Strategiplan for Porsgrunn Sentrum 2013. Første utkast ikke til offentliggjøring.. Porsgrunn sentrum har alle mulighetene gitt at de rette grepene blir.

Presentasjon om: "Strategiplan for Porsgrunn Sentrum 2013. Første utkast ikke til offentliggjøring.. Porsgrunn sentrum har alle mulighetene gitt at de rette grepene blir."— Utskrift av presentasjonen:

1 Strategiplan for Porsgrunn Sentrum 2013. Første utkast ikke til offentliggjøring.. Porsgrunn sentrum har alle mulighetene gitt at de rette grepene blir gjort, planene blir fulgt og viljen til å lykkes er tilstede. Porsgrunn sentrum skal bli Norges beste by- sentrum for næringsetablering,attraktivitet og boliger.

2 Bakgrunn og formål: 1.De viktigste innspill fremmes. 2.Skape aksept for sentrums grunnleggende betingelser for å kunne drive næringsvirksomhet. 3.Diskusjoner i forhold til rullering av kommuneplanen. 4.Få Gårdeiere på banen og fokusere på attraktive leietagere. 5.Sette i gang positive prosesser.

3 Sentrum er kommunens identitet og sjel.

4 Hvilket sentrum ønsker vi oss? Hva og hvordan er sentrum i dag? Hvilket sentrum ser vi for oss fremover? Hvem er partene som kan mene noe om det? Og som eier utfordringen. Har de en viss grad av enighet om målsettingene? Hva gjør vi for å komme dit vi ønsker? Hva gjør vi ikke for å komme dit?

5 Porsgrunn sentrum i tall med ansatte i forhold til område. Hvis en legger sammen alle som jobber i sentrum fra Funnemark til og med Grangeshallen/fra Beha Kvartalet til og med Porselens Fabrikken er det kommunens desidert største arbeidsplass. Anslag antall er: ca. 6000 personer. Varehandel/alle typer av forretninger 2500 Service/Servering/Mat /Kjøkken 500 Personlig Tjenesteytende/ Barnehager/Privat Pleie 400 Forretningsmessig Tjenesteytende. Kompetanse foretak 500 Leger/Tannleger/ Helse generelt. 400 Bank, Forsikring, Eiendomsforvaltning 200 Hotell og overnatting 50 Kommunen/andel av de som jobber i sentrum 1000 Offentlige ellers/Statlige/Nav 150 Kultur, Opplevelse 200 Produksjon 50

6 Sentrale aktører innen Gårdeierprosjektet samhandler.

7 Medlemmer i PMBs Gårdeierprosjekt. Muligheter i Porsgrunn Foreslås som fast styre for gårdeierrådet i PMB og initiativtagere for fremdrift av de grep som må gjøres for sentrum: Hans Petter Schanke. Schankebygg Kari Anne Schanke Schankebygg. Anne Berg Behring. Coop Vestfold/Telemark. Petter Øygarden. Bratsberg Gruppen. Haavard Skare. Bratsberg Gruppen. Geir A Hansen. Br. Hansen. Erik Bystrøm. Porsgrunn Kommune. Terje Madsen. Porsgrunn Kommune Eiendom. Katrine Saastad. Saastad Eiendom. PMB Styret. Hans Johan Dyring. Dyring Eiendom. Tor O Helgesen. Helgesen Eiendom. PMB Styret Geirr Frønes. Storgt. 133. Sverresgt 13. Kåre Fostervold. Håndverkeren Eiendom. Odd Syversen. Hotell Vic. Tor Kværne. PMB styret. Richard Liland PMB Styret. Bent Rosenberg PMB Styret Prosjektleder Odd Midtskog Arnfinn Haugen. PHF. Prosjektansvarlig: Lars Iver Larsen Sameiet 110 v/Aarum/Per Bryhne Øyvind Solbakken. Porsgrunn Kommune. Næring.

8 Dagens statistikk på antall første etasje arealer i byen som kan leies ut, i forhold til totale antall enheter. Spesifisert på bransje. Fordelt på bransjer (ekskl. Down Town) Første tall viser antall enheter som er i drift og utleid, andre tall viser antall enheter med rødt hvor lokalet ikke er utleid: Tekstil/Mote/Sko/Briller/Pleie/Gull 46/5 Servering 26/3 Kontor/Bank/Forsikring/ 30/5 Dagligvare 5/1 Galleri/Kultur 6/0 Lyd /Bilde/Tele 8/2 Annet 57/15 Det gir totalt 178 enheter i første etasje og med 31 ledige lokaler gir det en prosentsats i drift i sentrum (ekskl. Down Town), på 83 % Inklusive Down Town med ca 90 enheter gir det totalt 268 enheter i sentrums første etasje og det er ingen ledige areal på Down Town slik at prosentsatsen i drift vil bli høyere hvis de tallene legges inn i regnstykket.

9 Delresultater fra Gårdeierprosjektet. Hele Gårdeiergruppen har selv prioritert en del faktorer som de selv mener er nødvendige å finne løsninger på i fellesskap. For første gang i Porsgrunns historie sitter gårdeierne sammen og drøfter hvordan de kan samhandle og gjøre sentrum til den arenaen de ønsker. Dette skal en nå gå videre med og det jobbes allerede med noen av faktorene.

10 Det hadde vært utrolig spenstig å laget et mat/servering marked i alle de bygningene som er fra Rådhusplassen og til Pohlmann/Helgesen. Samtidig og benytte plass ute på gata og Nordentorvet /Rådhustorvet til samme. Tegnes noen felles identitet på bygningene eller området og inngår utmerket i Kulturkvartalet ved siden av.

11 Det så ikke så flott ut, men det var meget effektivt og brukt i stor grad til omsetting av jordbruksvarer. Hvordan finner vi modellen for plassering av bransjer og foretak av samme sortiment som har stor fordel av å ligge i samme strøk i byen. Er forslaget om å samle et område fra Rådhuset til Nordentorget til byens matmarked mulig ? Torgboden ved Rådhuset-Tollboden ca 1900

12 Her ligger det allerede mange flotte «damebutikker» slik at mote som begrep er meget aktuelt å dyrke frem på dette strekket i byen.

13 Porsgrunn sentrum bør samles bransjevis og dette kan være motestrøket.

14 Skal sentrum bare være et koselig sted for småhandel, kultur, nisjebutikker og trivsel? Hva er den viktigste enkelt utfordringen for sentrum i forhold til å kunne drive næringsvirksomhet? Å kunne være konkurransedyktig i forhold til kunder og gjester. Attraktivitet for nye leietagere fordi kundene reiser først til sentrum. Sentrum må da få likebehandling i forhold til eksterne områder på de forhold som virkelig betyr noen for kunder og gjester. Hvis ikke så har en tapt. Det er presis det samme Porsgrunn Kommune sier i forhold til Skien på likebehandling.

15 Drammen sentrum er et klassisk eksempel på at en lykkes med å overbevise statelige myndigheter til å gi seg mange millioner til et «flaggskip innen byfornyelse» og bruker selv «skjorta» til det samme. Bra for trivsel, renset elv, kultur, boliger og opplevelse, men etter byfornyelsen taper næringen i byen mye til Gulskogen, Buskerud Storsenter og Liertoppen. Det er hovedpoenget for å påse at en må legge til rette for næringen i sentrum slik at de har mulighet til å ekspandere innenfor de valgte løsninger på byfornyelse. Vi har muligheten.

16 Offentlige myndigheters bestemmelser om sentrum og derav vedtak om senterstruktur og arealbestemmelser i Grenland. Kjøpesenterstopp. Rikspolitiske bestemmelser. Fylkesdelplaner. Miljøverndepartementet foretok fra 1999 noen grep for å styrke sentrum og innførte kjøpesenterstopp og vedtok 2005 etter hvert bestemmelser for arealbruk i såkalte senterstrukturplaner vedtatt i en fylkesdelplan. De gjeldene slike planer i Grenland kommunene er gyldige frem til 2018 og signalene er at de vil bli videreført og innskjerpet. Gjeldene bestemmelser er jo flikket på i dag slik at det kan etableres eksterne foretak inntil 3000m2 og definert innen godkjente senterområder og sektorer med plasskrevende varer. Det har jo ikke gjort situasjonen bedre, fordi foretakene definerer sitt omsøkte konsept akkurat som de selv ønsker, selv om det er detaljhandel i stor grad. Bransjeglidning er nøkkelordet.

17 Regjeringen har i NTP satt opp en stor økning med 330 milliarder til veibygging og det er svært fornuftig satsning. Det må jo bety at Regjeringen mener bilen er det desidert beste fremkomstmiddel og at bilen er kommet for å bli. Men samtidig frister de en del kommuner med store belønningsmidler for å redusere tilgjengelighet og få bilen ut av sentrum. Resultatet er at kundene bruker bilen til eksterne innkjøp. Hvor er logikken?

18 Disse tiltakene gjør at Porsgrunn sentrum får god byfornyelse og et næringsliv i sentrum som kan ekspandere og fornye seg der. Egentlig er det Ja takk, begge deler. Først når næringen sier de har tro på sentrums fremtid og ser at det legges til rette for det, har byfornyelsen vunnet. Strategi tiltak som kunne løst sentrums utfordringer i stor grad.: Beholde parkeringsplasser som i dag med 2 timer gratis og fritt kveld/helg. Etablere parkering til 400 biler under Rådhusparken/Jernbanegata og legge parken på plass etterpå med skøytebane inkludert. Dette vil kommunen ha en meget stor fordel av selv, for å slippe å subsidiere kulturetableringene i området med store beløp hvert år. Kulturhusets og kinoens gjester ville verdsatt det stort. Etablere parkering i Helleberget for 200 biler. Tilføre ny parkering i Brustrøket ved å lage parkering under Franklintorget og under nye etableringer i Skomværgata. 180 Plasser er langt fra oppfylt. Legge ny etablering av jernbaneknutepunkt under jorden i kulvert, slik at området oppe på bakken kan benyttes til næringsutvikling. Nytt parkeringshus etableres. Ingen bompunkter etableres, eller kun etableres rundt eksterne sentra. Digitale kasser ved innfartsveiene. Viser antall ledige plasser på 8 av de viktigste P. plassene i sentrum. Ca. 50 % av trafikken i sentrum er de som leter etter plass. Tillatelser til å bygge høyere i sentrum, fordi mulighetene på fortetting begynner å bli oppbrukt. Forsterke byggesaksbehandling med kort behandlingstid. Få opp faste glass baldakiner langsmed fortau i Storgata. Alle Gårdeiere deltar aktivt i Gårdeierrådet med de prosjektene som initieres. Tilføre kapital til drift av prosjekter og drift av sentrum innen PMB/Gårdeierrådet.

19 Boliger i Sentrum

20 Attraksjoner, Strandpromenaden,Sjøboder og Havnefasiliteter.

21 Slik Porsgrunn sentrum er utformet langsmed elva, vil det i et litt lengre perspektiv være aktuelt å «utvide sentrum». Dette fordi vi får nye meget positive elementer som skal på plass som ny jernbaneterminal. Det er vel heller ingen tvil om at mellom begge bruene vil det skje en utvikling til næring og bolig og delvis påbygge i tillegg til dagens virksomheter. Det er derfor grunn til å si at Porsgrunn vil få flere sentrum i sentrum og må leve med det på best mulig måte. I en arealplan for sentrum må vi definere sentrum på nytt.

22 Det er meget avgjørende at utbyggingen og vitaliseringen av Down Town og områdene i Brustrøket nå kommer i gang. Med nye eiere bør planene settes i gang omgående. Det gjelder ikke minst planene for Brustrøket med arealet mellom Storgata og Skomværgata med Franklintorget. Det ligger en del vedtak om rekkefølgeplan for utbygging og det er gjort for å sikre seg at infrastruktur, veier, kollektivstopp, parker,parkering og Brustrøket som sådan blir prioritert. Brustrøket fortjener nå å få satt i gang planene.

23 Forslag om et femårig prosjekt med egen ansatt sentrumsutvikler i PMBs Gårdeierråd. Det formaliseres at PMB gårdeierrådet, som er de samme som hører til i Gårdeierprosjektet, skal være styringsgruppe for et femårig Gårdeierprosjekt i Porsgrunn sentrum. Det velges internt i gruppen et eget Arbeidsutvalg. All forretningsdrift legges da inn i PMB som egen resultatenhet, fordi partene allerede er organisert der. Det betyr at en ikke trenger å stifte noe selskap eller registrere ny enhet, fordi PMB Gårdeierrådet er allerede i PMBs vedtekter. Prosjektet kjøres som er BIDS prosjekt hvor en velger noen målsettinger og finner ut hva det vil koste å få disse målsettingene gjennomført. Poenget er at alle gårdeiere og næring i byen skal være med på et felles løft, både økonomisk og reelt ved å samhandle og forplikte seg til å være med i vedtatte periode. Gårdeiere forplikter seg til å selv delta og påvirke at deres leietagere deltar. Før 5 års periodens utløp settes det opp nye målsettinger og inviterer alle medvirkende parter til å stemme over disse forslagene og vedta budsjettet. Det tilsettes snarets mulig en egen sentrums utvikler som har sin jobbplass på PMB kontoret og vil være en samarbeidspartner med PMB og partene i sentrum for øvrig. Skien kommune har ansatt en egen sentrumsutvikler allerede som kun jobber i forhold til gårdeiergruppene der. Denne formaliseringen kan gjøres omgående fra og med andre halvår 2013.

24 Målsettinger for de første 5 år i prosjektet. Få opp en organisasjon som har slagkraft til å fungere etter intensjonene. Etablere funksjoner i forhold til eiere og saker som de ønsker blir fokusert på. Etablere det felles kontaktpunktet som sentrum og leietagere ønsker og å være ansiktet til alle byens gårdeiere utad. Være utadrettet og inviterende i forhold til potensielle leietagere uansett hvor de måtte finnes og at det jobbes målrettet med å organisere sentrum slik at bransjer samlokaliseres innen samme område og på den måten gi merverdi både til utleier og leietager. Skape ett område i sentrum innen Mote og ett innen Mat- marked. Brustrøket ferdigstilles. Få delene av byen til å henge sammen. Jobbe med tilgjengelighet og parkering, slik at kunder og gjester sier de velger Porsgrunn sentrum, fordi det er beste valget. Få opp landsdelens beste Strandpromenade med sjøboder, brygger med strøm og vann, dusj, vask, fasiliteter og info.

25 Vi spør om aksept for å finne noen gode løsninger sammen. 1.Innspill til kommuneplanene lages og diskuteres videre med partene og gårdeiergruppen. En egen strategiplan for sentrum lages og trykkes opp snarest mulig. 2.Innholdet av sentrum må være optimalt og være slik at folk vil bruke det til det meste og ikke bare til trivsel og kultur. Derav fokus på nye attraktive leietagere. 3.Likebehandling av sentrum på vesentlige parametere som betyr suksess eller ikke. Markedet er helt suveren til å avgjøre hvor kunder og gjester vil være og bruke. 4.Igangsetting av et viktig sentrumsprosjekt lagt inn under PMB gårdeierrådet og få en egen sentrumsutvikler til å stå for det. Igangsetting umiddelbart. 5.Informasjon og kommunikasjon med all næring i sentrum må prioriteres med en egen sentrumskonferanse snarest mulig.