Foto: Carl-Erik Eriksson Hva er sosialspektertilstander og autisme BFT Østbyen – Psykologspesialist Alexander Mogstad.

Presentasjon om: "Foto: Carl-Erik Eriksson Hva er sosialspektertilstander og autisme BFT Østbyen – Psykologspesialist Alexander Mogstad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Foto: Carl-Erik Eriksson Hva er sosialspektertilstander og autisme BFT Østbyen – Psykologspesialist Alexander Mogstad

2 Sosialspekterforstyrrelser  Sosialspekterforstyrrelser er forstyrrelser der årsaken til de sosiale vanskene skyldes utviklingsmessig genetisk forhold. De sosiale vanskene er medfødte eller tidlig ervervet og skyldes ikke miljømessige forhold  Begrepet benyttes for å beskrive sosiale og kommunikative vansker hos små barn, og spesifiseres som regel til andre diagnoser etter utredning  De mest aktuelle diagnosene er innenfor autismespektret, ADHD, Tourett syndrom og nonverbale lærevansker  Tiltaksmessig er det mange av de samme tiltakene som har effekt tidlig i utviklingsforløpet

3 Sosiale vansker  Barn med sosialspekterforstyrrelser har svak sosial kompetanse, og de har store vansker med å etablere venneforhold til jevnaldrende  De viser lite sosial interesse og responderer ikke på andres henvendelser og invitasjoner  Ofte trekker de seg unna andre barn, og er opptatt av sine egne ting  De viser ofte svak evne til blikkontakt

4 Kommunikasjon  Forsinkelser i utviklingen av språk er veldig vanlig i denne gruppen  Noen av barna kan følge normale milepæler, men den funksjonelle bruken av språket svikter  Eksempler er at de synger, sier regler og dikt, eller siterer ting de har hørt eller sett  Andre barn utvikler aldri et talespråk  Språket er påvirket både verbalt og non- verbalt

5 Språk er en komplisert og sammensatt ferdighet  De benytter lite gester og non-verbal kommunikasjon, og integrering mellom blikk, og gester er ofre svak eller fraværende

6 Behov for forutsigbarhet (Incidents of sameness)  Mange av disse barna er svært vare for forandring og endringer, og forandring skaper utrygghet  Dette skaper store vansker i overgangsituasjoner og gjør det vanskelig å introdusere nye ting  De insisterer ofte på at ting skal gjøres på akkurat sammen måte som før, eksempler er ulike daglige rutiner (eks. bleieskift og legging), kjørerute til barnehagen, møblering av hjemmet, plassering av gjenstander og påkledning)  Rutiner og mønster skaper stabilitet for barnet, men selvskapte rutiner og mønster kan lett bli utviklingshemmende eller skape skjevutvikling

7 Motorikk  Mange av barna med sosialspektervansker har motoriske vansker  Oftes ses dette på grovmotorikk ved at barnet er sent ute i forhold til utviklingsmilepæler og at det fremstår klumsete  Disse vanskene bli som regel synlige mellom 12 til 14 måneders alder  Veldig viktig å utrede syn  Vansker med rom og retning forekommer også ofte

8 Når ser vi slike vansker?  I BFT systemet møter vi spedbarn med samspillsvansker. Foreldrene opplever at de ikke få kontakt med barnet sitt. Disse barna fremstår på ulike måter:  Tilbaketrukket – gir lite kontakt, krever lite og virker tilfredse med å være for seg selv  Uregulerte – disse barna gråter mye og er vanskelige å regulere. De gir dårlig sosial kontakt, gir ikke blikk, smiler ikke, liker ikke å bli løftet opp  Klengete – disse barna gir tydelig uttykk for at de ønsker å bli holdt, men er like vel ikke spesielt dyktige på det sosiale

9 Kan vi se inn i frentiden  NEI!  Ut i fra tidlige vansker er det vanskelig å se om det blir en diagnostiserbar vanske, eller om det går over  MEN, vi kan med stor sikkerhet identifisere vansker, og vi har et bredt repertoar av tiltak vi kan og bør sette inn  Det er lite å hente på å ”se det an”, da skjevutviklingen lett raser videre om den ikke blir forsøkt korrigert

10 Hva er autisme?

11

12 Identifisering av autismespekterforstyrrelse (ASF)  ASF kategoriseres som en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (F84 i ICD-10) og er tilsted fra spedbarnsalderen  Alvorlige avvik kan identifiseres svært tidlig, og ofte er det foreldre, barnehage og helsestasjonspersonalet som identifiserer vanskene  Dette går ofte på:  manglende sosial kontakt (manglende blikkontakt, lite sosialt smil, lite imitasjon, liten interesse for andre mennesker, lite lydproduksjon, vansker med felles oppmerksomhet, berøring)  sen eller manglende utvikling av språk  forstyrrelser i motorikk  sensorisk vansker (f. eks hypersensitiv for berøring og støy)  vansker med amming – matinntak  Uventede og uforklarlige funksjonsfall (ofte mellom 18-24 måneders alder)  Snittalder for diagnostisering: autisme 3-4 år, atypisk autisme 4-5 år, asperger syndrom, 7-8 år. Jenter diagnostiseres senere (snitt 8 år)

13 Autismespekterforstyrrelse (ASF)  Det er mellom 400 – 800 gener som ligger til grunn for autisme  Kombinasjonene er uendelige, så mennesker med ASF er like unike som alle andre  Utviklingen av autisme er et samspill mellom gener og miljø, i dette ligger det at utviklingsbanen kan påvirkes både positivt og negativt  Barn av søsken med ASF, vil ha 15 – 20 % sjanse for å få ASF, mens søsken av normalutviklede barn har mindre en 1 % sjanse for å utvikle ASF (Rogers, 2009)

14 Autisme komme ikke av:  Vaksiner  Kosthold  Kalde mødre

15 Prevalens  Det har vist seg vanskelig å finne en sikker prevalens på autismespektervansker, og en har de siste årene sett en økning i diagnostisering. Dette kommer primært av en økning i diagnostisering av asperger og PDD-NOS.  Fombonne E, 2005 – 3 - 6 pr. 1000 innbygger  Scott et al. 2002 – 6 pr. 1000 innbygger  Baron-Cohen et al. 2009 – 15,7 pr. 1000 innbygger  Ghaziuddin M, 2005 – 4 - 5 pr. 10 000 med autisme, 20 - 25 pr. 10 000 med autismespektervansker (da med asperger og PDD- NOS inkludert)

16

17

18 Hvor tidlig ser vi tegn på ASF?  Generelt sett er det vanskelig å se tegn på autisme det første året, men tegn på samspills- og reguleringsvansker ses:  Mye gråt, vanskelig å forstå hvorfor, vanskelig å trøste  Vansker med amming  Vansker med søvn  Lite sosial kontakt, mange på blikkontakt og sosialt smil  Ubehag ved nærhet

19 Tegn på sosialspektervansker/autisme  2 til 3 måneder: spedbarnet gir ikke jevnlig blikkontakt  Blå: barn i normalutvikling. Rød: Senere diagnostisert med autisme (Amy Klin et al).

20 Blikkontakt – hvorfor så viktig?  Barn i normalutvikling, fokuserer mest på øyne, mens barn med ASF fokuserer mest på munn og objekter  Dette innebærer at barn med ASF ikke er like oppmerksomme mot sosiale holdepunkter i omgivelsene.  De går derfor glipp av mye informasjon som er nødvendig for å forstå det som foregår rundt seg / forstå andres intensjoner  Ved å ikke ha fokus på det sosiale i omgivelsene, går barnet glipp av mye læring som andre barn får ”gratis”  Transaksjonsmodell: Små forskjeller i sosial orientering → annerledes miljø / input → større forskjeller etter hvert

21  3 måneder: spedbarnet smiler ikke til deg  6 måneder: spedbarnet ler ikke  På helsestasjonen fanges disse barna opp noen ganger, da fordi foreldrene opplever at de ikke oppnår kontakt eller respons fra barnet sitt

22  Ca 8 måneder: barnet følger ikke blikket ditt når du ser bort fra det  9 måndere: babler ikke  1 års alder: - snur seg ikke konsekvent mot deg når du sier barnets navnnavn - vinker ikke hade når du går  12 – 14 måneder: har ikke begynt å snakke enda

23  Vanskene blir mye tydeligere fra 12 måneder og oppover:  Mindre blikkontakt enn andre barn  Mindre eller manglende sosialt smil  Lav sosial interesse  Lite imitering  Mindre interesse for felles fokus  Mindre respons på eget navn  Forsinkelser i gesting og språkutvikling  Motoriske forsinkelser kan synes, men blir mer synlige det neste året  Symtomene vil variere mye fra barn til barn, både i sammensetning og intensitet

24  14 måneder: peker ikke for å dirigere oppmerksomhet og vise interesse  18 måneder: har ikke vist lissomlek  24 måndere: ingen to ords ytringer  24 – 48 måneder: liten interesse for lek med jevnaldringer  Bortfall av ferdigheter er bekymringsverdig, uansett tidspunkt i utviklingsforløpet  15 – 40% mister ferdigheter som språk, blikkontakt, samspillsferdigheter og motorikk i 18-24 måneders alder

25 Jenter og sosialspeketervansker  Jenter som får ASF diagnose i tidlig alder har ofte tyngre problematikk. Av jentene som får diagnose i førskolealder får flere autisme enn PPD-NOS  Mye tyder på at vi overser jentene, da de har bedre sosiale ferdigheter en guttene med samme diagnose  I forhold til gutter med ASF har jenter med ASF mer fantasilek, mindre utagerende atferd, bedre oppmerksomhetsfunksjoner, bedre sosiale ferdigheter  Jenter med ASF har bedre bruk av blikk og ansiktsuttrykk enn gutter med ASF  Innholdet i de spesielle interessene er annerledes. Mens gutter ofte er opptatt av tekniske ting, kjøretøy, dataspill, er jentene ofte opptatt av dyr/hester, språk/litteratur, utvalgte mennesker/popgrupper  Det er påvist at 11 år gamle gutter med ASF har betydelig lavere sosiale ferdigheter en jevnaldrende gutter, mens jenter på 11 år med ASF har sosiale evner på linje med normalutviklede gutter på 11 år.

26 Enkel screening (RAPID-ABC, Emory University)  Si barnets navn: responderer det, gir det blikkontakt, sosialt smil, oppmerksomhet  Trill ball: prøv å trill ball med barnet, hvor retter det blikket, smil, latter, gjensidighet, oppmerksomhet, utholdenhet  Se i pekebok: felles fokus, følge peking, peke selv, lar de deg bla om, gjensidighet, blikkontakt  Overraskelse (sette boka på hodet): oppmerksomhet, respons, latter, smil, protest, peking  Kiling: Får du kontakt med barnet, blikk, gjør det noe for å opprettholde leken

27 Røde Flagg (12 – 36 mnd)  Kommunikasjon  Ingen babling ved 11 måneders alder  Ingen enkle gester ved 12 måneder (eks vinker ha-det/adjø)  Ingen 2-ords fraser ved 24 måneder (eks: baby sover)  Ingen respons når noen roper navnet hans/hennes (bekymret for hørsel)  Tap av språk eller annen sosial ferdighet (på hvilken som helst alder)

28  Atferd:  Underlige eller repeterende måter å bevege fingre eller hender på  Oversensitiv til visse overflater, lyder eller lys  Manglende interesse for leker eller de brukes på uvanlige måter (eks : setter på rekke, åpner- lukker, snurrer ol. Bruker deler av leiken, ikke hele leiken)  Tvang eller ritualer (må gjøre sine faste ting på spesielle måter, eller i fast rekkefølge, ellers blir det ofte et raseriutbrudd)  Opptatt av uvanlige interesser som slå av og på lys, åpne-lukke dører, snurre hjul på en vogn, etc.  Uvanlig frykt i noen situasjoner

29  Sosial fungering:  Tar sjelden øyekontakt når han/hun er i samhandling med personer  Leker ikke borte - titt-tei (borte-bø)  Peker ikke for å vise noe som han/hun er interessert i  Gir sjelden et sosialt smil  Er mer interessert i å se på objekter enn på ansiktene til personer  Foretrekker å leike aleine  Gjør ikke forsøk på å få oppmerksomhet fra voksne; ser ikke eller følger ikke dersom andre peker på noe  Synes å være «i sin egen verden»  Gir ikke respons på voksnes forsøk på å leike, selv når han/hun er avslappet  Unngår eller ignorerer andre barn når de nærmer seg

30 Det er vanskelig å vite  ”Glimt av god funksjon” – vi ”forstørrer” dette  Viktig å huske på at dette ikke er ”enten-eller” fenomener. Atferd som blikk og felles oppmerksomhet er også til stede hos barn med ASF, men opptrer mindre hyppig og annerledes enn hos barn med typisk utvikling.  Vi ser ofte barnet i en optimal situasjon (en-til-en med voksen i en strukturert setting) – barnet fungerer kanskje bedre enn i barnehagen (mer uoversiktlig og kompleks setting; jevnaldrende tilpasser seg ikke slik voksne gjør).  Lite stereotyp atferd – men ser ofte rigiditet eller sterke reaksjoner på små ting som ikke blir som forventet.  Utadvendte og viser sosial interesse - men vansker med å lese sosiale signaler og tilpasse atferd til sosial kontekst (”active but odd”)  (Fra Nina Stenberg, Folkehelseinstitutet)

31 KLARE - Håndboken  Haugalandsløftet har laget en snedig liten håndbok om autisme, ligger gratis på nett:  http://www.haugalandsloftet.no/2015/10 /klare-handboken-er-tilgjengelig/ http://www.haugalandsloftet.no/2015/10 /klare-handboken-er-tilgjengelig/

32 Once one has learnt to pay attention to the characteristic manifestations of autism, one realizes that they are not at all rare. Hans Asperger

33

34 Poppy fra svangerskap til 27 måneder  Dette er en video som viser en jente fra fødsel til 27 månders alder. Den viser tydelig hvordan autistiske trekk gradvis kommer til utrykk  https://www.youtube.com/watch?v=qnHV nfizKkE