Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

+ GLITRE BARNEHAGE - ÅRSPLAN 2016/2017. + INNHOLD Innledningside 3 Velkommen til nytt barnehageår i Glitre barnehageside 4 - 7 Bærumsbarnehagenside 8.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "+ GLITRE BARNEHAGE - ÅRSPLAN 2016/2017. + INNHOLD Innledningside 3 Velkommen til nytt barnehageår i Glitre barnehageside 4 - 7 Bærumsbarnehagenside 8."— Utskrift av presentasjonen:

1 + GLITRE BARNEHAGE - ÅRSPLAN 2016/2017

2 + INNHOLD Innledningside 3 Velkommen til nytt barnehageår i Glitre barnehageside Bærumsbarnehagenside 8 Lekens betydning for barns utviklingside 9 Arbeid mot mobbingside 9 Realfag – undring og glede knyttet til matematikk og naturfagside 10 Barnehagens pedagogiske innholdside 11 Vurdering av året side Pedagogisk dokumentasjonside Satsingsområde side Danning gjennom omsorg, lek og læringside 22 Omsorgside 23 Lek og læring side Barns medvirkningside Det psykososiale miljøet – sosial kompetanseside Språk og samspillkompetanseside 34 Uteliv i barnehagens uterom, naturen og nærområdeside Likestilling og likeverdside Progresjon og fagområdeneside Kulturarenaside 47 Overgang fra barnehage til skoleside 48 Samarbeid med barnas hjemside 49 Plan for kompetanseutviklingside 50 Tverrfaglig samarbeidside 51 Aktivitetskalenderside Datoer for aktiviteter og arrangementer høst 2016 og vår 2017side Kontaktinformasjonside 57 2

3 + Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet der samfunnsmandatet er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Årsplanen inneholder informasjon om hvordan barnehagen arbeider med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling samarbeid og forståelse med barns hjem. Planen gir informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold følges opp, dokumenteres og vurderes.barnehagelovens bestemmelser om innhold 3

4 + Velkommen til nytt barnehageår i Glitre barnehage Glitre barnehage består av husene Langleiken, Løkenlia og Soppen med ulike adresser. I Langleiken heter avdelingene: Rogn, Bjørk, Lønn og Hassel. I Løkenlia heter avdelingene: Solstua, Nordstua, Trollstua; og Soppen, som holder til i eget hus og er basert mye på friluftsliv/uteliv. Når vi starter barnehageåret er det 110 barn i Glitre barnehage; 53 i Langleiken og 57 i Løkenlia. Langleiken har større andel små barn. Barna er fordelt på 8 avdelinger, det er en pedagogisk leder og 2 assistenter/fagarbeider på hver avd. (unntak Soppen). Langleiken har 2 småbarnsavd. og 2 avd. for barn 3-5/6 år. Løkenlia har 1 småbarnsavd. og 2 avd. for barn 3-5/6 år. Soppen har 12 barn over 3 år og er en pedagogisk leder og en assistent/fagarbeider Personalet arbeider til daglig på faste avdelinger og barnegrupper. Vi har stort fokus på å samarbeide om og utvikle god kvalitet i Glitre barnehage. Vi har felles personalmøter, planleggingsdager, kurs, annen opplæring og sosiale aktiviteter utenom arbeidstiden. Årsplanen og rammene vi jobber under er felles. Vi samarbeider på tvers av avdelinger og hus ved sykdom og annet fravær for å få dagene til - til beste for barn og voksne. Vi bruker eksterne vikarer dersom det er nødvendig, hensiktsmessig og tilgjengelig. 4

5 + Fortsetter Alle vi som er tilknyttet til barnehagen; barn, foreldre og personalet er ulike. Grupper og avdelinger blir preget av de små og store som til enhver tid er sammen. Vi ser på mangfold som positivt, og jobber for at alle skal bruke sine sterke sider og ressurser til å skape god barnehage og gode dager for alle i barnehagen. Vi er avhengig av et godt samarbeid og samspill med foreldrene, for å lykkes i arbeidet med barna. Vi følger Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Vi vil delta i og følge opp statens og Bærum kommunes satsingsområder fra 2015 – 2018:  Lekens betydning for barns utvikling  Arbeid mot mobbing  Realfag – undring og glede knyttet til matematikk og naturfag I tillegg til barnehagenes arbeid med de satsingsområdene, skal det gjennom sentrale tiltak og tverrfaglige arbeidsgrupper tilrettelegges for barnehagenes arbeid med minoritetsspråklige barn, foreldresamarbeid, barn med særlige behov, kosthold og fysisk aktivitet og overgangen mellom barnehage og skole. 5

6 + Fortsetter Glitre barnehages organisering, satsingsområdet og ellers det vi arbeider med, dette barnehageåret, er relatert til Rammeplanen, står omtalt videre i Årsplanen. De pedagogiske lederne sender månedlig informasjonsbrev til foreldrene på e-post. De inneholder vurdering av det som har foregått og planer og viktige datoer videre. Realfags-prosjekt vi deltar i, fortsetter. Det er i regi av Bærum kommune og HiOA. Dette er et prosjekt der både barnehager og skoler er med. Det blir vårt satsingsområdet dette året (se Årsplan …) Glitre barnehage benytter ulike metoder til veiledning av personale og foreldre, ICDP-veiledning, coaching, og marte meo-veiledning. Vi har personalet med sertifisering innen disse metodene. Metodene er løsningsorienterte veiledningsmetoder basert på kunnskap om hva som virker utviklingsstøttende. Metodene er kommunikasjonsbaserte metoder. Marte meo -veiledning har fokus på hva som skjer i kommunikasjonen og relasjonen mellom voksne og barn. I veiledning etter denne metoden brukes videofilming som arbeidsredskap. Vi vil bidra til at barna får en god barndom, som innebærer en glad og trygg hverdag og en opplevelse av at de er verdifulle. Vi vil at barna skal få venner de betyr noe for, og oppleve at de har barn og voksne som er betydningsfulle for dem. Videre vil vi bidra til gode utviklings- og aktivitetsmuligheter basert på hvert barns forutsetninger og interesser. Vi fokuserer på de positive handlingene, da dette fremmer læring. Barnehagen er med og danner grunnlaget for livslang læring. 6

7 + Fortsetter UTELIV er en del av vår pedagogiske virksomhet og Glitre barnehages profil. Vi bruker uteområde i barnehagen, og barnehagens nærmiljø til; lek, utforskning, opplevelser, læring og mestring. (mere i Årsplan under Uteliv…) Vi har initiert og fått midler til et prosjekt med ICDP-veiledning (international child development –program). Vi har 3 sertifiserte ICDP-veiledere i barnehagen som kan veilede personale og foreldre i grupper, «et enkelt og helsefremmende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge». Vi har hatt grupper det siste året, og vil fortsette å prioritere det arbeidet. Visjon for Bærumsbarnehagene: Det er stort å være liten i Bærum Alle i Bærum kommune jobber etter verdiene: mot, åpenhet og respekt. Jeg som styrer gleder meg til å ta fatt på et nytt år, bli kjent med nye barn og foreldre, og fortsette samarbeidet med dere som har vært her en stund. Vi har utviklet et godt system for det faglige arbeidet, og jeg vet at alle i personalgruppa yter sitt beste for at barna skal ha det bra, utvikle seg og trives. Vi har flotte og stabile personale som ivaretar kontinuitet i barnehagen. Vi er også så heldige å ha nye medarbeidere som kan utfordre oss og gi konstruktive innspill for å utvikle og forbedre oss. Hilsen personalet v/styrer Birte Kristin Solheim 7

8 + Bærumsbarnehagen Barnehagemelding Barnehagemelding skal bidra til at det blir et likeverdige og enhetlige barnehagetilbud i alle Bærums barnehager, for alle barn og foreldre. Tidlig innsats, mestringsperspektivet og samarbeid og samhandling skal vektlegges i Bærumsbarnehagen. Barnehagen skal ses på som første trinn i utdanningsløpet, og lek, språk og god helse er spesielle faglige satsingsområder. Det utarbeides sentrale kvalitetsplaner for arbeidet i barnehagene.kvalitetsplaner I den første tre-årsperioden, 2015 – 2018, skal kvalitetsutvikling i det pedagogiske arbeidet foregå hovedsakelig innenfor områdene:  Lekens betydning for barns utvikling  Arbeid mot mobbing  Realfag – undring og glede knyttet til matematikk og naturfag I tillegg vil andre områder, som barn fra språklige minoriteter, foreldresamarbeid, barn med særlige behov, kosthold og fysisk aktivitet ha fokus. Overgangen mellom barnehage og skole er også et område det skal arbeides med.. Overgangen mellom barnehage og skole 8

9 + Lekens betydning for barns utvikling Vi vil at alle barn skal ha en venn i barnehagen og oppleve glede og mestring ved å leke sammen med andre. Barnehagen skal ha lekemiljøer i barnehagen som gir barn med særskilte utfordringer rom og muligheter for å være den beste versjonen av seg selv i lek og samspill med andre barn (Jf. Barnehagekontoret) Barnehagen har skrevet mer innunder avsnittet: Lek og læring. Arbeid mot mobbing Vi vil at ingen barn skal mobbe eller bli mobbet i barnehagen. Det er utarbeidet en handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen. Handlingsplan mot mobbing skal leses og underskrives av alle foreldre/foresatte. Trykk på linken. https://www.baerum.kommune.no/tjenester/barnehage/kvalitet-i- barumsbarnehagen/ng av mobbing Vi har skrevet om hvordan vi jobber med forebygging mot mobbing og ekskludering i Glitre barnehage. Se avsnittene i Årsplanen: Det psykososiale barnehagemiljøet i barnehagen, Sosial kompetanse og konflikthåndtering. https://www.baerum.kommune.no/tjenester/barnehage/kvalitet-i- barumsbarnehagen/ng av mobbing 9

10 + Realfag – undring og glede knyttet til matematikk og naturfag Vi vil at alle barn skal oppleve undring og glede knyttet til matematikk og naturfag. Glitre barnehage er med i et realfagprosjekt som er i regi av Bærum Kommune og HIOA. Det startet høsten 2015 og varer til høsten Der deltar også andre barnehager, samt nærskoler til de respektive barnehagene. Det betyr i praksis at Glitre barnehage og Bryn/Hammerbakken skole, samarbeider om et felles prosjekt/aktivitet som en del av prosjektet Realfag. Les mer om hvordan vi skal jobbe med Realfag under Satsingsområde. 10

11 + Barnehagens pedagogiske innhold Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barnehagens oppgaver er beskrevet i Lov om barnehager og i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Vurdering av barnehageåret Vi har valgt løpende vurdering av temaer og tradisjoner gjennom barnehageåret for barn/foreldre og personalet. Noen områder har vi valgt skal vurderes spesielt, og da anvendt ulike metoder. Løpende vurdering: Personalet dokumenterer og vurderer systematisk ved å anvende planleggings og vurderingsskjemaer for å sikre kvaliteten på arbeidet vi gjør. Eksempler på metoder vi anvender: Aksjonslæring, praksisfortellinger, som er nyttig i barnehagens vurderingsarbeid som kilde til analyse av egen praksis. I tillegg sendes det ut månedsbrev der vi dokumenterer og vurderer måneden som har gått, og etterspør tilbakemelding fra foreldredene. Vi bruker Kvalitetskortene aktivt til vurdering og refleksjon. (Kvalitetskort er beskrevet senere i årsplanen). 11

12 + Fortsetter Vi gjør vurderinger på avdelingsmøter, personalmøter, pedagogisk ledermøter, assistent/fagarbeidermøter og i her og nå situasjoner. Både pedagogiske ledere og assistenter/fagarbeidere er på nettverk i Rykkinn distrikt i regi av faglige veiledere. Samlingene inneholder refleksjon og vurdering av ulike prosjekter som distriktet har samarbeidet om. Vi har anvendt Ståstedsanalyse i regi av Barnehagekontoret – tre områder:  Lekens betydning for barns utvikling.  Arbeid mot mobbing.  Realfag – undring og glede knyttet til matematikk og naturfag. Barnas vurdering: Er basert på vårt barnesyn/menneskesyn og hvordan vi møter barna. Barna har deltatt aktivt i dokumentasjon og vurderingsarbeidet. De har hatt innflytelse på egen hverdag, ved blant annet barnemøter, samtaler, samt at barnas synspunkter og erfaringer inngår i vurderingsarbeidet gjennom hele året. Dette innebærer at vi lytter, støtter og anerkjenner barnet. Det er den voksnes ansvar å tolke de ulike signalene barna gir. Vi anvender ofte tankekart, før en opplevelse/tur/tradisjoner, slik at det blir en felles forståelse for alle barna. I etterkant vurderes opplevelsen ved å anvende metoden, «gjenkalling». 12

13 + Fortsetter Aktiviteter og rutiner i hverdagen vurderer vi sammen med barna, ved blant annet å anvende også her, metoden «gjenkalling». Da bruker vi skjemaer, tankekart og bilder til refleksjon. Vi vurderer også under og etter prosjekter. Barna tar også egne bilder med Ipad for å kunne vurdere og reflektere over de ulike opplevelsene. Månedsbrevene som foreldre får vurderes og reflekteres over sammen med barna. Foreldrenes vurdering av barnehageåret : Foreldre har vurdert ved: 1. Foreldresamtaler 2. Tilbakemeldinger på månedsbrev/-planer, daglige samtaler og møter i barnehagen 3. Skriftlige tilbakemeldinger på foreldremøte i april, da vi valgte ulike områder, i henhold til Årsplanen. De områdene som var tema på foreldremøte: Uteliv – og barnehagens prioriteringer. Hvordan skape et godt psykososialt miljø i barnehagen sammen. Vurderinger og tilbakemeldinger skjer også i SU, og ev. endringer og tiltak besluttes der. Årsplanen behandles og godkjennes i SU, god dialog og innspill derfra tas med i det videre arbeidet. Det vil også være tema i SU gjennom året. 13

14 + Fortsetter Tilbakemeldingene/vurderingene fra foreldre er gjennomgående positive. De ser at barna trives, utvikler seg og lærer, De er fornøyde med prioriteringene rundt uteliv og turer, noen kommentarer på at enkelte avd. ønsket mere tur. Noen kommenterer at de opplever at prioriteringene er bra og at de stoler på at personalet vurderer situasjoner til det beste for alle barna. Foreldre ønsker at uteliv/friluftsliv i barnehagen, og på turer i barnehagens nærområde skal prioriteres videre. Innholdet kan være temaer som er knyttet til årstidene, eller til andre prosjekter barna jobber med i barnehagen. Det er viktig med opplevelser, erfaringer, fysisk aktivitet og mestring ute og på ulike type turer eller uteaktivitet. Skikurs for de eldste og aketurer oppleves som positive for barna. Barns psykososiale oppvekstmiljø er det viktig å samarbeide tett om, ha god dialog med barnehagen, ta seg tid til å bli kjent med andre barn. Lojalitet til barnehagen og fellesskapet, vise interesse for alle og «snakke hverandre opp», er viktig at foreldre bidrar til. Viktig å gi barna fellesopplevelser i barnehagen. 14

15 + Fortsetter Foreldre ønsker informasjon med noen bilder i månedsbrev eller på skjermer, plakater, det gjør det lettere å snakke om barnas liv i barnehagen hjemme. Gjerne fra turer. Foreldre ønsker at barnehagen er med og styrer de sosiale relasjonene/vennskap i barnehagen for å inkludere alle. Vi har laget retningslinjer med foreldrene tidligere, de videreføres og er med i Årsplanen. Foreldrene opplever å bli møtt der det har vært uenighet mellom barnehagen og foreldre, og at det er en gjensidig dialog som er viktig å opprettholde. Opplever at det er en god dialog mellom foreldre og personalet. Foreldre ønsker at personalet skal si fra, for å sikre at alle barna blir inkludert i fellesskapet i og rundt barnehagen. Positive tilbakemeldinger fra foreldre på at personalet jobber bra med dette i barnehagen. 15

16 + DOKUMENTASJON OG VURDERING Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon av arbeidet som vi gjør sammen med barna, skal være til nytte for barn, foreldre og personalet. Det skal brukes som grunnlag for refleksjon og videre tilrettelegging av det pedagogiske arbeidet vi gjør med barna. Dokumentasjon: Å dokumentere betyr å styrke, å bevise. Å dokumentere er å fortelle en faglig historie./praksisfortelling. Dokumentasjon er kulturskapende og synliggjør eksisterende kultur. En vei til kvalitetsutvikling og refleksjon Profilering Vi dokumenterer: Barna, prosjekter gjennom tekst, bilder, video og ulike estetiske uttrykk. Dette kan danne utgangspunkt for samtaler og samhandling omkring erfaringer barna har gjort underveis og i etterkant av prosjekt. Barna kan dokumentere ved å ta egne bilder. Personalet; Dokumentasjon skaper rom for refleksjoner knyttet til praksis. Gjennom gode dokumentasjonsformer og rutiner samler vi refleksjoner og erfaringer som ellers ville gått tapt. Vi i Glitre barnehage bruker refleksjon over egen praksis i det pedagogiske arbeidet og til å utvikle og forbedre praksis. Det er nyttig i opplæring og veiledning av personalet. Barnehagen; Gjennom systematisk dokumentasjon i barnehagen bygger vi opp en kollektiv kunnskapskapital som kan være med å utvikle ny kunnskap innad i barnehagen. Foreldre/samfunnet; Gjennom dokumentasjon og formidling gir vi også foreldre og resten av samfunnet innsikt i virksomheten. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

17 + Hvem tar bilder av barnet mitt? Hvorfor, og hvor blir de av? For personalet: Hva tar vi bilder av? Situasjonsbilder i lek, tema/prosjektarbeid, aktiviteter, turer og andre arrangementer i barnehagen. Vi tar bilder for å dokumentere barnas hverdag. Vi tar bilder av prosessen i temaene/prosjektene gjennom året. Oppbevaring og lagring av bilder: Lagrer bildene på datamaskinen. Bildene sorteres og slettes underveis, samt bildene slettes når barnet slutter. Barnet får papirbilder i permer. Organiserer og sorterer bilder i kategorier av de ulike prosessene, vedr. temaarbeid i barnehagen, gjennom året. Lager et kartotek som lagres i barnehagen. Det er ikke lov å ta bilder med mobil og privat kamera. Pedagogisk dokumentasjon Etiske retningslinjer

18 + SATSINGSOMRÅDE : Undring og glede knyttet til matematikk og naturfag Hovedmål: Barna skal oppleve matematikken som kreativ, realistisk og engasjerende. Delmål 1: Barna opplever en undrende og problemløsende tilnærming til rom, form, retning, tall og tallbegreper. Delmål 2: Barna får praktisk erfaring som støtter matematikklæringen gjennom lek og aktiviteter. Delmål 3: Barna bruker språk og begreper som en støtte i lek med utforskning av rom, form, retning, tall og tallbegrepet. 18

19 + Fagområdet Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. (Rammeplan 2006). Fagområdet Natur, miljø og teknikk Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. (Rammeplan 2006) Gjennom arbeidet med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Personalet må bygge videre på og utvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen. 19

20 + Hvordan Målet med kompetanseheving, er å bidra til at personalet ser muligheter for, samt engasjere seg i barnas matematikklæring på en slik måte at personalet:  Er en god støttespiller  Stiller gode spørsmål  Motiverer og stimulerer  Lærer av barna og med barna 20

21 + Fortsetter Matematikk handler om strukturer, sammenhenger og begreper. Formforståelse: Former og figurer, symetri, kunst og arkitektur. Romforståelse: Finne frem, orientere seg i omgivelser, plassering. Tallforståelse: Tall, telling og antall, regning, tallsystem. Lek og spill: rollespill, gjemsel, terningsspill, puslespill, fantasilek, følge regler, tenke smart/logisk. Forklaring og argumentasjon: Barn tenker, resonnerer, begrunner, oppdager sammenhenger, løser problemer. 21

22 + Danning gjennom omsorg, lek og læring Definisjon på danning: Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er mer enn utvikling, læring, omsorg og oppdragelse samtidig som det også rommer alt dette. Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte, ”av egen kraft”. 22

23 + Omsorg Barn har rett til omsorg og nærhet. Det innebærer at barna skal oppleve et omsorgsfullt miljø som kjennetegnes av lydhørhet, nærhet, innlevelse, evne og vilje til samspill. For å sikre god tilknytning fra barna begynner i barnehagen, legger vi stor vekt på tilvenningen. Barn har behov for å være trygt forankret i gode relasjoner preget av tilknytning når de er i barnehagen (se også i ”Velkommen til …….”). Personalet skal:  Gi omsorg i alle situasjoner i hverdagen, og det skal komme til utrykk når barna leker og lærer, i stell, måltid og påkledning. Den omsorgen vi gir, handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre.  Gi barna mulighet til å gi, og ta i mot omsorg, samtidig respektere barnas markering som for eksempel når barn ønsker å ”gjøre selv”, samt å snu seg vekk og ønsker noe ”alenetid”.  Ha velvillig blikk, som ser ting i beste meninger, som forutsetter at barnet har fornuftige intensjoner og vilje.  Være lydhøre overfor barnas ytringer for å forstå og gi respons.  Gi næring til barns undring; og oppdragelse som grunnlaget for utvikling av sosiale ferdigheter som igjen er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv.  Vi vil vise oppmerksomhet og toleranse overfor det unike hos hvert enkelt barn og gruppen som helhet. 23

24 + Lek og læring Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. ( Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold) Leken har en sentral plass i barnehagen. Den er frivillig, spontan og lystbetont. Leken springer ut av barns ferdigheter, erfaringer og miljøet som omgir dem. Barna lærer med alle sansene. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Personalet skal :  Legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek, og inspirere til fantasi og livsutfoldelse både ute og inne.  Legge til rette for felles opplevelser, som gir like muligheter.  Støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til et godt grunnlag for livslang læring.  Ta ansvar for å sikre utvikling av leken.  Gi barna utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper, ferdigheter og erfaringer. Det skjer mye læring i løpet av førskolealderen og leken er viktig for læring.  Legge til rette for god lek som bidrar til at barna lærer sosiale ferdigheter, kreativitet, konfliktløsning, språk, samarbeid, turtaking, dele med andre og konkret kunnskap. Når barn lærer, gir dette økt opplevelse av mestring, som igjen er en viktig faktor for videre utvikling og barns selvfølelse. 24

25 + Lek og læring fortsetter Barns rom for læring Rommet er et viktig element i Glitre barnehage. Rommet ute og inne skal fremstå som en synlig pedagogisk ressurs. Det handler om rommet som den tredje pedagog; Første pedagog er den voksne, andre pedagog er barna og tredje pedagog er rommet. Vi vil at barn skal være, gjøre, lære i det enkelte rom, barns rom for læring. Rommet skal være innbydende, stimulerende, gi skaperglede og kunne inneha en privat og sosial sfære. Barn lærer i samspill med hverandre, voksne og materielle omgivelser. Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis. Denne praksisen har for barnet mening og en hensikt. Å finne menig i det man gjør – skaper læring. Personalet skal:  Tilrettelegge rommet ved å lage soner, som skal innby til variert lek, aktivitet/prosjektarbeid og læring, samt at fagområdene er i fokus.  Tilrettelegge rommet i forhold til barnas interesse og alder.  Ha materiell tilgjengelig, som gjør at barna blir mer selvgående og kan lettere medvirke.  Være bevisst på struktur, oversikt, forutsigbarhet og være til stedet i samspill med barna, ute og inne.  Endre bruken av rom/soner etter hva barna er opptatt av.  Jobbe med pedagogisk dokumentasjon. 25

26 + Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Barnehageloven§3 ) Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet. Vi vil skape en kultur i barnehagen, der barna opplever at deres initiativ til medvirkning får positiv respons og er ettertraktet i hverdagen. Hvor omfattende medvirkning vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå. Vi bruker ulike metoder, blant annet gjenkalling. Metoden anvendes både verbalt og med bilder. Barna bestemmer selv om de ønsker å bli tatt bilder av og hva de skal brukes til. Barna skal også lære etiske retningslinjer ved å ta hensyn til hverandre. Personalet skal:  Lytte, se og tolke kroppsspråket til barna.  Være tilstede, støtte og anerkjenne barnet.  Gi barna mange erfaringer og gjentakelser slik at barna kan ta valg.  Henge dokumentasjon – bilder lavt slik at barna kan være med å gjenkalle opplevelser og si noe om hva de opplevde, verbalt eller med å bruke kroppsspråket.  Sette ord på aktiviteter, leker og annet, slik at barna lærer og kan uttrykke seg om ulike ønsker.  Gjøre det fysiske miljøet oversiktlig og forutsigbart, slik at barna selv kan velge ulike aktiviteter.  Legge til rette for at barna kan ta del i barnehagens virksomhet/ulike arbeidsoppgaver. 26

27 + Hvordan vi jobber med barns medvirkning Barnehagen har jobbet i et prosjekt Like muligheter, over tre år ( ). Noe av det konkrete vi har jobbet med var å utarbeide Kvalitetskort (standard) som skal sikre barna like muligheter og barns medvirkning. Barn er ulike og må møtes ulikt. For å sikre god og lik kvalitet for alle barna, anvender vi Kvalitetskort. Her er et eksempel. Kriterier for påkledning og Barns medvirkning Personalet;  Skal sette av god tid til påkledning  Må til enhver tid organisere påkledningsperioden slik at den blir best mulig hensiktsmessig for barnegruppen.  Gi foreldrene informasjon om hva som skjer når klær mangler. Ringe når klær mangler. Personalet skal;  Snakke om været og hvilke klær som passer.  Gi alternative klær som barnet kan velge i mellom.  La barnet i størst mulig grad hente klærne sine, kle seg selv og legge ting på plass.  Veilede barnet mer enn å hjelpe det.  Oppfordre barna til å hjelpe hverandre.  Skal ha fokus på; samspill, medvirkning, mestring, læring.  Skal ha blikk kontakt og sitte i høyde med barnet og se det enkelte barnet. 27

28 + Fortsetter Tenk før du handler:  Hva klarer barnet selv?  Hva kan barna hjelpe hverandre med? HUSK å ivareta:  Barn er forskjellig og trenger ikke like mye klær  Dine behov trenger ikke være barnets behov. Foreldre:  Er ansvarlig for at barnet har nok og riktige klær for årstiden.  Navne klær.  Rene og tørre klær. 28

29 + Det psykososiale miljøet i barnehagen Barna tilbringer store deler av hverdagen sin sammen med oss. Vi bygger relasjoner til barna og utfører en jobb som er viktig i livet til hvert av barna. Små barn har behov for forutsigbarhet, stabilitet, beskyttelse og trygghet i nær relasjon til andre. Gode erfaringer gjennom trygge relasjoner styrker barnets selvbilde, øker trivselen og bidrar til positiv utvikling. Vi er sentrale omsorgspersoner for barna som lærer når de leker, og leker når de lærer. Sammen med oss skal de oppleve et omsorg- og læringsmiljø som er trygt, og samtidig utfordrer dem til å ta nye skritt og utforske verden. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. I barnehagen skal barna få rike muligheter til å utfolde og utvikle seg sammen med andre i trygge omgivelser. Vi skal støtte barnas sosiale utvikling og arbeide for et godt psykososialt miljø som forebygger mobbing og krenkelser. Vi ønsker å bidra til å gi barna en trygg, god og glad barndom i fellesskapet i barnehagen. 29

30 + Fortsetter Det er viktig at barnehagen og foreldre har et godt og tett samarbeid, for å kunne ivareta og opprettholde et godt psykososiale miljøet i barnehagen. Vi har et felles ansvar som skal bidra til at barnet utvikler seg godt sosialt. Voksne er etiske rollemodeller for barna. Foreldre og personalet har utarbeidet retningslinjer i fellesskap for å styrke det psykososiale miljøet. Vi har tatt utgangspunkt i «Barns trivsel – voksnes ansvar» (UDIR 2014). Referanse: Foreldremøte og SU høsten 2014 Foreldre og personalet i Glitre barnehage er enig om:  Personalet og foreldre: Se og møte alle barn og voksne på en hyggelig måte; ved å si hei og bruke navn. Ta seg tid til en liten prat innimellom.  Foreldre: Være bevisst og varier hvem dere inviterer med hjem, eventuelt samarbeide med personalet. Barna må få medvirke.  Ha gode rutiner – skape forutsigbarhet. Foreldre: Gi barnehagepersonale informasjon som er nødvendig for å tilrettelegge og følge opp barna best mulig. Viktig med åpenhet og samarbeid om tiltak dersom barn blir ekskludert eller ikke finner seg til rette. Personalet skal sikre at informasjon blir gitt til de som skal ha den. Gi informasjon om hvordan barnet har det i barnehagen, kort om hvordan dagen har vært for barnet. Foreldre etterspør informasjon de ønsker. 30

31 + Fortsetter Bursdagsinvitasjoner gjøres/leveres utenom barnehagen. «Alle» skal inviteres. «Alle» kan for eksempel være: «alle» jenter (Bjørn) på en avdeling, «alle» gutter (Rev) i barnehagen, «alle» på en avdeling …….. Foreldre: Sette seg inn i informasjon og planer i barnehagen. Bidra til forutsigbarhet og å skape positive forventninger til dagen for barna. Foreldre: Si hei til en personal for å sikre at personal vet at barnet er kommet og si ha det når barn og foreldre går hjem/henting. (NB! Sikkerhet for barna). Foreldre og personale: samarbeide ved bringe og hente – avklare roller. Bidra til å gjøre egne barn oppmerksomme på andre barn, bli kjent med andre, og eventuelle nye barn. 31

32 + Sosial kompetanse Sosial kompetanse: Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. Hensynet til hverandre og gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns danning. (Rammeplan 2011). Følg link Følg link forebygge mobbing i barnehagen. Personalet skal:  For å oppnå dette jobber vi blant annet etter Kari Lamers program om sosial kompetanse; ”Du og jeg og vi to”. Kari Lamer deler sosiale ferdigheter inn i; Empati; innlevelse, vise at de gjenkjenner andres følelser og handler deretter. Prososial atferd; la andre få bli med i lek, dele, oppmuntre andre, vise respekt, ta hensyn, hjelpe andre, trøste. Selvhevdelse; ta kontakt med andre, be om hjelp, bli med i lek, hevde seg på en positiv måte i en gruppe. Selvkontroll; vise respekt, ikke såre eller skade andre, løse konflikter. Lek, glede og humor; delta i lek, aktivitet og utfoldelse og ha glede av det.  Jobbe systematisk med sosial kompetanse gjennom formelle læringsaktiviteter og i her- og- nå-situasjoner.  Ved at personalet jobber systematisk med sosial kompetanse bidrar det til å forebygge mobbing. Vi arbeider etter Bærum Kommunes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø – en Handlingsplan mot mobbing i barnehagen. Det innebærer nulltoleranse når det gjelder mobbing. Konkret vil vi jobbe med:  Stoppe denne type atferd før den får utvikle seg.  Tydeliggjøre at vi ser hva som skjer og at vi ikke aksepterer slik atferd.  Være gode rollemodeller og veilede barna i sosial kompetanse.  Samarbeide med foreldrene. 32

33 + Konflikthåndteringsmetoden Identifisere problemet Voksen og barn prøver sammen å finne ut hva som har skjedd og setter ord på dette. Få barnet til å se, og etter hvert vurdere sin atferd og konsekvensene av sin handling. Hjelpe Hjelpe barnet til å finne alternative løsninger, formulere og tydeliggjøre alternativer, et skritt av gangen. Velge å anvende en løsning og understreke ansvarlighet. Vurdere om løsningen fungerer, eventuelt formulere og prøve ut nye alternative løsninger. Voksne skal Voksne skal være involvert i barna og ha en ikke-dømmende og aksepterende holdning. Vi tenker konsekvens – ikke straff. 33

34 + Språk og samspillkompetanse Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt språk. Mål: Barna skal videreutvikle sin begrepsforståelse, samt bruke et variert ordforråd. Barna skal bruke språket til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å forhandle, løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og samvær. Barna skal få et positivt forhold til tekst og bilde. Personalet skal:  Øke kompetansen og bruke metoden «Grep om begreper», ha godt samspill i hverdagssamtalen og relasjoner.  Være seg bevisst sin forbildefunksjon om hvordan vi skal lytte til barna, gi konstruktiv respons og hvordan vi bruker kroppsspråket.  Skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim og rytme. Formidle språk gjennom eventyr, historiefortellinger og barnelitteratur.  Hjelpe barn til å bruke hensiktsmessige strategier og forhandle seg imellom  Være gode rollemodeller og veilede barna til sosiale ferdigheter, samt anvende konflikthåndteringsmodellen sammen med barna. Se avsnittet Sosial kompetanse.  Bruke Ipad i språkarbeid. Vi har deltatt i en faggruppe, som bestod av åtte barnehager i regi av Språksenteret for barnehagene, om bruk av apper i språkarbeidet. 34

35 + UTELIV i barnehagens uterom, naturen og nærområde. UTELIV er en del av vår pedagogiske virksomhet og Glitre barnehages profil. Vi bruker uteområde i barnehagen, og barnehagens nærmiljø til; lek, utforskning, opplevelser, læring og mestring. Hva er UTELIV for oss i Glitre barnehage: Uteliv opplever vi i barnehagens uterom, naturen og nærområde. Det ligger i barns natur å være utforskende på seg selv og sine omgivelser, samtidig skal personalet veilede og gi barna spillerom i møte med naturen og i uterommet i barnehagen. Dette bidrar til at barna skal få de utfordringer og erfaringer som gjør at de får gode spennings- og mestringsopplevelser. Vi er opptatt av å se mangfoldet i naturen gjennom året, til alle årstider og i all slags vær. Det kan for eksempel innebære: at vi sår blomster eller spiselige vekster. At vi kan, om høsten, sanke sopp og bær, som vi kan tørke og sylte. Vinteren med den første snøen, aketurer og skileik. Våren med naturen som våkner til liv. Kulturleker, som for eksempel paradis, hoppetau og ballek. Sommer med sol, vannlek og rollelek. Vi undrer oss over og forsker på hva naturen har å gi oss, som er med på å stimulere barns nysgjerrighet, interesser, forutsetninger og til å oppleve med alle sanser som igjen gir økt kunnskap og forståelse om naturens mangfold. Uteliv skal også bidra til å kunne iaktta, undre seg og forske over fenomener i naturen. Vi ønsker at barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. Kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Personalet skal sørge for :  God planlegging.  Tilrettelegging for barns sansemotoriske og kroppslig lek og inspirere til fysiske utfordringer både ute i barnehagen, nærmiljøet og i naturen.  At barna opplever glede i å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i naturens mangfold.  Styrke barns læring i samhandling, gjennom lek i naturen og uterommet i barnehagen.  Fokus på fagområdene gjennom hele året  Styrke barns læring i uformelle og formelle læringssituasjoner. 35

36 + Uteliv fortsetter  Uteliv er viktig for oss i Glitre barnehage. Når barna leker ute er det ofte en annen lek enn den som foregår innendørs. Uteleken er mer grovmotorisk og barna bruker hele kroppen og alle sanser. Ingen andre miljøer gir like gode sansemotoriske utfordringer og like mye mangfold av muligheter som naturen gjør.  Naturopplevelser innebærer noe mer enn bare å gå tur i skog og mark. Det innebærer å ta aktivt del i, og prøve å skjønne prosesser i naturen. For eksempel, å ta på snø og is gir en annen opplevelse enn bare se på det. Det å samtale om fenomener i den fysiske verden åpner muligheter for de store spørsmålene. Kunnskap om natur, er også en verdi i seg selv. Det er interessant å undre seg over hvorfor noen trær kaster bladene om høsten, mens andre er grønne året rundt. Hva er det som får flagget til å vaie og dragen til å fly? Vi kan ikke se luft, men vi kan synliggjøre at den finnes. Slike spørsmål er gull verdt, denne interessen må vi ta vare på. Kunnskapen barna tilegner seg blir kilde til en personlig vekst og har verdi i seg selv.  Respekt for naturen, barna får sine holdninger fra voksne som er deres rollemodeller. Vi har et stort ansvar.  De fleste mennesker, uansett bakgrunn og kultur, ser ut til å verdsette naturopplevelser. Opplevelser i naturen kan dermed bidra til å utvikle fellesskap på tvers av kulturer. Det er helt i tråd med prosjektet Like muligheter, som er institusjonalisert i vårt pedagogiske arbeid. Vi oppfordrer barna, slik at de får utfordringer, erfaringer og mestringsopplevelser i møte med utelivet i barnehagen. Se mer informasjon UTELIV på hjemmesiden til Glitre barnehage – følg linkenfølg linken 36

37 + Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehagloven §1) Glitre barnehage i samarbeid med åtte andre barnehager i Rykkinn distrikt, har jobbet i et prosjekt fra Tema: Likestilling og likeverd i praktisk pedagogisk arbeid i barnehagen. Tiltak: Registreringsskjema, observasjon av personalet, barnesamtaler, utarbeidet kvalitetskort. På bakgrunn av tiltakene, jobber vi strukturert, konkret og målrettet med holdningsarbeid i personal gruppen, på ulike nivåer. I pedagogisk lederteam, assistent/fagarbeidermøter, personalmøter, planleggingsdager og på avdelingsmøtene. Vi har fokus på voksenrollen, slik at alle skal ha en felles forståelse. Likestilling og likeverd 37

38 + Fortsetter Vi har ansvaret for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i barnegruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Som nevnt tidligere i årsplanen jobber vi systematisk med sosial kompetanse, som bidrar til å forebygge mobbing. Samtidig har vi et tett samarbeid med foreldrene om det psykososiale miljøet i barnehagen, se tidligere omtalt i årsplanen. For å kunne sikre at personalet har en felles forståelse, og at vi oppnår god kvalitet i barnehagen, har vi valgt å utarbeide Kvalitetskort – vår standard i barnehagen i våre rutiner gjennom dagen, samt i vårt holdningsarbeid. Det er et godt verktøy, som skal anvendes i barnehagens planer og opplæring til vikarer og nyansatte. 38

39 + Progresjon og fagområdene Progresjon Trygghet og trivsel i hverdagen vil være viktig som basis for barnas utvikling på alle områder. Det er viktig for alle aldersgruppene i barnehagen for å kunne skape gode dager fylt av glede og aktivitet. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personalet. Det skal være tilrettelagt for læring hver dag – formell/uformell. Vi legger vekt på progresjon når vi planlegger og gjennomfører innholdet i barnehagen, blant annet når det gjelder Rammeplanens 7 fagområder: Fagområdene  Kommunikasjon, språk og tekst  Kropp, bevegelse og helse  Kunst, kultur og kreativitet  Natur, miljø og teknikk  Etikk, religion og filosofi  Nærmiljø og samfunn  Antall, rom og form 39

40 + Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna:  Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksne.  Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. Bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Lytter til lyder og rytmer i språket og blir fortrolige med symboler som bokstaver og tallsiffer. Blir kjent med bøker, sanger, rim, media m.m. Kommunikasjon, språk og tekst De yngsteUnderveisDe eldste Begynnende språktrening Sang, rim og regler Billedbøker Sette ord på gjenstander og situasjoner. Gjentakelser og benevning. Møte og anerkjenne barns kroppsspråk. Samlingsstunder med rim, sang, musikk og eventyr. «Grep om begreper»- metode til språkstimulering. Bøker, tall og bokstaver. Kjenne igjen navnet sitt skriftlig. Rollelek Bevissthet om seg selv. Ferdigheter i sosial kompetanse. Begrepslæring. Overbegreper. Kunne skrive navnet sitt. Huske og gjenfortelle historier og opplevelser. Lytte til andre barn og vente på tur. Ta imot og følge beskjeder. Dramatisering. IKT.

41 + Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna: Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer. Utvikler forståelse og respekt for egne og andres kropp og for at alle er forskjellige. Får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold Kropp, bevegelse og helse De yngsteUnderveisDe eldste Muligheter for bevegelse ute og inne. Begynnende kroppsbevissthet -samtaler Sang og bevegelse. Innarbeide gode rutiner for hygiene. Skape ro og positiv stemning rundt måltider. Stimulere til godt kosthold. Variert fysisk aktivitet – turer og lek. Hverdagssamtaler om kroppen – tegne seg selv. Matlaging/smøre mat – fokus på kosthold. Gymaktiviteter Regelleker Lengre turer. Rykkinnlekene. Skikurs Utflukter Bevisstgjøring av kosthold

42 + Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna: Utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med refleksjon over kultur, kunst og estetikk. Styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine uttrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. Utvikler elementær kunnskap om virkemidler om form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama. Oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. Kunst, kultur og kreativitet De yngsteUnderveisDe eldste Begynnende språktrening. Sang, rim og regler. Billedbøker Voksne som bevisst setter ord på gjenstander og situasjoner. Begynnende konstruksjonslek. Gjentakelser og benevning. Vi anerkjenne små barns måte å kommunisere kroppslig, med lyder og med ord. Forming; Tegne/rablestadiet. Bli kjent med variert materiell. Vann og sandleker. Fingermaling. Samlingsstunder med rim, sang, musikk og eventyr. Eventyr- og fortsettelsesbøker. Bygg og konstruksjonslek. Rollelek og utkledningstøy. Skape rom for barn- og voksenstyrte kreative aktiviteter – inntrykk og uttrykk. IKT Videreføre og videreutvikle ulike formingsteknikker og uttrykk. Sangleker og regelleker. Jobbe med skulpturer, kunstuttrykk i nærmiljøet. IKT

43 + Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna: Opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet. Opplever glede ved å ferdes i naturen og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Får erfaring med og kunnskap om dyr og vekster og deres gjensidighet og betydning for matproduksjon. Lære og iaktta, under seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Natur, miljø og teknikk De yngsteUnderveisDe eldste Ute hver dag. Erfare ulikt vær og årstid. Oppdage planter, dyr og insekter. Lek med naturmateriell. Korte turer i nærmiljøet. Kildesortering Miljøskatt Turer i skog og mark. Bondegårdsbesøk og Sæteren gård. Forske i naturen – bruke ulike sanser. Følge årstidene. Turer til stamstedet. Planlegge og forberede turene. Miljøskatten. Så frø. Konstruksjonslek. Utflukter; Teknisk museum, brannstasjon Brannvern Lengre turer. Eksperimentering og undring over fenomener i naturen. Fra råvarer til mat. Bruk av verktøy og redskaper.

44 + Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna: Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet, får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen. Får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. Bli kjent med religion, etikk og filosofi som en del av kulturen. Etikk, religion og filosofi De yngsteUnderveisDe eldste Undre seg i hverdagen. Gode samtaler. Barnet ser seg som et eget individ. Respektere ulikheter i gruppen. Markere høytider. Vise respekt og forståelse for hverandre. Løse konflikter. Snakke om kulturmangfold. FN-dagen. Fadderbarn Undring og samtaler Markere høytider. Samtaler om ulike temaer. Stimulere barns evne til å bruke språket som redskap for tenkning. Utvide verdensbilde. Luciaopptreden Markere høytider.

45 + Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna: Utvikler tillit til egen deltagelse i og påvirkning av fellesskapet. Erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. Blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. Blir kjent med noen historiske hendelser i lokalmiljø og samfunn. Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Nærmiljø og samfunn De yngsteUnderveisDe eldste Gjennom hverdags- aktiviteter/rutiner, skape fellesskap mellom barn og voksne på avdelingen. Knytte nære relasjoner mellom hjem og barnehage. Se enkeltbarnet i hverdagen. Gi barna trygghet og erfaringer i nærmiljøet. Turer i nærmiljøet Inspirere til deltakelse og påvirkning av fellesskapet. Knytte nære relasjoner mellom hjem og barnehage. Se enkeltbarnet i hverdagen. Gi barna trygghet og erfaringer i nærmiljøet. Utvide turene i nærmiljøet. Trafikkopplæring Skolebesøk Knytte nære relasjoner mellom hjem og barnehage. Se enkeltbarnet i hverdagen. Gi barna trygghet og erfaringer i nærmiljøet. Gi barna kunnskap om nærmiljøet.

46 + Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna: Opplever glede over å utforske og leke med tall og former. Tilegner seg anvendbare matematiske begreper. Erfarer, utforsker og leker med former og mønstre. Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering, Antall, rom og form De yngsteUnderveisDe eldste Oppleve seg selv i rommet. Bygge med klosser, duplo osv. Enkle puslespill Hverdagsaktivitet som; påkledning, måltid og samlingsstund. Sortere og legge ting på plass (rydde). Tilrettelegge; barns rom for læring. Dekke bord. Nyansere grunnleggende matematiske begreper. Tall, former, vekt. Spill; PC, kort, brett. Orientere seg i ute- og inne rommet. Anvende matematikk i hverdagen. Veie og måle. Likheter, ulikheter, størrelser, antall, former og mengder. Talltull Stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for tenkning. Orientere seg i inne rommet.

47 + Barnehagen som kulturarena Kulturarena  Vi har «Meg selv og familien min», som et tidsavgrenset tema ved oppstart av barnehageåret, for å ha et trygt utgangspunkt til å kunne delta i fellesskapet, som igjen påvirker kulturen i barnehagen.  Kulturen i barnehagen kommer konkret til uttrykk gjennom barn og voksnes atferd, verbale ytringer og materielle uttrykk. Egne barnehageinterne markeringer kan styrke tilhørigheten til og opplevelsen av fellesskapet i barnehagen. Vi har ulike markeringer og begivenheter gjennom året, som er skapt av barn og voksne. Kulturen i barnehagen blir derfor en del av barnehagens hverdag. Se oversikt på de siste sidene i årsplanen, aktivitetskalenderen med tema og tradisjoner.  Det er viktig at barnehagen er åpen for verden utenfor, slik at barna får en forståelse av at det er et samfunn og kulturarenaer også i nærmiljøet. Barnehagen har flere ulike kulturarenaer som vi stadig benytter oss av, som: Rykkinn og Bekkestua bibliotek, Kolsåsfjellet, Einåsen, Bærums Verk, Sæteren gård, Bjørum gård, Sandvika, Kalvøya og turer i nærmiljøet og turer i skogen. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Rammeplan 2006 )

48 + Overgang barnehage og skole Bærum kommune har fastsatte rutiner for overgang fra barnehage til skole Den aller siste foreldresamtalen i barnehagen er en overføringssamtale (avslutningssamtale). Hovedfokus er å sikre en best mulig overgang for barnet mellom barnehage og barneskole. Samtalen bør holdes i april/mai. Kommunens retningslinjer bygger på at foreldre/foresatte skal samtykke til overføring av personopplysninger. Mer informasjon – følg linkenfølg linken Bjørnegruppen, egen info – følg linkenfølg linken 48

49 + Samarbeid med barnas hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (jf. barnehageloven § 1).barnehageloven Rutiner for foreldresamarbeid:  Samtaler når barn og foreldre kommer, og ved henting.  Foreldremøte for nye i juni før oppstart til høsten.  Foreldresamtale – under tilvenningen (fokus, informasjon fra foreldrene).  Foreldresamtaler to ganger i året høst/vår.  Foreldremøter – høst (tema/informasjon fra avdelingene), vår (vurdering av året).  Foreldresammenkomster: Frokost to ganger i året, høstmarsj, Luciamarkering, dugnad, sommeravslutning.  SU, ca. 3 møter i året og AU, som står for arrangementer gjennom året (Juletrefest, dugnad og sommerfest) 49

50 + Plan og kompetanseutvikling Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (R.pl., kap. 1.7). Glitre barnehage deltar i Realfagsprosjekt for barnehager og skoler – opp til 4. klasse. Dette prosjektet foregår i regi og samarbeid med Barnehagekontoret og Høyskolen i Oslo og Akershus. Glitre barnehage har en prosjekt gruppe og utvalgte ped.ledere som får opplæring og har ansvar for å sikre opplæring og implementering i hele Glitre barnehage – se beskrivelse om Satsingsområdet …. Fra 18.aug. skal vi delta på kompetanseheving for hele personalgruppa innen Systematisk observasjon - innebærer kurs for alle og 3 work-shops for ped.ledere. Systematisk observasjon og systemisk arbeid i barnehagen er en nøkkel for å gjøre en god analyse og et godt arbeid med barna. Rel. til et av satsingsomr. i Barnehagemeldingen: Lek og vennskap. 2 ped.ledere, faglig veileder og styrer skal delta på kurs/etterutdanning i Barn i risiko – styrket kompetanse hos pedagogisk personale. Vi har meldt oss på kompetanseheving i COS (Circle Of Security/Trygghetssirkelen), og håper å delta på det fra mars 2017, med opplæring av alle ansatte. Disse områdene for kompetanseheving, vil være tema for det faglige arbeidet på planleggingsdager og personalmøte dette barnehageåret. Vi sikrer, at det blir en rød tråd i det faglige arbeidet og kompetanseheving vi har jobbet med de senere år. Gjennomfører ICDP- veiledning i gruppe for personale og foreldre (se omtalt tidligere). Jobber også med Marte meo-veiledning for personalet, som omtalt tidligere. 50

51 + Tverrfaglig samarbeid Barnehagen samarbeider med instanser som PPT, barneverntjenesten, BUP og helsetjenester for barn og unge slik at barnet mottar et treffsikkert og helhetlig tilbud, og for å få til så gode tiltak som mulig i barnehagen. Alle samarbeidende parter har et selvstendig ansvar for at de ulike tiltakene som barnet mottar er godt koordinert. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning er derfor svært sentralt for de som arbeider i barnehagen (barnehagemeldingen, s. 24).barnehagemeldingen «Tidlig innsatsteam» er et ambulerende team i Bærum, som består av barnehagen, PP-tjenesten, barnevern og helsetjenester, hvor foreldre kan få drøftet sin sak tverrfaglig. For mer informasjon, følg linkfølg link 51

52 + Aktivitetskalender For barn, foreldre og personalet med tema, tradisjoner og plan for dokumentasjon og vurdering BarnForeldrePersonaletFagområder August Tilvenning av nye barn Bygge nye barnegrupper Meg selv/familien min Tilvenning i barneh. Samtale med personalet. Tilvenning nye barn Samtale m. nye foreldre Planleggingsdag 18. og 19. august Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet. September Meg selv/de andre i barnehagen/gruppene Meg selv/familien min Tema Høst med forberedelse til høstmarked. Brannvern. Bidra til tema: Familien min foreldremøte for Bjørnebarna Foreldrefrokost Observasjon av samspill/vennskap mellom barna, enkeltbarn Brannvern. Nærmiljø og samfunn. Kunst, kultur og kreativitet. Oktober Forts. tema høst, med forberedelse til høstmarsjen. Tema Barn i andre land Foreldremøte Høstmarsjen SU-møte Foreldremøte Personalmøte Høstmarsjen Observasjon til foreldresamtaler Tema: Barn i andre land (to siste ukene) Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet. November Forts. tema høst Barnesamtaler med vennskap som tema ForeldresamtalerTema: Høst Barnesamtaler Foreldresamtaler Personalmøte Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet. Desember Juleaktiviteter Advent Julegaver Lucia Nissefest LuciaJuleaktiviteterKunst, kultur og kreativitet. Etikk, religion og filosofi 52

53 + Altivitetskalender For barn, foreldre og personalet med tema, tradisjoner og plan for dokumentasjon og vurdering BarnForeldrePersonaletFagområder Januar Tema vinter -snø: Skilek for bjørn Vennskap -trivsel Juletrefest, Foreldrenes arb.utvalg Tema: vinter-snø. Observasjon – barnegr. og enkeltbarn: Trivsel. Ev. nye tiltak Barnelitteratur Utviklingssamtaler Planleggingsdag 2. januar Kommunikasjon, språk og tekst. Februar Samme tema som januarSU-møteUtviklingssamt. forts. Personalmøte Kommunikasjon, språk og tekst. Mars Barnesamtaler. Vurderingsskjema for barna Barnehagedagen Påskeaktiviteter Foreldrefrokost Barnehagedagen Personalmøte Barnehagedagen Planleggingsdag 17. mars Kommunikasjon, språk og tekst. Etikk, religion og filosofi. April Tema: Vår Foreldremøte – vurdering + neste år Foreldresamtaler Foreldremøte Foreldresamtaler Tema-vår Antall, rom og form. Natur, miljø og teknikk. Kropp, bevegelse og helse Mai Tema vår Vårfest Dugnad Foreldresamtaler forts. Dugnad Foreldresamtaler Tema-vår Dugnad Vårfest Planleggingsdag 6. juni Antall, rom og form. Natur, miljø og teknikk. Kropp, bevegelse og helse. Juni Tema: vår forts. Sommer/uteleker Sommeravslutn./piknik Sommeravslutn/piknik Foreldremøte med nye foreldre Besøk av nye barn SU -årsplan Sommeravslutn./piknik Foreldremøte med nye foreldre Besøk av nye barn Årsplan Antall, rom og form. Natur, miljø og teknikk. Kropp, bevegelse og helse. 53

54 + Temaer gjennom hele året BarnForeldrePersonale Hele året Årstidene: Følger aktiviteter, opplevelser og endringer i naturen. Lek og læring gjennom turer, utelek og bearbeiding av opplevelser/ erfaringer. Informasjon og dokumentasjon i månedsbrev, bildedok, i barnehagen og annet. Samtale med barn og personalet Legger til rette for aktiviteter og opplevelser i naturen og utelek. Legger til rette for læring ved å følge årstidene gjennom hele året. - ¨ - Sosial kompetanse: Empati Prososial handling Selvhevdelse Selvkontroll Lek, glede og humør Ved: -planlagte samlinger -her-og-nå situasjoner Den gode samtalen Formelle barnesamtaler Det samme som over Planlegge, samt gjennomføre samlingene, og sørge for læring gjennom her-og- nå situasjoner. Gjennomføre formelle og uformelle samtaler med barna. - ¨ - Trafikk: Bruke opplegget Tarkus i denne opplæringen. Progresjon i forhold til hvor omfattende for Bjørn og Rev Brannvern: - temaopplegg for Bjørn -2 brannøvelser for alle Det sammeTeori og praksis Avd. Løkenlia: Foregår i Soppen Avd.Langleiken: I Bjørnegruppen Gjennomføre temaopplegg og øvelser. Hvert Fagområde vil dekke et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, og flere områder vil ofte være representert samtidig i ulike prosjekter og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Vi har likevel valgt å dele inn de ulike fagområdene gjennom året, for å ha ekstra fokus, samt kvalitetssikre at vi, gjennom året, jobber aktivt med alle fagområdene. Vi vil synliggjøre fagområdene og bevisstgjøre personalet, samt å synliggjøre for foreldrene, hvilke fagområder barnehagen har i fokus til enhver tid. Det er viktig å kunne fordype oss, samt trekke fagområdene inn i hverdagen Barna medvirker ved at vi vinkler deres innspill mot fagområdet som er i fokus. Arbeidet med fagområdene henger nært sammen med progresjon og skal tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger.

55 + Datoer for aktiviteter og arrangementer høst 2016 Aktiviteter/ arrangement Dato Løkenlia Dato Langleiken FellesFor foreldrene Planleggingsdag 18 og 19.august Foreldremøte-alle Foreldrem.-Bjørnebarna 12.september 26. september xxxx Oppstart aldersinndelte grupper Bjørn 5. august Rev og Hare 14. september Bjørn og Rev 7.september Hare: 12. oktober Fotografering6. september15. september Besøk gamle barnSept./Okt. ForeldrefrokostUke 44/45 x Rev - Bjørum gård20. september 20. september x Bjørn i samarbeid m/Bryn/Hammerbakken skole - aktivitet Tema realfag. 13. oktober x Høstmarsjen20. Oktober19. oktober x Høstdugnad - LøkenliaOktoberx Teknisk Museum Bjørn x ForeldresamtalerInnen November x Nissefest Lucia markering 16. Desember 13. Desember 16. Desember 13. Desember x 55

56 + Datorer for aktiviteter og arrangementer vår 2017 Aktiviteter/ arrangement Dato Løkenlia Dato Langleiken FellesFor foreldrene Planleggingsdag 2. januar Karneval16. februar Planleggingsdag 17.mars Foreldrefrokost Uke 13/14 x Barnehagedagen14. mars x Foreldremøte 25.april x DugnadMai – første halvdel 9.mai x Planleggingsdag 6. juni Vårfest 16. mai Avslutn. Brannvern Bjørn Mai/juni Friidretsdag for Bjørn 7. juni Sommerfest med piknik juni 14. juni x Skolebesøk for BjørnMai/juni Sæteren gård - Revjuni 56

57 + Avdelinger Kontaktinformasjon Telefonnr.: Postadresse: Bærum kommune, Glitre barnehage, 1304 Sandvika Styrer: Birte Kristin Solheim tlf: Faglig veileder: Camilla Haaland tlf: Barnehagen består av 3 enheter Besøksadresser: Langleiken: Langleiken 6, Rykkinn Løkenlia: Åsbråtan 75, Kolsås Soppen: Steinsoppgrenda 50, Kolsås Løkenlia: Solstua tlf:: Nordstua tlf: Trollstua tlf: Soppen tlf: Langleiken: Hasseltlf: Lønn tlf: Bjørk tlf: Rogn tlf:


Laste ned ppt "+ GLITRE BARNEHAGE - ÅRSPLAN 2016/2017. + INNHOLD Innledningside 3 Velkommen til nytt barnehageår i Glitre barnehageside 4 - 7 Bærumsbarnehagenside 8."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google