Klimasats – støtte til klimasatsing i kommunene Thomas Kiland-Langeland Fagdirektør Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Mai 2016.

Presentasjon om: "Klimasats – støtte til klimasatsing i kommunene Thomas Kiland-Langeland Fagdirektør Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Mai 2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klimasats – støtte til klimasatsing i kommunene Thomas Kiland-Langeland Fagdirektør Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Mai 2016

2 Klimasats – rammer Inntil 100 mill. kr i 2016 – to tildelingsrunder Minst 5 år – nye midler hvert år – 2 runder hvert år Midlene er overførbare – større, sammensatte prosjekter mulig Tiltak som reduserer klimagassutslippene –Konkrete tiltak –Planlegging og utredning av tiltak –Nettverk og erfaringsdeling –IKKE: Klimatilpasning, forskningsprosjekter, karbonfangst –Helst ikke prosjekter som kan få støtte gjennom andre ordninger; sykkelveimidler fra SVV, Enova, bymiljøavtalene etc. Disse må i tilfelle være avklart først Kommuner, Fylkeskommuner og kommunale foretak kan søke –Prosjektene kan gjennomføres og finansieres sammen med næringsliv, organisasjoner og private Søknadsfrist 1. runde: 23. juni 2016.

3 Kategorier

4 1. Areal- og transportplanlegging Mål: Oppnå gode arealplaner med ekstra klimafokus Innhente kompetanse –Finne gode klimaløsninger i arealplaner. –Konkretisere særlig klimavennlige mulighetsstudier/planvisjoner eller konkrete løsninger for byområder eller tettsteder. Kartlegging av potensiale for klimagassreduksjon gjennom areal- og transportplanlegging i et område. Utredning av konkrete plangrep for redusere klimagassutslipp fra transport i et planområde. Leie inn klimafaglig plankompetanse, eller dekke lønn til ekstra kommunal eller regional prosjektmedarbeider som jobber spesielt med klima i arealplaner. Utredning av klimagrepenes virkninger på andre miljøområder, herunder naturmangfold og økosystemtjenester. PRI: Interkommunale planer, skaffe økt kompetanse i kommunen(e), kan betale lønn og OH for å skaffe bedre planer! 150 000 – 1 mill. kroner

5 2. Klimavennlig transport Mål: Tiltak som bidrar til redusert biltrafikk gjennom tilrettelegging for økt kollektivtransport, sykkel og gange og bidra til fossilfri transport der det ikke er reelle alternativer til bil. Tiltak som gjør det mer attraktivt å velge kollektivt fremfor bil (fremkommelighet, bilrestriktive tiltak – parkeringsrestriksjoner, kollektivfelt/sykkelfelt på bekostning av bilkjørefelt, holdningsarbeid mm.). Tiltak som gjør det mer attraktivt å benytte gang- og sykkelveier –økt kapasitet på sykkelparkeringer, særlig ved kollektivknutepunkter, holdeplasser, butikker andre hyppig besøkte mål for lokale reiser, tyverisikring av sykkelparkering i tyveriutsatte områder, eller økt tilgjengelighet for gående og syklende til kollektivknutepunkter og holdeplasser. Ladepunkter eller annen infrastruktur for fossilfrie driftsbiler, taxier, busser, vareleveringer og anleggsmaskiner. Ladepunkter eller annen infrastruktur som stimulerer kommuneansatte og innbyggere til fossilfri transport i områder der kollektiv, sykkel og gange ikke er gode alternativ. Etablering av energistasjoner og plasser for bildeling Bidrag til å dekke merkostnad ved innkjøp av lav-/nullutslippskjøretøy i kommunal virksomhet og til kollektivtransport. Bidrag til å dekke av merkostnad når FK krever el, biogass eller hydrogen i kollektiv-utlysning. PRI: Kombinerte tiltak – tiltakspakker. Både bilrestriktive og kollektivfremmende 150 000 – 7,5 mill. kroner

6 3. Utslippsreduksjon i andre sektorer Mål: Reduserte utslipp i kommunens drift, tjenesteyting eller samfunnsutvikling – bygg og eiendom, VA, innkjøp, landbruk, avfallsbehandling, energi mm. Klimatiltak i avfallssektoren, f.eks. økt sortering og klimavennlig viderebehandling, redusere lekkasjer av deponigass eller utnytte metan fra deponier. Bidrag til å dekke merkostnaden ved klimavennlige innkjøp. Bidrag til å dekke merkostnad for klimavennlige anleggsmaskiner i egen eller innleid maskinpark. Tiltak for å øke andel klimavennlige bygg i kommunen, for eksempel økt bruk av materialer med lavt klimagassfotavtrykk. Tiltak innen jordbruk og skogbruk, f.eks. opplæring i gjødselhåndtering. Utvikling av klimavennlige menyer i kommunal matservering. PRI: Tiltak som en del av en større pakke med klimatiltak 150 000 – 7,5 mill. kroner

7 4. Forprosjekter for kommende tiltak MÅL: Støtte til forprosjekter skal gå til å konkretisere og detaljplanlegge ett eller flere tiltak i klima- og energiplanen, eller tiltak som på annen måte utpeker seg for klimagassreduksjon. Skal kunne gjennomføres innen 5 til 7 år Juridiske avklaringer kan være en del av tiltaket Kartlegging av klimakuttpotensial – effektberegninger bør inngå Ikke støtte til utarbeidelse av klima- og energiplaner. 25 000 – 250 000 kroner

8 5. Interkommunale nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling MÅL: Støtte etableringen, videreføring eller utvidelse av nettverk for kompetanseheving, erfaringsdeling og samarbeid om tiltak for utslippsreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet Klimavennlige innkjøp og arealplanlegging Rutiner og kriterier for hvordan beregne og hensynta klimaeffekt en plan har Nettverket må: Ha et mål og enkel aktivitetsplan Ha et sekretariat med ansvar for drift og kontinuitet Bestå av minst 4 kommuner (inkl. FK). Tidl. antydet 6… Samarbeide med næring, de ulike kommunale sektorene, eiendomsutviklere, forskning og utdanning – og Fylkesmannen Støtten utbetales til nettverkssekretariatet. Årlig rapporteringskrav. Det kan søkes ekstra midler til spesielle arrangementer. 25 000 kr per kommune

9 Tildelingskriterier – må være oppfylt Tiltaket skal bidra til utslippsreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet. Tiltaket skal være politisk forankret, for eksempel i kommunestyre, formannskap, komité, utvalg eller ordfører. Vedtatt klima- og energiplan er godt nok. Midlene skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres. Allerede fullfinansierte tiltak kan ikke få støtte. Kommunen må ha en egeninnsats. Tildelt støtte kan kun dekke deler av finansieringen. Det må foreligge finansieringsplan som viser hvordan kostnadene til investering og drift planlegges dekket.

10 Miljødirektoratets prioriteringskriterier Potensial for utslippsreduksjon. Estimert kostnadseffektivitet ved tiltaket som helhet vektlegges der dette er mulig å kvantifisere, og ellers på annen måte sannsynliggjort utslippsreduksjon. Realistisk budsjett for kostnader, og plan for gjennomføring og framdrift. Ambisiøse tiltak - utslippsreduksjon utover minimumskrav i lover og forskrifter. «Egentlig ikke tiltakspakke 1-tiltak» Andre effekter av tiltaket, positive og negative. Overføringsverdi/eksempelverdi/spredingspotensial. Grad av innovasjon i omstilling til lavutslippssamfunnet.

11 Søknadene Redusere energiforbruk – bytte energikilde fra fossil til fornybar Mer tre, mindre betong i bygg – merkostnad vil kunne få støtte Elektrifisering av kommunens egne kjøretøy er viktig klimatiltak –Ladestasjoner for egne og andres kjøretøy kan støttes – særlig der alternativene til bil er få. Ikke hurtigladere langs hovedveiene –Tunge kjøretøy – kontakt Enova –Ladestasjoner kan bli nedprioritert hvis det kommer mange slike søknader…  Viktig å synliggjøre hvorfor det er et viktig klimatiltak  Beskrive konkret hva en vil gjøre

12 Hva er Fylkesmannens rolle Informere kommunene! Bistå Miljødirektoratet i vurderingen av søknadene og gi utfyllende informasjon om prosjektene Delta i nettverk Evaluering av ordningen og kriteriene