Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kartlegging av kvikkleire (KL) soner på land og strand Policy og teknologi for veien videre Teknologidagene 2013 Einar Lyche NVE Region Midt Skred- og.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kartlegging av kvikkleire (KL) soner på land og strand Policy og teknologi for veien videre Teknologidagene 2013 Einar Lyche NVE Region Midt Skred- og."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kartlegging av kvikkleire (KL) soner på land og strand Policy og teknologi for veien videre Teknologidagene 2013 Einar Lyche NVE Region Midt Skred- og Vassdragsavdelinga

2 Norges vassdrags- og energidirektorat Historikk Det nasjonale kartleggingsprosjektet i statlig regi startet Prosjektet har vært drevet av vekslende aktører. ■ Statens Naturskadefond ■ Statens Kartverk ■ Norges Geologiske undersøkelser ■ NVE (fra 2009) NGI har hittil vært utførende mht. feltarbeid, og senere med utarbeidelse av system for og gjennomføring av faresoneklassifisering (fra 2000) av de kartlagte KL-sonene 2

3 Norges vassdrags- og energidirektorat KL-kartlegging - Status pr ■ KL-soner kartlagt: ■ Utført kartblad for kartblad ■ Pr. dato kartlagt ca ■ 1792 KL-soner ■ Sist kartlagt (ikke vist): ■ 1823-III: Snåsa ■ 1320-I: Tingvoll ■ 1320-IV: Eide

4 Norges vassdrags- og energidirektorat Kartleggingspolicy ■ Formålet med KL-kartleggingen har vært å gjennomføre en grov regional oversiktskartlegging, som grunnlag for: ■ Overordnet skredsikker arealplanlegging ■ Identifisering av sikringsbehov i forhold til eksisterende skredutsatt bebyggelse (NVE oppgave). ■ Hittil har metode og strategi vært fokusert på kartlegging av store soner (>10-20 da) med stor potensiell skredfare i dagens tilstand, innenfor prioriterte marine leirområder (klassifiserte faresoner). Godt tilpasset innlandsbygdene i Trøndelag og på Østlandet. ■ Effektiv framdrift av denne store kartleggingsoppgaven har nødvendiggjort enkel, teknisk/økonomisk robust metodikk

5 Noregs vassdrags- og energidirektorat Kartleggingens begrensninger ■ Ut fra formålet er derfor ikke kartleggingen så detaljert at den er egnet som grunnlag for regulerings- eller byggeplaner. ■ For slike planer og utbygging må tiltakshavere selv utføre videre undersøkelser og utredning av reell fare i hht. NVE-R2/2011/KL- Veilederen – i hht. krav i TEK

6 Norges vassdrags- og energidirektorat Videre kartlegging – utfordringer Endrete forutsetninger i nye områder: ■ Mer utpreget kystterreng med strandsoneproblematikk ■ Spredt bosetting – fraflyttingsområder – vekstområder ■ Mange mindre arealer med marin leire og mulig skredfare- problematikk på land og i strandsoner (bukter og viker) ■ Mer kostnadskrevende kartlegging å dekke små områder, særlig strandsonestabilitet krever mer feltarbeid ■ Nødvendig med streng kost/nytte prioritering av aktuelle kartleggingsområder, med mer vekt på bebygde (urbane) områder og vekstområder, i samarbeid med kommunene. 6

7 Norges vassdrags- og energidirektorat Videre kartlegging (1) Kartleggingsplan 2011 – grunnlag for prioritering ■ NVE utarbeidet prioritert kartleggingsplan i 2011 basert på: ■ Innmelding av behov fra kommuner/fylkesmenn ■ Urbanisering/bosetting (GIS - analyse) ■ Foreliggende kvartærgeologiske kart ■ Bedre topokart (laserscan)

8 Norges vassdrags- og energidirektorat Videre kartlegging (2) Flere aktører - økt kapasitet – økt framdrift ? ■ NVE inngår rammeavtale med flere aktører fra Forutsetning for økt kartleggingsframdrift. ■ Økt innsats/framdrift er avhengig av økte bevilgninger til arbeidet. Framdrift til nå: 2-4 større områder (kartblad)/år. ■ Framdriften bør dobles for å dekke samfunnets behov. ■ Kartlegging i 2014 vil ha fokus på marine leirområder i Aust-Agder (Kristiansand – Arendalsområdet)

9 Norges vassdrags- og energidirektorat Videre kartlegging (3) Justert strategi – optimalisering av prioriteringer ■ Videre framover: Kommunevis kartlegging velges. Primært prioriteres utvalgte (avgrensede) områder med bebyggelse uten endring av kartleggingsnivå. Fokus på områder med mulig sikringsbehov. ■ Erfaringer og ny informasjon innhentes fra kommunene og NVEs regionkontorer, og bearbeides løpende for justering av prioriteringer. ■ Mulig begrensing: ■ Manglende kvartærgeologisk kartlegging under MG. ■ Manglende ”sjøkart” (strandnær bathymetri)

10 Norges vassdrags- og energidirektorat Ny teknologi for KL-kartlegging RESISTIVITETSMÅLING (ERT) Kort beskrivelse ■ Geofysisk måling av elektrisk motstandsevne i grunnen. ■ Basert på at marine leiravsetninger med ”intakt” saltinnhold gir lav motstand, og at utvaskede avsetninger (potensielt utvasket leire = kvikkleire) gir høy motstand ■ Utføres 2-D ved måling i profiler (kabelutlegg). ■ Utføres 1-D ved påhengsmåling ved sondering (R-CPTU) ■ Må kalibreres ved konvensjonelle boringer ■ Framtidig flybåren utførelse ? (Kostnadsbesparende) 10

11 Norges vassdrags- og energidirektorat Ny teknologi for KL-kartlegging RESISTIVITETSMÅLING (ERT) Eksempel: Tverrprofil i ravinedal. Tolking viser utvasket leire under fast lag. 11

12 Norges vassdrags- og energidirektorat Ny teknologi for KL-kartlegging RESISTIVITETSMÅLING (ERT) Fordeler: ■ Muliggjør kartlegging i kontinuerlige profiler, som gir god oversikt over utbredelse av potensielle KL-soner ■ Utført som tidlig-undersøkelse, fås grunnlag for optimalisert borpunktplassering ved etterfølgende oversiktskartlegging. Ulemper: ■ Uegnet i urbaniserte områder pga. mange ”støykilder”. ■ Kostnadsmessig krevende for oversiktskartlegging. Kost/nytte ? ■ Tolknings- og kalibreringsavhengig. Viktig med forståelse og erfaring for å minimalisere usikkerhet. 12

13 Norges vassdrags- og energidirektorat Ny teknologi for KL-kartlegging Strandsonekartlegging Avgrensning og kartleggingsoppgaver ■ Strandsonen defineres i utgangspunktet fra 100 m innenfor middelvann til ca 50 m utenfor definert fot marbakke. ■ Oversiktskartlegging krever kunnskap om sjøbunntopografi, for vurdering av høydeforskjell/hellning. ■ Bathymetriske kart finnes bare i begrenset grad inn mot strandsonen. Kostnadseffektiv metode for bunnkartlegging nødvendig, gitt kartleggingsnivået. Fremtidsløsninger ? ■ Kvikkleire finnes også under avsetninger på sjøbunnen. Kvartærgeol. kart identifiserer ikke sjøbunnsedimenter. ■ Boring i ”strandkanten” kan gi tilstrekkelig opplysning. 13

14 Norges vassdrags- og energidirektorat Ny teknologi for KL-kartlegging Strandsonekartlegging 100 m Definisjon av strandsonen Ill. fraNIFS Prosjekt N-6.3.1/NGI-rapport dat.1. desember m

15 Norges vassdrags- og energidirektorat Ny teknologi for KL-kartlegging Strandsonekartlegging Batymetrisk lidar datainnsamling (SHOALS system) versus Multistråle-ekkolodd fra båt. Bildet viser at kartlegging fra fly er lettere i grunne sjøområder hvor det er vanskelig å navigere med båt. Ill. fra NIFS Prosjekt N-6.3.1/NGI-rapport dat.1. desember 2012

16 Norges vassdrags- og energidirektorat Ny teknologi for KL-kartlegging Strandsonekartlegging Videre arbeid – strategi 2014/2015 ■ Forbedret kartleggingsmetodikk/klassifiseringssystem for KL-skredfare i strandsoner utprøves (NIFS-prosjekt). ■ Videre kartlegging av strandsoner prioriteres ut fra: ■ Eksisterende bebyggelse/antall bosatte/arbeidsplasser ■ Kommunenes prioritering av områder for utviklings/vekst. ■ Tilgjengelige bathymetriske data og løsmassedata ■ Ikke-kartlagte områder markeres på Skrednett.no, med informasjon om videre kartleggingsbehov for arealplaner og utbygging. 16

17 Norges vassdrags- og energidirektorat Tid for spørsmål !

18 Norges vassdrags- og energidirektorat Takk for meg !


Laste ned ppt "Kartlegging av kvikkleire (KL) soner på land og strand Policy og teknologi for veien videre Teknologidagene 2013 Einar Lyche NVE Region Midt Skred- og."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google