Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Fra «den gamle» til «den nye» abortdebatten Seminar om abort, fosterdiagnostikk og etikk, IC Berge Solberg, medisinsk etikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Fra «den gamle» til «den nye» abortdebatten Seminar om abort, fosterdiagnostikk og etikk, IC Berge Solberg, medisinsk etikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Fra «den gamle» til «den nye» abortdebatten Seminar om abort, fosterdiagnostikk og etikk, IC Berge Solberg, medisinsk etikk

2 2 Plan for dagen Berge: (Hvordan) kan provosert abort rettferdiggjøres etisk? Berge: Fra den gamle til den nye abortdebatten 15 min pause Sturla: Den nye abortdebatten sett fra fostermedisinerens ståsted

3 3 Læringsmål..? drøfte ulike etiske forsvar for den norske abortloven, samt etiske utfordringer generelt ved provosert abort gjøre rede for de viktigste etiske utfordringene ved fosterdiagnostikk og selektiv abort, og forholdet mellom fostermedisin og fosterdiagnostikk

4 4 Abort – mange viktige perspektiver og spørsmål som vi ikke rekker annet enn å antyde her…

5 5 Provoserte aborter i Norge – stabile tall Medisinsk fødselsregister

6 … noen kjappe internasjonale perspektiver..

7 7 … noen kjappe internasjonale perspektiver “Legal restrictions on abortion do not affect its incidence; women seek desperate measures if they cannot obtain safe abortions. Data from Romania revealed that, when termination of pregnancy was banned by the Ceausescu regime, maternal mortality was more than 20 times higher than today” (WHO – les mer…)les mer… “Unsafe abortion kills. Much has been done to improve abortion services in the Region, but up to 30% of maternal deaths are still caused by unsafe abortion in some countries of eastern Europe and central Asia” (WHO – les mer…)les mer…

8 8 … noen kjappe internasjonale perspektiver

9 9 Den ”gamle” abortdebatten – hva handlet den om? –Kvinnesak (selvbestemmelse over egen kropp, eget liv) –Fosterets moralske status og rett til liv –Stat, kirke og lovregulering –Reservasjonsretten

10 10 Symbolet på abortmostanden

11 11 Stor oppslutning i dag om den norske abortloven i befolkningen Hdir: Befolkningsundersøkelsen 2010

12 12 Provosert abort – hva gjør det til et etisk problem?

13 13 Abort, menneskeverd og personspørsmålet Tre modeller: –umiddelbar besjeling –forsinket besjeling –graduelt verd Hvilken passer best overens med abortloven? Hvilken er mest plausibel?

14 14 Abortloven kan til en viss grad sies å gi et graduelt rettslig vern av fosteret

15 15 Har vi menneskeverd fra befruktningen av? - Et tankeeksperiment Sett at du i morgen får valget mellom å redde enten ett spebarn eller en beholder med 100 befruktede egg. Hva ville du velge? At vi bør redde spebarnet, burde ikke falle noen vanskelig å forstå. Ja, det ville være dypt umoralsk å velge eggene fremfor spebarnet. Eksemplet viser at vi ikke mener at befruktede egg har på langt nær samme moralske verdi som spebarn – og at det ville være umoralsk å mene det.” Jens Saugstad, filosof, Aftenposten

16 16 Saugstads “forsinkede besjelings” teori 1.For å forstå når fosteret blir person, kan vi legge til grunn at vi i vår kultur betrakter spedbarn som personer. Dette er filosofisk, men neppe politisk omstridt. 2.Ut fra min etiske analyse betyr vår behandling av spedbarn som personer at vi i praksis anser dem som bærere av en rasjonell natur, en medfødt evne til moral, de ennå ikke gjør bruk av i ord, tanke og handling. 3.Av dette kan vi slutte at et foster blir en person når det er blitt et lite barn. Dette er et syn som er i samsvar med det rådende synet innenfor teologi, filosofi og juss fra antikken til langt inn i den moderne tid: at fosteret blir en person – et individ med rasjonell natur – når det har dannet en menneskelig kropp med fungerende sanser.

17 17 Forts.. 4. Noen moderne embryologer og filosofer tror at fosteret først kan sanse så sent som 30 til 35 uker etter befruktningen, men det finnes adferdsdata som taler for at det føler smerte så tidlig som i 16. befruktningsuke. Enkelte tror det skjer tidligere, men slike påstander er rent spekulative. Dagens grense for selvbestemt abort synes derfor å ha en trygg sikkerhetsmargin.

18 18 Men hva med sene aborter hvor kanskje fosteret kan forstås som en person? Er det mulig å forsvare senaborter dersom vi samtidig mener at fosteret kan ha menneskeverd?

19 19 Et berømt tankeeksperiment (Judith Jarvis Thomson) Tenk deg at du våkner opp på et sykehus og oppdager at en fremmed person er koblet til ditt blodsystem. Legen forklarer at du har blitt kidnappet av Foreningen for musikkelskere, fordi du er den eneste som kan redde en verdensberømt fiolinist fra å dø av en sjelden nyresykdom. Fiolinisten må rense sitt blod gjennom dine nyrer i 9 måneder inntil hans egne er helbredet. Legen tar avstand fra kidnappingen, men ser seg ikke i stand til å koble deg fra, siden det ville drepe fiolinsten. Du må derfor finne deg i din situasjon, som dessuten bare er for 9 måneder, sier legen trøstende. Thomson, A Defense of Abortion, Philosophy & Public Affairs, Vol. 1, no. 1, 1971

20 20 Et prinsipielt forsvar for abort: Ingen kan kreve å låne din kropp, selv om de har en rett til liv Ingen fornuftig person ville godtatt svaret. Ingen kan kreve et slikt offer av deg! Det ville selvfølgelig, sier Thomson, være fryktelig snilt hvis du gjorde det. Men selv om fiolinisten har rett til liv som alle andre personer, pålegger ikke denne rettigheten deg en plikt til å forbli tilkoplet. Siden hans rett til liv ikke genererer et gyldig krav på få å bruke din kropp som et middel for å bli frisk, krenker du den ikke ved å frakople deg vel vitende om at han dør som en følge av din handling. Analogien: Fosteret er ikke invitert inn. Det er påtvunget en. Hvilke reelle situasjoner likner mest på eksemplet med fiolinisten?

21 21 Det konsekvente motsatte synspunkt: “Even when life begins in that horrible situation of rape, that it is something that God intended to happen”

22 22 Fosterets plassering og selvbestemmelsesspørsmålet Kvinnens selvbestemmelse/råderett – selvbestemmelse over hva? Svangerskapsavbrytelse vs å drepe fosteret? Graden av ”invitert inn” former mange av våre intuisjoner om abort… Avgjørende for å forstå forskjellen mellom fosterdiagnostikk og nyfødtmedisin Hva med mannens selvbestemmelse?

23 23 Et etisk tilleggsproblem for leger – utføre/bidra til abort eller ei ? ”Rett til selvbestemt abort” – En rett for noen må tilsvares av en plikt for andre – Hvem har plikt til å utføre abortinngrep? ”§ 14. Regionale helseforetak skal organisere sykehustjenesten slik at kvinnen innen helseregionen til enhver tid kan få utført svangerskaps- avbrudd, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a. Ved organiseringen skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep.” (Abortloven)

24 24 Oppsummert Den norske abortloven hviler tungt på premisset om at kvinnen har råderett over egen kropp Frem til utgangen av 12. uke har fosteret intet rettsvern. Offisielt sett kan det da heller ikke ha menneskeverd Fosterets rettsvern øker gradvis etter utgangen av 12. uke Er et foster å anse som levedyktig, kan man ikke utføre abort I internasjonal sammenheng har Norge nokså lave aborttall

25 25 Fra «den gamle» til «den nye» abortdebatten Den ”nye” abortdebatten - Abort som følge av nye teknologier (ultralyd, fostervanns- morkakeprøve, NIPD, PGD, med mer) -Abort i ønskede svangerskap -Stigmatisering/diskriminering av funksjonshemmede, i særdeleshet mennesker med Downs -Skråplan: Fra alvorlig sykdom til valg av egenskaper? -Den «eugeniske» paragrafen i abortloven (§2c)

26 26 Den omdiskuterte paragraf 2C i abortloven §2 Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når; ….. c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;

27 27 Holdningen til «generell» abort…

28 28 Holdningen til “selektiv abort” Et paradoks? Inkonsistens?

29 29 Er det en etisk relevant forskjell på en selektiv abort (etter fosterdiagnostikk) og en “generell” abort?

30 30 To situasjoner – like eller ulike? Anne er en 23 år gammel medisinstudent. Høyst uplanlagt og ufrivillig blir hun gravid. Hun ønsker ikke barn nå – det passer slett ikke inn i hennes livsplaner. Hun ønsker å avbryte svangerskapet. Tone er en 35 år gammel lege. Hun og Pål har lenge prøvd å få barn. Endelig har Tone blitt gravid. Tone ønsker å følge opp graviditeten med best mulig medisinsk overvåkning. Hun får gjort en tidlig ultralydundersøkelse. Undersøkelsen avdekker forhøyet risiko for trisomi 21. Tone velger fostervannsprøve for å få avkreftet mistanken, men prøven viser i stedet at fosteret har Downs syndrom. Tone ønsker å avbryte svangerskapet.

31 31 Fosterdiagnostikk og selektiv abort: Argumentet mot… 1.Ønskede barn er utg. pkt. – blir uønskede når man ser “hvem” de er 2.Kan bare skje på basis av en vurdering av eksisterende menneskers liv og livskvalitet 3.=> Nedvurdering av bestemte menneskeliv! => Brudd på likeverdsprinsippet! 4.=> Sender krenkende / sårende signaler til bestemte grupper 5.Om “samfunnet” legger til rette for selektive aborter – gjennom å tilrettelegge for fosterdiagnostikk – så er “samfunnet” ansvarlig The any-particular distinction: Forskjellen på å avbryte et uønsket svangerskap (med et “hvilket som helst” barn/any child) og svangerskapet med dette spesielle barnet (the particular child)

32 32 Den norske debatten om “sorteringssamfunnet”

33 33 “Den nye abortdebatten” handlet altså ikke primært om fostrene, men om de som lever med diagnosene

34 34 Downs syndrom - Radikal annerledeshet – både fascinerende og skremmende Downs syndrom – en annen autentisitet? – En spesiell frisatthet? – Nærere på livet enn andre? – Varmere mennesker? Svein A Hofsø; Detektiv Downs (2013), Marthe Goksøyr (2012), Mats Melin; Hur många kramar finns det i världen? (2013)

35 35 Den nye abortdebatten handlet også om at… – selvbestemmelse er ok, men ikke ombestemmelse.. Det finnes ingen angrefrist på barn

36 36 Når oppstår foreldreforpliktelsen? Når oppstår menneskeverdet? Kan delvis forklare hvorfor selektive aborter nesten alltid omtales som særdeles vanskelige… - kvinnen og mannen hadde allerede gitt sin tilslutning til graviditeten og påtatt seg foreldreforpliktelsen

37 37 Fra «den gamle» til «den nye» abortdebatten Teknologien ble «problemet» i den nye abortdebatten «Tidlig ultralyd» i særdeleshet Politikerne forsøkte å dempe tilgangen på teknologien Fra strid om Abortloven til strid om Bioteknologiloven

38 38 Oppsummert I synet på fosterets moralske status så kan man dele inn i tre ulike grunnsyn: umidelbar besjeling, forsinket besjeling og graduelt verd. Det første grunnsynet har ikke vunnet frem i norsk lovgivning Den etiske legitimeringen av abort i Norge hviler tungt på argumentet om kvinners råderett over egen kropp. Det gjør at kvinnen (og ikke mannen) har det siste ordet ved konflikt. I den gamle abortdebatten sto striden om forholdet mellom fosterets rett til liv og kvinnens råderett over egen kropp. Kvinner fikk rett til selvbestemt abort i 1978 I den nye abortdebatten fra midten av nittitallet har teknologien stått i fokus – især ultralydteknologien. Kritikken har gått på at teknologien leder oss inn i et “sorteringssamfunn” hvor det ikke er plass til mennesker med sykdom og funksjonshemming

39 39 Fra fokus på fosterdiagnostikk og selektiv abort til fokus på fostermedisin som fosterets advokat


Laste ned ppt "1 Fra «den gamle» til «den nye» abortdebatten Seminar om abort, fosterdiagnostikk og etikk, IC Berge Solberg, medisinsk etikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google