, omsorgssvikt og andre skadelige livsvilkår CMM-Child Multiple Maltreatment, minner om at barnemishandling ofte henger sammen med vanskjøtsel, omsorgssvikt og andre skadelige livsvilkår ACE-Adverse Childhood Experiences ACE-Adverse Childhood Experiences studier som klart viser at en påkjenning i barndommen sjelden kommer alene, og at flere påkjenninger i barndommen øker kraftig antallet med psykiske, fysiske og sosiale sykdommer.

10 BARNEKONVENSJONEN artikkel 39 ”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: ”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.

11 ALVORET OG MULIGHETENE NYTT FRA HJERNEFORSKNINGEN FØDT MED MER ENN 100 000 000 000 FØDT MED MER ENN 100 000 000 000 BARE 12-15% OPPKOBLET VED FØDSEL BARE 12-15% OPPKOBLET VED FØDSEL 250 000 OPPKOBLINGER I TIMEN 250 000 OPPKOBLINGER I TIMEN HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG BYGGES AV ERFARINGENE BYGGES AV ERFARINGENE HUBEL & WIESEL 1961 OG 1983 HUBEL & WIESEL 1961 OG 1983 ARKITEKTEN = GENENE ARKITEKTEN = GENENE BYGGMESTRENE = FORELDRE/NETTVERK BYGGMESTRENE = FORELDRE/NETTVERK UVÆR UNDER OPPKOBLINGEN UVÆR UNDER OPPKOBLINGEN

12 BANEHJERNEVERNET

13 DE MINSTE BARNA: SKADER PÅ VIKTIGE UTVIKLINGSOPPGAVER BarnetsUtviklingssystem: Samspill i kontekst Trygg tilknytning ArbeidsmodelleneEmosjonsregulering Voksen tilgjengelighet O msorgsystemet blir redusert av: frykt og redsel depresjon annen psykisk sykdom når de er ruset

14 Samspill i kontekst Barnet sender signaler – skriker Barnet sender signaler – skriker Voksne søker det rette svaret Voksne søker det rette svaret Gjør flere forsøk Gjør flere forsøk Retter snart ”feilen” Retter snart ”feilen” Barnet viser velvære – tilfredshet Barnet viser velvære – tilfredshet Deltar i samspill – min tur – din tur Deltar i samspill – min tur – din tur Kommuniserer med smil, blikk, øyebevegelser, ansikt, lyder, kroppsbevegelser, sparker og fekter Kommuniserer med smil, blikk, øyebevegelser, ansikt, lyder, kroppsbevegelser, sparker og fekter

15 Tilknytning og utvikling Bygger på godt samspill i kontekst Bygger på godt samspill i kontekst Er en biologisk plan – ca 8mnd observerbar Er en biologisk plan – ca 8mnd observerbar For balansen mellom utforskning og overlevelse For balansen mellom utforskning og overlevelse Pendling mellom utforskning og trygg base Pendling mellom utforskning og trygg base Barnet skaper et hierarki Barnet skaper et hierarki Mor som regel nr. 1, far nr 2. osv Mor som regel nr. 1, far nr 2. osv Utvikler trygg, utrygg, ambivalent Utvikler trygg, utrygg, ambivalent eller desorganisert tilknytning eller desorganisert tilknytning

16 Utvikling av arbeidsmodellene Barnet er trygt fordi det kan regne med tilgjengelighet Mindre disponert for akutt eller kronisk frykt Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet blir dermed en relativt konstant forventning Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet er basert på erfaringer, også kalt samspillets historikk Forventningene etableres i såkalte skripter

17 Emosjonsregulering – viktig tema Emosjonsreguleringen dannes tidlig Emosjonsreguleringen dannes tidlig Bygger på samspill i kontekst Bygger på samspill i kontekst På trygg tilknytning På trygg tilknytning På positive arbeidsmodeller På positive arbeidsmodeller Har den voksne som referanse Har den voksne som referanse Studerer tidlig ansiktsuttrykk Studerer tidlig ansiktsuttrykk Tolker stemmeleie og bevegelser Tolker stemmeleie og bevegelser Får stor hjelp av språket Får stor hjelp av språket

18 OPPSUMMERING AV METAUNDERSØKELSER INTERNALISERING – ANGST OG DEPRESJON INTERNALISERING – ANGST OG DEPRESJON EKSTERNALISERING – UTAGERING OG VOLD EKSTERNALISERING – UTAGERING OG VOLD OMFATTENDE SKOLEPROBLEMER OMFATTENDE SKOLEPROBLEMER LENGEVARENDE TRAUMESYMPTOMER LENGEVARENDE TRAUMESYMPTOMER BARNETS FORSTÅELSE AV VOLDEN BARNETS FORSTÅELSE AV VOLDEN ROSEBY-PERSPEKTIVET ROSEBY-PERSPEKTIVET

19 Betydningen av tidlige erfaringer Adopsjonsstudier viktige selv om vi ikke vet hvor store skader og forsømmelser barnet er blitt eksponert for Adopsjonsstudier viktige selv om vi ikke vet hvor store skader og forsømmelser barnet er blitt eksponert for Går en grense ved 6-måneder (M.Rutter) Går en grense ved 6-måneder (M.Rutter) Mye kan hentes inn, men mange begrensninger på det kognitive Mye kan hentes inn, men mange begrensninger på det kognitive Norsk studie viste at rus i svangerskapet kunne føre til skader som adopsjon ikke kunne reparere (Moe, 2002). Norsk studie viste at rus i svangerskapet kunne føre til skader som adopsjon ikke kunne reparere (Moe, 2002). To viktige faktorer; hva de er blitt utsatt for og hvor sent de opplevde skifte i omsorg To viktige faktorer; hva de er blitt utsatt for og hvor sent de opplevde skifte i omsorg

20 LIVET SETTER SINE SPOR I studier der man har kartlagt integrering av hukommelsesfunksjoner, fant man at forsøkspersoner som hadde vært utsatt for traumer som barn, hadde markant dårligere evne til dette. Funnene var mest uttalt hos gutter (6, 19). I studier der man har kartlagt integrering av hukommelsesfunksjoner, fant man at forsøkspersoner som hadde vært utsatt for traumer som barn, hadde markant dårligere evne til dette. Funnene var mest uttalt hos gutter (6, 19).619619 I Rutters omfattende studier av adopterte barnehjemsbarn fra Romania fremkommer det at tidlig alvorlig deprivasjon kan føre til alt fra ikke-diskriminerende atferd, kognitiv svikt og pseudoautisme til AD/HD-liknende tilstander. De psykiske vanskene kan manifeste seg i årevis selv om miljøet endres til det bedre, avhengig av hvor lenge deprivasjonen varer og hvor alvorlig den er (20, 21). Dette kan tyde på at det skjer en nevrobiologisk programmering som opprettholdes over tid selv om miljøbetingelsene endres til det bedre. Med andre ord: situasjonen tidlig i livet kan sette varige spor i hjernens fungering, avhengig av barnets sårbarhet. I Rutters omfattende studier av adopterte barnehjemsbarn fra Romania fremkommer det at tidlig alvorlig deprivasjon kan føre til alt fra ikke-diskriminerende atferd, kognitiv svikt og pseudoautisme til AD/HD-liknende tilstander. De psykiske vanskene kan manifeste seg i årevis selv om miljøet endres til det bedre, avhengig av hvor lenge deprivasjonen varer og hvor alvorlig den er (20, 21). Dette kan tyde på at det skjer en nevrobiologisk programmering som opprettholdes over tid selv om miljøbetingelsene endres til det bedre. Med andre ord: situasjonen tidlig i livet kan sette varige spor i hjernens fungering, avhengig av barnets sårbarhet.20212021

21 LIVET SETTER SINE SPOR Hjernens plastisitet Hjernens plastisitet Den grunnleggende oppbyggingen av hjernen er genetisk bestemt og finner sted i løpet av fosterlivet, men det skjer også en betydelig utvikling og vekst etter fødselen. I løpet av de første leveårene skjer det en myelinisering av aksoner, utvikling av dendrittforgreninger og danning og vekst av gliaceller langt raskere enn senere i livet. Det finner også sted en modulering av antall synapser. Dette gjør at hjernens funksjonelle kapasitet øker betraktelig i løpet av de første leveårene (4). Videre er erfaring og bruk av hjernens baner og strukturer avgjørende for dens modning og utvikling. Tidspunktet for når de tas i bruk og på hvilken måte de brukes, er viktig (5). Denne aktiviteten foregår gjennom hele livet, men er spesielt viktig i barneårene. Den høye graden av plastisitet innebærer et betydelig potensial for læring og tilpasning, men gir også en sårbarhet. Uheldig påvirkning eller manglende stimulering kan derfor ha alvorlige konsekvenser for barnets senere fungering. Den grunnleggende oppbyggingen av hjernen er genetisk bestemt og finner sted i løpet av fosterlivet, men det skjer også en betydelig utvikling og vekst etter fødselen. I løpet av de første leveårene skjer det en myelinisering av aksoner, utvikling av dendrittforgreninger og danning og vekst av gliaceller langt raskere enn senere i livet. Det finner også sted en modulering av antall synapser. Dette gjør at hjernens funksjonelle kapasitet øker betraktelig i løpet av de første leveårene (4). Videre er erfaring og bruk av hjernens baner og strukturer avgjørende for dens modning og utvikling. Tidspunktet for når de tas i bruk og på hvilken måte de brukes, er viktig (5). Denne aktiviteten foregår gjennom hele livet, men er spesielt viktig i barneårene. Den høye graden av plastisitet innebærer et betydelig potensial for læring og tilpasning, men gir også en sårbarhet. Uheldig påvirkning eller manglende stimulering kan derfor ha alvorlige konsekvenser for barnets senere fungering.4545

22 NEVROSEKVENSIELL METODE FOR TERAPI (NMT) HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG UTVIKLES I SEKVENS UTVIKLES I SEKVENS UTVIKLES I HIERARKI UTVIKLES I HIERARKI PARALLELLT PARALLELLT HJERNESTAMME HJERNESTAMME MIDTHJERNE MIDTHJERNE EMOSJONSHJERNE EMOSJONSHJERNE STORHJERNEN STORHJERNEN

23 Neurosequential Model of Therpeutics – Bruce Perry Under utviklingen organiserer hjernen seg parallelt fra det minst komplekse til det mest komplekse. Det vil si fra den minst komplekse hjernestammen til den langt mer avanserte emosjonshjernen, videre til det mest komplekse, nemlig storhjernen. Merk at parallelliten består i et dobbeltspor, nemlig fra eldst og yngst i hjernens utvikling og fra enkel til mer kompleks. Disse segmentene er bundet sammen – interconnected – og de har bestemte funksjoner. Under utviklingen organiserer hjernen seg parallelt fra det minst komplekse til det mest komplekse. Det vil si fra den minst komplekse hjernestammen til den langt mer avanserte emosjonshjernen, videre til det mest komplekse, nemlig storhjernen. Merk at parallelliten består i et dobbeltspor, nemlig fra eldst og yngst i hjernens utvikling og fra enkel til mer kompleks. Disse segmentene er bundet sammen – interconnected – og de har bestemte funksjoner.

24 NMT - BAKGRUNN – TERAPI TIDLIGE SKADER For å si det enkelt er det nødvendig for de høyere hjernefunksjonene at det er orden på i rekkene nedover i etasjene. Hvis de lavere segmentene er dysregulerte og høyst asynkrone, så vil organiseringen på høyere nivå reflektere at dannelsen av disse mønstre på lavere nivå var abnormale. De kliniske implikasjonene av disse prinsippene handler om hvor viktig det er med tidspunktet for de negative erfaringene. Den samme traumatiske eksponeringen har forskjellig virkning på et barn på 18 måneder og et barn på fem år. For å si det enkelt er det nødvendig for de høyere hjernefunksjonene at det er orden på i rekkene nedover i etasjene. Hvis de lavere segmentene er dysregulerte og høyst asynkrone, så vil organiseringen på høyere nivå reflektere at dannelsen av disse mønstre på lavere nivå var abnormale. De kliniske implikasjonene av disse prinsippene handler om hvor viktig det er med tidspunktet for de negative erfaringene. Den samme traumatiske eksponeringen har forskjellig virkning på et barn på 18 måneder og et barn på fem år.

25 NMT - Terapi tidligere skader Det er på denne bakgrunn at man foreslår aktiviteter som direkte kan føre til påvirkning av hjernestammens og midthjernens monoamine nevrale nettverk ved å redusere angst og andre traumerelaterte symptomer, nå ved hjelp av somatosensoriske intervensjoner som massasje, yoga, fysiske øvelser, musikk og bevegelser. Det er på denne bakgrunn at man foreslår aktiviteter som direkte kan føre til påvirkning av hjernestammens og midthjernens monoamine nevrale nettverk ved å redusere angst og andre traumerelaterte symptomer, nå ved hjelp av somatosensoriske intervensjoner som massasje, yoga, fysiske øvelser, musikk og bevegelser.

26 Terapi er å forandre hjernen Alle anstrengelser for å endre hjernesystemene må tilrettelegge for erfaringer som kan skape mønstre ved gjentatte aktivering av nevrale systemer som ligger til de funksjoner og dysfunksjoner som er målet for terapi. Ved tidlige skader dreier det seg om å finne terapimetoder, det vil si innganger, som gjenvinner, gjenoppretter, eller nyoppretter de nevrale systemene som skal lede til bedring. Alle anstrengelser for å endre hjernesystemene må tilrettelegge for erfaringer som kan skape mønstre ved gjentatte aktivering av nevrale systemer som ligger til de funksjoner og dysfunksjoner som er målet for terapi. Ved tidlige skader dreier det seg om å finne terapimetoder, det vil si innganger, som gjenvinner, gjenoppretter, eller nyoppretter de nevrale systemene som skal lede til bedring.

27 NMT – REPARASJON AV TIDLIGE SKADER Et tankekors her, i følge Bruce Perry, når det gjelder tidlig intervensjon, er at vi tiltross for at vi driver rådgiving til unge mødre, har tilsyn med babyer, med fokus på mental helse,omfattende hjemmebesøksprogram, og for øvrig terapi av høyt kvalifiserte, så er ikke disse programmene direkte innrettet på å gjøre det vi skal og må, nemlig stimulere og restaurere de skadde og forsømte områdene av hjernen. Et tankekors her, i følge Bruce Perry, når det gjelder tidlig intervensjon, er at vi tiltross for at vi driver rådgiving til unge mødre, har tilsyn med babyer, med fokus på mental helse,omfattende hjemmebesøksprogram, og for øvrig terapi av høyt kvalifiserte, så er ikke disse programmene direkte innrettet på å gjøre det vi skal og må, nemlig stimulere og restaurere de skadde og forsømte områdene av hjernen.

28 NOK ER NOK Overveiende neglisjering av barnets fysiske behov Overveiende neglisjering av barnets fysiske behov Overveiende neglisjering av barnets psykologiske behov, som trøst, kontakt, hjelp til å regulere ned affekt, generell understimulering, dårlig til å beskytte barnet for skremmende inntrykk. Overveiende neglisjering av barnets psykologiske behov, som trøst, kontakt, hjelp til å regulere ned affekt, generell understimulering, dårlig til å beskytte barnet for skremmende inntrykk. Gjentatt traumatisering av barnet gjennom direkte slag rysting, dunking, eller ved å påføre smerte på annen måte Gjentatt traumatisering av barnet gjennom direkte slag rysting, dunking, eller ved å påføre smerte på annen måte Gjentatt traumatisering av barnet gjennom kontinuerlig stressing av omsorgsperson, eller konflikt mellom omsorgspersonene for eksempel ved vold, mishandling, verbal trakassering, trusler og konflikter som reduserer omsorgpersonens evne til å dekke barnets psykologiske behov og i noen tilfeller og fysiske behov Gjentatt traumatisering av barnet gjennom kontinuerlig stressing av omsorgsperson, eller konflikt mellom omsorgspersonene for eksempel ved vold, mishandling, verbal trakassering, trusler og konflikter som reduserer omsorgpersonens evne til å dekke barnets psykologiske behov og i noen tilfeller og fysiske behov

29 ALVORLIG BRIST I BARNEKONVENSJONEN? VOLDSUTSATTE BARN BLIR BESKYTTET AV FLERE ARTIKLER I BARNEKONVENSJONEN (3, 6, 12, 19, 34) VOLDSUTSATTE BARN BLIR BESKYTTET AV FLERE ARTIKLER I BARNEKONVENSJONEN (3, 6, 12, 19, 34) FORELDRENE BLIR BESKREVET SOM ”BEGGE” (5, 9, 16, 18) I RETTIGHETER OG ANSVAR FORELDRENE BLIR BESKREVET SOM ”BEGGE” (5, 9, 16, 18) I RETTIGHETER OG ANSVAR IKKE AVKLARING NÅR DEN ENE AV FORELDRENE ER VOLDELIG IKKE AVKLARING NÅR DEN ENE AV FORELDRENE ER VOLDELIG SKILLER FOR EKSEMPEL IKKE MELLOM KIDNAPPING OG BESKYTTELSE SKILLER FOR EKSEMPEL IKKE MELLOM KIDNAPPING OG BESKYTTELSE

30 BESKYTTELSEN AV BARNET I BARNEKONVENSJONEN ART. 3: BARNETS BESTE ART. 3: BARNETS BESTE ART. 6: RETT TIL LIV – OPPVEKST ART. 6: RETT TIL LIV – OPPVEKST ART.12: RETTEN TIL Å BLI HØRT ART.12: RETTEN TIL Å BLI HØRT ART.19: BESKYTTELSE MOT VOLD OG MISHANDLING ART.19: BESKYTTELSE MOT VOLD OG MISHANDLING ART. 34: BESKYTTELSE MOT SEKSUELLE OVERGREP ART. 34: BESKYTTELSE MOT SEKSUELLE OVERGREP

31 FORELDREBESKYTTELSEN I BARNEKONVENJONEN ART. 5: OMSORG FRA BEGGE ART. 5: OMSORG FRA BEGGE ART. 9: KONTAKT MED BEGGE ART. 9: KONTAKT MED BEGGE ART. 16: BESKYTTER PRIVATLIVET ART. 16: BESKYTTER PRIVATLIVET ART. 18: DELE ANSVARET FOR BARNA ART. 18: DELE ANSVARET FOR BARNA Artiklene tar ikke på alvor at foreldrene kan ha svært ulike oppfatninger av hva som er skadelig og hva som er bra for barnet. Foreldrene får også støtte av EMK artikkel 8.

32 STRESS OG HPA-SYSTEMET KORTISOL – NØDVENDIG KORTISOL – NØDVENDIG FOR MYE ER SKADELIG FOR MYE ER SKADELIG NYTT BEGREP: NEVROTOKSISK NYTT BEGREP: NEVROTOKSISK STRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅET STRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅET NEGATIVE EFFEKTER PÅ HJERNESTRUKTURER NEGATIVE EFFEKTER PÅ HJERNESTRUKTURER HIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUM HIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUM TRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENE TRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENE HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.

33 KRONISK AKTIVERING AV HPA KAN FØRE TIL: KAN FØRE TIL: DÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEM DÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEM CELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISK CELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISK FORSINKET VEKST OG UTVIKLING FORSINKET VEKST OG UTVIKLING PERMANENTE SKADER PERMANENTE SKADER

34 HJERNEBYGGING – STØRST FART FØR 3 ÅR HJERNEN SOM BYGGES FOR Å TAKLE STRESS, MISHANDLING OG TRAUMER PÅ EN OPTIMAL MÅTE, FUNGERER IKKE OPTIMALT FOR ANDRE OPPGAVER SOM FOR EKSEMPEL SKOLEGANG HJERNEN SOM BYGGES FOR Å TAKLE STRESS, MISHANDLING OG TRAUMER PÅ EN OPTIMAL MÅTE, FUNGERER IKKE OPTIMALT FOR ANDRE OPPGAVER SOM FOR EKSEMPEL SKOLEGANG

35 DET GIKK IKKE SÅ BRA PÅ SKOLEN NYTT FRA DR. OATES I AUSTRALIA NYTT FRA DR. OATES I AUSTRALIA HAN FIKK DEN HØYESTE UTMERKELSE MAN KAN FÅ HAN FIKK DEN HØYESTE UTMERKELSE MAN KAN FÅ HAN FIKK THE WILLIAM HOWARD MEDAL HAN FIKK THE WILLIAM HOWARD MEDAL FORETOK DEN FØRSTE LANGTIDSUNDERSØKELSEN ETTER BARNEMISHANDLING FORETOK DEN FØRSTE LANGTIDSUNDERSØKELSEN ETTER BARNEMISHANDLING EN AV DE FØRSTE LANGTIDSUNDERSØKELSENE PÅ ETTERVIRKNINGENE AV SEKSUELLE OVERGREP EN AV DE FØRSTE LANGTIDSUNDERSØKELSENE PÅ ETTERVIRKNINGENE AV SEKSUELLE OVERGREP DET GIKK IKKE BRA PÅ SKOLEN DET GIKK IKKE BRA PÅ SKOLEN HAN HADDE IKKE NOEN FORKLARING HAN HADDE IKKE NOEN FORKLARING HVA ER FORKLARINGEN TIL DR. OATES NÅ? HVA ER FORKLARINGEN TIL DR. OATES NÅ?

36 PARTNERVOLD NIBER RAPPORT 2005 VOLD MOT KVINNER VOLD MOT KVINNER ”ANDELEN KVINNER SOM HADDE OPPLEVD POTENSIELT LIVSTRUENDE VOLD FRA PARTNER VAR 9.3% (N=2143) VOLD I SVANGERSKAP 4%” s.159

37 NOVA undersøkelsen 2007 7033 ungdommer (19) spurt 7033 ungdommer (19) spurt Skiller mellom frekvent vold og grov vold Skiller mellom frekvent vold og grov vold Frekvent vold, 2% = 22 000 Frekvent vold, 2% = 22 000 Merker, smerter dagen etter 4%= 44000 Merker, smerter dagen etter 4%= 44000 Grov vold, måtte til lege 0.4% = 4 000 Grov vold, måtte til lege 0.4% = 4 000 Nærmere 2/3 deler blant De spurte som bekrefter vold, referer til en enkelt type hendelse. Nærmere 2/3 deler blant De spurte som bekrefter vold, referer til en enkelt type hendelse. Risikofaktorer er først og fremst levekår: miljø, bolig, økonomi, foreldre trygdet eller mottakere av sosialhjelp Risikofaktorer er først og fremst levekår: miljø, bolig, økonomi, foreldre trygdet eller mottakere av sosialhjelp

38 Etnisk ikke-norske Nova-undersøkelsen s. 61 Nova-undersøkelsen s. 61 Grov viktimisering minst én gang Grov viktimisering minst én gang Mor født i Norge4% Mor født i Norge4% Mor født vestlig land 12% Mor født vestlig land 12% Mor født ikke vestlig land 17% Mor født ikke vestlig land 17%

39 Amal Aden: ”SE OSS” Hvem har lest denne boken? Hvem har lest denne boken? Har vi virkelig forstått innholdet? Har vi virkelig forstått innholdet? Hvem skrev om ”the lethal mix of political correctedness and virtual apartheid” Hvem skrev om ”the lethal mix of political correctedness and virtual apartheid” Lethal mix betyr ”DØDELIG BLANDING” Lethal mix betyr ”DØDELIG BLANDING” Hva vil ettertiden si om oss som forfedre og formødre? Hva vil ettertiden si om oss som forfedre og formødre?

40 NYTT: FORELDRE I NORGE VEILEDNING I MOTTAK VEILEDNING I MOTTAK OM Å SLÅ BARN OM Å SLÅ BARN PARTNERVOLD PARTNERVOLD TRAUMER TRAUMER

41 Tre veivisere for bedre hjelp Aaron Antonovsky Aaron Antonovsky James Pennebaker James Pennebaker Leonard Berkowitz Leonard Berkowitz

42 Sammenheng i livet - Antonovsky Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium

43 James Pennebaker – Opening-up Helsefremmende kommunikasjon: Betro seg til noen – samtale – terapi Betro seg til noen – samtale – terapi Bekjennelser – skriftemål Bekjennelser – skriftemål Ulike former for bønn Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Forskjellige skrivemetoderKonklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste. James Pennebaker: Opening-Up – second edition 2002

44 LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE DE LEVER I ET NETTVERK DE LEVER I ET NETTVERK DE HAR ET FELLESELEMENT DE HAR ET FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES FARE FOR AGGRESJON OG VOLD FARE FOR AGGRESJON OG VOLD Leonard Berkowitz: Aggression – Causes,Consequences and Control, 1994 Leonard Berkowitz: Aggression – Causes,Consequences and Control, 1994

45

46

47 Krisereaksjoner Frykt Frykt Skam Skam Forvirring Forvirring Uvirkelighet Uvirkelighet Angst Angst Sterke minner Sterke minner Konsentrasjonsv. Konsentrasjonsv. Skyldfølelse Skyldfølelse Selvbebreidelser Selvbebreidelser Referanse bl.a. Referanse bl.a. A. Dyregrov Ungåelsesatferd Ungåelsesatferd Søvnforstyrrelser Søvnforstyrrelser Isolering Isolering Hodepine og magesmerter Hodepine og magesmerter Sinne Sinne Oppmerksomhets- søkende atferd Oppmerksomhets- søkende atferd

48 HENVISNINGSÅRSAKER traumereaksjoner Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter Påtrengende sanseminner fra hendelsene – smak, lukt, lyd, berøring, risting Påtrengende sanseminner fra hendelsene – smak, lukt, lyd, berøring, risting Stress for å unngå påminninger Stress for å unngå påminninger Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer DYREGROV & RAUNDALEN DYREGROV & RAUNDALEN

49 Minimanual i sosiale ferdigheter 1. Oppmerksomhet på egne følelser 2. Skille egne og andres følelser 3. Emosjonelt leksikon 4. Empati som sosial ferdighet 5. Skille mellom indre opplevde og ytre uttrykte følelser 6. Mestre stress og aversive følelser

50 NYESTE NYTT: TENÅRINGSHJERNEN ”the second and last chance”

51 HVA SKJER INNE I EN TENÅRINGSHJERNE? OVERPRODUKSJON AV NY HJERNEMASSE 16-21 OVERPRODUKSJON AV NY HJERNEMASSE 16-21 ”THE SECOND AND LAST CHANCE” ”THE SECOND AND LAST CHANCE” SKJER I KJØNNSMODNE KROPPER SKJER I KJØNNSMODNE KROPPER JENTECELLENE – MER ØSTROGEN JENTECELLENE – MER ØSTROGEN GUTTECELLENE – MER TESTOSTERON GUTTECELLENE – MER TESTOSTERON HVOR FINNER VI FLEST ØSTROGEN-MOTTAKERE? SVAR HIPPOCAMPUS HVOR FINNER VI FLEST ØSTROGEN-MOTTAKERE? SVAR HIPPOCAMPUS HVOR FINNER VI FLEST TESTOSTERON RESEPTORER? SVAR: AMYGDALA HVOR FINNER VI FLEST TESTOSTERON RESEPTORER? SVAR: AMYGDALA HVILKEN BETYDNING HAR DENNE FORSKNINGEN FOR VÅR HJELP TIL UNGDOM I DRIFT? HVILKEN BETYDNING HAR DENNE FORSKNINGEN FOR VÅR HJELP TIL UNGDOM I DRIFT? ”THERE IS A TREMENDOUS CAPACITY FOR CHANGE” ”THERE IS A TREMENDOUS CAPACITY FOR CHANGE”

52 TENÅRINGSHJERNEN - DEL II LANGT MINDRE UTVIKLET ENN TIDLIGERE ANTATT LANGT MINDRE UTVIKLET ENN TIDLIGERE ANTATT SPESIELT GJELDER DET FRONTAL LAPPENE – DET VIL SI BEDØMMELSE OG RISIKOVURDERING SPESIELT GJELDER DET FRONTAL LAPPENE – DET VIL SI BEDØMMELSE OG RISIKOVURDERING DET VIL SI AT HJERNEN ER LETT FORFØRBAR I ULIKE SITUASJONER DET VIL SI AT HJERNEN ER LETT FORFØRBAR I ULIKE SITUASJONER AMERIKANSK PROBLEMSTILLING: TENÅRINGSHJERNEN KAN IKKE DØMMES TIL DØDEN – HVA SKAL VI SI? AMERIKANSK PROBLEMSTILLING: TENÅRINGSHJERNEN KAN IKKE DØMMES TIL DØDEN – HVA SKAL VI SI? ”The teens have the power to determine the development of their own brain” Dr. Jay Giedd, National Institute of Mental Health US – Brain Mapping programme ”The teens have the power to determine the development of their own brain” Dr. Jay Giedd, National Institute of Mental Health US – Brain Mapping programme

53 BREAKING NEWS ”DEN SOVENDE KVINNEHJERNEN ER LIKE AKTIV SOM DEN VÅKNE MANNSHJERNEN”


Laste ned ppt "SOLSTRAND 28. OKTOBER 2009 oktober-seminar om psykisk helse for barn og unge Om tidleg intervensjon og samhandling."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google