Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Etikk eller genetikk? Om humanistens muligheter i medisinen, og redselen for å miste seg selv Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, Institutt for.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Etikk eller genetikk? Om humanistens muligheter i medisinen, og redselen for å miste seg selv Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, Institutt for."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Etikk eller genetikk? Om humanistens muligheter i medisinen, og redselen for å miste seg selv Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU. Bioteknologinemnda

2 2 Utilsiktede funn i genetisk forskning Tenk deg at du har deltatt i en av de store befolkningsundersøkelsene i Norge. En forsker sekvenserer og analyserer ditt genom og oppdager ved en tilfeldighet at det kan se ut som at du har en mutasjon som gir betydelig risiko for brystkreft. Forskeren vet ikke at dette er «deg», siden prøven fremstår som anonym for ham. Men det er mulig å identifisere prøven. Har forskeren en plikt til å varsle deltakeren om slike funn eller er det etisk riktig ikke å melde tilbake?

3 3 Aktuelt spørsmål verden over - Whether to divulge results like these, and how, is arguably the most pressing issue in genetics today. It comes up in every conversation. -This issue, which was a few years ago kind of theoretical, is becoming real. - ELSI is now accepting applications for more than $7.5 million in studies on how to share genetic results with research participants. Jean McEwen, Science 11 February 2011: Vol. 331 no pp

4 4 How medicine saved the life of ethics Stephen Toulmin 1982 We may indeed say that during the last 20 years, medicine «saved the life of ethics,» and that it has given back to ethics a seriousness and human relevance which it had seemed to have lost for goods By reintroducing into the ethical debate the vexed topics raised by particular cases, they have obliged philosophers to adress the Aristotelian problems of practical reasoning, which had been on sidelines for too long.

5 5 Bioetikk / Medisinsk etikk Fosterdiangostikk/ultralyd Selektiv abort og funksjonshemming Abort Reservasjonsrett Premature-/nyfødtmedisin Sæddonasjon Eggdonasjon Eggfrysing Surrogati Gentesting Genterapi Genetisk forbedring PGD og arvelig sykdom Stamcelleforskning Biobankforskning Helgenomsekvensering i forskning Genetisk veiledning Begrensning av livsforlengende behandling Dødshjelp Kostbare kreftmedisiner/prioritering Flerkulturell medisin og beslutningstakning Overvektsepidemi Vaksinasjon Placebo Nanomedisin

6 6 Medisinsk teknologi + bestemte kulturelle forutsetninger = stort endringspotensiale

7 7 Kulturelle forutsetninger – hva sier de egentlig? Nicolas Sarcozy, far igjen, nesten 57 år gammel Cool Susan Tollefsen, mor 57 år gammel Not so cool…?

8 8 Medisinsk teknologi + bestemte kulturelle forutsetninger = ???? Det politiske fokus: Er vi på vei mot sorteringssamfunnet? Alternativt fokus: Hvordan forstå et samfunn hvor en kvinne med Downs syndrom kan dominere en debatt om ultralydundersøkelse i svangerskapet?

9 9 Vår identitet i genomets tidsalder

10 10 Har humant biologisk materiale verdighet? - morgendagens bioøkonomi -

11 11 Humanistens rolle i møte med ny medisinsk teknologi Sette ord på det som står på spill Den engasjerte artikulator Artikulasjon som avdekking og samtidig skapelse av mening Mange fagbakgrunner relevante Arbeidsdeling – større eller mindre grad av distanse

12 12 Distanse og verdighet Vi må kunne akseptere at både distanse og nærhet generer nødvendige og verdifulle fagdisipliner Bioetikken ofte beskyldt for å være for nærsynt Bekvem kritikk fra humaniora.. Kanskje riktig - innimellom. Men det gjør ikke bioetikken overflødig eller irrelevant.

13 13 Bruken av «bioetikere» Undervisning (leger, sykepleie, jordmødre, bioingeniører, bioteknologer, osv) Egne forskningsprosjekter Etiske komiteer (REK, KEK, Bt-nemnda, Nasj etiske komiteer, PGD-nemnda, Bioref.rådet, Nordisk Råd, Internasjonale organer, osv., osv) Interne etiske råd på større forskningsprosjekter Politiske utredninger/evalueringer Offentlighet/media

14 14 Hvorfor finnes det nokså få norske humanister som jobber med slike spørsmål? De utdannes ikke! Hvor kunne denne boken vært pensum? Neglisjeringen av saksbasert tilnærming i etikken

15 15 Kulturelle forutsetninger hos humanister som vanskeliggjør steget ut i medisinens verden (les: mine egne utfordringer for 13 år siden..) Humanisten liker å tenke store, teoretiske tanker og ikke forholde seg til praktiske (les; trivielle / banale) utfordringer! Humanisten elsker distansen, og føler ubehag ved tanken på å måtte forholde seg til - endog bli bondefanget av – forskere og leger! Humanisten blir faglig usikker og ensom i møte med medisinen, biologien, teknologien og dens eksperter og laug Humanisten liker det gåtefulles tiltrekningskraft, og avskyr klar tale og (over-)tydelige svar!

16 16 «Samfunnets kulturelle forutsetninger» - Det er et vanskelig begrep, men vi mener det alvorlig. Vi vil ikke ha forskning på fenomenene i seg selv, men forutsetningene for dem – de spesifikke faktorene som er med på å påvirke samfunnsutviklingen. Det ligger i begrepet at vi søker oss mot det som ligger forut for noe annet. Morgenbladet 23/2-2012

17 17 Er ikke mitt case et eksempel på teknologien som er ”forut for noe annet” og ikke samfunnets kulturelle forutsetninger? Men hvorfor stiller teknologien spørsmålet om tilbakemelding? –Autonomidreiningen i bioetikken og samfunnet forøvrig? –Forskningsdeltakerens forrang fremfor samfunnsmessige interesser? –Demokratisering av forskningen? –Forestillinger om genetisk essensialisme? –Risikoepidemi i samfunnet?

18 18 Hva har jeg prøvd å vise? At det finnes et virkeområde for humanister i medisin og bioteknologi som er meningsfullt og stort, og bare vil bli større At humaniora bør ta de praktiske situasjonene i medisinen og bioteknologien inn på pensum + kompetanse og stillinger At humanisten må skoleres gjennom case-baserte tilnærminger - dagens tilnærming gjør dem ikke beredt til å bli “anvendt” der ute At humaniora må være beredt til også å fungere som støttedisiplin i mange sammenhenger At “HUMKUL” – Humanioras Kulturelle Forutsetninger – kan synes å gjøre det utfordrende, men ikke umulig, for humaniora å få dette til!


Laste ned ppt "1 Etikk eller genetikk? Om humanistens muligheter i medisinen, og redselen for å miste seg selv Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, Institutt for."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google