Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Helseberedskap i kommunene Legevakt Hygienisk beredskap –Miljøretta helsevern –Smittevern Kommunikasjonsberedskap –Nødmeldetjeneste (AMK og LV-sentraler)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Helseberedskap i kommunene Legevakt Hygienisk beredskap –Miljøretta helsevern –Smittevern Kommunikasjonsberedskap –Nødmeldetjeneste (AMK og LV-sentraler)"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Helseberedskap i kommunene Legevakt Hygienisk beredskap –Miljøretta helsevern –Smittevern Kommunikasjonsberedskap –Nødmeldetjeneste (AMK og LV-sentraler) Katastrofeberedskap Krigs- og terrorberedskap

2 2 Den akuttmedisinske kjeden Legevakt/vakthavende lege Legevaktsentral Ambulanse Nødmeldetjenesten/AMK Akuttmottak Ansvarlig Kommunene Helseforetakene Kommunikasjonsberedskap

3 3 Den akuttmedisinske kjeden – gjeldende regelverk Lov om helse- og omsorgstjenester Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Lov om pasientrettigheter Lov om helsepersonell m. v Lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Forskrift om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

4 4 Kommunal legevakt § 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. [Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.] 1 Kongen i statsråd kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innholdet i plikten etter første til tredje ledd, herunder hvilke pasient- og brukergrupper som skal omfattes av tilbudet.

5 5 Organisering av legevakt Daglegevakt Allmennlegevakt –Én lege med hjemmevakt uten hjelpepersonell –LV-sentral ved sykehjem, vanlig (eget) legekontor Legevaktssamarbeid –Allmennlegevakt som dekker 2-3 nabokommuner Felles (interkommunal) legevaktssentral –Sykepleierbemannet LV-sentral som dekker mange kommuner Felles (interkommunal) legevaktsordning (min 10 leger) –Felles legevaktsentral og bemannet med en allmennlege –Mottak av pasienter, bakvakt i kommunene Stasjonær legevakt –Legevaktsmottak i storbyer

6 6 Finansiering av akuttmedisinsk kjede KommunenTrygdenForetak (staten)Pasienten Vakthavende legeVaktgodt-gjørelse 1 Helsehjelp Frikort Følge med ambulanse Egenandel BemanningPersonell ved LV- sentral AMK personell KommunikasjonUtstyr, tellerskritt, linjer AMK-sentral, Utstyr til ambulanse TransportLegebil Skyssgodtgjørelse Syketransport (25% i 2005) Ambulanse Syketransport Egen bil DriftMedisinsk utstyr Forbruksmateriell Legekontor Lokalt døgntilbud Legemidler (refusjonsber.) Medisinsk utstyr Forbruksmateriell Legemidler Akuttmottak Egenbetaling 1 Avhengig av vaktklasse og vaktordning

7 7 Øyeblikkelig hjelp i Norge 5 millioner ø.hj-konsultasjoner i primærhelsetjenesten ø.hj-innleggelser i sykehus (2% / 10%) akuttsituasjoner (0,25% / 1%) 21 mill kontakter med fastlege/legevakt per år Kilde:

8 8 Øyeblikkelig hjelp gjenopprette og / eller vedlikeholde de vitale funksjoner, forhindre og / eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom, gi adekvat smertebehandling ved svære smertetilstander av kortvarig art. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp inntrer når dette er "påtrengende nødvendig." Øyeblikkelig hjelp plikten omfatter situasjoner der det oppstår et akutt behov for undersøkelse og eventuelt behandling for å : Nødvendig helsehjelp + hastegrad ”akutt”

9 9 Øyeblikkelig hjelp i psykiatrien Psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører alvorlig fare for pasientens eller andres liv eller helse. Psykotiske og andre tilstander preget av svær angst eller depresjon der faren for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv eller andre er betydelig. Deliriøse tilstander hvor avrusing ikke er en hovedsak. Tilstander hos barn og ungdom som omsorgspersonene ikke kan mestre og der hjelp fra det psykiske helsevernet er absolutt påkrevet. Tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omfatter i hovedsak:

10 10 Hyppighet av hastegraden ”akutt” eller ”øyeblikkelig hjelp” én hendelse hver andre måned i vaktdistrikt med mindre enn innbyggere én hendelse hver måned i vaktdistrikt med innbyggere to hendelser hver måned i vaktdistrikt med innbyggere fire hendelser hver måned i vaktdistrikt med innbyggere. Beregnet hyppighet av akuttmedisinske tilstander der tidsfaktoren er avgjørende, etter størrelsen på vaktdistriktet:

11 11 Hastegrad på legevakt Akutt nødssituasjon – rød respons –Manifest eller truende svikt i livsviktige organfunksjoner (åndedrett, kretsløp, hjernens funksjon– bevissthet - sentralnervesystem) –Fare for sikkerheten på stedet Nødssituasjon haster – gul respons –Tilfeller med behov for lege/ambulanse uten ventetid: –Pasientens tilstand synes stabil, ingen fare for sikkerheten på stedet Vanlig nødssituasjon – grønn respons –Henvendelser der innringer aksepterer at problemet best kan håndteres med råd for å avhjelpe situasjonen, og at pasienten kan vente til neste virkedag for å konsultere egen lege. <1% <10% 90% Forekomst i vanlig legevaktsordning

12 12 Variasjon i tallet på hastegrad per 1000 innbyggere (2010)

13 13 Antall kontakter legevakt 2010

14 14 Andel sykebesøk etter alder (2010) Sykebesøk utgjør 4,4 % av kontaktene på legevakt

15 15 De 20 hyppigste innleggelses- diagnosene fra primærlege (N=32.606) InnleggelsesdiagnosePr innb. pr år 1. Brystsmerter Magesmerter Lungebetennelse Hjerneslag/hjernedrypp Lårhalsbrudd Hjertesvikt Tungpusten Astma Hjernerystelse Hjerteinfarkt Blindtarmbetennelse Besvimelse Truende hjerteinfarkt Feber Blodpropp i leggen Forgiftning Overflyttning av behandlet pasient Diagnose ikke angitt Skader og ulykker Nedsatt allmenntilstand 93

16 16 Brystsmerter innbyggere (AMK Haugesund, Stavanger og Innlandet) 5180 henvendelser rød respons 1104 med brystsmerter (21 % eller 5,4 per 1000 innbyggere per år) 825 innlegges i sykehus (76 %) 267 ingen innleggelse (2/3 akutt poliklinikk, 1/3 ingen legekontakt) 163 vurdert som livstruende syk (26 %), 87 (9 %) ingen sykdom

17 17 Utvikling i bruk av sykehus Kjønn Døgn- opphold Øyeblikkelig hjelp Andel ø.hj (døgn) Endring i %1519 2

18 18 Ø.hjelp innleggelser – unødvendig? øh.j innleggelser ( 10 %) akuttsituasjoner (”rød respons”/AMK) (40%) hastetilfeller (”gul respons”) Resten (50%) – tilgjengelig for alternativer? «Unødvendige» innleggelser: Fra 0 til 30% 1/2 skyldes mangelfulle primærhelsetjenester (hjemmesykepleie, etc) 1/3 skyldes mangel på informasjon (epikrise, etc)

19 19 Normalt antall vakter per lege per måned Innbyggertall Med interkommunal legevakt Uten interkommunal legevakt ≤ ,811, ,47, ,75, ,83,3 > ,41,9 Alle3,23,9

20 20 Fastlegenes deltagelse i legevakt Bare halvparten av fastlegene deltar fullt i legevakt Eldre og kvinnelige leger i sentrale kommuner deltar minst Svært få leger ønsker å fortsette med legevakt etter 55 år Interkommunale vaktordninger øker ikke vaktdeltakelsen Sandvik, H et al. Tidskr Nor Lægeforen 2007

21 21 Ordninger på legevakt – rekruttering til allmennpraksis – to sider av samme sak Legebemannede legevaktsentraler i større vaktdistrikt. Opprette felles akuttmottak (FAM) der det er mulig. Slå sammen vaktdistrikt til større bakvaktdistrikt om natten. Tiltak for å begrense unødig bruk av legevakttjenesten – god opplæring av sykepleiere ved LV-sentralene. Mer aktivt bruk av ambulanser/ambulansepersonell - opplæring. Endring i takstene: Økt beredskapslønn, økt telefontakst. Splitte opp vaktene og helgevaktene. Utskrift av legevaktsnotat til pasientens faste lege.

22 22 Nasjonal Helseplan om legevakt Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp kan tydeliggjøres –Innføring av ø.hj døgntilbud i kommunene –Bedre akutt tilbud i kommunene innen rus og psykiatri –Skal avtalefestes i samarbeidssavtalen med helseforetaket Innføre ett felles telefonnummer til kommunale legevaktsentraler for hele landet. Følge opp anbefalingene fra Nasjonalt senter for legevaktsmedisin Forskriftsfeste fritak fra legevakt (nå avtalefestet) Forskriftsfeste tilgangen til fastlege ved behov for ø.hj.

23 23 Anbefalinger fra Nasjonalt senter for legevaktsmedisin Landet bør organiserast i mellom 60 og 80 legevaktdistrikt, –typisk med mellom og innbyggarar Legevaktdistriktet skal ha: –legevaktstasjon i eigne lokale med legar i tilstade saman med anna helsepersonell –minstenorm skal vere to legar på vakt, ingen skal arbeide åleine –legevaktsbil med medisinsk utstyr og sjåfør for sjukebesøk Krav til grunnkompetanse for legar og anna helsepersonell som arbeider i legevakt Krav til IKT utrusting –journalsystem, lokalisasjonssystem, kjernejournal, ressurs- og prosedyreoversikter, beslutningsstøttesystem

24 24 Nasjonalt senter for legevaktsmedisin Bidra til nasjonal og internasjonal faglig utvikling innen fagfeltet Etablere nødvendige nasjonale faglige standarder Bidra til, og delta i, forskning innen fagfeltet Etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet Sikre nasjonal kompetansebygging og spredning av kompetanse Gi råd og faglig støtte til andre Delta i undervisning, både i grunn-, etter- og videreutdanning Hovedoppgaver:

25 25

26 26 “..., the acute care paradigm is no longer adequate for the changing health problems in today’s world. Unfortunately, but perhaps because of its success, the acute care model now permeates the thinking of patients, providers, organizations, and governments. It is pervasive across all levels of the health care system….” “Innovative Care for Chronic Conditions” WHO 2002


Laste ned ppt "1 Helseberedskap i kommunene Legevakt Hygienisk beredskap –Miljøretta helsevern –Smittevern Kommunikasjonsberedskap –Nødmeldetjeneste (AMK og LV-sentraler)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google