Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Betydningen av foreldrestøtte for skoleprestasjoner, trivsel og læringsmiljø Foreldrekurs Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter Horpestad skole Høst.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Betydningen av foreldrestøtte for skoleprestasjoner, trivsel og læringsmiljø Foreldrekurs Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter Horpestad skole Høst."— Utskrift av presentasjonen:

1 Betydningen av foreldrestøtte for skoleprestasjoner, trivsel og læringsmiljø Foreldrekurs Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter Horpestad skole Høst 2016

2 Positivt læringsmiljø Høy foreldrestøtte Høy lærerstøtte Vennskap mellom elevene ( sosial integrasjon) Emosjonell Sosial Skolefaglig Faglig støtte Sosial/emosjonell støtte Strukturstøtte Foreldrene i Stavanger er svært fornøyd med sin egen innsats og oppfølging (2013-Foreldreundersøkelsen) Eget barn Andres barn Interesse Engasjement

3 Det gode læringsmiljø Trygghet ( Jo tryggere elevene er desto høyere sosial status, og desto høyere konsentrasjon i timene og redusert sosialt stress) Åpenhet : At elevene tør å si hva de mener reduserer fiktive normer. Klarhet : At elevene opplever forutsigbarhet og tydelig reduserer angst og stress. Tydelig ledelse, regler og konsekvenser øker klarhet. Ferdigheter Elevenes ferdigheter i å forholde seg til regler og rutiner. Felles forankring : Felles opplevelser og sosialt lim.Øker tilhørighet, reduserer sosial stress. Inkorporasjon : Enighet og felles ståsted ( verdimessig-atferdsmessig) Øker tilhørighet og reduserer stress. Reduserer behovet for kontroll og sanksjonering. Identitet : Hvordan vi beskriver oss selv til våre omgivelser. Støtte : At elevene opplever sosial kapital fra medelever og lærere.

4 Vår felles emosjonelle virkelighet på vår skole: «Den ånd og stemning som preger vårt voksne miljø» på vår skole.»  Denne ånden fremmer våre positive eller negative følelser og har stor betydning for vår trivsel og tilhørighet og tilknytning til skolen vår og har stor betydning for den psykiske helsetilstanden i et personale og blant elevene. Jan Spurkeland :Relasjonspedagogikk,Fagbokforlaget 2014  Tonen  Atmosfæren  Vennligheten  Den positive nysgjerrigheten mot andre  Høfligheten  Hjelpsomhet  Hvordan de tar imot «fremmede» og foreldre Har stor betydning for den emosjonelle virkeligheten i klasserommet. ( inkluderende holdninger) Har stor betydning for hvordan vi forholder oss til de elevene som sliter.

5 SPILLET Konfliktnivå Labilitet Stabilitet Fremmedgjøring-Avvisning-Utstøting Utstøting Ref.Adler&Adler Labilitet 5-7% 20-25%

6 Thomas Nordahl LP-konferanse Hamar 2015 Hvor lenge vil en dårlig lærer kunne få lov til å være dårlig på en god skole, når kjennetegnet på en god skole er at de utvikler seg gjennom et felles forpliktende løft?

7 Skoleprestasjoner og lærers bidrag Lærers relasjons- kompetanse Struktur og evnen til å skape ro i timene Lærers evne til å gi feedback og tilbakemeldinger Faglig trivsel hos eleven Elevens arbeids innsats Sepu,2015

8 Prestasjoner Sterk økning i spesialundervisning. Nærmer seg nå 10% på u- trinnet. Økningen skyldes primært gutter. 24 % av elevene går ut 10 klasse med 1 og 2 i faget matematikk. Er du på Kompetansenivå 1 i u-skolen, så er det 8% sannsynlighet for å fullføre videregående skole på normert tid.(K2=30%) Ca 10% av elevene er toppmotivert og av dem er 2/3 jenter. 17% er lavmotivert og 7% umotivert. ( ¾ er gutter) 22% av elevene sier at de ikke ber om hjelp når det er noe de ikke forstår.( 72% ber om hjelp på 4.trinn-10.trinn 37%) Stor forskjell på jenters og gutters skoleprestasjoner.

9 Prestasjoner og de 4 c-er Prestasjoner = Potensial - Distraksjoner C1 : Commitment ( gir ikke opp ved motgang) C2= Control : ( retter energien mot det de kan gjøre noe med) C 3 : Challenge : ( elsker utfordringer, lære nye ting) C4 : Confidence ( har tro på seg selv og egne evner og ferdigheter) Alle de forhold som reduserer muligheten for optimal læring som er til stede i situasjonen, konteksten eller i eleven. Fremmer prestasjonerHemmer prestasjoner Ref. Cecilie Ystenes, VG Helg 25/ side 51 Disse 4 c-ene kan trenes og utvikles der foreldrene er viktige «trenere» for eget barn.

10 Befrings matrise over kompetanse og motivasjon. Interesse/Motivasjon/Ytelse Kompetanse/ prestasjoner Kat. A Kat. BKat. C Kat. D Ref. Edvard Befring i :Forebyggende arbeid i skolen,s Kommuneforlaget %36% 16% 22% De utfordrende elevene. Streverne ”Smartingene” Streberne

11 Ref. Arthur E. Poropat: «Other-rated personality and academic performance: Evidence and implications», Learning and Individual Differences, 8/2014, doi: /j.lindif Intelligens Flittighet 12% 7% Mine skoleprestasjoner En flittig elev som opplever at det må hard jobbing til, har i snitt 1 karakter bedre på 10. trinn enn en som opplever seg intelligent og har lett for det, uten særlige anstrengelser.

12 Betydningen av arbeidsinnsats Arbeidsinnsats Læringsutbytte.73 Ref. SEPU,2015 I et foreldre og oppdragerperspektiv så betyr dette at det er svært viktig at vi trener våre barn i utholdenhet, ytelse og innsats og at vi formidler klart forventninger om innsats.

13 Foreldrestøtte Skolefaglig støtte Ref. SEPU 2015, Thomas Nordahl Interesse, engasjement for skole og skape fremtidsbilder for ditt barn. Praktisk hjelp og støtte i skolearbeid og lekser Størst betydning (nesten dobbelt)

14 Ukonsentrasjon og uro i timene Kjønn Lærevansker Selvbilde Venner i klassen Lærerstøtte Familiestøtte.13*.12* -.26**.44**.21** -.34**.35** -.18** -.21** Marit Boyesen, SAF f

15 Det betyr : Positive læringsmiljøer med fravær av bråk og uro får vi :  Når læreren oppleves som en autoritet av elevene.  For å bli en autoritet må læreren drive kvalifisert ledelse med høy støtte.  For å bli en autoritet må læreren ha høy foreldrestøtte.  Lærere med høy relasjonskompetanse vil være en god modell for vennskap i klassen og stimulere til vennskapsutvikling.  Vennskap mellom elever er svært forebyggende for ukonsentrasjon, bråk og uro i timene. ( reduserer sosialt stress)

16 Høy generell kvalitet på skolen Høy kvalitet på samarbeidet mellom hjem og skole Å skape en prestasjonskultur og et godt læringsmiljø der alle og gjør sitt beste krever et tett hjem/skolesamarbeid med vekt på felles verdier, holdninger og samhandling. Informativt samarbeid ( åpenhet begge veier) Dialog Å kunne diskutere, løse problemer i fellesskap, ha felles mål. Innflytelse : At foreldre sikres medvirkning og at synspunkter ivaretas.

17 Det er mødrene som står for størst sosial støtte og faglig støtte i forhold til skole. Mødre 80% Fedre 5% Leksehjelp Fremmøte på konferanser-foreldremøter etc. Kontakt med lærere/skole. Deltakelse ( turer, oppvisninger etc) Oppfølging av skolerelaterte ting. Bidrag til læringsmiljøtiltak Ref.Thomas Nordahl 15%

18 Barn og ulikheter. Den viktigste faktoren i barns utvikling og læring ( suksess på skolen) er kjærlighet og delaktighet fra begge foreldrene.(uansett om de er skilt eller bor sammen) Begge foreldrenes stimulering er 6 ganger viktigere enn det som skjer på skolen.Dersom vi klarer å få alle foreldrene til å stimulere sine barn like godt, så vil dette redusere forskjellen mellom elevene i en klasse med 30%. Størst betydning har foreldrenes stimulering mellom 3-7 års alderen, i 16-års alderen overtar skolen som den viktigst faktoren, men foreldrene er viktige også i denne alderen. ( Desforges 05) Barn trenger positiv påvirkning og stimulans fra begge foreldrene i forhold til skoleprestasjoner. Når mor deltar får det en annen effekt enn når far deltar,og når begge deltar så får det en annen effekt enn bare den ene er aktiv. ( Winquist 1999) k Ref. Professor Charles Desforges, Exeter University, VG 3/7-05 side 53

19 En skoles resultater  Har stor sammenheng med demografi (det generelle utdanningsnivået hos foreldrene)  Forskjell i kvalitet mellom skoler påvirker elevresultatene med fra 12-15%.  Dersom en skole har gode resultater på tross av demografi, har de som regel en høyere forpliktelse og kvalitet på sitt samarbeid med foreldrene som sin styrke som sitt største kjennemerke.

20 Barneskolen  1-3 klasse er årene for utvikling av vennskap og relasjoner til jevnaldrende.Et barns sosiale selvbilde dannes fra 1-4 kl.  4-7 klasse er årene for sosial sammenligning der elevene for første gang virkelig møter erfaringer knyttet til suksess og nederlag. Disse årene er særdeles viktige for elevenes skolemotivasjon og forventninger om å mestre.Da dannes det skolefaglige selvbildet.

21  Alle de faktorer i skolen som påvirker et barns skoleprestasjoner og trivsel. Læringsmiljø handler om :  Jenter er klassens sosiale klimabyggere. Det er svært viktig i en klasse at jenterelasjoner fungerer.  Klasser med det beste sosiale klimaet har også best læringsmiljø.  Klasser med høyt foreldreengasjement har best læringsmiljøer.  Læringsmiljøer kan bygges, men det krever høy grad av samarbeid mellom ulike aktører.  Det er svært krevende å snu negative læringsmiljøer.

22 1-4 klasse Årene for sosial kompetanse :  Vennskap (relasjonelt selvbilde formes mest i denne perioden)  Perspektivtaking.  Fleksibilitet.  Følelsesregulering.  Emosjonelt språk. Selvkontroll Tilpasning Skoleprestasjoner Vennskap

23 Hva bør foreldre ha spesiell fokus på i oppdragelsen av barn de første årene på skolen 1.Lekekompetanse med vekt på fleksibilitet og perspektivtaking. 2.Selvkontroll ( har stor betydning for målorientering, utholdenhet, vennskap, tilpasning)NB!!!!!!!!!!!!! Svært viktig. 3.Vennskap med fokus på absolutte verdier og relative verdier. 4.Språk ( emosjonelt språk og begrepsutvidelse- sette ord på tanker, situasjoner og opplevelser)

24 4-7 klasse  Fortroligheten står i «fare» hvis vi ikke bevisst opprettholder denne nærheten.  Skille i elevers motivasjon tar form. ( mestringsforventninger) Suksess søking- nederlagsunngåelse.  Sårbar alder for tilkortkomming. ( faglig, idrettslig, sosialt) Særlig i 5-6 klasse.  Koder er knekket og det kreves økt evne til utholdenhet og jobbe på mestringsgrense.  Selvkontroll slår særlig sterkt ut fordi produksjon og forventninger økes.  Mobbing manifisterest rundt 4-5 kl (offerrolle blir mer tydelig)

25 Motivasjon i et utviklingsperspektiv  Problemene med læringsmotstand starter i 4-5 klasse.  Primært et guttefenomen. ( ca 80%)  Matematikk + skriftlig fremstilling  Ingen sammenheng mellom læringsmotstand og intelligens.  Handler mer om følelser enn om intellektuelle forutsetninger.

26 4-5 klasse og sårbarhet Suksess- søking Nederlagsunngåelse Positive mestringsforvent ninger Negative mestringsforventninger

27 Motivasjon 50% av elevene i grunnskolen svarer at helt eller litt usant at de liker å gjøre skolearbeid. Kun 13% av eleven svarer at det er helt sant. 15% av elevene sier at de ikke gjør sitt beste i skolearbeid. 22% av elevene sier at de ikke ber om hjelp når det er noe de ikke forstår.( 72% ber om hjelp på 4.trinn- 10.trinn 37%) Elevenes motivasjon synker sterkt fra 4-10.trinn. ( 68% på 10.trinn sier at de ikke liker å gjøre skolearbeid) Ref. Skaalvik&Skaalvik : motivasjon for skolearbeid,Tapir 2011

28

29 Betydning av foreldrestøtte Sammenheng med barnets relasjoner/ vennskap til jevnaldrende Sammenheng med elevens relasjoner til læreren Sammenheng om eleven trives på skolen

30 Foreldre-engasjement Å spørre om hvordan barnet vårt har det på skolen 99,8% Å uttrykke at vi synes skolegang/ utdannelse er viktig 98,3% Å passe på at barnet vårt gjør leksene 92,3% Å spørre hva barnet har i lekser 90,4% Å utrykke misnøye med barnets prestasjoner/ytelse 5,1% Å utrykke uenighet med skolen/læreren 4,6% Jeg snakker sjeldent med barnet mitt om det som foregår på skolen 3,9% Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007

31 Foreldreutsagn Kontakten mellom foreldrene er svært god 67,3% Jeg snakker ofte med de andre foreldrene i klassen 67,2% Jeg diskuterer ofte med andre foreldre om hvordan barna har det og trives på skolen. 56,9% Jeg diskuterer ofte med andre foreldre om forhold ved undervisningen 32,5% Jeg kjenner de andre barna i klassen svært godt 65,8% Når foreldrene er enige om noe, så følges det svært godt opp 82,1% Foreldrene gjør mye for å forbedre miljøet i klassen 69,3% Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007

32 Hjem skole Elevundersøkelsen PåstandAlltidOfteNoen ganger SjeldenAldriSnittStd avvik Mine foreldre viser interesse for det jeg gjør på skolen ,43%17,27%4,62%1,83%4, Jeg får god hjelp til leksene av mine foreldre 40,40%26,21%17,44%9%6.96%3, Hjemme oppmuntrer de voksne med i skolearbeid 44,8628,71%16,25%6,46%3.72%4, Hjemme forventer de at jeg skal gjøre så godt jeg kan 61,6813,87%6,10%3,45% 14,99 % ,72% 33,4% 26,43% 24,54%

33 Foreldrestøtte Emosjonell/ sosial støtte Skolefaglig støtte 3 ganger mindre sjanse for psykosomatiske plager og stresslidelser : Hodepine, muskel/skjelett- lidelser, mage/tarmplager Sterk sammenheng mellom grad av foreldrestøtte og psykisk helse

34 Bekrefte det du vil ha mer av.(positivt fokus) Markere tydelig hva du ikke vil ha. Tilrettelegge for, trene, praktisere øve. Selv gjøre/etterleve Modellere Regulere Fokusere

35 Positiv fokus innebærer : Konkret og fortjent ros og positive tilbakemeldinger Anerkjennelse Se kvaliteter, la ungdom bidra, ta deres perspektiv. Oppmuntring Signalisere støtte og tro på.Bygge mulige selv.

36 Sammenhenger Å oppleve aksept fra sine foreldre Å oppleve støtte fra sine foreldre Å oppleve seg akseptert av jevnaldrende.13*.17* Ref. Inge Bø: Hva betyr det for ungdom å oppleve sosial støtte,HIS 2003

37 Autoritetsperspektivet i oppdragelse. Ref. Baumrind,D 1991 Kontroll Fravær av kontroll Varme Fravær av varme og omtanke Autoritær Autoritativ Ettergivende Forsømmende/ Neglisjerende Ca 15% av oppdragere har en autoritær stil 20% 30% % andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs Selv sier over 60% av foreldrene selv at de er autoritative i sin oppdragelse

38 Hva modelleres sterkest ( fra foreldre til barn) ? 1.Våre vennskap og sosiale nettverk. 2.Vår livsanskuelse ( positiv tenkning, positivt selvbilde og selvverd) 3.Vår måte å løse problemer, vansker og takle utfordringer. ( emosjonsfokuserte eller problemfokuserte)

39 Foreldrerolle Tydelige foreldre Autentiske foreldre Markerer seg Sier klart fra Positivt grensesettende Forklarer på en slik måte at de unge forstår og kan ta den voksnes perspektiv. ” Forstår hvorfor du ble redd mor” Bryr seg og viser hvem de er og hva de står for. Påvirker positivt Er viktige og betydningsfulle Viser verdier og retning. Etterlever og praktiserer selv.

40 Temperamentsstiler i lys av emosjonsregulering 4 temperamentstiler Best utviklingsbetingelser ( skoleprestasjoner- vennskap-psykisk helse) 1.Lett stil : godt humør, regelmessighet, lave-milde reaksjoner på nye stimuli, velfungerende, tilpasninsdyktige 2. Vanskelig stil : Uregelmessighet, vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner,unnvikelse, frustrasjon, sinne, dårlig humør. Regulering av emosjoner 3. Reservert stil : Lett negative responser på nye stimuli, rutinepreget, usikre, engstelige klamrende. 40% 10% 15% 4. Blandingsstil : Variabel 35% Ref. Utredning av atferdsvansker, Omsorgssvikt og mishandling, Øyvind Kvello, Universitetsforlaget 2007

41 Kvalitet for omsorg RELATERING ( nærhet-kjærlighet) STRUKTURERING ( forutsigbarhet- oppfølging) Aldersadekvat fokus NB!!!Fortrolig het/åpenhet/ dialog

42 Reguleringsperspektivet Regulering dreier seg som oftest om :  Leggerutiner/søvn : Mer og mer utfordrende med stigende alder. Mors utdanningsnivå er den faktor som har størst effekt på søvnmønster hos barn. Stor sammenheng mellom søvnmønster og skole-prestasjoner. Det gode søvnmønsteret etableres særlig fra 5- 7 klasse.  Lekser ( når, hvor )  Innetider  Mediabruk  Kosthold

43 Basert på :.Ingrid Bø (2002) -Begrepet :Indre vilkår for foreldreskap Å skjønne, forstå hvorfor vi må hjelpe til, at vi er betydningsfulle og hva vi kan gjøre for å hjelpe. Å se at hjelpen vår bidrar, har effekt,virkning. Å oppleve at en har felles interesse og samhandler med andre om skoleprestasjoner og læringsmiljø.

44 Foreldrestøtte og skoleprestasjoner/motivasjon.  Du bør som forelder sette deg inn i hva skolen driver med, og hva skolens mål og oppgaver er.  Du bør følge opp barna dine i skolegangen, men du bør også formidle klare forventninger til skolen og lærerne.  Snakk aldri negativt om skolen og lærerne når barna dine hører på.  Spør barna hver dag om hvordan det har vært på skolen, hva de har lært, og hvilke tilbakemeldinger de har fått.  Legg vekt på å formidle at skole og skolegang er viktig.  Snakk ofte generelt om skole hjemme.  Prioriter barnas skolegang foran fritidsaktiviteter og ferie. Ref. Thomas Nordahl SEPU 2014

45 Støtte i skolearbeid  Det er viktig å vise interesse for skolearbeidet og ikke avvise faglige spørsmål barna måtte ha som du ikke kan svare på. Som foreldre kan du prøve å svare eller finne ut av det på en annen måte. Det gjør ikke noe om det blir feil. Det er langt bedre å prøve å hjelpe til enn å avvise fordi du ikke vet om det er helt riktig. Mange foreldre ser ut til å være redd for å gjøre noe som ikke er riktig.  Fokuser mer på barnas arbeidsinnsats enn på resultater, og bruk ros og oppmuntring.  Etabler og oppretthold rutiner for skolearbeid og lekser hjemme. Dette gjelder både når det skal foregå, hvor i huset og ikke minst i hvilken grad det skal være tilgang til TV, sosiale medier, spill o.l. mens skolearbeid utføres.  Foreldre bør så langt som mulig være fysisk og mentalt til stede når skolearbeid utføres hjemme.  Er leksene for vanskelig for eleven og du ikke klarer å hjelpe, er det viktig med en god dialog med læreren. Leksene kan ikke være for vanskelige. Det er viktig at eleven opplever mestring.  Læringsmiljø : Et godt sosialt fellesskap mellom foreldre er også viktig, og det kan utvikle trygge og gode oppvekstmiljøer. Det har betydning både for sosial og faglig utvikling. Et nettverk mellom foreldre vil også kunne myndiggjøre foreldre i møte med skolen. Ref. Thomas Nordahl SEPU 2014

46 Hva kjennetegner og hvordan bygger vi positive læringsmiljøer En positiv atmosfære er kjennetegnet på et positivt læringsmiljø

47 Gode læringsmiljøer skårer best på vennskap ( sosial integrasjon) De klassene som har det beste sosiale miljøet har også det beste læringsmiljøet. Sosialt stress forklarer ca 30% av bråk/uro i timene.

48 Vennskap og perspektiver 1.Hvor mange venner har du? 2.Har du noen du kan kalle din bestevenn? 3.Hvor gode venner har du? 4.Klarer du å få nye venner? 5.Klarer du å holde på venner?

49 Hvem blir vår venn? 1.Den vi selv opplever som attraktiv. ( noe som tiltaler oss ved den andre) 2.Den som liker oss. 3.Den som likner på oss. Men det krever sosial selvtillit å spørre om vi skal være venner, det krever kompetanse å være en god venn og det krever en spesifikk kompetanse å holde på venner.

50  En skole/en lærer kan ikke produsere vennskap, men kan på ulike måter tilrettelegge for vennskapsutvikling blant elevene.  Foreldre kan heller ikke produsere vennskap, men kan stimulere til og tilrettelegge for vennskapsutvikling.

51 Vennskap Alle barn trenger av og til hjelp, støtte og veiledning i vennskapene sine. Dette gjelder ikke bare barn som sliter med vennskap.

52 Vennskapsutvikling krever ” Dobbelt-perspektiv”. Absolutt tenkning Relativ tenkning Ref.Gutstein 2003 i Spes.ped 10/03 side 5 Mine tanker om hva som er standard for vennskap ( en god venn), hva som er god atferd ( script) i vennskapsbygging og hva som skal til for å bli godtatt av jevnaldrende i en gitt kontekst. Hvordan jeg virker på andre og andre virker på meg. Fleksibilitet og gjensidig tilpasning. Fange opp emosjonell informasjon fra andre. Speile seg i andre. Lese sosiale situasjoner..

53  Det er i snitt 2-3 ensomme elever i hver eneste klasse.  Om ensomhet fører til problemer for et barn er avhengig av kjønn, alder og ikke minst barnets selvfølelse.  Vanligvis har barn noen å være med i friminuttene : ( men dette trenger ikke være venner) 4 klasse : Snitt 5,7 7 klasse : 6,37 9 klasse : 5,82 Disse er mao ord elever du henger sammen med, snakker med eller leker med, men er alle disse venner? Halvparten av disse er du med også på fritiden.

54 Yngre barns vurderer andre barns popularitet i forhold til 3 kriterier : ( Borge, 2009) som samsvarer noe mer med kriterier for vennskap. Prososiale kriterier som er viktige for barn. Å dele Å trøsteÅ hjelpe Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial status. Disse sliter også med vennskap.

55 Barna selv tror selv at lærere legger mest vekt på deres prestasjonsevne (flink-arbeidsom- pliktoppfyllende) når de skal vurdere elevene, mens at venner og familie vurderer deres relasjonskompetanse/sosiale kompetanse. 3 faktorer går igjen som vurderingskriterium av venner : 1.Snillhet 2.Omtenksomhet 3.Til å stole på ( også kriterium for sosial status/popularitet)

56 To ulike samspillsmodeller Barn-voksen ferdigheter Kontrollerende Dominerende Lite fleksibel Utaktisk Masete Styrende Vil bestemme Kranglete Manipulerende Barn-Barn ferdigheter Gjensidig Symmetrisk Kreativ Taktisk Vennlig Åpen Passer svært godt i utvikling av lekeferdighet og vennskap Passer dårlig

57 Sosial krefter i klassen Når de negative kreftene får for stort spillerom Negative ledere ( ofte elever som er proaktiv aggressive)(ofte fryktet) Medløpere ( ofte lette lede, kan være litt hissige) Selvsentrerte roller ( som oftest negative og med lav sosial status) Flytende masse (lett påvirkelige) Positive ledere (ofte elsket) De positive, men passive)(den tredje kraft)

58 Å gå i en skoleklasse med svært ujevnt fordelt sosial status påvirker helsa negativt, også på langsikt, ifølge en ny svensk doktorgrad. En slik klassesituasjon med store forskjell på populære og upopulære påvirker ikke bare helseutsiktene til de som er lavest på rangstigen. Det kan sette negative helsespor hos alle som har gått i klassen, som kan merkes selv etter at de har blitt voksne, ifølge avhandlingen til doktorand Ylva Almquist ved Stockholms universitet. Men det er elevene som har færre venner og lavere status enn klassekameratene sine, som man ser de tydeligste negative helseeffektene hos. Klart skille mellom : De som er populære i klassen De som er upopulære i klassen Påvirker psykisk helse for alle, men mest hos de med lavest status

59 Hva kan så foreldre bidra med helt konkret som påvirker læringsmiljøet i klassen. 1.Jobbe med oppdragelse og stimulering av eget barn med fokus på trivsel, vennskap, inkludering og tilpasning. 2.Tren ditt barn på de forutsetninger som skal til for at ditt barn viser evne til tilpasning, læring og personlig utvikling. ( selvkontroll-empati-positiv selvhevdelse-ansvarlighet etc) 3.Bidra med skolefaglig støtte til ditt eget barn. 4.Vise interesse og engasjement i forhold til det som skjer i klassen og på skolen knyttet til eget barn og situasjonen i klassen.

60 5. Bidra der du kan bidra.( turer, arrangementer, følgepatruljer etc.) 6. Etterspørre sosial rolle hos eget barn med fokus på innlevelse og empati. Etterspør det positive. 7. Bli kjent med flest mulig foreldre og barn i klassen. 8. Støtte lærer i utvikling av autoritet, la uenighet gå i voksne kanaler. 9.Ha foreldremøter der vi satser på høy deltakelse, engasjement om viktige spørsmål, ting vi er opptatt av og stimulere til åpenhet. 10.Stikk innom klassen av og til og bli med i undervisningen. ( ikke kultur på dette i Norge)

61

62 Del 2 Vennskap, sosial integrasjon som kvalitetskriterium for gode læringsmiljøer.

63 Det er viktig å skille mellom: Popularitet Jevnaldrings- relasjoner Vennskap Status (sosiale hierarkier) Dreier seg om medlemskap og tilhørighet. Å være sammen, ha felles aktivitet med, leke med etc. Som innebærer gitte kriterier. Hva er en venn? Kriterier for popularitet skiller seg i store trekk fra kriterier for vennskap. Vi kan godt være klassens mest populære elev uten å ha en eneste venn. Vi kan godt ha noen å være sammen med i hvert eneste friminutt uten å ha en eneste venn Vi trenger ikke ha høy sosial status, men kan godt ha en god venn.

64 Har du noen å være sammen med i friminuttene? Elevundersøkelsen 2013 AlltidOfteNoen gangerSjeldenAldri 75,9 generelt 72, kl 79, ,76 Vid.gående 17,74 21,28 15,30 (nedgang) 16,89 4,75 5,54 3,64 5,13 0,96 0,74 0,77 1,35 0,65 0,18 0,87 0,86 Det er viktig å presisere at det at du har noen å være sammen med i friminutt ikke er det samme som vennskap, heller ikke om du har mange å være med i friminuttene. Vi ser at 1.61% er ikke/nesten ikke med noen i friminutt og at 6,36 % er mye/alltid alene. I en skole med ca 300 elever så utgjør dette ca 20 elever. ( en klasse) Å være alene innebærer selvsagt en risiko. Risiko øker betraktelig dersom du har psykiske problemer enten som årsak eller følge, sliter faglig på skolen og utsettes for mobbing, krenkelser og avvisning.

65 Hvor ofte har du følt deg ensom på skolen? Elevundersøkelsen 2013 AlltidOfteNoen gangerSjeldenaldri Alle1,823,2814,0438,8142, ,272,8114,6441,2340, ,163,4613,4037,4943,49 Videre- gående 2,153,6914,0637,1642,93 Snitt 5,1% 14,04 % 80,85% Ca 20% kjenner på ensomhetsfølelse

66 Barn som sliter med sosial kompetanse 75% sjanse for at de finner noen å være med som har samme problematikk. Noen finner yngre «venner» Noen kjøper seg «venner.» Noen truer til seg «venner» Noen blir sosialt isolerte. Barn med høy sosial kompetanse  Finner stort sett ( 80-90%) andre barn med god sosial kompetanse som lekekamerater/venner.  Når to kompetente barn leker sammen, så er det svært stimulerende for sosial kompetanse

67 AldriEn sjelden gang 2-3 ganger pr mnd UkentligFlere ganger pr uke Gjennoms nitt Stnd avvik 62,83% Antall elever 28,47% ,13% % % Hvor ofte opplever jeg å bli holdt utenfor av andre elever? Elevundersøkelsen 2013

68 Hva er egentlig et vennskap  Selvvalgt  Må defineres som venn av begge parter  Følelser må være involvert, ikke bare at vi gjør noe sammen.  Intimitet bør være til stede.(fortrolighet)  Sosial støtte må være til stede.  Emosjonell støtte må være til stede. ( vise forståelse og empati)

69 Kadesjø : 1993 Å øke barnets sosiale kompetanse gjennom å trene/øve Å utvikle interesser og ferdigheter som er ekstra viktige å kunne i en gitt kontekst. Å bevisstgjøre andre barn på kvaliteter og sterke sider hos barnet.

70 Ferdigheter som er sentrale i utvikling av tidlige vennskap med andre barn : ref. Borge 2009  Evne til å ha felles oppmerksomhet med andre.  Evne til å regulere følelser.  Evne til å hemme impulser.  Evne til å imitere, gjøre som andre, etterligne  Evne til å forstå årsak virkning (sammenhenger)  Språkkompetanse : (NB!!!!!!) Småsnakking Vedlikeholde samtaler Gi uttrykk for egne meninger Lytte til andre

71 Barn og popularitet ref. Stein Erik Ulvund : Forstå barnet ditt, Dagbladet 31/3-05 Upopulære barn har en taus lidelse som de ofte ikke forteller til andre om. Å ikke ha venner er en trussel mot et barns psykiske helse. Ca 12% av barn mellom 8 og 12 år er upopulære og går mye alene, blir ikke invitert i bursdager/selskaper og har aldri med seg venner hjem

72 De mest upopulære er de sinte barna og de tilbaketrukne. Disse to kategoriene er også de dårligste ”lekerne”. De har liten innsikt i egne dårlige sosiale ferdigheter, har vansker med å vente på tur, orienterer seg lite om eller bryr seg lite om reglene og skjønner ikke hvorfor de blir avvist. Et barn må kunne leke for å få venner.

73 Oppsummert kriterier for vennskap ref. Kvello 2006 Rangert : 1.Stole på 2.Snill og grei 3.Støttende 4.Humoristisk sans 5.Felles interesser 6.Intelligent

74 Faktorer som spiller en mindre rolle (rangert)  Gavmild/spandabel  Fellesskap  Oppførsel/manerer  Utseende  Likhet  Rettferdighet  Oppfinnsom  Robust  Sosial populær  Rik  Religiøs  Kjønn  Seksuell legning

75 Vennskap i et kompetanse- perspektiv

76 Viktige prosjekter innen vennskap  Å forstå seg selv og forstå andre. ( dobbelt perspektivtaking)  Å forutse (predikere) følelser og reaksjoner hos andre, se sammenhenger mellom egen atferd og andres reaksjoner og motsatt, er viktige ferdigheter for å beholde venner over tid. ( ref. Guro Øyestad I: voksne skaper vennskap, Kommuneforlaget 2012

77 4 kompetansenivåer Høykompetent Skolefaglig kompetanse Sosial kompetanse X X X 0 0 X 0 0 Krysskompetent Lavkompetent I den lavkompetente gruppen er det 70%-80% gutter 16,1% av elever vil i snitt ha problemer både faglig og sosialt

78 Vennskap i et oppdragerperspektiv

79 Barns vennskap og foreldrepåvirkning. (Ref. Stavanger Aftenblad 20/3-06 side 2, Foreldre påvirker vennevalg, doktoravhandling NTNU Øyvind Kvello) Foreldrenes sosiale omgang påvirker barnet. Dersom foreldre har nære og gode vennskapsbånd, så har barna lettere for å finne støttende venner. De kopierer foreldrenes sosiale mønster. Risikoforhold i foreldrerollen er usikkerhet og forsiktighet, ensidighet i kontaktforhold med andre. Klar sammenheng mellom foreldres oppdragelsesstil og barnas vennevalg. Når foreldre er både varme og grensesettende har barna lettere for å knytte vennskapsbånd.

80 Oppdragerstil som fremmer vennskap : Demokratisk oppdragerstil der foreldre lar barna bestemme noe selv men selv bestemmer og setter grenser. De snakker mye om mellommenneskelige forhold med barna sine. Barna ser sammenheng og mønstre slik at det er lettere å trekke ut prinsipper som de kan overføre til andre forhold. Barna opplever betingelseløs kjærlighet ( ikke knyttet til det de gjør eller presterer) De snakker om følelser med barna og forklarer sammenhenger. ( Når du gjør slik…. Så blir venninnen din lei seg fordi………)

81 Voksenrolle og vennskap 1.Hjelp til å trene på turtaking ( gjennom lek spill etc.) 2.Øve på ferdigheter som vi vet styrker barns vennskapsbånd. 3.Snakke med barn om vennskap-hva er en god venn. 4.Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å se hvordan mellommenneskelige konflikter kan løses. ( ref. Guro Øyestad I: voksne skaper vennskap, Kommuneforlaget 2012

82 5. Åpne hjemmet for andre barn-stimulere til å ta venner med hjem. 6. Bli kjent med andre foreldre, det øker muligheten for relasjonsbygging mellom barna. 7. Sikre støtte/tilrettelegge for gryende vennskap når vi ser at noen søker, trekker mot hverandre, kunne passe sammen. 8. Etablere vennegrupper ( på omgang) 9.Stimulere til å leke og bruke varierte arenaer inne og ute. 10. Jobbe systematisk og bevisst og samarbeide mot utestengelse i hjem og skole.

83 Ref. Stein Erik Ulvund 2005 Råd til foreldre

84 Barn som sliter med vennskap og relasjoner

85 Særlige risikofaktorer i vennskapsutvikling  Motorikk  Språk  Aggressivitet  Tilbaketrukkenhet ( sosial sjenanse, sosial angst)  Diagnose

86 BarneskoleUngdomsskole Visse former for aggresjon-økende EKSKLUDERING ved stigende alder  Manglende samarbeidsferdighet (forhandling og fleksibilitet)  Manglende lekeferdighet (barn-barn)  Språkvansker (slår særlig sterkt ut på u.trinn)  Ekstrem rettferdighetsorientering Generelle årsaker og spesifikke for skoleslag i forhold til ekskludering  Svak empatiutvikling ( desentrering-perspektivtaking)  Svak selvkontroll (skoleprestasjoner-vennskap-sosial tilpasning)  Sosial kognitive ferdigheter ( se seg selv og egen rolle i sosialt samspill-lese sosiale situasjoner)

87 Ref. Stein Erik Ulvund 2005

88 Hva skjer med barn som ikke får være med? Ignoreres De oversees Regnes ikke med Snakkes ikke til Blir ikke spurt Avvises Få klare melding om å holde seg unna. Skyves bort Irritasjon Mobbes Snakkes nedsettende om Baktales Krenkes isoleres Tåles Får være med men regnes ikke med. Ikke fullverdig medlem. Klare beskjeder om å ligge lavt, ikke være til bry. Når barn utsettes for slike posisjoner over tid, så får det store konsekvenser for barnets sosiale status, for barnets sosiale selvbilde og barnets sosiale utvikling. Sosiale rykter og sosiale roller er svært bestandige.


Laste ned ppt "Betydningen av foreldrestøtte for skoleprestasjoner, trivsel og læringsmiljø Foreldrekurs Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter Horpestad skole Høst."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google