Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bruk av rusmidler hos eldre. -Hva gjør vi med dette ?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bruk av rusmidler hos eldre. -Hva gjør vi med dette ?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bruk av rusmidler hos eldre. -Hva gjør vi med dette ?

2 «Den våte generasjonen» Hva vet vi egentlig om eldre og bruk av rusmidler i Norge?

3 Hvor forberedt er helsevesenet på denne gruppens behov? Hva vet vi om eldre og bruk av rusmidler i Norge? Hva skyldes manglende oppmerksomhet rundt eldres rusproblemer innenfor alderspsykiatrien og primærhelsetjenesten? Eldres helse og rusbruk- hvordan henger det sammen? Hva viser forskning om konsekvenser ved eldres rusbruk? Hvem har ansvaret for å gjøre noe? Hva skal man gjøre og hvordan?

4 Hvor mye er det snakk om? Hygge eller selvmedisinering?

5 Hvorfor skal vi plage de eldre med dette? Skal vi snakke med folk om deres bruk av rusmidler?? Hvorfor… er ikke det litt for personlig tema da? Hva hvis personen har ett rusproblem…hva gjør vi da?? Hva finnes av tiltak? Hvem skal vi snakke med? Hvilke kartleggingsverktøy skal vi bruke?-hvor får vi tak i dem da? Hvem har egentlig ansvaret her?

6 Lavere toleransegrense: årsaker Redusert nivå av kroppsvæske i forhold til fett gjør at eldre har mindre vannvolum som alkoholen kan løses ut i. Redusert blodgjennomstrømming i lever påfører dette organet mer skade. Leverenzymene blir mindre effektive, noe som fører til en mindre effektiv nedbryting av alkohol. Endret reaksjonstid i hjernen, gjør at alkoholen vil ha en raskere negativ effekt hos eldre enn hos yngre. Kilde: Støver et al. (2012) med referanse til Institute of alkohol studies

7 Særlige konsekvenser hos eldre alkohol hemmer i større grad og på flere måter hjernefunksjonen hos eldre kan føre til nedstemthet, irritabilitet og vold påvirker fordøyelsen, noe som hindrer opptak av vitaminer og mineraler. Eldre spiser mindre mat og trenger mindre energi. Ettersom alkohol er energirike, kan dette føre til redusert matinntak med fare for mangeltilstander og feilernæring (Kilde: Institute of Alcohol Studies)

8 Legemidler/alkohol 20 % av de over 70 får mer enn ti legemidler på resept i løpet av et år, og 60 % får utlevert mer enn fem legemidler i løpet av ett år. Aldring påvirker opptak, fordeling og utskillelse av legemidler og i likhet med alkohol, kan aldring og sykdom føre til andre effekter og bivirkninger av legemidler. Omtrent hver tiende sykehusinnleggelse av eldre skyldes feil medisinbruk (kilde: Folkehelserapporten 2010)

9 Risikogruppe Eldre ensomme kvinner. ( ofte i kombinasjon med piller) Livskriser, tap, sorg.

10 Skadevirkninger Akutt giftighet Toleranseutvikling Avhengighetsutvikling Fysiske og psykiske skader «krysstoleranse» Medisinsk effekt

11 Utfordringer Skjult problematikk- dette snakker vi ikke om. Skam og skyldfølelse (pårørende,bekjente,naboer) Mangler kunnskap om risiko ved inntak. Mangler sosialt nettverk- ingen ser det. Tabu, fordommer og usikkerhet.

12 Diagnostisering ”Flere studier viser at alkoholproblemer blant eldre er vanskelig å avsløre og diagnostisere” (kilde: Støver et al 2012) Generelt underdiagnostisering Virkningene av alkoholmisbruk hos eldre forveksles ofte med annen sykdom (som for eksempel fall, forvirring og depresjon) «Skadelig bruk» er mest hensiktsmessig tilnærming (kilder: Støver et. al. 2012: Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge; Center for substanse abuse treatment: Substance Abuse Among Older Adults: Treatment Improvement Protocol (TIP) Series 26.

13 Utfordringer!( identifisere og avdekke) Eldre kan i mindre grad være villig til å innrømme alkoholmisbruk. Helsearbeidere er mindre mistenksomme når de vurderer eldres alkoholbruk. At eldre i mindre grad blir henvist videre til spesialisthelsetjenester for alkoholproblemene sine. Studier som tyder på at helsearbeidere unngår å sette i gang tiltak for alkoholmisbruk, fordi de synes det er ”forståelig” at eldre drikker alkohol som følge av alderdom og dårlig helse. Virkningene av alkoholmisbruk hos eldre (som for eksempel fall, forvirring og depresjon) ofte forveksles med annen sykdom. Manglende kompetanse hos helsepersonell kilde: Støver et al. 2012

14 Fra bekymring…til handling! Den som har en bekymring- har ansvaret for å ta tak i det! Som helsepersonell er det viktig å ha bevissthet rundt at nedsatt allmenntilstand og/eller funksjonssvikt kan være forårsaket av alkohol eller medikamentbruk- (ofte i kombinasjon!) Alkohol påvirker 60 ulike helsetilstander.

15 Hva skal vi gjøre med dette? 1.Du er bekymret.- gjør en vurdering: hvor bekymret er du? Magefølelse,- observasjoner (evt pårørende) 1.Snakk med hovedpersonen. 2.Dokumenter!!!(Gerica) 3.Følg opp! (Men hvordan skal vi følge opp da!!!)

16 Standardiserte kartleggingsverktøy. Hvorfor bruke standardiserte kartleggingsverktøy? Få satt rus på dagsorden Identifisere bruken og dens funksjoner Berører viktige temaer Disse verktøyene er ikke diagnostiske

17 Når skal vi ta opp temaet? Fastlege: Ved forskrivning av blodfortynnende medikamenter. Ved forskrivning av opioider/smertestillende. Ved forskrivning av beroligende/sove medikamenter. Dette kan være en god mulighet- med utgangspunkt i helse. Hjemmesykepleie. Ved utskrivelse fra sykehus, eks etter fallskader. Ved bekymring i forhold til observasjoner (hva ser jeg, lukter, hører) Magefølelsen Bekymring fra pårørende, naboer m.m.

18 Hvordan samarbeide? Rus/psykisk helsetjeneste. Lege/hjemmesykepleie har indikasjon på rus. Lege /hjemmesykepleie har hatt en samtale med pasienten.(MI) Den eldre er kartlagt og ønsker hjelp.(AUDIT,DUDIT) Kontakte rusomsorgen, gjerne skrive noe om situasjonen- hva ønskes det hjelp med? Vi kan bistå med: Samtaler, ytterligere kartlegging,- i samarbeid med lege lage en plan sammen med pasienten. Hjemmebesøk, Boveiledning. Koordinering av tjenester. Vi kan bistå med innsøking til behandling innenfor TSB. Fastlege kan henvise til DPS.

19 AUDIT-

20

21 Hvorfor AUDIT/DUDIT? Enkelt screeningsverktøy for å identifisere om en bruker har et mulig rusproblem. Sier noe om alvorligheten av rusproblemet Hjelpemiddel for å føre en samtale om bruk av rusmidler Hvis positivt skår, må pasienten følges opp med videre samtale, utredning og relevante tiltak. ENKELT Å BRUKE!!- alle kan bruke skjemaene uten ytterligere kompetanse!

22 RUS=Psykisk helse. «Hvorfor drikker Jeppe?» Den nødvendige samtalen! (MI- et hjelpemiddel) Ikke undervurder brukeren!! Pass deg for avviksperspektivet!! (ensidig fokus på pasientens symptomer, diagnose- altså avviket) Vær vàr for pasientens eget håp, hensikt og mening med livet! Anerkjennelse ( er ikke det samme som å være enig med pasienten!!) Innsikt- (med innsikt menes å hjelpe pasienten til å forstå hva som ligger bak symptomene og se sammenhenger mellom følelser, reaksjoner og symptomer (Vatne 2006:95)

23 Hvordan kommunisere? Det bør tas utgangspunkt i helse og sykdom (og rusmiddelets betydning for sykdom) Vektlegg støttende og ikke-konfronterende stil. (Aldersgruppen er vanligvis ekstra følsomme i kommunikasjon p.g.a. skamfølelse) Kilde: TIP 26; F.R.Rahm 2014.

24 Dette kan du! Motiverende intervju- en metode for samtale (MI) https://www.youtube.com/watch?v=uXeaUVZqOYQ

25 MI- Motiverende intervju Motiverende intervju (MI) er en norsk tilpasning av motivational interviewing. Dette er en evidensbasert metode som er anbefalt i ulike veiledere/retningslinjer fra Helsedirektoratet. Mi er en målrettet og klientsentrert samtalemetode som søker å bygge opp klientens indre motivasjon til en endring. Metoden ble opprinnelig utviklet for personer med alkoholproblemer, men har etter hvert fått anvendelse overfor ulike psykiske lidelser, spilleproblematikk, helserelaterte atferd. Metoden kan anvendes som en forberedelse til behandling, som frittstående korttidsintervensjon og i kombinasjon med andre behandlingsmetoder. KoRus-Øst kan tilby kurs i MI, nettverk og veiledning. KoRus-Øst har fått utviklet introduksjonsfilmer om hvordan MI kan brukes. Hva er motiverende intervju? https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/hva-er- motiverende-intervjuhttps://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/hva-er- motiverende-intervju Kontaktpersoner: Tone Skjellet Kari Källvik

26 MI-film: Motiverende intervju Motiverende intervju Kvinne 66 I denne filmen møter vi en kvinne som er kommet litt opp i alderen. Hun møter sykepleieren Tom, fra hjemmetjenesten. Hun har skadet seg i et fall og får oppfølgning etter dette. Legen hennes har bedt hjemmesykepleieren ta opp alkoholbruk med henne. Dette på grunn av at hun var beruset da hun falt og på grunn av at blodprøver av henne viser forhøyede leververdier, noe som også kan tyde på at hun drikker mer enn kroppen hennes har godt av. I samtalen arbeider sykepleieren med å lokke fram hennes motivasjon til å søke rådgivning for sine alkoholvaner. Filmen illustrerer en motiverende samtale fra start til slutt. Vi ser hvordan sykepleieren tar opp emnet, utforsker hennes ambivalens overfor alkohol, lokker fram endringssnakk og bistår henne med å ta en beslutning om å søke hjelp med alkoholvanene sine. Sykepleieren styrer tydelig i retning av å ta beslutninger om å endre. Styringen er samtidig i en stil som pasienten godtar uten å vise for mye motstand. Samtalen viser pasientsentrert kommunikasjon, den viser fokus på pasientens endringssnakk og den viser hvordan pasienten på egne vilkår kommer frem til å en beslutning om å søke hjelp med alkoholen. Filmen varer ca 19 min. Klikk på bildet for å se filmen https://www.youtube.com/watch?v=uXeaUVZqOYQ&feature=player_detailpagehttps://www.youtube.com/watch?v=uXeaUVZqOYQ&feature=player_detailpage

27 Takk for meg!


Laste ned ppt "Bruk av rusmidler hos eldre. -Hva gjør vi med dette ?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google