Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

TAUSHETSPLIKT OG ETIKK Skei Hotell Fredag 7.12.2007 Johan Peter Øren Sogn og Fjordane.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "TAUSHETSPLIKT OG ETIKK Skei Hotell Fredag 7.12.2007 Johan Peter Øren Sogn og Fjordane."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 TAUSHETSPLIKT OG ETIKK Skei Hotell Fredag Johan Peter Øren Sogn og Fjordane

3 Skru av…

4 Etiske retningsliner og verdigrunnlag Verdival Etisk refleksjon Lojalitet Teieplikt Aktuelle rettsreglar Opplysningsrett og opplysningsplikt Forvaltningsmessig taushetplikt Profesjonsbasert taushetsplikt Opph ø r av taushetsplikt Kor fritt kan taushetsbelagte opplysningar sirkulere innad i etat eller avdeling? Dersom taushetsplikt brytes …..

5 Teieplikt Opplysningsplikt Offentlegheit Meiroffentlegheit Opplysningsrett Arbeidsgjevar sin styringsrett Ytringsfridom Tillit Roller Meldeplikt Korleis trå rett i eit uoversiktleg terreng? Etikk/verdiar Varsling Lojalitet

6 Etiske retningslinjer og verdigrunnlag Mange organisasjoner har egne skriftlige etiske retningslinjer for ansatte. Disse kan inngå som deler av et mer generelt verdigrunnlag. Dette kan også være uttrykt i en verdiplattform for organisasjonen. Dette kan igjen være knytta opp til visjon og mål

7 Yrkesetiske retningslinjer Flere yrkesgrupper, bl.a. i helse- og sosialsektoren har sin egen yrkesetikk. Flere fagforbund har sine egne yrkesetiske retningslinjer.

8 Kva rolle er eg i? Behandlar/tenesteleverandør/tilsett i off. forvaltning Talsperson for verksemd Talsperson for forvaltningsorgan Tilsett som meiningsytrar om verksemda Innbyggar/Borgar Framtidig brukar

9 Hva er etikk? Tese: ”ledere trenger etisk kunnskap og moralsk skjønn for å kunne utvikle en god organisasjon” Etikk: En 2500 år gammel disiplin som ble startet av de gamle grekere. Selve ordet betyr ”skikk og bruk”, ”sedvanerett”

10 Noen erkjennelser Det er forskjell på hvordan vi opplever oss selv og hvordan andre opplever oss Andre kan ha andre forventninger til oss enn vi selv har Det er forskjell på hvordan vi ønsker å være og hvordan vi faktisk er

11 Etikken sitt grunnlag H va er det som avgjør hva som er riktig eller galt? Hva for etikk er rett eller gal? Er det mulig å si at en etikk er riktigere eller bedre enn en annen? Det er avgjørande for å utvikle og forstå en etikk som passer deg, at du vet hva du bygger etikken din på. For å kunne skjønne andre sine reaksjoner og handlinger, må du også ha en forståelse av deres opplevelse av virkeligheten, tro og verdigrunnlag. Alle begrunnelser er mer eller mindre tuftet på livssyn og ideologier.

12 Etiske teorier Rett handling begrunnes i en moralsk personlighet (dygdsetikk, sinnelagsetikk, nærhetsetikk/omsorgsetikk) Rett handling springer ut av forpliktelse på overordnede prinsipper (pliktetikk, diskursetikk) Rett handling er den som fører til mest mulig godt (utilitarisme, konsekvensetikk, formålsetikk)

13 Personlighetsbegrunnede etiske teorier visdom, mot, måteholdenhet og rettferdighet.Dydsetikk - kardinaldyder: visdom, mot, måteholdenhet og rettferdighet. (Platon og Aristoteles): arbeide for å videreutvikle sine dygder, slik at man ”vokser i alder og visdom”(Platon og Aristoteles): arbeide for å videreutvikle sine dygder, slik at man ”vokser i alder og visdom” Å skape den gode personlighet – å bli et godt menneskeMÅL: Å skape den gode personlighet – å bli et godt menneske

14 Sinnelagsetikk ”Den gode vilje” – annet uttrykk for å handle ut fra ideelle verdier som har den annens beste som den ytterste hensikt. Du skal handle ut fra gode motiv. ”God er kun den gode vilje”

15 Nærhetsetikk Vektlegger den nære relasjon som oppstår mellom mennesker som havner i hverandres berøringsfelt og det grunnleggende ansvar enhver har for den andres verdighet. ”Vi bærer hverandres liv i våre hender” ”Normalt møter vi hverandre med en naturlig tillit”

16 ”Omsorgsetikk” Du skal vise empati og handle i tillit til og omsorg for dine medmennesker. Den ”nære andre” utgjør et spesielt ansvar for deg som nærhetsetiker. Mål: Å handle i overensstemmelse med hva som er godt i den enkelte situasjon, overfor den unike andreDu skal vise empati og handle i tillit til og omsorg for dine medmennesker. Den ”nære andre” utgjør et spesielt ansvar for deg som nærhetsetiker. Mål: Å handle i overensstemmelse med hva som er godt i den enkelte situasjon, overfor den unike andre

17 Prinsippbaserte etiske teorier Pliktetikk:Pliktetikk: Immanuel Kant – det kategoriske imperativ: ”Du skal handle slik i enhver situasjon at maksimen (handlings-regelen) av din handling kan stå som allmenn regel”. ( Du skal handle slik du vil alle andre skal handle i tilsvarende situasjoner)

18 Prinsippbaserte etiske teorier (2) Diskursetikk:Diskursetikk: Habermas og Apel (bolverk mot krefter som utøste nazismens kollektive folkebedrag) Sikre at makt og undertrykkelse og demagogisk forførelse ikke skal kunne skje! Du skal handle i samsvar med de mest overbevisende argumenter som er fremkommet i en åpen og tvangsfri diskurs(dialog) mellom alle impliserte parter omkring et problem

19 Følgeorienterte teorier KonsekvensetikkKonsekvensetikk Du skal handle slik at konsekvensene av din handling fører til mest mulig lykke for flest mulig)Vanlig dillemma: pliktetisk konsekvensetisk løsning (Du skal handle slik at konsekvensene av din handling fører til mest mulig lykke for flest mulig)

20 Hva er moral? Moral I dag blir ordet moral nyttet om de normer, verdier og holdninger. Moralen forteller oss hva som er riktig eller galt og å etterleve dette i praksis. Moral dreier seg på mange måter om å handle ut fra “magefølelsen” eller å gjøre det en pleier å gjøre. Det å komme til avtalt tid, - melde fra hvis en er blitt forsinket, eller be om unnskyldning om en knuser noe under rengjøring, - handler om moral. En samling oppfatninger om rett og galt, knyttet til egne og andres holdninger MORAL MORALISME

21 Hva er moral? Moral er knyttet til handlingsregler. Man er moralsk når man handler i overensstemmelse med slike regler, og umoralsk når man bryter dem. En samling oppfatninger om rett og galt, knyttet til egne og andres holdninger MORAL MORALISME

22 Verdier er mål og ideal for handling, altså en rettesnor for hvordan vi skal oppføre oss overfor andre, og andre skal oppføre seg overfor oss. Stabile mål, ideal og prioriteringer som kommer til uttrykk gjennom ord og handlinger Verdier er alt det som kan oppfylle våre ønsker og behov, med andre ord; alt som er verdfullt for oss. Verdier utgjør mål og ideal for handling. Verdier:

23 Verdier – 3 kategorier a) Personer, objekter. (Eks.:Barn, ektefelle, hus, arvesmykker etc.) b) Aktiviteter (Eks.: Arbeid, korsang, trening, frimerkesamling, bilkjøring) c) Kvaliteter (Eks.: Kjærlighet, rettferdighet, solidaritet, frihet, trygghet, respekt, helse, velferd, ærlighet, lojalitet, etc.)

24 Eksempel på verdier (kvalitet) Anerkjennelse: Gjelder både brukere og ansatte, er knyttet til belønning: det å se folk og at du tar dem på alvor Trygghet : Gjelder både organisasjon og individ (brukere og ansatte) Respekt: Gjelder både brukere og ansatte. Til denne verdien knytter en verdighet. For ansatte betyr dette både person, fagperson og medarbeider. At en behandler andre med respekt og verdighet impliserer og dialog og informasjon.

25 Relasjonen «At man, naar det i sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning, naar han mener at kunne hjælpe an Anden»

26 Andre sentrale begreper Respekt for den enkelte sin integritet Empati Personlig egnethet

27 Summeoppgave Mener dere at de som møter dere opplever bl.a. følgende hos dere: å bli akseptert å bli respektert å bli forstått uten å bli forklart å bli lyttet til å kunne føre en samtale på et likeverdig grunnlag å kunne delta og medvirke å bli møtt slik at selvstendighet, mestring og bedret funksjonsevne er sentralt

28 Verdier Verdier er alt det som kan oppfylle våre ønsker og behov, med andre ord; alt som er verdfullt for oss. Verdier utgjør mål og ideal for handling.

29 Holdninger, skikk og bruk Holdninger Dreier seg om oppfatninger vi har om oss selv og andre. De handler om forventninger vi har til oss selv, til andre og til arbeidet. Holdninger omfatter både følelser og kunnskap. Skikk og bruk Både opprinnelig og framdeles bruker vi begrepet moral og etikk i betydningen skikk og bruk (for eksempel med folkeskikk mener vi hva som er vanlig krav til oppførsel)

30 Eksempel på verdier Eksempel på verdier er; penger og andre materielle ting, trygghet, frihet, helse,tilhørighet, ren natur, menneskeverd, respekt og mulighet til selvrealisering, kulturelle og estetiske verdier. Enkelte verdier er mål i seg selv, eks. kjærlighet og selvrealisering. Andre kan være hjelpemiddel til å nå andre verdier. Moralske verdier er for eksempel sannhet, omsorg for andre, ansvar og omtanke.

31 Verdiar og mål Handling/Prosess Adferd V1 V2 V3 V4 Mål

32 Køyrereglar/verdiplattform Støtte Vise respekt og omtanke Ta dei tilsette med på råd Normdannande Stille klåre krav Gje klåre tilbakemeldingar Ikkje kritisere for open scene Nær og tilgjengeleg Gode rutiner for informasjon Gje korrekt informasjon Raske tilbakemeldingar Tåle grenseoverskriding Be om kritiske tilbakemeldingar Sette pris på nytenking Rollefordeling Akseptere leiinga sin styringsrett Bruk tenesteveg Respektfull og vennleg Unngå å skape forlegenheit Ver høfleg i forma Ikkje bruke skjellsord Rett fora Slutte med ”korridor”prat Ikkje ta opp problem utanom saka Skille sak og person

33 Etiske dilemma Eksempel 1.: ”Søviknessaken” – Hagen Eksempel 2.: Finske langrennsløpere – doping Tendens: Fra allmenn moralsk holdning til konsekvensetisk grunnholdning. Hans samvittighet var ren. Han brukte den aldri. Hans samvittighet var ren. Han brukte den aldri. Stanislaw Lee

34 Trenger ledere innsikt i etikk? Ledernes etiske valg har vidtrekkende konsekvenser for organisasjonen! 90 tallet i USA – ”a clean image” – vekstnæring! Leders rolle om forbilde og modell har sterk virkning! ETIKKEN KAN FORSTERKE BETYDNINGEN AV Å TA HENSYN TIL DET LANGSIKTIGE RENOMMÈ FREMFOR KORTSIKTIG SUKSESS

35 Etikk og moral (1) Tidligere betydde etikk og moral det samme, og fortsatt snakker vi om ”etikk og moral” i samme åndedrag. Etikk Etikken blir nå oppfattet som læren (teorien) om moral og skikker. Etikken drøfter egentlig hva som er godt og vondt, rett og galt. Etikk er det normsett for handling, adferd og holdning som blir vurdert godt og riktig etter refleksjon og vurdering på grunnlag av verdier.

36 Etikk og moral (2) Moral I dag blir ordet moral nyttet om de normer, verdier og holdninger som som blir hevdet og/eller blir praktisert av enkeltmennesker eller grupper. Moralen forteller oss hva som er riktig eller galt og å etterleve dette i praksis. Moral dreier seg på mange måter om å handle ut fra “magefølelsen” eller å gjøre det en pleier å gjøre. Det å komme til avtalt tid, - melde fra hvis en er blitt forsinket, eller be om unnskyldning om en knuser noe under rengjøring, - handler om moral.

37 Hvorfor er etikk blitt så aktuelt? Konsekvensene av den nyeste kunnskapsutviklingen Verdimangfoldet som konsekvens av ny teknologi Aktuelle saker

38 Hva er moral? Moral er knyttet til handlingsregler. Man er moralsk når man handler i overensstemmelse med slike regler, og umoralsk når man bryter dem. En samling oppfatninger om rett og galt, knyttet til egne og andres holdninger MORAL MORALISME

39 Etisk refleksjonsmodell 1.Forståelse: - situasjonen - hvem er involvert? - åpne verdier og normer - skjulte verdier og normer - rangering av aktuelle verdier og normer

40 Etisk refleksjonsmodell ( 2 ) 2. Analyse: - bakgrunnskunnskap - i lys av forskjellige etiske teorier: konsekvensetikk, nærhetsetikk, diskursetikk, dygdsetikk

41 Etisk refleksjonsmodell ( 3 ) 3.Handlingsalternativ: Mulige handlingsvalg Rangering av alternativene

42 Etisk refleksjonsmodell (4) 4. Handling Gjennomføring Evaluering

43 Retningslinjer fra KS Kommunal sektor legger vekt på at alle skal være rettferdige, ærlige og åpne, - dette gjelde både folkevalgte og tilsatte Alle plikter å forholde seg lojalt til lover, regler, forskrifter og reglement Alle må forholde seg lojalt til vedtak som er fattet

44 LOJALITET LOJALITET TIL HVEM? Tilsatt – folkevalgte/arbeidsgiver Tilsatt – brukere/interessegrupper Tilsatt – overordnet Tilsatt – underordnet Tilsatt – fagmiljø Tilsatt – Departement/Storting/FM Tilsatt – tillitsvalgtapparat Tilsatt - familie

45 Som kommunalt ansatt: plikt til å følge kommunale vedtak og bestemmelser Som kommunalt ansatt: krav til å følge lovens krav om brukernes rettigheter og individuell vurdering og behandling Dette dilemma må tas på alvor Eks. på lojalitetsdilemma

46 Hvor ligger de fleste konflikter? Faglig uenighet Egeninteresse kontra fellesinteresse Sammenblanding av politikk og administrasjon ( Sivilombudsmannens årsrapport )

47 UTGANGSPUNKT Alle tilsette har lojalitetsplikt i forhold til arbeidsgiver: –Ikke lekke opplysninger osv. –Ikke skape unødige vansker for virksomheten –Ikke skape dårlige forhold i virksomheten Alle tilsette kan likevel gjøre ting grunngitt med: –Ytringsfrihet ( § 100 ) –Rettigheter

48 Tjenestevei Krav om ryddige avgjørelsesprosesser pålegger tilsatte fortrinnsvis å samarbeide innenfor systemet; å argumentere innover, å skjøtte sitt saksbehandleransvar og forholdet til kolleger og overordnet Gode og tillitsfulle samarbeidsforhold gir effektiv forvaltning. Tilsatte har plikt til å vektlegge dette

49 PÅSTAND! Det er mer tjenlig å sikre aktive debatter på alle nivå i kommunen om problemstillinger knyttet til lojalitet og ytringsfrihet enn å vedta konkrete regler for disse områdene!

50 Summeoppgave Hvor har dere størst lojalitet - til arbeidsgiver, medarbeiderne, eget fag eller brukerne?

51 Verdivalg Frå: Kva opplysningar kan/skal vi halde tilbake? Til: Kva opplysningar kan/skal vi gje i frå oss?

52 Grunnleggande verdiavvegingar Teieplikta –ivareta pasienten/klienten sin integritet –eit hovudfundament for tillit i pasient/klient – behandlar-relasjonen –tillit er avgjerande for vellukka behandling Openheit –avgjerande for samfunnet sin tillit til tenestene –kan vere krevjande for dei som er ansvarlege for tenestene

53 Kontrollspørsmåla du bør stille deg Er det noko eg ikkje har lov til å seie noko om? – teieplikt, pålegg frå overordna Må eg seie noko? - plikt etter offentlegheitslova, pålegg frå overordna, meldeplikter Kan eg seie noko? – fritak/unntak frå teieplikt, meiroffentlegheitsrommet, ytringsfridomen –Er det i så fall klokt å seie noko – og når? –Korleis bør eg formulere meg?

54 Aktuelle rettsreglar Teieplikt –Helsepersonellova –Forvaltningslova –Sosialtenestelova og barnevernlova –Reglement fastsett av arbeidsgjevar Opplysningsrett eller plikt –Offentlegheitslova –Ulike helselover, sosialtenestelova –Den grunnlovsfesta ytringsfridom

55 Teieplikt Unntak frå teieplikt Meiroffentleg - kan Offentleg - skal ”Ytringssonane”

56 Teieplikt Profesjonsbestemt; helsepersonellova §21 –Gjeld pasientinformasjon –Har unntaksreglar; informasjonspliktar Informasjonsrettar Jfr. spesialisthelsetenestelova §6-1 Forvaltningsmessig: forvaltningslova § 13 –Gjeld nøytrale personopplysningar –Har unntaksreglar Opnar for opplysningar innan same organ Til ei viss grad også overfor andre organ

57 Opplysningsrett og -plikt Opplysningsrett –Rett utan forplikting –Avgjer sjølv etter fagleg og skjønnsmessig vurdering –To alternativ: Rett til å teie Rett til å tale Opplysningsplikt –Heimla i lov –Opplysningar gjeve av eige tiltak – meldeplikt –Opplysningar etter oppmoding frå organ/personar

58 Offentlegheitslova Forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov. Enhver kan hos vedkommende forvaltningsorgan kreve å få gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak… Forvaltningsorganet skal vurdere om dokumentet likevel bør kunne gjøres kjent helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i loven kan unntas fra offentlighet. (§ 2).

59 Offentlegheitslova - unntak Man har blant annet ikke krav på å få se: interne arbeidsdokumenter opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt dokumenter som det er påkrevd å hemmeligholde for å beskytte viktige interesser, f.eks. rikets sikkerhet, statens økonomiforvaltning og det offentliges kontroll- og reguleringsvirksomhet anmeldelser, rapporter og andre dokumenter som dreier seg om lovovertredelser. Selv om et dokument kan unntas fra offentlighet, har forvaltningen plikt til å vurdere om dokumentet likevel skal gjøres kjent, såkalt meroffentlighet. Det kan ikke utvises meroffentlighet i taushetsbelagte opplysninger.

60 Tilsett som meiningsytrar om verksemda Grunnlovsfesta ytringsfridom i høve arbeidsgjevar sitt reglement Ref.: Sivilombudsmannen sak 2002/0872 og Bernt, J.F(2002): “Lojalitet og ytringsfrihet”. Kommunal Rapport 16.januar Helsepersonellova §17: Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasientens sikkerhet.

61 -Effektiviseringa har enda i rovdrift -Når meir og meir arbeid vert lagt på færre og færre personar, så blir det ikkje lenger effektivisering, men rovdrift, seier hovudtillitsvald og leiar av Fagforbundet i Naustdal, Ruth Øyra. Ho meiner ingen kan vere overraska over at det køyret som no er på kommunesektoren i Naustdal, gir seg utslag i sjukmeldingar og fråvær. Stadig nye rundar Ho føler ho har vore med på ein samanhengande effektiviseringsprosess sidan At tilsette aldri får fred til å gjere jobben, men heile tida blir truga av nye nedskjeringar, er skadeleg. Kuttrundar blir igangsette før ein har sett resultatet av dei som nett er avslutta. -Slagordet om å jobbe smartare er berre ein klisjé. Det som skjer er at tilsette må springe endå fortare, meiner ho

62 Når brukaren/pasienten går til media Fullt frontalt forsvar er som regel ikkje særleg klokt Men øredøvande tagnad er heller ikkje alltid rett Ein mogelegheit er å gje ein kort kommentar der du påpeikar at du er usamd i framstillinga av dei faktiske tilhøva, men ikkje finn det rett å kommentere det ytterlegare Sov på det og søk råd hos gode rådgjevarar

63 Mogelege element i ein mediastrategi Kven kan uttale seg til media om kva? Kva kan leiarar og helsepersonell uttale seg om og kva kan dei ikkje uttale seg om? Kva er det klokt å uttale seg om? Når er det riktig å uttale seg? Kva rettar har helsetenesta og helsepersonell i forhold til media? Korleis ivaretek vi medarbeidarar som vert utsette for eit kritisk medialys?

64

65 Begrepet taushetsplikt Plikt til å hindre andre adgang til taushetsbelagte opplysninger Taushetsplikten setter ikke noe forbud mot å motta opplysninger!

66 Begrepet taushetsplikt, forts. Taushetsplikt innebærer at man ikke har rett til å bringe videre visse opplysninger til uvedkommende Det er altså et forbud mot formidling av opplysninger

67 Hvorfor har vi regler om taushetsplikt? Rettssikkerhet Tillitsforholdet mellom bruker og leverandør av tjenester Det offentliges monopolsituasjo n

68 De viktigste hensyn for og imot taushetsplikt Sosiale og ømtålige opplysninger kan skade brukeren ytterligere dersom opplysningene bringes videre Taushetsplikten kan vanskeliggjøre teamarbeid og tverrfaglig/tverretatlig samarbeid Taushetsplikten kan bli det godes fiende! Taushetsplikten kan bli misbrukt for å beskytte den som har taushetsplikt!!!

69 To hovedtyper av taushetsplikt Forvaltningsmessig taushets- plikt Yrkesmessig (profesjonsbasert) taushetsplikt

70 Forvaltningsmessig taushetsplikt Offentlige ansatte, som ikke har yrkesmessig taushetsplikt eller profesjonsbasert taushetsplikt, har forvaltningsmessig taushetsplikt etter forvaltningsloven I tillegg kan taushetsplikten være regulert i spesiallovgivningen

71 Yrkesmessig taushetsplikt Alt offentlig godkjent/autorisert helse-personell har yrkesmessig taushetsplikt etter lov om helsepersonell. Loven trådte i kraft fra 1. januar 2001 Hvem omfattes av loven? Eksempler på andre grupper med yrkesmessig taushetsplikt er advokater og prester

72 Hovedregelen om forvaltningsmessig taushetsplikt - fvl. § 13 ” Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår”

73 Hva regnes som ”personlige forhold”? Fysisk og psykisk helse Slektskaps- familie- og hjemforhold Utdannelse Arbeid Økonomisk situasjon Holdninger og innstillinger, f. eks. seksuell legning Boligforhold (Se § 13 andre ledd)

74 Hovedregelen om taushetsplikt i helsepersonelloven - § 21 ”Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell”

75 Summeoppgåve Hvordan håndterer du taushetsbelagte opplysninger hjemme i forhold til dine nærmeste?

76 HUSK! Så lenge det dreier seg om personlige forhold, er taushets- plikten like sterk selv om opplysningen ikke er sensitiv Helseopplysninger, og opplysninger om sosiale forhold, bør man likevel være ekstra varsomme med

77 Anonymisering Taushetsplikten brytes ikke når opplysningene gis i anonymisert form. Man åpenbarer da ikke person- opplysninger, jf forvaltningsloven § 13 a nr 2 og helsepersonelloven § 23 første ledd nr 3 Man må likevel vurdere størrelsen på kommunen/enheten

78 Opphør av taushetsplikten? Hovedregel: Taushetsplikten opphører ikke selv om klient- eller brukerforholdet opphører, jf forvaltningsloven § 13, tredje ledd Hvor lenge varer taushetsplikten? Hva skjer dersom klienten/ bruker dør? Se helsepersonelloven § 24

79 Hvor fritt kan taushetsbelagte opplysninger sirkulere innen samme etat eller avdeling?

80 Utveksling av taushetsbelagte opplysninger mellom ulike etater i kommunen / fylkeskommunen og andre forvaltningsorganer. Hvor går grensene?

81 Har en offentlig tjenestemann i noen tilfeller opplysningsplikt som går foran taushetsplikten?

82 Taushetsbelagte opplysninger i forhold til Politi Rettsvesen Utenforstående Pårørende (barn/foreldre)

83 Oppheving av taushetsplikt ved samtykke Taushetsplikten kan oppheves ved samtykke fra den som har krav på taushet, jf forvaltningsloven § 13a nr 1 og helsepersonelloven § 22 Hva er et samtykke? Kravene til samtykke: – skriftlig eller muntlig? – samtykket må være inngått frivillig – avgiver må vite hva samtykket innebærer – avgiver må være myndig – samtykkets rekkevidde – samtykkets rettsvirkninger

84 Hva skjer dersom taushetsplikten brytes? Taushetspliktbrudd kan føre til at tjenestemannen ilegges arbeidsrettslige reaksjoner som f. eks. oppsigelse og avskjed Tjenestemannen kan bli ilagt et personlig erstatningsansvar

85 S t r a f f … Taushetspliktbrudd kan føre til at tjenestemannen ilegges arbeidsrettslige reaksjoner som f. eks. oppsigelse og avskjed Tjenestemannen kan bli ilagt et personlig erstatningsansvar Taushetspliktbruddet kan føre til at tjenestemannen blir ilagt straff etter straffeloven §§ 121 og 144 eller etter reglene om uforstand i tjenesten


Laste ned ppt "TAUSHETSPLIKT OG ETIKK Skei Hotell Fredag 7.12.2007 Johan Peter Øren Sogn og Fjordane."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google