Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Efterværn i Norge – barneverntiltak for unge mellom 18 -23 år Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Efterværn i Norge – barneverntiltak for unge mellom 18 -23 år Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat."— Utskrift av presentasjonen:

1 Efterværn i Norge – barneverntiltak for unge mellom år Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat

2 Disponering 1.Det norske barnevern - organisering og lovverk 2.Historikken ved efterværn i Norge 3.Lovverket og organiseringen 4.De ulike efterværntiltak 5.Mer om innhold i efterværnarbeidet 6.Barneverntjenestens utfordringer 7.Forskning fra Norge

3 Norge og antall barn og unge med hjelp fra barnevernet Rundt 5 millioner innbyggere i Norge Hvorav rundt 1 million barn barn og unge tiltak fra barnevernet Hvorav barn og unge plassert utenfor hjemmet (i løpet av 2009)

4 Forts. om barnevernet i Norge Lov om barneverntjenester fra 1992

5 Forts. om barnevernet i Norge Ansvaret er delt mellom kommunen og staten Hver kommune skal ha en barneverntjeneste Statlige barnevernet; - Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) - Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet - Fylkesmannen (amt) - Statens helsetilsyn

6 Den kommunale barneverntjenestens ansvarsområde undersøke meldinger iverksette undersøkelser sette inn nødvendige tiltak (hjelpetiltak) fremme saker for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker følge opp barn og unge som blir anbrakt, samt deres foreldre iverksette etterverntiltak for unge fra år

7 Hjelpetiltak i barnevernet Barnehageplass Støttekontakt Besøkshjem (avlastning) Økonomisk stønad Råd og veiledning Tilsyn Foreldrestøttende tiltak

8 Forts. hjelpetiltak Opphold i senter for foreldre og barn Frivillige anbringelse av barnet - i familiepleje - på institusjon - omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

9 Anbringelse - familiepleje 85 % av anbringelser er i familiepleje Politisk målsetting at anbringelse først og fremst skal skje i familiepleje fremfor institusjon Først vurdere om det er noen i barnets slekt eller nettverk som kan være plejefamilie

10 Ulike typer plejefamilier Slektsfosterhjem Ordinære fosterhjem Statlige: Beredskapshjem Familiehjem/ungdomsfamilier Behandlingsfosterhjem

11 Bufetat – statlig barnevern Fagteamene Fosterhjemstjenester Familiestøttende hjelpetiltak for barn og unge med atferdsvansker (MST, PMTO) Barnevernsinstitusjoner

12 3. Historikken ved efterværn i Norge.

13 Definisjon efterværn Forberedende og støttende arbeid med unge voksne (16–22 år) som flyttet fra et opphold i institusjon eller fosterhjem til en selvstendig voksen tilværelse med tanke på at de skal klare seg selv (Jan Storø, 2001)

14 I Norge har efterværn fått langt mindre oppmerksomhet sammenliknet med andre deler av barnevernets virksomhet Interesseorganisasjoner som har hatt en stor rolle for å få efterværnet på dagsorden Mer fokus på efterværn de siste 10 årene Fra en fordobling av andel unge som fikk efterværntiltak

15 Politisk enighet i Norge om fokus på efterværn ”Et godt tilrettelagt og forutsigbart ettervern kan gi flere ungdommer en god og verdig start på voksenlivet. Målrettet og faglig forsvarlig innsats overfor de mest utsatte ungdommene fra de fyller 18 år og frem til de fyller 23 år, vil også kunne avverge menneskelige lidelser og spare samfunnet for betydelige ressurser.” ( Ot.prp. nr. 69:37 – forarbeid til barnevernloven siste endring i 2009)

16 Barnevernloven § 1- 3 Hvem barnevernloven gjelder for. ”Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. Jf. likevel § 4-24 tredje ledd. Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. § 4-1.”

17 Forts. barnevernloven § 4-1. Hensynet til barnets beste. ”Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.”

18 Hvem kan få ettervern unge som har tiltak etter barnevernloven før de fyller 18 år: - både de som har hjelpe- eller omsorgstiltak en omsorgsovertakelse opphører når den unge fyller 18 år foreldre er ikke lenger part

19 Samtykke fra den unge Tiltak etter 18 år forutsetter at den unge samtykker til tiltak Samtykke skal være skriftlig Samtykke kan til enhver tid trekkes tilbake Hvis ungdommen ikke forstår hva samtykke gjelder bør det oppnevnes en hjelpverge

20 B egrunnelsesplikt Fra 1. juni 2009 må barneverntjenesten gi en begrunnelse dersom den ikke yter oppfølging etter at ungdommen fyller 18 år. Begrunnelsen skal ta utgangspunkt i «barnets beste» og knyttes til det enkelte individs situasjon.

21 Klagerett Ungdommen søker om etterverntiltak Barneverntjenesten kan si nei Den unge kan klage avslaget inn til Fylkesmann Barneverntjenesten har plikt til å informere den unge om klageretten

22 Evaluering Barneverntjenesten skal ta kontakt med ungdommen som mottar etterverntiltaket når de fyller 19 år for evaluering av tiltaket

23 Fortrydelsesret Ungdommen som sier nei til ettervern på 18- årsdagen kan angre De kan når som helst før fylte 23 år ta kontakt med barneverntjenesten for hjelp Barneverntjenesten skal kontakte alle ungdommer som har sagt nei til ettervern når ungdommen fyller 19 år for å høre om de allikevel ønsker å motta hjelp fra barnevernet

24 Plan for efterværn – jf. barnevernloven § 4-15, 4.ledd ”I god tid før barnet fyller 18 år, skal barneverntjenesten i samarbeid med barnet vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år. Dersom barnet samtykker, skal barneverntjenesten utarbeide en plan for framtidige tiltak. Planen kan endres.”

25 Hva er ”i god tid før 18 år” Loven gir ingen anvisning på hva som er god tid 14 år 15 år 16 år 17 år

26 Ansvaret for ettervernet Kommunale barneverntjeneste – hovedansvar Staten; - plejefamilie - institusjon - MST - refusjon av utgifter fram til den unge fyller 20 år

27 Store forskjeller i kommunal praksis Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD) utarbeider retningslinjer, veiledere - se under dokumenter

28 Ulike etterverntiltak Økonomisk støtte Plejefamilie Hjelp til bolig Støtteperson/støttekontakt

29 Forts. ulike etterverntiltak Barnevernsinstitusjon Andre behandlingsinstitusjoner Vertsfamilier/treningsleilighet Egen bosted/hybel med eller uten oppfølging Råd og veiledning Besøkshjem

30 Forts. ulike etterverntiltak Fritidsaktiviteter Bistand til utdanning/arbeid Medisinsk undersøkelse/behandling Poliklinisk psykiatrisk behandling MST – multisystemisk behandling Andre hjemmebaserte tiltak Vedtak om deltakelse i ansvarsgruppe

31 Fortsatt bo hos sin plejefamilie Til fullført videregående skole (ca 19 år) Langsom flytting fra plejefamilien Plejefamilien som base – beholde rommet sitt -hjemme i helger, ferier, høytid Plejefamilien - støtteperson (mentor, tilsyn)

32 Variant av plejefamile Vertsfamilie Treningsfamilie Hybelfamilie Bo- og arbeidstreningstilbud for ungdom på vei ut i selvstendig tilværelse

33 Barnevernsinstitusjon egne faser for veien fram til å mestre å bo alene treningsleilighet knyttet til institusjonen hybel/egen leilighet med oppfølging

34 Støttepersoner miljøarbeider støttekontakt støtteperson tilsynsfører Personer som får i oppdrag fra barneverntjenesten å følge opp unge i egen bolig – praktisk hjelp - råd I tillegg til saksbehandleren i barneverntjenesten

35 Sentre for foreldre og barn Frivillig hjelpetiltak for gravide, enslige foreldre og par med ett eller flere barn Formålet er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter gjennom styrking av foreldreferdigheter

36 Forts. sentre i foreldrerollen Sentrene utreder foreldrenes funksjonsnivå samspill mellom foreldrene og barna tilknytning og endringsmuligheter Sentrene gir også tilbud om botrening veiledning og opplæring i foreldrerollen

37 Forberedelse, informasjon, medvirkning, plan ”Jeg trodde jeg var forberedt, men var ikke det. Kan ikke forklare det, men ingenting var som jeg hadde tenkt på forhånd.” (Ungdom referert til i Bunkholdt, 2010)

38 Informasjon til den unge ”…. Jeg husker da jeg skulle velge om jeg skulle bo i fosterhjem etter 18 år var jeg så nervøs - for jeg tenkte at hvis jeg velger det MÅ jeg bo der til jeg er 23 år, da. Det var ikke noe informasjon. Jeg satt og tenkte i flere måneder ja, nei… Så fikk jeg avklart det et par dager før – og da sa jeg bare JA.” Gutt 19 år bor i fosterhjem

39 En verdig start på voksenlivet – en film om ettervern Filmen kan bestilles på

40 Motivasjon Det gjelder å finne frem til de personer som er best egnet til motiveringen – det kan være: barneverntjenesten plejeforeldre institusjonsansatte den ungens egen familie andre nære støttepersoner

41 Utarbeidelse av plan for videre tiltak Målsettingen med plan for videre tiltak er å kunne arbeide planmessig med overgangen til en selvstendig tilværelse for ungdommen Gi ungdommen forutsigbarhet i sin livssituasjon Viktig verktøy for samarbeid - ansvarsfordeling

42 Innhold i planen Hvor lenge skal ungdommen bo i fosterhjemmet eller på institusjonen Hva er de viktigste oppgavene i denne perioden – for plejeforældrene, for barneverntjenesten og for ungdommen selv? Hva kan barneverntjenesten bidra med for å støtte opp under ungdommens egenetablering når det gjelder økonomi Hjelp til å skaffe bolig, en aktiv fritid, arbeid og skoleplass

43 Forts. innhold i planen Er det aktuelt å søke om hjelpetiltak fra andre deler av hjelpeapparatet? Hvem hjelper eventuelt ungdommen med det? Når og på hvilken måte skal planen evalueres? Plan for flytting Hvilke personer skal følge opp ungdommen (ansvarsfordeling/rolleavklaring) Nettverk

44 Samarbeid med andre offentlige hjelpeinstanser Sosialtjenesten (sosialhjelp) NAV (arbeids- og velferdsetaten, jobb- tilrettelegging, rehabilitering, attføring) Psykisk helsevern Skolemyndigheter (oppfølgingstjeneste)

45 Bearbeiding – kjennskap til historie Mange unge ønsker mer kjennskap til egen historie og ønsker å lese barnevernjournalen sin den unge bø ha med en støtteperson bli fulgt opp etterpå mht reaksjoner som kan komme og bør bearbeides

46 Avslutning av kontakten med barnevernet ”Litt for ofte ser vi en tendens til at man ønsker å redusere omfanget av et tiltak når det later til at barn og unge fungerer godt og har det bra. Da er det verdt å spørre seg om man ikke i stedet skal gjøre mer av det samme.” (Ot.prp.nr. 69:38, til siste lovendring 2009)

47 Barneverntjenestenes utfordringer i arbeidet med ettervern Det å finne egnede tiltak Samarbeid med andre instanser Uenighet om tiltak mellom barneverntjenesten og ungdommen Manglende samtykke fra ungdommen, herunder utfordringer knyttet til å motivere ungdom for etterverntiltak

48 forts. utfordringer for barneverntjenestene Ungdom som ikke følger opp avtaler med barneverntjenesten Fosterforeldre som ikke ønsker videre avtaler med barneverntjenesten etter avsluttet videregående skole Skaffe ungdommer hybler Det er utfordrende å vurdere om ungdommen er voksen og selvstendig nok til å klare seg uten hjelpeapparatet

49 forts. utfordringer for barneverntjenestene De ungdommer som barneverntjenesten vurderer å ha størst behov for etterverntiltak er de som ikke samtykker til videre oppfølging, for eksempel ungdom med rusproblemer Overføring til andre instanser er utfordrende og tidkrevende Bortfall av økonomisk statlig støtte når ungdommen har fylt 20 år

50 Forskningen om efterværn i Norge Clausen, Sten-Erik og Kristofersen, Lars B. (2008) Barnevernsklienter i Norge 1990–2005. En longitudinell studie. Rapport nr. 3. Oslo: NOVA

51 Tidligere barnevernsbarn sammenliknet med et representativt utvalg i befolkningen Tidligere barnevernsbarn langt lavere inntekt langt flere registrert som arbeidsledige oftere mottatt sosialhjelp langt mindre utdanning høyere dødelighet

52 forts. ”barnevernsklienter i Norge ” Personer som har vært i etterverntiltak i barnevernet får det bedre som unge voksne sammenliknet med personer som ikke har fått etterverntiltak Tidligere barnevernklienter med atferdsavvik og rusmisbruk går det dårligst med

53 forts. ”barnevernsklienter i Norge ” Konklusjoner av undersøkelsen - hva må gjøres: Bedre samarbeid rundt barnevernsklienter Styrke oppfølgingen av det enkelte barn Styrke ettervernet Mer kvalitativ forskning for å utdype disse resultater

54 Forts. forskning om efterværn Kristofersen, Lars B. (2009). Barnevern og ettervern. Hjelpetiltak for åringer og levekår for unge voksne. NOVA Rapport 10/09

55 forts. ”Barnevern og ettervern” Ettervernklienter hadde noe høyere utdanningsnivå sammenliknet med øvrig barnevernklienter Ettervern ga signifikant høyere sjanse for å få fullført høyere utdanning Omfang av etterverntiltak øker De som har vært i plejefamilier som etterverntiltak synes å ha en lavere dødelighet som unge voksne enn de som har vært i andre typer av ettervern

56 forts. ”Barnevern og ettervern” Konklusjoner: Ettervern ser ut til å være svært viktig Ettervernklienter har større sjanse for å få et vellykket forløp som unge voksne De har det gjennomgående bedre levekårsmessig som unge voksne enn dem som har hatt barneverntiltak uten å få ettervern Ettervern kan bli bedre for gruppen 20 – 22 år

57 forts. ”Barnevern og ettervern” ”Når vi finner at det gjennomgående går bedre med unge voksne som har vært i ettervern enn med dem som ikke har vært det, trenger ikke dette bare å skyldes egenskaper ved etterverntiltakene. Det kan også, i hvert fall delvis, skyldes egenskaper ved de som får ettervern sammenliknet med de andre (for eksempel en annen type av problembelastning).”

58 Forts. forskning om efterværn ”Å gå over brennende bruer» (2005)- Jan Storø “Overgangen fra barnevern til voksenliv i Trondheim” av Bratterud mfl. (2006, 2008) Av betydning for vellykkede overganger til selvstendig liv: Å ha en stabil relasjon til minst én støttende voksenperson i denne fasen Støtten til unge basert på kontinuitet og tillit Å forholde seg til samme omsorgspersoner og saksbehandlere over lengre tid Den unges opplevelse å ha medvirkning i utformingen av støtten

59 Forts. forskning om efterværn Bache-Hansen, Elisabeth og Bakketeig, Elisiv (red.) (2008). Forskningskunnskap om ettervern. Rapport nr. 17/08. NOVA

60 Forts. forskningskunnskap om ettervern Problemer blant unge som avslutter en anbringelse sykdom lite utdanning kriminalitet psykiske lidelser at de får barn tidlig manglende ferdigheter som å handle inn mat, lage mat, forvalte økonomien, fylle ut skjemaer manglende relasjoner

61 forts. forskningskunnskap om ettervern Enighet internasjonalt at etterverntiltak hjelper relasjoner er viktige – ettervernarbeidet bør omfatte kartlegging og oppbygging av ungdommens nettverk ettervern bør tilrettelegges for en gradvis selvstendiggjøring arbeidet bør planlegges tidlig være godt organisert med klare ansvarslinjer hvor ungdommen har gode rammer for medvirkning

62 forts. forskningskunnskap om ettervern Metode for denne kartleggingen Litteraturgjennomgang norsk, nordisk og annen internasjonal litteratur Intervjuer med 50 ungdom i alderen år som er anbrakt utenfor hjemmet Fokusgruppeintervju med 5 jenter i tyveårene Spørreskjemaer til alle landets barneverntjenester Spørreskjemaer til alle landets barnevernsinstitusjoner Fokusgruppeintervju med 7 institusjonsledere/fagansvarlige Fokusgruppeintervju med fosterforeldre + intervjuer med fosterforeldre

63 forts. forskningskunnskap om ettervern De unges forventningene til egen fremtid: egen bil egen bolig utdanning og jobb klare seg økonomisk få seg partner og barn gode relasjoner til venner, familie, plejefamilie

64 forts. forskningskunnskap om ettervern De unges bekymringer for fremtiden: Å bli alene med ansvar for et barn (bare jenter) Ikke klare utdanningen/skolegang de ønsker Ikke få seg noe jobb Rusmisbruk – ”å havne på gaten” Ensomhet At noen av deres nærmeste skal rammes av sykdom eller ulykker

65 forts. forskningskunnskap om ettervern Ungdommen opplever prosessen mot å få ettervern som: utfordrende krevende forhandlingsposisjon må være passe kompetent og pågående men ikke fremstå for ressurssterke de må kjenne til sine rettigheter de må kunne sette ord på sine behov

66 forts. forskningskunnskap om ettervern Graden av medvirkning i planleggingsarbeidet fra ungdommens side varierer ikke alle unge som ønsker å bestemme selv rammene for ungdommenes medvirkning er ikke tilpasset ungdommenes behov mange unge opplever å bli oversett på ansvarsgruppemøter

67 forts. forskningskunnskap om ettervern Saksbehandlere til de unge er intervjue de er generelt positive til videreføring av tiltak for ungdommene de utrykker mer negative forventninger – de forventer at mange av de unge vil streve Kan dette påvirke den unges tilbud om ettervernstilbudet?

68 forts. forskningskunnskap om ettervern Barnevernsinstitusjonene skreddersydde tiltak mangfold i etterverntilbud forutsetter at ettervern tar tid har skriftlige rutiner de unge har egne planer de unge har egne kontaktpersoner tett samarbeid med andre instanser

69 forts. forskningskunnskap om ettervern Barnevernsinstitusjonene vektlegger også: En reell angrefrist. Sørge for at ungdommen kan komme tilbake til institusjonen i en overgangsfase Mulighet for alltid å ha en «åpen dør», der ungdommen er velkommen tilbake for å besøke institusjonen eller få støtte når de har det vanskelig

70 forts. forskningskunnskap om ettervern Plejeforeldre bør: få en tydeligere forankret rolle i ettervernfasen klare ansvarslinjer mellom plejeforeldre og barneverntjenestene om hvem som har ansvaret få ressurser til å i vareta oppgaven

71 Hovedkonklusjoner Behov for en ressurstilnærming til ettervernungdom Å ta vare på de forventningene og ønskene ungdommen har til egen fremtid og unngå en ytterligere marginalisering

72 Forts. hovedkonklusjoner Må ta utgangspunkt i ungdommens individuelle behov: ungdommen må gis mulighet til gradvis selvstendiggjøring flere ungdommer bør få tilbud om ettervern – også de som er 20 år og eldre tilbudet bør ta utgangspunkt i behov ikke alder vilkår for å gi ettervern må ta utgangspunkt i ungdommens forutsetninger

73 Et etterverntilbud tilpasset den enkelte forutsetter at : tid for de ansatte i barnevernet det innhentes mer kunnskap om hvorfor noen ungdom ikke vil ha oppfølging arbeidet for å motivere ungdom for videre oppfølging får høy prioritet ungdommen må følge frem til de fyller 23 år planlegging skjer i god tid før fylte 18 år

74 Forts. et etterverntilbud tilpasset den enkelte forutsetter at: ungdommen har minst en voksenperson som følger dem opp gjennom hele overgangsfasen. fokus på nettverksarbeid og hvem som kan være aktuelle ressurser ungdom, plejeforeldre/institusjon og foreldre får nok informasjon om muligheter og innhold i ettervern en ser nærmere på samarbeid med relevante instanser som skole og psykiatri

75 Behov for mer forskning om efterværn om prosessene i ettervernforløpet (bl.a. betydning av å utvide ettervern etter 23 år) betydningen av stabile relasjoner over tid og betingelsene for å få dette til kontakt mellom de ulike hjelpetjenester og samarbeidet


Laste ned ppt "Efterværn i Norge – barneverntiltak for unge mellom 18 -23 år Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google