Kartlegging av kvikkleire (KL) soner på land og strand Policy og teknologi for veien videre Teknologidagene 2013 Einar Lyche NVE Region Midt Skred- og.

Presentasjon om: "Kartlegging av kvikkleire (KL) soner på land og strand Policy og teknologi for veien videre Teknologidagene 2013 Einar Lyche NVE Region Midt Skred- og."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kartlegging av kvikkleire (KL) soner på land og strand Policy og teknologi for veien videre Teknologidagene 2013 Einar Lyche NVE Region Midt Skred- og Vassdragsavdelinga 22.10.2013

2 Norges vassdrags- og energidirektorat 22.10.2013 Historikk Det nasjonale kartleggingsprosjektet i statlig regi startet 1981. Prosjektet har vært drevet av vekslende aktører. ■ Statens Naturskadefond 1983-85 ■ Statens Kartverk 1985-2004 ■ Norges Geologiske undersøkelser 2004-2009 ■ NVE (fra 2009) NGI har hittil vært utførende mht. feltarbeid, og senere med utarbeidelse av system for og gjennomføring av faresoneklassifisering (fra 2000) av de kartlagte KL-sonene 2

3 Norges vassdrags- og energidirektorat KL-kartlegging - Status pr. 2013 ■ KL-soner kartlagt: ■ Utført kartblad for kartblad ■ Pr. dato kartlagt ca ■ 1792 KL-soner ■ Sist kartlagt (ikke vist): ■ 1823-III: Snåsa ■ 1320-I: Tingvoll ■ 1320-IV: Eide 3 22.10.2013

4 Norges vassdrags- og energidirektorat Kartleggingspolicy 4 22.10.2013 ■ Formålet med KL-kartleggingen har vært å gjennomføre en grov regional oversiktskartlegging, som grunnlag for: ■ Overordnet skredsikker arealplanlegging ■ Identifisering av sikringsbehov i forhold til eksisterende skredutsatt bebyggelse (NVE oppgave). ■ Hittil har metode og strategi vært fokusert på kartlegging av store soner (>10-20 da) med stor potensiell skredfare i dagens tilstand, innenfor prioriterte marine leirområder (klassifiserte faresoner). Godt tilpasset innlandsbygdene i Trøndelag og på Østlandet. ■ Effektiv framdrift av denne store kartleggingsoppgaven har nødvendiggjort enkel, teknisk/økonomisk robust metodikk

5 Noregs vassdrags- og energidirektorat Kartleggingens begrensninger ■ Ut fra formålet er derfor ikke kartleggingen så detaljert at den er egnet som grunnlag for regulerings- eller byggeplaner. ■ For slike planer og utbygging må tiltakshavere selv utføre videre undersøkelser og utredning av reell fare i hht. NVE-R2/2011/KL- Veilederen – i hht. krav i TEK10. 5 22.10.2013

6 Norges vassdrags- og energidirektorat 22.10.2013 Videre kartlegging – utfordringer Endrete forutsetninger i nye områder: ■ Mer utpreget kystterreng med strandsoneproblematikk ■ Spredt bosetting – fraflyttingsområder – vekstområder ■ Mange mindre arealer med marin leire og mulig skredfare- problematikk på land og i strandsoner (bukter og viker) ■ Mer kostnadskrevende kartlegging å dekke små områder, særlig strandsonestabilitet krever mer feltarbeid ■ Nødvendig med streng kost/nytte prioritering av aktuelle kartleggingsområder, med mer vekt på bebygde (urbane) områder og vekstområder, i samarbeid med kommunene. 6

7 Norges vassdrags- og energidirektorat Videre kartlegging (1) Kartleggingsplan 2011 – grunnlag for prioritering ■ NVE utarbeidet prioritert kartleggingsplan i 2011 basert på: ■ Innmelding av behov fra kommuner/fylkesmenn ■ Urbanisering/bosetting (GIS - analyse) ■ Foreliggende kvartærgeologiske kart ■ Bedre topokart (laserscan) 7 22.10.2013

8 Norges vassdrags- og energidirektorat Videre kartlegging (2) Flere aktører - økt kapasitet – økt framdrift ? ■ NVE inngår rammeavtale med flere aktører fra 2014. Forutsetning for økt kartleggingsframdrift. ■ Økt innsats/framdrift er avhengig av økte bevilgninger til arbeidet. Framdrift til nå: 2-4 større områder (kartblad)/år. ■ Framdriften bør dobles for å dekke samfunnets behov. ■ Kartlegging i 2014 vil ha fokus på marine leirområder i Aust-Agder (Kristiansand – Arendalsområdet) 8 22.10.2013

9 Norges vassdrags- og energidirektorat Videre kartlegging (3) Justert strategi – optimalisering av prioriteringer ■ Videre framover: Kommunevis kartlegging velges. Primært prioriteres utvalgte (avgrensede) områder med bebyggelse uten endring av kartleggingsnivå. Fokus på områder med mulig sikringsbehov. ■ Erfaringer og ny informasjon innhentes fra kommunene og NVEs regionkontorer, og bearbeides løpende for justering av prioriteringer. ■ Mulig begrensing: ■ Manglende kvartærgeologisk kartlegging under MG. ■ Manglende ”sjøkart” (strandnær bathymetri) 9 22.10.2013

10 Norges vassdrags- og energidirektorat 22.10.2013 Ny teknologi for KL-kartlegging RESISTIVITETSMÅLING (ERT) Kort beskrivelse ■ Geofysisk måling av elektrisk motstandsevne i grunnen. ■ Basert på at marine leiravsetninger med ”intakt” saltinnhold gir lav motstand, og at utvaskede avsetninger (potensielt utvasket leire = kvikkleire) gir høy motstand ■ Utføres 2-D ved måling i profiler (kabelutlegg). ■ Utføres 1-D ved påhengsmåling ved sondering (R-CPTU) ■ Må kalibreres ved konvensjonelle boringer ■ Framtidig flybåren utførelse ? (Kostnadsbesparende) 10

11 Norges vassdrags- og energidirektorat 22.10.2013 Ny teknologi for KL-kartlegging RESISTIVITETSMÅLING (ERT) Eksempel: Tverrprofil i ravinedal. Tolking viser utvasket leire under fast lag. 11

12 Norges vassdrags- og energidirektorat 22.10.2013 Ny teknologi for KL-kartlegging RESISTIVITETSMÅLING (ERT) Fordeler: ■ Muliggjør kartlegging i kontinuerlige profiler, som gir god oversikt over utbredelse av potensielle KL-soner ■ Utført som tidlig-undersøkelse, fås grunnlag for optimalisert borpunktplassering ved etterfølgende oversiktskartlegging. Ulemper: ■ Uegnet i urbaniserte områder pga. mange ”støykilder”. ■ Kostnadsmessig krevende for oversiktskartlegging. Kost/nytte ? ■ Tolknings- og kalibreringsavhengig. Viktig med forståelse og erfaring for å minimalisere usikkerhet. 12

13 Norges vassdrags- og energidirektorat 22.10.2013 Ny teknologi for KL-kartlegging Strandsonekartlegging Avgrensning og kartleggingsoppgaver ■ Strandsonen defineres i utgangspunktet fra 100 m innenfor middelvann til ca 50 m utenfor definert fot marbakke. ■ Oversiktskartlegging krever kunnskap om sjøbunntopografi, for vurdering av høydeforskjell/hellning. ■ Bathymetriske kart finnes bare i begrenset grad inn mot strandsonen. Kostnadseffektiv metode for bunnkartlegging nødvendig, gitt kartleggingsnivået. Fremtidsløsninger ? ■ Kvikkleire finnes også under avsetninger på sjøbunnen. Kvartærgeol. kart identifiserer ikke sjøbunnsedimenter. ■ Boring i ”strandkanten” kan gi tilstrekkelig opplysning. 13

14 Norges vassdrags- og energidirektorat 22.10.2013 14 Ny teknologi for KL-kartlegging Strandsonekartlegging 100 m Definisjon av strandsonen Ill. fraNIFS Prosjekt N-6.3.1/NGI-rapport 20120754-01 dat.1. desember 2012 100 m

15 Norges vassdrags- og energidirektorat 22.10.2013 15 Ny teknologi for KL-kartlegging Strandsonekartlegging Batymetrisk lidar datainnsamling (SHOALS system) versus Multistråle-ekkolodd fra båt. Bildet viser at kartlegging fra fly er lettere i grunne sjøområder hvor det er vanskelig å navigere med båt. Ill. fra NIFS Prosjekt N-6.3.1/NGI-rapport 20120754-01 dat.1. desember 2012

16 Norges vassdrags- og energidirektorat 22.10.2013 Ny teknologi for KL-kartlegging Strandsonekartlegging Videre arbeid – strategi 2014/2015 ■ Forbedret kartleggingsmetodikk/klassifiseringssystem for KL-skredfare i strandsoner utprøves (NIFS-prosjekt). ■ Videre kartlegging av strandsoner prioriteres ut fra: ■ Eksisterende bebyggelse/antall bosatte/arbeidsplasser ■ Kommunenes prioritering av områder for utviklings/vekst. ■ Tilgjengelige bathymetriske data og løsmassedata ■ Ikke-kartlagte områder markeres på Skrednett.no, med informasjon om videre kartleggingsbehov for arealplaner og utbygging. 16

17 Norges vassdrags- og energidirektorat Tid for spørsmål ! 17 22.10.2013

18 Norges vassdrags- og energidirektorat Takk for meg ! 18 22.10.2013