Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning – Det historiske.

Presentasjon om: "Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning – Det historiske."— Utskrift av presentasjonen:

1 Informatiske forskningsmetoder Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning – Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk forskning ? Pensumlitteratur Bratteteig, T: Design Science in informatics, http://aisel.aisnet.org/sjis/vol19/iss2/ http://aisel.aisnet.org/sjis/vol19/iss2/ Hevner, Alan R.: A Three Cycle View of Design Science Research, 2007. Scandinavian Journal of Information Systems: Vol. 19: Iss., Article 4. (se emnesiden) Scandinavian Journal of Information Systems: Vol. 19: Iss., Article 4 Om SU - Se forelesningene i FINF 4001 Masterskolen Arild Jansen, AFIN

2 Masterskolen -Arild Jansen, AFIN 2 Ulike former for informatisk forskning - Kort repetisjon for 1. forelesning Informatikk er tverrfaglig og design-orientert. Derfor er mange ulike perspektiver relevante. I praksis befinner informatisk forskning seg alltid innenfor trekanten: forandring forståelseprediksjon Design, kritiske metoder, aksjonsforskning (kombinerer ulike metodiske tilnærminger. Fortolkende metoder, f eks. Hermeneutiske (samfunnsvit. metoder

3 Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon) 1.Iterasjon mellom delene og helheten 2.Kontekstualisering (se fenomenet i sammenheng med omgivelsene 3.Interaksjon mellom forskeren og forskningssubjektet 4.Abstraksjon og generalisering 5.Dialogisk resonnering, dvs. lete etter mulige motsetninger mellom (mulige) teoretiske antagelser og faktiske funn 6.Mange mulige fortolkninger, f eks. forskjellige fortolkninger av ulike deltakere 7.Mistenksomhet : Være på vakt for mulige skjevheter /forvrengninger i «fortellingene» fra informanter mm (f eks. intervjuer)

4 Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 4 Case: Analyse av innføring av et IS i en organisasjon, et arkiv- og saksbehandlersystem i en kommune Problemstilling: Hva kan forklare (eventuelle) forskjeller i hvordan systemet er tatt i bruk i ulike deler i kommunen Undersøkelsesopplegg -Oktober 2002 – juli 2003. Dokumentanalyse Observasjon på kurs, seminar og brukerforum. Spørreskjema-undersøkelse Foreløpig analyse Åpne intervju av utvalgte informanter Avsluttende, sammenfattende analyse av alle data Hovedfunn (svært kortfattet ) – Svært varierende bruk i ulike deler av kommunen – Ulike holdning til og kunnskap om arkiv/journal –funksjonen framsto som en forklaringsfaktor (men andre kan ikke avvises)

5 Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 5 Anvendelse av prinsippene i en hermeneutisk tradisjon 1.Det fundamentale prinsipp : Iterasjon mellom delene og helheten Se sammenheng mellom systemets ulike deler og hele systemet (arkiv, saksbehandling inkl. arbeidsflyt og kommunikasjon 2.Kontekstualisering (se fenomenet i sammenheng med omgivelsene) Avdekke systemet organisatoriske, rettslige og sosiale omgivelser; dvs. organisering av arkivet, ulike typer saksbehandling, kommunens organisering, lovregulering osv. 3.Interaksjon mellom forskeren og forskningssubjektet Hvilke påvirkning/betydning hadde forskeren som observatør/innbryter 4.Abstraksjon og generalisering Sammenheng mellom det spesifikke og sammenhenger som avdekkes og generelle teoriske sammenhenger 5.Dialogisk resonnering, dvs. lete etter mulige motsetninger mellom (mulige) teoretiske antagelser og faktiske funn Er det noe som kan avkrefte våre hypoteser/antagelser 6.Mange mulige fortolkninger – F eks. forskjellige fortolkninger av ulike aktører: ledelse- ansatt, mellom ulike avdelinger,… 7.Mistenksomhet – Være på vakt for mulige skjevheter i valg av informanter /andre kilder

6 Design som metode i informatikk

7 7 Samspillet teknologi og bruk(ere) - inkluderer både design og bruk av IT Tone Bratteteig, 11/3 2015 Informasjonssystemer påvirker hvordan vi gjør ting, både for individ og samfunn. Kunnskap om hvordan IT brukes i praksis og om hvilke effekter en IT-løsning har for individ og samfunn, gir bakgrunn for å designe alternative, bedre IT-løsninger. -forstå og beskrive bruk som praksis -forståelse av bruk som grunnlag for design -design av alternative løsninger -Participatory Design -Human-Computer Interaction -Computer-Supported Cooperative Work -Information Systems (Science & Technology Studies) Se forelesning av TB : http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/FINF4002/v15/tb_metoder-i-is-afinmars2015-r.pdf før faktisk bruk “looking for trouble” “utvide ide-rommet”

8 Fasene i et SU-prosjekt, mulige temaer og bruk av ulike type og typer forskningsmetoder KonseptPlanleggingGjennomføringAvslutteRealisere gevistrealis eringen Ide, Behov Mål Prosjektforslag Avklare IT- politiske føringer, ….. Styringsunderlag, Prosjektmandat og –plan Gevinstrealiseringsplan Funksjonell teknisk løsn Innramming og innsaml. av rettskilder Rettslig analyse …… Utvikle og teste, inklud. programmering av rettslig innhold Opplærings- og innføringsplan Oppdatere/avslutte dokumentasjon,… Overlevering til linja Støtte til system -innføring av Evaluering,… Styre gevinst- realisereng, Evaluering av bruk Design-aktivitet

9 Hva er design (til forskjell fra analyse /case-studier ) Masterskolen - Arild Jansen, AFIN Analyser/casestudier: Obaervatør- perspektivet Design- tar utgangspunkt i brukerens behov /opplevelser

10 Eksempler på design som metode Lage og utprøve et brukergrensesnitt, Evaluere og forbedre grensesnittet (lære) Test ut en (ny) funksjonalitet Teste ut transformasjons av rettsregler Som en prototyp i et mer helhetlig SU-prosess Hva slags teknisk løsning (er) kan tenkes Mobil-app for eldre Nettbrett (Ipad) – løsning for helsepersonell PDA i transport –sektoren Enkel applikasjon på en PC Masterskolen -Arild Jansen, AFIN

11 Forskning på forandring gjennom påvirkning Design (blant annet aksjonsforskning) – Forskeren trer ut av sin ”nøytrale” rolle og blir en aktør i endringsprosesser, gjennom å påvirke endringsprosessen – Verdier og interesser: målet kan være å støtte en gitt brukergruppe, gjennom å forbedre systemene de skal bruke – Målet er ikke bare ny teori eller empiri - men også endring vil være målet for forskningen. – Forskeren må klargjøre sine ulike roller og hvilke verdier (normer) som ligger under påvirkningen – En rekke prosjekter på 70-80-tallet gjorde bruk av aksjons- forskning (mest kjent Jern- og metallarbeiderprosjektet), hvor målet var å utvikle bedre språklig hjelpemidler for å styrke ansattes kompetanse og verktøy i endringsprosesser Design er en slik tilnærmingsmåte hvor en ønsker å se ulike effekter å nye tekniske løsninger

12 Hvor kommer design inn i en tradisjonell systemutviklingslivssyklus Forstudie - Foranalyse: – Problem – og mulighetsanalyse - avdekke problemer Systemavgrensning og behovsanalyse – Se systemet utenfra og klarlegge behov og rammer : tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske…. Systemanalyse -> kravspesifikasjon Systemutforming: (design/konstruere) Realisering og implementasjon Bruk og drift, Videreutvikling Men i en iterativ tilnærming vil dette kunne komme i flere sykluser: 12 Design

13 Litt om design som (informatisk) forskningsmetode Sentrale spørsmål Forholdet mellom teori  praksis – Teknologi (som fenomen) – sosiale aspekter ved bruk av teknologi Design som prosess  produkt (resultatet av design) Forholdet mellom design og bruk (av systemet) – Designer har kontroll over prosessen og intensjonen med hvordan produktet skal/bør brukes, men hvor brukerne kan delta i utviklingsprosessen – Brukeren har (delvis/full) kontroll hvordan løsningen blir brukt Design vil derfor innebære å prøve ut metoder, teknikker og løsninger og hvordan resultat blir brukt og virkninger av dette. Masterskolen - Arild Jansen, AFIN

14 Spiralmodellen- skjematisk skisse Fastlegge mål og rammer Vurdere alternativer, risikovurderinger Planlegge neste fase Utvikle neste produkt Analyse Risikoanalyse r Krav utforming Vurdering Prototyping Design passer godt inn i spiralmodel-tilnærmingen

15 Tradisjonell SU fokuserer problemet – men har lett for å glemme brukerne og brukernes organisasjon!. (Edb)-system Bruker Bruk av design som metode – vil kunne belyse forhold mellom modellen og virkeligheten Problemområdet: Gjelder oppgaven som skal løses Anvendelsesområdet: Gjelder brukerne og deres omgivelser Modell av virkeligheten Virkeligheten

16 Design innebærer å eksperimentere/prøve noe nytt Laboratorieksperimenter – Eksperimenter i kontrollerte omgivelser: f eks. programmering/, systemutviklingsmetode, teste ut brukergrensesnitt,…. Felt eksperimenter – Eksperiment i en organisatorisk kontekst, prøve i det virkelig liv Eks. prøve ut brukervennlighet, innsynrutine, …. Mange av dagens web-tjenester er resultat av ”felt-eksperimenter” (Facebook,.. Twitter,.., likeledes SMS), men ikke nødvendigvis med et forskningsformål! Fenomen Endrer på de uavhengige variablene Observerer/måler effekten på de avhengige variable Forskeren manipulerer noen variable og observerer/måler resultatene uavhengige variable: kontrolleres av forskeren avhengige variable: det som måles

17 Virkninger av nye tekniske løsninger er ikke deterministisk (forutsigbare) En lineær modell for teknologisk utvikling Ny teknologi Tilsiktede effekter Utilsiktede, uønskede effekter Tilsiktede effekter: Utilsiktede positive effekter Ny teknologi Resultater

18 Ulike syn/perspektiver på design av et IS Konstruksjonsprosess – Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy eller en tjeneste,… Teknisk og organisatorisk forandringsprosess – Utforme hele IS-systemet, inkluderte organisatoriske endringer – Studentweb, elektronisk ligning, Lånekassa web-baserte søknadsbehandlersystem Organisasjonsstrategisk/politisk prosess – Klarlegge de overordnede mål (og verdier) styrer dele design- og implementasjonsprosessen – Implementerer organisatoriske endringer, foreta nødvendige endringer i lover/forskrifter – F eks. ligningsetatens -prosjekt, Lånekassa, Student-web, Bankenes innføring av sentraliserte IS på 90-talet,.. Hva var de planlagte mål og resultater versus hva blir de faktiske effekter og gevinster (positive og negative) Masterskolen Arild Jansen, AFIN

19 Design i et forvaltningsinformatisk perspektiv. Masterskolen - Arild Jansen, AFIN Informasjonssystem Datasystem = formaliserbar del StudentWeb Organisasjon Rammer for systemet Informatiske perspektiver Forvaltningsinformatiske perspektiver (omfatte også juridiske og organisatoriske aspekter) IKT-system

20 Design som metode – den skandinaviske SU-tradisjonen som bakteppe Systemteorien ( hard systemtenkning), jf Dahlbom og Mathiassen – Verden og organisasjoner som avgrensede systemer som kan analyseres (brytes ned i delsystemer) og bygges opp igjen som moduler (byggeklosser), jf systemering og fossefallsrammverket Sosio-teknisk systemforståelse (myk systemtenkning) – Det tekniske og det sosiale er to likeverdige ”delsystemer” – Systemutvikling består både av teknisk utvikling og organisatorisk endring Dialektisk (konflikt-orientert) systemforståelse – En utvidelse av den sosio-tekniske perspektivet som legger til grunn at alle organisasjoner (og tilhørende IS) inkluderer ulike typer motsetninger – Systemutvikling må også avdekke og bidra til å ”løse” (håndtere) motsetninger Masterskolen Arild Jansen, AFIN

21 Tone Bratteteig med flere: Design Research in Informatics Design – både nye former, nye ideer og nye produkter Design (av artefakter)   bruk av (nye artefakter ) – Forholdet mellom mennesker og maskin – Forhold mellom prosess og resultatet av (design) prosessen Design som er ”refleksiv” aktivitet – Forhold mellom intensjoner og effekter/konsekvenser – Brukermedvirkning i design-prosessen – Evaluering som en del av design-prosessene – Kunnskapsutvikling som del av design-prosessen Design-perspektivet er relevant for dere sjøl om vi bare studerer (observerer) designprossesen Masterskolen Arild Jansen, AFIN

22 Computers in Context –Noen grunnleggende spørsmål Kontekst: Sammenheng, helhet og gjensidig påvirkning Endring: Krefter og motkrefter, utviklingsprosess, muligheter og begrensninger, alternativ, søke etter, åpne for det nye, Dialektikk – Utvikling gjennom motsetninger, vekselvirkning og gjensidig påvirkning, eks subjekt/objekt, Menneske-perspektivet – subjektet - uforutsigbarhet - stor påvirkning – brukermedvirkning Ulike perspektiver på kvalitet: objektiv  > subjektiv, symbolsk, estetisk og politisk kvalitet