Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva er en personlighet? Hva er en personlighetsforstyrrelse?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva er en personlighet? Hva er en personlighetsforstyrrelse?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er en personlighet? Hva er en personlighetsforstyrrelse?
Innledning Hva er en personlighet? Hva er en personlighetsforstyrrelse?

2 Generelt om personlighet
Områder vi alle deler, men hvor vi atskiller oss fra hverandre. Altså noe allment, men også en gradering. Studiet av individuelle forskjeller. Hvilke områder skal en velge? Hvordan gradere personlighetsproblemer? Hva er (sunn) mental helse (personlighet) og hva er en (patologisk) personlighet? Når er en personlighet ”forstyrret” (nok)? Terskel?

3 PF i DSM 4 Hva er en personlighetsforstyrrelse?
Definisjon: ”Personlighetsforstyrrelser er vedvarende mønstre i indre opplevelse og atferd som avviker merkbart fra forventninger i individets kultur, som er omfattende og rigide, som begynner i ungdomsårene eller tidlig voksen alder, som er stabile over tid, og som fører til plager og funksjonsinnskrenkning.” Dette viser seg på (minst to av de) følgende områder: 1. Tankemønster. 2. Følelser. 3 Mellommenneskelig fungering. 4 Impulskontroll

4 1. Tankemønstre Tankemønstrene må representere en stabil, men forvrengt (”patologifremmende”) oppfatning av en selv, andre, begivenheter og verden. Handler stort sett om diverse avvikende identitetspregede ”overbevisninger”. Også verdier og moral Noen er ubevisste Ikke realitetsbrist (eks anoreksi ?)

5 2. Følelser Følelsesaspektet dekker følgende områder:
1. Variasjonsbredde (eks. mangler varme, evne til fortrolighet, hengivenhet, mangler sinne, ikke interessert i andre). Handler om tilgang/rikdom 2. Intensitet (eks. ekstrem selvforakt, aggresjon) 3. Labilitet (eks. for sensitiv for avvisning, kritikk, krenkelser/skuffelser, urett, press, stress etc.) Handler om sårbarhet og toleranse for følelser 4. Rimelighet i uttrykk (eks. selvdestruktivitet) Handler om tilpasning og situasjonsvurdering

6 3. Mellommenneskelig fungering
Handler om en manglende grad av tilfredsstillelse gjennom relasjoner Eks. stadige konflikter, manglende tillit, lite åpen, mangler evnen til fortrolighet, stor usikkerhet. Får typisk nærhet og intimitetsvansker. Oftere skilsmisser, og større vansker med partnere, familie, venner og kollegaer. Typisk kjennetegn, derfor er også PF ofte kalt en ”relasjonslidelse”. Får vansker i den sosiale verden.

7 4. Impulskontroll Det mest karakteristiske trekket ved UPF (Koeningsberg, 2002, Henry, 2001, Sanislow, 2002) Men har mange betydninger hos klinikere: Beskriver søken etter spenning (noen trenger høyere nivå av stimulering) Beskriver risikotaking Beskriver en insensitivitet til konsekvenser av handlinger Beskriver en forandring i tidsopplevelse (Coffey, 2011, McCloskey, in press) Beskriver mangel på planlegging

8 4. Impulskontroll Beskriver vansker med å utsette gratifikasjon
Beskriver en manglende evne til å tenke fremover, og sette seg realistiske, langsiktige mål. Beskriver en manglende evne til å hemme aggresjon, seksuell tenning, utagering etc.

9 Omfattende og rigide… Rigiditet: Mangler fleksibilitet
Gjennomgripende og omfattende: Viser seg i et bredt spekter av personlige og sosiale sammenhenger” jfr. forsvar. Viktig punkt, da livet krever flere ”metoder”. Alle har en personlighet, og når noen deler av personligheten er så rigid (f. eks pga. mangler), og omfattende at vedkommende har problemer med å leve livet, kan vi kalle det en PF

10 Tid? Varighet? Debut? Hvor lenge skal man ha hatt det problematiske ”trekket”? ICD 10: «PF er utviklingstilstander som vanligvis starter i barne og ungdomsalder og som vedvarer inn i voksen alder” DSM 4: Mønsteret er av lang varighet, og dets debut kan spores tilbake til (minst) ungdomstiden eller tidlig barndom” Debut: Essensen er: lang varighet/forhistorie, eks siden (tidlig i) tenårene, minimum 5 år, 1 år (og spores tilbake til tenårene)

11 Tid? Varighet? Debut? Trekket bør være av en tilstrekkelig varighet, for å unngå å falske positive (state, ikke trait). Men, noen trekk er ”voksne” og kan ikke føres tilbake til barndommen (si nei til arbeidsoppgaver etc.)

12 Stabilitet av trekket…
Stabilitet. Ikke så stabile likevel? Noen trekk er stabile (eks. affektiv ustabilitet), andre ikke (eks. selvskading). Det problematisk med kravet til ”vedvarende”, er om trekkene ”kommer og går”, skyldes andre tilstander, eller er episodiske. Spørsmålet er ikke bare interessant mht. ”hva som skal til for å få diagnosen, men også mht. «hva som skal til for å miste den». ”Typisk meg”.

13 Fører til ubehag… ”Trekkene leder til betydelig ubehag”
PF øker sjansene for å få en akse 1 lidelse (symptomer) og fortserker eksisterende symptomene PF forsinker behandlingsrespons på akse 1 lidelsene (også behandlingen av somatiske sykdommer) PF medfører en stor fare for tilbakefall PF kan kronifiseres uten behandling PF er i seg selv en pine Fører til ubehag for andre…?

14 Fører til funksjonssvikt…
Trekkene leder til funksjonssvikt i sosiale, arbeidsmessige eller på andre viktige livs-områder. PF gir svært ofte sosiale konsekvenser (jobb, venner, familie, økonomiske forpliktelser etc.). Men, en del personer med PF unngår trolig lidelse/funksjonstap pga et overbærende miljø!

15 Tilpasningsvansker… Tilpasningsvansker: Vi skiller oss i vår evne og måter å tilpasse oss omgivelser og omstendigheter. Noen måter er åpenbart med adaptive enn andre. PF som adapsjonsforstyrrelse (Fonagy, 2015) NB! Individuelle miljø (kriminelle), kulturforskjeller (asiater), kjønn (kvinnerollen). Trekket skal være klart maladaptivt i forhold til et bredt spekter av personlige, sosiale og yrkesmessige situasjoner Kanskje selve kroneksempelet på PF Får de samme tilpasningsvanskene også i terapien. PF utfordrer behandlingsalliansen og (før?)dropper ut

16 Skal ikke skyldes annen psykisk lidelse
Hva forklarer best de problemene personen har? Ikke annen psykisk lidelse; ”kan ikke forstås/forklares bedre ut fra annen akse 1 lidelse” Eks. Personen har vært langvarig deprimert. Skal være ”slik” også når personen ikke er deprimert. Ikke SCID 2 i alvorlig depressiv fase. Dømmekraften er påvirket Heller ikke i manisk/hypoman fase eller psykose PTSD? Sjekk for personlighetsforandringer (etter traumatiske hendelser) i voksen alder. Bare i ICD 10

17 Skal ikke skyldes andre forhold
Ikke som et resultat av rus Karterud & Arefjord, Tidsskrift for NPF, Vi kan intervjue med SCID 2, men de må være ute av abstinens. Men ok på substitusjonsbehandling. NB dose og sidemisbruk. Hva med de med ingen rusfrie perioder? Jo, personligheten ”slår gjennom”, men mulig mindre differensiert Obs. Primær eller sekundær antisosialitet. Vurder ungdomskriteriene og antisosialitet utenom russammenheng. Vurder ”nødvendig” kriminalitet. Anger?

18 Skal ikke skyldes andre forhold
Ikke som et resultat av medisinske tilstander Eks hjerneskade, hjernelidelse Ikke som et resultat av spesielle sårbare perioder (stress). Eks. En person som er i akutt krise. Kan kanskje si noe om personens nåværende tilstand (”state”), men lite om dens stabile trekk (”trait”). Få kommer til behandling for sin personlighet

19 Symptom eller person? 1. Er ”de kliniske tegn” et symptom eller er det personen? Eks. en angstlidelse i en ellers sunn person, eller en engstelig person? Eks. en depresjon i en ellers sunn person, eller en depressiv person? Eks. 3 deprimerte kan trenge 3 forskjellige terapier 2. Er ”de kliniske tegn” situasjonsbestemt (reaktivt, kontekstuell og av en forbigående karakter), eller er de en del av personens stabile trekk?

20 Trekk og symptom Symptomet relateres til personen!
Ett sett av symptomer sier intet om personen: Det er en stor forskjell på en deprimert person som frykter relasjoner og strever med å utrykke følelser, og en deprimert som engasjerer seg fullt ut i livet. ”Symptomer og problemer kan ikke bli forstått, vurdert eller behandlet i fravær av en forståelse av det mentale livet til den personen som har symptomet”.

21 Trekk og symptom Til de som er litt for opphengt i personens symptomer kan en si at: ”Kronisk mistillit til andre er like patologisk som en invalidiserende angst”! Selv om angst er uforståelig og skremmende, vil en mangelfull evne til respondere adekvat og emosjonell til andre, være minst like dys funksjonelt. Men symptomer er svært plagsomme og den beste prediktoren for at funksjonen ryker. Sum: Når det gjelder PF er personligheten selve symptomet!

22 Trekk og symptom Er psykisk helse: Fravær av symptomer, en jobb og noen venner? Du kan holde en jobb, selv om du er gal (George Bush)

23 Trekk og kausalitet Trekk og bakgrunn: PF gir ikke et 1:1 forhold til oppvekst/foreldres personlighet og egne trekk (pga transaksjoner). ”Trekket” kan ha mange forskjellige funksjoner og individuelle betydninger Det gjelder både personens symptomer og personlighetstrekk. Dette poenget blir borte i DSM, da det kan se ut som personer som har de samme symptomene/ trekket, har det av samme grunn

24 DSM 5 DSM 5: DEN ALTERNATIVE MODELLEN FORKASTET, UNDER UTPRØVING.
EN DEL GODE TING, MEN FOR KOMPLEKS? HYBRID: KATEGORIER, PERSONLIGHETSFUNGERING, TREKK

25 DSM 5: Generelle kriterier for PF
Betydelige problemer med selv-(identitet eller selvets retning) og interpersonlig (empati eller nære relasjoner) fungering og Et eller fler patologiske personlighetstrekk-domener eller trekkfasetter Personlighetsproblemene er relativt stabile over tid og konsistent uavhengig av situasjoner Personlighetsproblemene blir ikke bedre forstått som normative for personens utviklingsnivå eller sosio-kulturell tilhørighet Ikke forårsaket av et stoff (rusmidler eller medisiner) eller alvorlig hodetraume

26 DSM 5 Oversikt (seksjon 3)
De 6 PF-kategoriene (SCID 2) De fire områdene av personlighetsfungering (LPFS-intervju) Patologiske personlighetstrekk, domener, fasetter (PID-5)

27 6 PF i DSM 5 Borderline Antisosial Unnvikende Schizotyp Narsissistisk
Tvangspreget

28 Personlighetsfungering
«Inndeling» av personligheten. Hvilke områder? Hvordan er fungeringen innenfor disse områdene? Grad. Samme PF, men forskjellig alvorlighetsgrad 1. Selvets (fungering) a) Identitet b) Selvets retning 2. Interpersonlig (fungering) a) Empati b) Nærhet

29 1. a) Selvet: Identitet 1. Selvopplevelse, Sense of Self, selvkonstans (unikt selv). 2. Selvfølelse (grad av stabilitet i selvaktelsen), selvavgrensning (mellom selvet og andre) og selvinnsikt (nøyaktighet av selv-vurdering). 3. Kapasitet for, og evne til, å regulere en rekke følelser

30 1. Selvopplevelse: Frisk: Vedvarende bevissthet om et unikt selv; opprettholder passende roller og adekvate grenser Noe svekkelse: Relativ intakt selvfølelse, men noe nedsatt bevissthet rundt grenser når man erfarer sterke emosjoner og mental uro Moderat: Er i stor grad avhengig av andre for å definere egen identitet, med tilsvarende svekket grenseoppgang til andre

31 1. Selvopplevelse Alvorlig: Har en svak oppfattelse av autonomi, opplever mangel på identitet, eller tomhet. Grensene til andre er dårlige eller rigide (overidentifisert, eller for uavhengig eller pendle mellom disse) Ekstrem: Opplevelse av et unikt selv og følelse av autonomi er nærmest fraværende, eller er organisert rundt en oppfattet ytre forfølgelse. Forvirrede eller manglende grenser overfor andre

32 1. Selvopplevelse: Spørsmål
Hvordan vil du beskrive deg som person? Hvordan vil andre beskrive deg? Har du ofte følelsen av at du ikke helt hvem du er, eller hvordan du er unik i verden? Ønsker du ofte å være en annen? Føler du ofte at du «er deg selv»? Føler du at der du er i livet «gir mening»? Har du en tendens til å føle deg usikker, eller forsvare deg selv, eller ditt perspektiv når du blir opprørt. Eksempler

33 1. Selvopplevelse: Spørsmål
Er du avhengig av andres meninger for å få en fornemmelse av hvem du virkelig er? Er det vanskelig for deg å vite hvem du er, uten at du vet hva andre tenker om deg? Føler du deg ofte tom? Mister du ofte fullstendig følelsen av hvem du er når du interagerer med andre? Tar du ofte etter følelser eller ideer til andre som du identifiserer deg med?

34 1. Selvopplevelse: Spørsmål
Har du av og til følelsen av at du må trekke deg vekk fra andre for å være deg selv? Trenger du ofte å markere din uavhengighet, for å unngå å bli «oppslukt» Når du er i intense relasjoner, føler du ofte at det er vanskelig å skille mellom hva du og andre føler. Føler du ofte at folk rundt deg er ute etter deg, utnytte deg, eller forfølger deg? Må du ofte beskytte deg selv fra å bli skadet, eller utnyttet?

35 1. Selvopplevelse: spørsmål
Føler du at du for det meste ikke har noen fornemmelse av hvem du egentlig er?

36 2. Selvfølelse, selavgrensning, selvinnsikt
Frisk: Har stabil og selvregulerende positiv selvaktelse, med presis selvvurdering Noe svekkelse: Selvaktelse til tider nedsatt, i overkant kritisk, eller noe forvrengt selvvurdering Moderat: Har sårbar selvaktelse, drevet av overdreven engstelse rundt andres evaluering, men ønske om å bli godtatt. Har en følelse av utilstrekkelighet eller mindreverdighet, med resulterende forstørret eller forminsket selvaktelse

37 2. Selvfølelse, selavgrensning, selvinnsikt
Alvorlig: Skjør selvaktelse som lett påvirkes av hendelser, og selvbildet mangler sammenheng. Selvvurderingen er unyansert, selvhat, selvforherligelse, eller en ulogisk, urealistisk kombinasjon Ekstrem: Har svakt eller fordreid selvbilde, som lett trues av interaksjoner med andre; vesentlig forstyrrelse eller forvirring rundt selvvurdering

38 2. Selvfølelse, selvavgrensning, selvinnsikt: Spørsmål
Hvordan føler du, stort sett, om deg selv? Hvilke situasjoner eller mennesker har potensiale for å påvirke hvordan du føler om deg selv? Føler du deg stort sett «bra», mesteparten av tiden Er du ofte overdrevent hard mot deg selv? Har du ofte mål eller forventinger, som gjør at du ikke føler du når opp? Er det slik at hvordan du føler deg om deg selv, ofte er avhengig av hvordan andre tenker om deg?

39 2. Selvfølelse, selvavgrensning, selvinnsikt: Spørsmål
Føler du dårlig om deg selv om du ikke får anerkjennelse fra andre? Føler du deg typisk mindreverdig alle andre? Føler du at du er bedre, smartere, eller mer attraktiv enn (de fleste) andre? Tenker du at andre ofte ikke forstår hvilke spesielle kvaliteter du besitter? Føler du ofte og raskt «dårlig om deg selv» Om ikke ting går riktig, føler du da at du er en gedigen feil, eller taper? du er den verste? Eller samtidig?

40 2. Selvfølelse, selvavgrensning, selvinnsikt: Spørsmål
Føler du ofte at du i det ene øyeblikket er bedre enn andre, for i det neste Føler du deg ofte fylt med skam, eller selvhat? Har du hatt mange opp og nedturer, eller forvirring mht. hvordan du føler om deg selv? Føler du ofte dårlig om deg selv, uansett hva som skjer? Føler du ofte at det stort sett skjer dårlige ting med deg

41 3. Emosjonsbredde og regulering
Sunn: Evner å erfare, tolerere og regulere et bredt spekter av emosjoner. Noe svekkelse: Sterke emosjoner kan være plagsomme, forbundet med innskrenkning i omfanget av emosjonelle opplevelser Moderat: Emosjonell regulering er avhengig av positiv vurdering utenfra. Trusler mot selvaktelsen kan føre til sterke følelser som aggresjon eller skam Alvorlig: Emosjoner kan skifte raskt, eller en kronisk, urokkelig følelse av fortvilelse

42 3. Emosjonsbredde og regulering
Ekstrem: Emosjoner er ikke i overenstemmelse med kontekst eller indre opplevelse. Hat og aggresjon kan være dominerende affekter, selv om de kan forkastes eller attribueres til andre.

43 3. Emosjonsbredde og regulering: Spørsmål
Er du en emosjonell person? Hvordan håndterer du sterke følelser? Vil du si at du er komfortabel med dine følelser? Har du tilgang til de fleste følelser, f eks. fryd, tilfreds, glede, sint, engstelig og trist? Er dun ok med å føle deg trist, irritert, eller sint av og til? Prøver du å holde dine følelser i sjakk, fordi du ikke liker at de kommer ut av kontroll? Føler du deg ukomfortabel eller opprørt hvis du blir emosjonell rundt noe?

44 3. Emosjonsbredde og regulering: Spørsmål
Tenker du at å føle, bare er i veien for å være fornuftig? Føler du deg virkelig dårlig, skamfull, eller sint, hvis andre ikke forstår deg, eller sier noe negativt om deg? Trenger du andre til å sette pris deg, for at du skal føle deg ok? Er du vanligvis svært humørsyk, og har mange emosjonelle svingninger? Føler du deg stort sett deprimert, håpløs, eller desperat(fortvilet)?

45 3. Emosjonsbredde og regulering. Spørsmål
Når ting går galt, eller bra, er det slik at du ikke har noen følelser verken i den ene eller i den a andre retning? Føler du deg vanligvis sint, irritert, eller hatefull på alt og alle? Tenker du at andre alltid er sinte eller hatefulle mot deg?

46 1. b) Selvets retning 1. Forfølgelse av koherente og meningsfulle korttids- og livsmål (mål) 2. Konstruktive og prososiale indre standarder (verdier) 3. Evne til å selv-reflektere produktivt (mentalisere selvet)

47 1. Mål Frisk: Setter seg og forsøker å oppnå rimelige mål, basert på en realistisk vurdering av ens personlige evner Noe svekkelse: Er overdrevent innrettet mot mål, noe målhemmet, eller har konflikt rundt mål Moderat: Mål er oftere en måte å få anerkjennelse, enn at de er selvdannede, noe som kan viten om manglende sammenheng Alvorlig: Har vansker med å sette seg og/eller oppnå personlige mål

48 1. Mål Ekstrem: Har dårlig evne til å skille tanker fra handlinger, slik at evnen til å sette seg mål er alvorlig svekket, med urealistiske eller usammenhengende mål

49 2. Verdier Frisk: Anvender passende standarder for atferd, og realiserer disse på mange nivåer Noe svekkelse: Kan ha urealistiske eller sosial upassende personlige normer, noe som begrenser noen aspekter av måloppnåelse Moderat: Personlige normer og krav kan være urimelig høye (f eks. behov for å være spesiell eller behage andre) eller lave (f eks. ikke i oversenstemmelse med rådende sosiale verdier og normer). Realisering vanskeliggjøres av en følelse av mangel på autentisitet

50 2. Verdier Alvorlig: Indre normer for atferd er uklare eller motstridende. Livet oppleves som meningsløst eller farlig Ekstrem: Indre normer for atferd er omtrent fraværende. Sann realisering er nærmest utenkelig

51 3. Selvrefleksjon Sunn: kan reflektere over og gi konstruktiv mening til indre erfaring Noe svekkelse: Er i stand til å reflektere over indre erfaring, men kan legge for stor vekt på en enkelt type selvkunnskap (f eks. intellektuell eller emosjonell) Moderat: Har nedsatt evne til å reflektere over indre erfaring og opplevelse Alvorlig: Har vesentlig svekket evne til å reflektere over og forstå egne mentale prosesser

52 3.Selvrefleksjon Ekstrem: Er fullstendig ute av stand til å reflektere konstruktivt over egne erfaringer. Kan være blind for personlig motivasjon og/eller den erfares som utenfor en selv

53 Interpersonlig fungering
Består av: Empati Nærhet

54 Empati 1. Forstå og anerkjenne andres opplevelser og motiver
2. Ha toleranse for forskjellige perspektiver 3. Ha forståelse for virkningen av egen atferd på andre

55 1. Forstå andre… Sunn: Har evne til presist å forstå andres opplevelse og motivasjoner i de fleste situasjoner Noe svekkelse: Noe begrenset evne til å sette pris på og forstå andres erfaringer, kan ha tendens til å synes at andre har urimelige forventninger, eller ønsker kontroll Moderat: Er overdrevent oppmerksom på hvordan andre opplever ting, men bare når det oppleves relevant for en selv.

56 1. Forstå andre Alvorlig: Evne til å vurdere og forstå tanker, følelser og atferd til andre er vesentlig begrenset; kan skille ut spesifikke aspekter ved andres opplevelse, særlig sårbarhet og lidelse Ekstrem: Er tydelig ute av stand til å vurdere og forstå andres opplevelse og motivasjoner

57 2. Toleranse for perspektiver
Sunn: Forstår og setter pris på andres perspektiver, selv om man er uenig Noe svekkelse: Selv om man har evne til å vurdere og forstå forskjellige perspektiver, motsetter man seg å gjøre det Moderat: Er i meget stor grad selvrefererende, vesentlig nedsatt evne til å sette pris på og forstå andres opplevelse og å vurdere alternative perspektiver Alvorlig: Er generelt ikke i stand til å vurdere alternative perspektiver, svært truet av meningsforskjeller eller alternative synspunkter

58 2. Toleranse for perspektiver
Ekstrem: Har tilnærmet ingen bevissthet rundt andres perspektiver (oppmerksomheten er overdrevent på vakt, fokusert på behovstilfredsstillelse og å unngå å komme i skade)

59 3. Se virkning på andre Sunn: er klar over effekten egne handlinger har på andre Noe svekkelse: Er mangelfullt oppmerksom på effekten av egen atferd har på andre Moderat: Er generelt lite oppmerksom på, eller bryr seg ikke om hva slags effekt egen atferd har på andre, eller urealistisk vurdering av egen effekt Alvorlig: Er forvirret over eller ikke oppmerksom på andre, ofte forvirret over andre menneskers tanker og handlinger, feil-attribuerer ofte egne destruktive tilbøyeligheter til andre

60 3. Se virkning på andre Ekstrem: Sosiale interaksjoner kan være forvirrende og desorienterende

61 Nærhet/intimitet 1. Varighet og dybde av positive relasjoner 2. Ønske og kapasitet for nærhet 3. Gjensidighet (mutuality of regard) i relasjoner (samarbeid)

62 1.Varighet og dybde av pos. rel.
Sunn: opprettholder flere tilfredsstillende og varige forhold i personlig liv og samfunnsliv Noe forstyrrelse: Har evne til å danne varige forhold i personlig liv og samfunnsliv, med noen begrensninger når det kommer til grad av dybde og tilfredsstillelse Moderat: Er i stand til å gå inn i, og ønske seg inn i forhold, men de forblir overfladiske Alvorlig: Ønsker i noen grad å gå inn i forhold, men evnen til å ha positive og varige forbindelser er vesentlig svekket

63 1. Varighet og dybde av pos.rel.
Ekstrem: Ønsket om å knytte seg til andre er begrenset fordi man er dypt uinteressert, eller man forventer å komme til skade. Relasjoner til andre er avsondrende, desorganiserte eller gjennomgående negative

64 2. Ønske og kapasitet for nærhet
Sunn: Ønsker seg og deltar i en rekke kjærlige nære og gjensidige forhold Moderat: Har evne til å danne og ønsker å danne nære og gjensidige forhold, men kan være hemmet når det kommer til å uttrykke seg om viktige ting, og til tider anstrengt og forlegen dersom det kommer til intense emosjonelle konflikter

65 2. Ønske og kapasitet for nærhet
Alvorlig: Forholde er basert på en sterk overbevisning om at man fullt ut trenger nære kjærester, og eller forventinger om å bli forlatt eller mishandlet. Følelser rundt å involvere seg nært med andre veksler mellom frykt/avvisning og desperat behov for relasjoner Ekstrem: Forhold ses nærmest utelukkende i lys av deres evne til å bidra med støtte og hjelp, eller å påføre smerte og lidelse

66 3. Gjensidighet i relasjoner
Sunn: Streben etter samarbeid og felles nytte, og responderer fleksibelt på en rekke av andres ideer, emosjoner og atferd Noe svekkelse: Samarbeid kan hindres av urealistiske normer og krav, noe begrenset i evne til å respektere eller respondere på andres ideer, emosjoner og atferd Moderat: Ser for det meste ikke forhold som gjensidige, og samarbeider hovedsakelig for egen vinnings skyld

67 Gjensidighet i relasjoner
Alvorlig: Liten grad av gjensidighet. Andre ses først og fremst i lys av hvordan de påvirker selvet (negativt eller positivt), forsøk på samarbeid blir forstyrret og/eller avbrutt fordi det oppfattes som at man blir avvist og oversett Ekstrem: Sosial og interpersonlig atferd er ikke gjensidig, men søker snarere å dekke grunnleggende behov eller flykte fra smerte

68 Personlighetstrekk Et eller flere personlighetstrekk - domener eller spesifikke trekk (trait facets) innenfor domener, ved å ta i betraktning alle de følgende domenene: 1. Negativ affektivitet Negative Affectivity 2. Tilbaketrukkethet Detachment 3. Antagonisme Antagonism 4. Uhemmethet versus overkontrollert Disinhibition vs. Compulsivity 5. Psykotisisme Psychoticism

69 Andre områder som er vesentlige for personligheten
Temperament Tilknytning (stil): En må ha et noenlunde trygt (sikkert) og ikke et utrygt (unnvikende, ambivalent, distansert og/eller desorganisert) tilknytningsmønster. Tilnærming. Hvor går du, hvorfor, hvordan går det, og hva får du? Tema: Søking, tilgjengelighet, forutsigbarhet. Konflikt eller mangel Typiske relasjonsmønstre (autoriteter, makt, kjønn, autonomi, intimitet, avhengighet, moral.) Tings om ikke kan forandres! Kapasitet for aksept.

70 Oppsummering PF Disse ”områdene” vil være til god hjelp for å finne ut hva i personen som ”virker” og hva som ”ikke gjør det” og hvor alvorlig det er. Disse områdene kan være patologiske i seg selv, og gjør all fokus på symptomer alene, meningsløst Du får et hint mht. alvorlighetsgrad, som kanskje er den beste markøren for type terapi/intervensjon, lengde på behandlingen etc. Men, hva med ett (1) avvik som ødelegger funksjonen like mye som ti (10) dys - funksjonelle personlighetstrekk?

71 Oppsummering personlighet
Det vil være graden av avviket (begrensninger og defekter i (indre) mentale kapasiteter) som utgjør forskjellen mellom en ”moden/frisk/sunn” og en ”patologisk/forstyrret” personlighet. ”Forstyrrelsen” vurderes i forhold til kriteriene; dvs. rigiditet, tilpasningsvansker, subjektive plager og funksjonsnedsettelse. ”Forstyrrelsen” betyr ikke annet enn at det er maladaptivt (ødelegger i relasjoner, i sosiale situasjoner og på jobben). ”Forstyrrelsen” peker på noe som trenger behandling

72 Oppsummering personlighet
En grundig personlighetsutredning kartlegger ikke bare symptomer og dysfunksjonelle personlighets-trekk, men også den mening og funksjonelle betydningen disse har, beskrivelser av den indre verden, samt mer subtile sider av symptomene/trekkene. Få også med pasientens ressurser! Personens styrker kan samtidig være personens hovedpatologi. Eks sensitivitet, altruisme, skepsis.

73 Personlighet oppsummering
Personlighet handler primært om: ”De forskjellige måtene personer vanemessig forsøker å tilpasse seg omgivelsene, redusere angst, sorg og trusler mot vårt selvbilde”. Personlighetsforstyrrelse handler om: ”Der denne måten er lite funksjonell eller tilpasset, gir personen vesentlig ubehag og fører personen i trøbbel (funksjonen ryker)”. Mange ”onde sirkler” av en vesentlig alvorlighetsgrad

74 Personlighet oppsummering
PF er et teoretisk begrep som blir brukt for å representere forskjellige ”stiler” eller ”mønstre” hvor personlighets-systemet fungerer maladaptivt i relasjon til sitt miljø. Når de alternative strategiene som skal brukes for å oppnå mål, relatere seg til andre og mestre stress, er få og er praktisert på en rigid måte, og når vanemessige oppfatninger, behov og atferd ødelegger og forsterker pre eksisterende vanskeligheter, og når personen mangler motstandskraft under stress, snakker vi om maladaptive personlighetsmønstre, dvs. PF.

75 Personlighet, utredning og behandling
Noen ganger en utredning for utredningens skyld, andre ganger for behandling: Utredningen munner ut i en: Diagnose, eks Ustabil PF . Tentative. ”Kasus (dynamisk) formulering” av pasientens problemer. ”Allianse” rundt hva som skal endres, hvorfor og hvordan (terapeutiske målsetninger). Poenget er at både terapeuten (og pasienten”) får et bedre grep om behandlingen.


Laste ned ppt "Hva er en personlighet? Hva er en personlighetsforstyrrelse?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google