kOMPRESJONSBEHANDLING AV VENØSE LEGGSÅR OG STASEDERMATITT

Presentasjon om: "kOMPRESJONSBEHANDLING AV VENØSE LEGGSÅR OG STASEDERMATITT"— Utskrift av presentasjonen:

1 kOMPRESJONSBEHANDLING AV VENØSE LEGGSÅR OG STASEDERMATITT
Sjukepleiar Oddbjørg Stensland 7. Juni 2016

2

3 KVIFOR? KVEN? KORLEIS?

4 VENESYSTEMET Venesystemet har til oppgåve å føre blodet attende til hjarte Det er avhengig av: - intakte veneklaffer - musklane i legg og fot

5 Veneklaffene Utette veneklaffer: -i overflatiske og djupe vener
i perforantane eller ein kombinasjon av desse fører til venøs hypertensjon

6

7 Venøs svikt: for høgt venøst trykk
utviding og forlenging av overflatiske vener lekkasje fra kapillæra tilvevet omkring ødem og tyngdekjensle i beina fare for eksem og SÅR

8 Musklane i legg og fot virker saman

9 Leggeksem Leggsår

10 Kompresjonsbehandling skal ordinerast av lege
Venøse leggsår og leggeksem/stasedermatitt må ein behandla med kompresjonsbandasje Kompresjonsbehandling skal ordinerast av lege Den arterielle funksjonen avgjer om pasientar med venøse leggsår skal ha kompresjon og kor stramt binda skal leggjast

11 Undersøking av den arterielle sirkulasjonen:
Kjennbar puls over arteria dorsalis pedis indikerer god arteriell funksjon Den arterielle blodstraumen kan målast ved doppler undersøking

12 VURDERING: Palpabel fotpuls: Normal kredsløb
Indeks 0,9.1,2: Normalområdet for ankel/armindeks Indeks 0,8-1,0: Lett arteriell insufficiens Indeks 0,5-0,8: Arteriell insufficiens Kontakt karkirurg Indeks <0,5: Stor arteriell insufficiens Indeks >1,2: Stive kar, obs DM

13 DOPPLER Alle pasienter med sår, skal måla doppler igjen kvar 6. mnd.
Sjøl om pasienten har vore på karkirurgisk utredning, seier det lite om kor mykje kompressjon pasienten kan ha.

14 Kven skal ikkje ha kompressjon
Arteriell svikt, kun dersom det er liten/ moderat svikt Diabetiske sår Erysipelas- rosen i akutt fase

15 EKSEM Definisjon: Eksem er betennelse i huda som gjer huda tørr, raud og kløande Vanleg hos pasientar med venøs svikt. Kan skyldast sjølve tilstanden eller allergi mot produkta me påfører pasienten t.d plater, plaster, kremer, bandasjer.

16 Infisert eksem: væskende eksem med skorpedanning, øket kløe

17 Fotbad t.d KP-bad, olje-bad eller dusj

18

19 Stell av eksem Etter utført sårstell, må ein stella huda på leggen/fot før ein kan starta opp med bandasjering Fjerner gamle salverestar og skorper/død hud med urethalspatel Smøre huda på leggen med evt. kortisonkrem kun på utslett, og deretter feit fuktighetskrem heile leggen + fot

20 Behandling av eksem med lokale kortikosteroider
Lokale kortikosteroider gruppe 1-4 Lokale kortikosteroider kombinert med antiseptika eller antibiotika gruppe 1-3 gr. 1, milde gr. 2, middels sterke gr. 3, sterke gr. 4, ekstra sterke

21 Kompressjonsbandasjer
Ved sår/eksem på underekstremitetane bør det som hovedregel alltid brukast kompressjonsbandasje. Til tross for mangel på synlig ødem vil mikrosirkulasjonen og dermed sårhelingen bli betre av kompressjon. Kun ved ekstrem nedsatt arteriell funksjon bør kompressjonen utelatast.

22 Elastiske bind

23 Legging av elastiske bind:
Velg bind i passande storleik Valg av bind er avhengig av pasienten sitt aktivitetsnivå Valg av bind er avhengig av sår skift hyppighet

24 Legging av elastisk bind
Legg bindet på før pasienten står opp, eller når det er minst ødem i leggen Tubegas innerst beskyttar både huda og det elastiske bindet Polstre med bomullsforing for å hindre gnag, trykkskade og nedgliding av bind Bindet kan med fordel dekkast med tynn knestrømpe

25 Ødem på forfot: Tynne bein:
Krever meir polstring for å unngå trykkskader og gnag. Kraftige bein: Krever mindre polstring men fleire turer med kompressjonsbindet for å oppnå eit jevnt trykk Ødem på forfot: Legg ekstra turer med kompressjonsbindet

26 Leggeteknikk: - polstre evt. - kneet lett bøygd - ankelen 90 grader
- fra tærne til knehasen, unngå ekstra og for stramme turer under knehasen - sirkulært eller 8-tall - strekk bindet 50%, fast, jevnt strekk - dekk forrige runde 50%

27 Kompresjon og trykk: Gradert trykk: 40mmHg ved ankelen avtagende til 18mmHg ved kneet Dvs.: same strekk på bindet helt opp til kneet, fordi trykket blir mindre ved aukande omkrets på leggen Trykkvariabler: - kor mykje bindet kan strekkjast ut - kor mykje overlapping - antall lag

28 Observer: Tærnes farge, temperatur og følsomhet Smerter
Gnag i knehaser eller andre områder Gjennomsiving i bindet Om ødemet blir redusert Om det blir utført fotgymnastikk, aktivitet Om pasienten har forstått viktigheten av behandlingen

29 Effekt kompresjonsbehandling:
- leggmuskelen får et ytre press å jobbe mot - venediameteren blir mindre og den venøse blodstraumen aukar - veneklaffene fungerer bedre - sirkulasjonen blir bedre - ødemet blir redusert - tyngdekjensle i beina avtar - staseeksem avtar og sår kan gro

30 KOMPRESJONSTYPER Flow pac Eitlags bind: lang(høg)elastiske
kort(lav)elastiske Fleirlags bind: dobbelbandasje coban 2 lite Kompresjonsstrømper

31 Flow pac/ Pulsator/ Lymfepress:
Reduserer ødemet effektivt Kjennest som behagelig massasje Behandling x1/dag - x1/uke Vanleg trykk og behandlingstid: 45mmHg – 15-30min. Lymfepress mest brukt i behandlingen av lymfødem Maskin kan lånast fra Helse-Bergen seks for beh. hjelpemidler tlf Henvisning frå hud lege - støvel må kjøpast etter mål

32 Kort(lav)elastiske bind, 40-90% strekk: (Comprilan)
Gir høgt arbeidstrykk og lavt kviletrykk. Spesielt fint å bruka til oppegåande pas. Fordeler: Bindet kan liggja på om natten Bindet kan med god leggje-teknikk liggja på fleire døgn i strekk Bindet er hudvennleg, oftest 100% bomull Ulemper: Det trengs trening for å leggja bindet rett

33 Eitlagsbind: Lang(høg) elastiske bind, >140% strekk: (Dauer elastiske bind)
Gir høgt arbeidstrykk og høgt kviletrykk Fordel: Bindet er lett å leggja på Pasienten eller pårørande klarer ofte oppgåva sjølv Passive pasientar Ulemper: Bindet må takast av om natten og leggjas på om morgonen. OBS allergi!

34 Dobbelbandasje = salvestrømpe/ sinkbandasje + selvheftende elastisk bind: (Coban)
Legges med 70% strekk og 70% overlapping Fordel: - stabil kompresjon - skiftes x 1-2 pr. uke Ulempe: - krever god leggeteknikk - vanskelig å dusje - vanskelig å observere såret

35 COBAN 2 Lite

36 BEHANDLING AV VENØs SVIKT
Kompresjonsbehandling Leggje beina høgt Fotgymnastikk, aktivitet Informasjon og undervisning til pasienten om behandling og betydning av eigeninnsats

37 GODE RÅD OG TIPS Sit høgt med beina
Unngå å sitja med beina i kors. Det hemmer blodsirkulasjonen Klosser under senga Gode sko

38 Elastiske strømper: Klasse 1, mmHg: ved variser, lette hevelser, tyngdekjensler i beina Klasse 2, mmHg: ved venøs svikt, venøst leggsår, store åreknutar Klasse 3, mm Hg: ved store åreknutar, lymfødem Strømpane må tilpassast etter mål

39 Som regel bør ein bruka kompresjonsstrømpe klasse 2.
For å få strømper som passer er det viktig at det blir teke mål av foten når den ikkje er hoven. Strømper finst i ulike utgåver. Ulike fargar, med og uten opning for tå og som kne- og lårstrømpe. Finst også som strømpebukse. Ta strømpene på om morgonen og av til natta. Smøre leggen med feit fuktighetskrem og evt. kortisonkrem når vi tar av strømpen. Det finst ulike hjelpemidlar for å letta arbeidet med å ta på strømpen. Kompresjonsstrømpene blir fort slitte. Byt dirfor strømper minst 2 ggr i året.

40 Hjelpeutstyr til å få på støttestrømper:
Ta mål til støttestrømper:

41 STØTTESTRØMPER Klasse 1, 2 og 3

42 Dobbel kompressjonsstrømpe

43 Strømper- vedlikehald
Obs skarpe negler og ringer ved påtrekking Bør vaskast dagleg. 40 grader i maskin eller handvask. Unngå skyllemidler. Kan tørkast på lav temperatur i tørketrommel eller lufttørkast Bruk alltid tøfler. Obs. skarpe kantar i sko. For store sko gir også ekstra slitasje p.g.a friksjon Obs skarpe tånegler og hard hud på hælane Ved dagleg bruk bør kompresjonsstrømpane fornyast kvar 6 mnd.

44

45 Kven er disponert for å utvikla åreknutar:
Arv Graviditet Stilleståande arbeid Fedme Tidlegare gjennomgått trombose

46 ÅREKNUTAR / VARICER Å fjerne store åreknutar i tide, er ikkje kun kosmetikk, men eit tiltak for å hindre staseeksem og venøse sår i «vaksen» alder

47

48

49

50 HUGS!!! Me behandler ikkje eit sår…… MEN eit menneske med sår.

51 LITTERATUR: Norsk intressefaggruppe for sårtilheling
Tidsskrift for den norske legeforening Finn Gottrup, Tonny Karlsmark: «Sår, diagnose og behandling» Christine Lindholm: «SÅR» 3M Noreg A/S

52 Nyttige nettadresser:
Coban 2 (3M) Hud poliklinikk: