Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Intrapsykisk aktivering og regulering Korleis vere ein god hjelpar og tilretteleggar for elevane? Psykologspesialist Nina Garshol Geiranger 20.- 21. april.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Intrapsykisk aktivering og regulering Korleis vere ein god hjelpar og tilretteleggar for elevane? Psykologspesialist Nina Garshol Geiranger 20.- 21. april."— Utskrift av presentasjonen:

1 Intrapsykisk aktivering og regulering Korleis vere ein god hjelpar og tilretteleggar for elevane? Psykologspesialist Nina Garshol Geiranger april 2016 Konferanse for rådgivarar i vgs og grunnskule, NAV, OT, PPT, opplæringskontor og fagopplæring

2 Disposisjon over tida vår: Kvifor er dette relevant for meg? Nokre nyttige begrep Kva er normalt – eller unormalt? Eit blikk på ein modell for hjerna si fungering Aktivering – dagens viktigaste ord Toleransevinduet; eit nyttig bilde Teknikkar for sjølvhjelp Kan dette brukast til å hjelpe andre?

3 Kva er psykisk helse? Noko alle har Kan vere god eller dårlig, stabil eller ustabil osv Gjennom livet vil den variere; derfor viktig å vite litt om Fokus på meg sjølv – eller omsorg for andre? Vi er avhengige av andre, og andre avheng på oss – derfor viktig å vite noko om korleis andre kan ha det, og korleis ein kan hjelpe kvarandre

4 Kvifor angår dette deg – spør eg ungdomane ofte Alle kjenner nokon – men korleis vite om nokon strevar? ei tante som alltid har alle hårstrå perfekt, ikkje vil ha uventa besøk, må ha alt på sin måte, ein bestefar som aldri var på butikken eller på kamp, sjølv om han elska fotball, ein ven som må sitte bakerst, ytterst på kino og som ikkje vil på konsert sjølv om han er kjempefan og har fått billettar i gåve, ei søster som låser seg inn på badet etter alle måltid, vert tynnare og tynnare, kler seg i vide klær, ei mor som ikkje orkar noko lenger, ikkje smiler lenger, tek til tårene for ingenting, berre vil sove heile tida,

5 Litt psykoedukasjon (eg kallar det det; fordi de seinare skal drive med det – kjekt å vite kva ein styrer med): Når vi opplever ting som er vanskelige – kva skjer med oss? Vanskelig å sove, vondt i magen, tankane går av seg sjølv, ekkel følelse i kroppen, vil ikkje gå på skule/trening/vere med andre, redd for å vere åleine Ein opplevelse består av: Kroppslig oppleving (varm, kald, svett, hjertebank, skjelven, tørr i halsen...) Tankar (dette var kjekt, uff, no gruar eg meg, dette går aldri bra, YES!....) Følelsar (glad, trist, spent, redd, rolig….) Atferd (ligge, springe, bite negler, late som ein er usynlig, unngå å møte..)

6 Normalt – unormalt? Alle reaksjonar er innanfor normalen – i gitte situasjonar Når reaksjonen ikkje står i forhold til situasjonen, vert stadig verre, varer over tid, kjem i «tide og utide» osv – då er det eit problem Kven oppfattar problemet? Kven «eig» problemet eller har ansvar for å gjere noko med det? Eksempel; 1 av 4 treng behandling for depresjon i løpet av livet – seier statistikken…. Angst likeeins. Då angår det dei fleste av oss på eit eller anna vis i løpet av livsløpet.

7 Symptom Kroppslige utfall (aktivering) Følelsesmessige utfall Kognitive endringar Handlingar for å regulere/unngå

8 Litt nevropsykologi Hjerna er bruksavhengig, dvs erfaring organiserer og påverkar hjernesystema. Eksempel: kronisk cortisol-aktivering skadar hjerna; dvs familievold over tid fører til hjerneskade for barn Instinktive handlingsmønster er på plass frå fødselen, når alarmen går tek ”reptil-hjerna” over og målet er overlevelse Med ”trening” blir slike handlingsmønster lett aktivert av ulike komponentar i lærte ”frykt-nettverk”

9 Den moderne hjerna; «tredelt»

10

11 «Frykt-nettverk» = Opplevingar assosiert med kvarandre og sterkt ubehag. ≈> Dannar ”hot memory», eit nettverk som kan bli trigga i andre situasjonar, og som lett utvidar seg ved gjentatte traumer. Sensorisk informasjonKognitiv responsKroppslig responsEmosjonell respons Røyklukt, raud bil, bremselydar, sirener, vondt i nakken…… «no døyr eg, dette greier eg aldri, eg er håplaus…..» Hjertebank, vanskelig å puste, tørr i munnen…. Redd, sint, hjelpelaus Ting ein kan SJÅ, HØYRE, LUKTE, KJENNE (taktilt), SMAKE TANKARKROPPSLIGE OPPLEVINGAR/ SENSASJONAR FØLELSAR

12 Instinktive handlingsmønster Fight, flight, freeze, fright, flap Aktivering av sympatiske/parasympatiske nervesystem er grunnlaget Er «lagra» i reptilhjerna, den eldste og mest basale delen av hjerna

13 Grovt sett: To måtar å lære på – dvs å lagre minner: Den vanlige, «treige» vegen: Involverer hippocampus Eksempel: 300 millisekund Gir integrerte minner som kan hentast fram når ein ønsker (ca) Eksplisitt, semantisk, har tilgang på språk t.d. Den emosjonelle, raske vegen: Involverer amygdala Eksempel: 15 millisekund Gir fragmenterte, emosjonell og kroppslige minner, kan dukke opp utan at ein forstår kvifor Implisitte minner, kroppsminner, er ofte utan ord

14 Autonome nervesystem Den del av nervesystemet som ikkje er underlagt viljen og som virker uavhengig av bevisstheita Systemet består av to avsnitt: 1) det parasympatiske nervesystem, som er knyttet til hjernestammen og nederste del av ryggmargen, og 2) det sympatiske nervesystem, som er knyttet til brystdelen og de øverste lendesegmenter av ryggmargen

15 Flukt eller Kamp Første reaksjon på fare Fordøyelsen hemmes Hjerte- og pustefrekvens øker Blodgjennomstrømning til armer, ben og store muskelgrupper øker Økt muskeltonus Fokusert oppmerksomhet Overleve! Fokus på traumer, 2011 Overaktivering

16 Frys og underkastelse Når faren ikke kan unngåes Hjerte- og pustefrekvens går drastisk ned Redusert muskeltonus Blodgjennomstrømning til muskler og lemmer reduseres Bedøvelse …the end…. Fokus på traumer, 2011 Underaktivering

17 Aktivering – dagens viktigaste ord! Autonome nervesystem består altså av sympatisk og parasympatisk nervesystem Når ein er utsett for fare – eller opplever seg utsett for fare vil dei instinktive handlingsmønstera bli aktivert: - Overaktivering (full fyr i sympatisk nervesystem) FIGHT eller FLIGHT - Underaktivering (full fyr i parasympatisk nervesystem) FREEZE eller FLAP (submission/play dead)

18 Ein modell for å forstå den tredelte hjerna KAPTEINEN = TENKE-HJERNA MASKINISTEN = FØLELSEHJERNA FYRBØTAREN = DEN AUTONOME, SJØLVSTYRTE, «REPTIL-HJERNA»

19 Overaktivering – når det ikkje er nødvendig: Overaktivering kan føre til problem med å «lande», vere rolig: - søvnproblem - konsentrasjonsproblem - hukommelsesproblem - innlæringsvanskar - forvirring - på-vakt beredskap, ”startle”, skvetten, irritasjon

20 Underaktivering – når det ikkje er nødvendig Underaktivering kan føre til vanskar med å vere tilstades, kome i gang, vere «påskrudd»: -Følelse av å ikkje ha energi -Tomheit -Manglande initiativ -Manglande tidsoppleving -Ikkje føle kroppen og normale behov; svolten, tisse, beina sovnar etc

21 Fisher, 2005 ”Trauma survivors have symptoms instead of memories” (Harvey, 1990) Depresjon Irritabilitet Redusert interesse Numming Redusert konsentrasjon Søvnproblemer Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering Håpløshet Skam Selvforakt Mareritt Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Sosial angst panikkanfall Kronisk smerte Muskel/skjelettplager Stoffmisbruk Spiseforstyrrelser Suicidalitet Dissosiative symptomer Og lidelser Traumatisk hendelse

22 Over- og underaktivering som reaksjoner på fare Sympatisk aktivering; Kamp/Flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Parasympatisk aktivering: Frys / Underkastelse: Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse AKTIVERINGAKTIVERING

23 «Toleransevinduet»

24 Toleransevinduet Toleransevindu er et begrep som i traumelitteraturen illustrerer kroppslig aktivering. Inne i toleransevinduet er vi optimalt aktivert, det vil si med evne til å tenke og føle. I dei to andre tilstandane forstyrres evna til å tenke fordi stress-systemet tar over og tror vi er i fare, selv om vi ikke er det. Å være inne i toleransevinduet kan også beskrives som en tilstand hvor man kan «føle klart og tenke klart». For å lære og ha det bra må en befinne seg i midten – da er en noenlunde følelsesmessig regulert.

25 Video:http://www.rvtsvest.no/traumefeltets-nyttigaste- modell/ modell/

26 Korleis er dette aktuelt for deg? Vi har ulike grenser for hvor mykje vi tåler av fysiske og psykiske påvirkingar; det betyr i denne modellen at nokon har «store vindu», medan andre har «smale vindu». Ditt individuelle vindu må du sjølv forstå for å kunne regulere deg bra, både i små situasjonar og i faser i livet. Når ein oppheld seg i lange perioder utenfor toleransevinduet får en symptomer på overbelastning Kva gjer du for å kome deg inn i toleransevinduet når du er utanfor?

27 Toleransevindu: Overaktivering/sympaticusaktivering: Kamp- eller fluktforsvaret aktiveres A Frontallappene avstenges K Høy puls, blodtrykk, hjerterytme og stoffskifte T Motorisk urolig, stresset, ukonsentrert I V Innenfor toleransevinduet: E Optimal aktivering R Tilgang til kognitive funksjoner I N G Underaktivering/parasympaticusaktivering: Immobilisering-/ underkastelsesforsvaret aktiveres Nedsatt kognitiv fungering Lav puls, blodtrykk, hjerterytme og stoffskifte Nummen, slapp/stiv, "tom i hodet", sliten

28 Opplevingar som kan skyve oss ut av toleransevinduet : lys, lyd, temperatur, lukt tonefallet i ei stemme søvnmangel tankar sosiale krav sterke følelsar rus ein kroppslig følelse (f. eks. smerte, svolt, svimmel) ansiktsuttrykk TV-program, musikk, konflikt kritikk nærheit …..

29 Korleis kome inn i «vinduet»? STABILISERING GJENNOM: symptom-håndtering normalisering forutsigbarheit/rammer fjerne stressfaktorar og ting som gjer deg ustabil, sliten etc – både fysisk og psykisk KONKRET BETYR DET: styrka eigenomsorg ift. primære behov (mat, søvn, personlig hygiene) finne meiningsfulle aktivitetar i kvardagen balanse mellom kvile og aktivitet øve opp evna til å regulere aktivering auka affektbevisstheit og –toleranse arbeide bevisst med å auke opplevelsen av tryggheit

30 Kva kan ein gjere konkret for å kome tilbake i «vinduet»? Kroppslige/sensoriske «verktøy»: rytme, pust, koordinering, kroppsbevisstheit, kjenne på noko, lukte på noko – hente seg «inn igjen» til normal-funksjon Følelses- «verktøy»: finne normal-funksjon gjennom nærheit, tryggheit, ein «trygg plass» - følelses-bevisstheit er ikkje det same som følelses-styrt Tanke- «verktøy»: tvinge fram den rasjonelle og reflekterande delen av hjerna; telle, huske, løyse problem, leite etter mønster/kvite bilar, få tilbake kontrollen

31 Stabilisering gjennom pust: Pusten er kongeveien til tilstedeværelse Da legger man merke til pusten Pusteanker Pust og hold: én – to – tre - og slipp Pust inn vent … pust ut vent … Sukke

32 Stabilisering ved kognitive teknikkar: Aktiv bruk av avledning Fokusere ved å telle, leite etter noko, lytte etter noko Snakke om gode erfaringer Samtale om mer hensiktsmessig selvsnakk ”Jeg gjorde så godt jeg kunne” Tenke skrekkbildet ferdig, til et rolig punkt

33 Stabilisering gjennom følelsesfokus: Erkjenne dei følelsane ein har Bli oppmerksom på følelsar – det er som ei bølge; kjem og går Finne gode mestringsstrategier; snakke til seg sjølv Forstå at unngåing av følelsar gjer det verre på lang sikt Utforske alternativ til unngåing Time-out frå følelsar; Utvikle følelsesmot

34 «Her og no» øvelsar for å regulere seg: Krølle og strekke tær Presse føtter i bakken eller presse hender/ fingre mot hverandre eller stolen sitt armlene Press ytre fotrand i golvet Sjå på konkrete ting i rommet, oppmerksomheit på lydar, lukter Gå til vinduet og tell mennesker/biler utenfor vinduet Ha avledende tema Visualisering av trygt sted

35 Frå nokon som har lært: «Cluet for meg er å være bevisst på signala kroppen min sender meg. Det mest tydelige er at eg blir sliten og trøtt. I tillegg får eg hovudverk, og innimellom verker heile kroppen. Dei psykiske signala er meir utydelige. Dei kjem snikande på meg: Eg får kortare lunte. Blir irritabel, må beherske meg for å ikkje å slenge ut bitre, irrasjonelle kommentarar. Eg tenker negativt. Blir pessimistisk.»

36 Test deg sjølv: 1.AFFEKTREGULERING Kan du trøste deg sjølv når du er trist? Kan du berolige deg sjølv når du er engstelig? Kan du dempe deg når du er sint? Kan du tåle kraftige følelsar i kroppen og uttrykke dei utan å skade deg selv og/eller andre ?

37 2. INDRE KONTAKT Kan du - når livet er vanskelig for deg - vite at det er minst ein person som bryr seg om deg? Kan du kjenne den personen sin varme og holde fast på den litt?

38 3. SJØLVBILDE Kan du - sjølv når du har det vanskelig - sjå på deg sjølv som ein som har rett til å vere her med alle dine gode og dårlige sider? Kan du oppleve deg sjølv som ein som har rett til å eksistere? Henta fra Joany Spierings

39 Korleis auke mestring og kontroll? Forstå og respektere egen reaksjonsmåte; då må ein undre seg Kartlegge når, korleis og kvifor symptoma kjem Kartlegge kva som kan virke for den enkelte for å regulere seg betre Leite etter alternativ til ”å agere” (unngå, sjølvskade, ruse seg….) Lage «trafikklys»: når er du på grøn/gul/raud? Lage kriseplan

40 Øv på gode dagar: Beveg deg Føttene i bakken Fokuser ved å telle, lese, sjå etter detaljar Snakk med nokon Pust Ring en venn Pust Kvil deg mot ein vegg Husk at angst er som ei bølgje, den vil roe seg uansett Tell 3 ting i dette romet som du kan sjå Tell 3 lydar som du kan høyre Finn 3 ting du kan erfare gjennom berøring Snakk med deg sjølv: «Eg ser 1……. 2……. 3…… akkurat no» «Eg er her (på kurset, heime, hos Anne….) akkurat no» «Når eg gjer dette så hjelper eg meg sjølv til å vere her og no»

41 Virkemiddel ifht å endre aktivering Til vanleg: Ta vare på kropp og sjel; spise regelmessig, sove nok, vere i aktivitet jamnleg, bygge musklar, unngå forgifting, unngå belastande forhold, unngå å vere stygg med seg sjølv I kriser: Sansane er einaste «over-riding» knappane vi har; hente seg tilbake til normal aktivering gjennom å la sansane hjelpe tenke-hjerna å koble seg på igjen

42 Tips om nyttige lenker om regulering: Youtube: Mogens Albæk Toleransevinduet for barn og unge


Laste ned ppt "Intrapsykisk aktivering og regulering Korleis vere ein god hjelpar og tilretteleggar for elevane? Psykologspesialist Nina Garshol Geiranger 20.- 21. april."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google