Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vestlandsbarometeret Oppdragsgiver: Vestlandsrådet Stavanger, 6. oktober 2011 iPAX ASTel: (+47) 51 87 40 00 Postboks 8034E-post: 4068 Stavanger,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vestlandsbarometeret Oppdragsgiver: Vestlandsrådet Stavanger, 6. oktober 2011 iPAX ASTel: (+47) 51 87 40 00 Postboks 8034E-post: 4068 Stavanger,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vestlandsbarometeret Oppdragsgiver: Vestlandsrådet Stavanger, 6. oktober 2011 iPAX ASTel: (+47) 51 87 40 00 Postboks 8034E-post: post@ipax.no 4068 Stavanger, NorgeInternett: www.ipax.nowww.ipax.no Org. Nr. 993 837 091 MVA

2 Vestlandsbarometeret Det gjennomføres regelmessige konjunkturanalyser i alle fylkene på Vestlandet, og Vestlandsrådet har tatt initiativ til å utarbeide et felles konjunkturbarometer for fylkene som er med i Vestlandsrådet. Barometeret er basert på de siste analysene som er gjennomført. Fylkene langs Vestlandskysten har mye til felles med tanke på næringsstruktur. Ofte har konkurranseutsatt industri rollen som motor for verdiskapingen. Petroleumsindustri, maritim virksomhet, prosessindustri, reiseliv og sjømat er eksempler på store og internasjonalt orienterte næringsklynger som finnes i alle fylkene. Disse næringene har også stor nasjonal betydning. Vi har således mange felles trekk mht. konjunkturell utvikling på tvers av fylkesgrensene. Bedriftsledere i regionen står overfor mange felles utfordringer og har behov for samme type informasjon for å være oppdatert om utviklingen og kunne utarbeide fremtidige strategier. Vestlandsbarometeret er et forsøk på å sammenligne situasjonen i de ulike fylkene. Selv om mye er positivt i dagens arbeidsmarked, finnes det også mange utfordringer. Tradisjonelt er Vestlandet svært internasjonalt orientert. Høy statsgjeld og innstramninger i mange europeiske land samt en høy kronekurs kan derfor få negative konsekvenser for den eksportrelaterte industrien i Vestlandsfylkene. Resultatet kan bli at vi bygger ned viktige industrimiljøer og mister arbeidsplasser, noe som vil gjøre oss enda mer avhengige av petroleumssektoren. Næringsgruppen i Vestlandsrådet har utarbeidet barometeret, mens rådgivningsselskapet IPAX AS har utført det faglige arbeidet. Barometeret vil finnes på hjemmesiden til Vestlandsrådet www.vestlandsraadet.no og ellers være tilgjengelig på de respektive fylkeskommuners hjemmesider. www.vestlandsraadet.no Tom Tvedt Fylkesordfører / leder Vestlandsrådet Bilde Innholdsfortegnelse Norsk og internasjonal økonomi Matnæringene Energinæringene Maritim industri Industrien Bygg og anlegg Kultur, reiseliv, opplevelser Varehandel Transport Offentlig sektor Arbeidsmarkedet Samlede vurderinger

3 Ledigheten har etablert seg på et høyt nivå i mange OECD-land. Stram finanspolitikk på grunn av høy statsgjeld, legger en sterk demper, og gir uro i markedene. Det ser ut som om Kina og India fortsetter sin raske vekst, samtidig som en rekke andre land fortsatt sliter i kjølvannet av finanskrisen. Arbeidsløsheten – særlig blant unge - er et alvorlig problem i mange land. Den politiske uroen i Sør-Europeiske land og Midt- Østen / Nord-Afrika har skapt ny usikkerhet. Foreløpig har norsk økonomi merket lite til konsekvensene av finansuroen i Europa. Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen Norsk og internasjonal økonomi Fortsatt uro i verdensøkonomien Det er økende aktivitet i verdensøkonomien, samtidig som en ser at veksten og utviklingen varierer sterkt fra land til land. Den økonomiske opphentingen etter finanskrisen tar tid og den senere tids uro i finansmarkedene fører til økende usikkerhet, setter en klar demper på veksten og reiser spørsmålet om en er på vei inn i en ny recesjon. Det samlede anslaget for den økonomiske veksten i verdensøkonomien er på 4,5 prosent pr år for de neste to årene (IMF, april 2011). Prognosene for Kina og India viser sterke 9 prosent, for USA rundt 3 prosent og for Eurolandene i underkant av 2 prosent for hvert av de to årene (Economist, april 2011). Den senere tids uro i markedene kan føre til at veksten blir noe nedjustert. Det meldes videre om moderat oppgang innenfor gruppen av tidligere sovjetrepublikker, om fortsatt vekst i øvrige asiatiske land, og at veksten er tilbake på nivået før finanskrisen i mange afrikanske stater.

4 Norsk og internasjonal økonomi Optimisme med nedsiderisiko Utviklingstrekkene gir på mange måter grunnlag for en betinget optimisme for de nærmeste årene. Men risikoen for en ny nedtur er fortsatt stor, bl.a. på grunn av høy statsgjeld i mange land, uroen i Midt-Østen og i de nordafrikanske landene (MENA gruppen), virkningene av fortsatt økning i oljeprisen, budsjettutfordringen i USA, på gjeldsproblemene for de kriserammede eurolandene og på situasjonen for euroen. Innenfor OECD ligger arbeidsløsheten fortsatt 2 prosentpoeng høyere enn da finanskrisen inntraff. På den annen side tas det som et godt tegn at store deler av det private næringslivet synes å ha kommet seg gjennom krisen. Dette kan danne kimen til vekst i investeringene og bidra til å trekke opp aktiviteten og etterspørselen i de vestlige økonomiene, forutsatt t at pessimismen ikke setter seg i kjølvannet av utfordringene med å løse statsgjeldproblematikken i viktige land. Hvor lenge kan Kina vokse så raskt? Kina har nå hatt kontinuerlig sterk vekst siden slutten av 1990-tallet, drevet fram av et svært høyt investeringsnivå, billig arbeidskraft, anvendelse av ny teknologi og eksportvekst. Spørsmålet er hvor lenge denne veksttakten kan pågå. Veien videre er ikke uten problemer. Det kan spores en tiltakende frykt for overoppheting i den kinesiske økonomien. Faren er at inflasjonen kan komme ut av kontroll. Her spiller også de økte energiprisene og matvareprisene en vesentlig rolle. På den annen side vises de til at de store investeringene kan lede til overkapasitet og gjeldsutfordringer for investorene. Felles for kommentarene er at Kina trenger sterkere innenlandsk etterspørsel, og at myndighetene må treffe tiltak som stimulerer husholdningenes økonomi samtidig som lønnsutviklingen ikke løper løpsk. Dette blir ingen lett oppgave, selv for Kinas sentralistiske system. I årene framover skal vi bli vitne til, og i stor grad bli influert av, hvordan verdens mest folkerike land og viktigste vekstøkonomi skal balansere mellom å slippe kreftene på hjemmebane ikke for mye og ikke for lite fri. USA – Kredittutfordringer, laber vekst og frustrert befolkning Den økonomiske utviklingen har etter hvert blitt frustrerende for amerikanerne. Veksten har avtatt, fra 1,8 % i første kvartal 2011 mot 3,1 prosent i fjerde kvartal 2010, og det har vist seg å ta tid å få forbruksveksten i gjenge igjen. Selv om det er lyspunkter innenfor privat sektor, holder arbeidsledigheten seg i praksis utforandret på omlag 9 prosent. Samtidig kuttes det nå mer drastisk i de offentlige utgiftene. I tillegg kommer effekten av økningen i prisene på matvarer og drivstoff. Mange har fått redusert levestandard. Det er grunn til å tro at det er disse forholdene som samlet har ført til at boligprisene den siste tiden har falt, etter å ha hatt en svak vekst i løpet av fjoråret. Ekspertene regner likevel med at veksten i amerikansk økonomi vil ta seg opp igjen utover året.

5 Norsk og internasjonal økonomi Europa – svensk opptur og gresk tragedie Utviklingen i europeisk økonomi preges av økende usikkerhet. Spennet mellom de vanskeligst og best stilte landene blir stadig større. Gjeldssituasjonen og rentebelastningen for Hellas, Irland og Portugal er kraftig forverret. Det er økende usikkerhet mht. om statsgjelden er for høy også i store økonomier som Spania og Italia. Arbeidsledigheten i Spania er uforandret på dramatiske 20 prosent, og det er svake vekstprognoser for landene i sør. På den andre siden finner vi de Nord-europeiske landene – eks. Sverige, Tyskland - der det meldes om økt optimisme. Norge og Vestlandet – oljesmurt og noe for seg selv Der usikkerheten i oljemarkedet og økningen i oljeprisen legger en demper på andre lands økonomiske utvikling, bidrar det for Norge i all hovedsak til å smøre økonomien, øke eksportinntektene og styrke statsfinansene. For Vestlandet gir utviklingen grunnlag for økt aktivitet – særlig på grunn av planer om betydelige investeringer innenfor petroleumsindustrien. For den øvrige industrien er situasjonen mer uavklart og den senere tids uro kan føre til en ny nedgangskonjunktur for den eksportorienterte delen av industrien. Norsk økonomi har hatt en vedvarende vekst fra høsten 2009, og Norges Bank venter en vekst på i overkant av 3 % i 2011. Forventninger om økende petroleumsinvesteringer, vekst i eksport av tradisjonelle varer og vekst i konsum som følge av vekst i folketallet, ligg til grunn for disse anslagene. Økende boligpriser og forventninger om fortsatt lav rente gjør at en venter økte investeringer i boliger fremover. Det taler for at Norge fortsatt i ganske mange år kan regne med å score sterkt når det gjelder utenriksøkonomi og statsfinanser, og at det blir nok av muligheter for norske bedrifter og for næringslivet på vestlandet.

6 Matnæringene på Vestlandet er godt synlige, med landets fremste produksjonsmiljøer både innen landbruk og oppdrett. Mange av de store virksomhetene innen næringsmiddelindustrien har lagt en betydelig del av sin produksjon på Vestlandet. Oppdrettsnæringen er i vekst, mens landbruket fortsatt er i en negativ trend. Matnæringene – en sentral næringsklynge på Vestlandet Bransjevurderinger - mat Fellestrekk for utviklingen på Vestlandet Matnæringen består av virksomheter innen landbruk, fiskeri,oppdrett og næringsmiddel- industri. Samlet sysselsetter matnæringer på Vestlandet om lag 50 000 personer eller ca 8% av total sysselsetting. Rogaland er det største landbruksfylke, mens de andre Vestlandsfylkene er store på marin sektor. Sysselsettingen i matnæringen siste året gått ned i alle fylkene. Landbruket langs hele kysten sliter med lav lønnsomhet. Omfattende strukturutvikling pågår, hvor flere småbruk legges ned. En studie fra NILF viser at nyutviklede fjøs er mer effektive og gir høyere drifts-overskudd. Det er nødvendig å bedre omdømmet og å styrke rekrutteringen til bondeyrket. Det er i dag rundt 15 500 sysselsatte innen landbruk. Marin sektor og spesielt oppdrettsnæringen, har i motsetning til landbruket opplevd vekst. Dette skyldes hovedsakelig høyere råvarepriser på laks. Produksjonen av laks og ørret øker sterkt både på Vestlandet og ellers langs kysten. Det er rundt 6 500 ansatte innen fiskeri og havbruk. Næringsmiddelindustrien står spesielt sterkt i Rogaland og Hordaland. Store aktører, som Tine og Nortura sentraliserer sine virksomheter, samtidig som en ser at flere mindre spesialmatprodusenter vokser frem. Det er rundt 15 000 ansatte innen næringsmiddelindustrien på Vestlandet.

7 Utviklingstrekk havbruk Fortsatt potensial for vekst i europeiske nærmarkeder Økt press på bærekraftig og miljøvennlig produksjon Utfordringer knyttet til omdømme. Utviklingstrekk landbruk Sysselsetting synker Store fremtidige rekrutteringsutfordringer Strukturendringer fører til større bruk Bransjevurderinger - mat Situasjonen i de ulike fylkene Rogaland: For at oppdrettsnæringen skal vokse videre er den avhengig av nye konsesjoner og tillatelser til å øke produksjonsvolumet. Innen landbruk blir antall bruk redusert, men reduksjonen er mindre enn i resten av landet. Tendenser til sentralisering av melkekvoten på Jæren øker, mens den synker i andre deler av fylket. Bøndene i Rogaland ligger på inntekts- og investeringstoppen i landet. Økninger på kostnadssiden i produksjonen gir store utfordringer, spesielt når bønder har betydelig mindre makt enn andre produsenter til å påvirke pris på produkter. Hordaland: Tall viser at mesteparten av virksomheter innen havbruksnæringen forventer stabil eller økt omsetning kommende år. Dette til tross for rekordartet vekst de siste årene. Sogn og Fjordane: Sjømatnæringen i fylket utmerker seg med et stort antall FoU-prosjekt. Landbruket i fylket er inne i en brytningstid, hvor salg og utleie av melkekvoter har ført til større og mer effektive bruk. På kysten synker produksjonen drastisk. Antall melkebønder er siden 2003 redusert med 31 %. Den samlede melkeproduksjonen er redusert med 3 %. Møre og Romsdal: Møre og Romsdal er blant landets største oppdrettsfylker med 108 matfisk konsesjoner for laks og ørret. Næringen sysselsetter om lag 500 personer og videre optimisme er stor. Kortsiktige utfordringer ligger i å intensivere en bærekraftig produksjon, samt å styrke næringens omdømme. Møre og Romsdal har om lag 24 % av den samlede omsetningen innen fiskeforedling i Norge. Landbruket i Møre og Romsdal preges av å være et utpreget grasfylke, med om lag 10 % av melke- og kjøttproduksjonen i landet. Til tross for strukturendringer med færre bønder, er dagens melkeproduksjonen stabil.

8 Utviklingen innen olje- og gass sektoren er den største drivkraften for utviklingen av næringslivet på Vestlandet. Det er stor optimisme i næringen og en venter rekordhøye investeringer, noe som fører til høy aktivitet i leverandørindustrien langs hele Vestlandskysten. Utfordringene vil være å skaffe tilstrekkelig med godt kvalifisert arbeidskraft. Betydelig optimisme innen petroleumsnæringen i 2011 Bransjevurderinger - energi Fellestrekk for utviklingen på Vestlandet Olje- og gassindustrien er den viktigste drivkraften for utviklingen på Vestlandet. Rundt 89 000 personer i de fire vestlandsfylkene er tilknyttet denne industrien. Aktivitetsnivået er knyttet til nye utbygginger samt drift, vedlikehold og modifikasjoner på eksisterende felt. Et økt aktivitetsnivå smitter over på andre bransjer på hele Vestlandet. Basert på overslag som SSB har hentet inn fra operatørselskapene i august 2011, er det ventet at investeringene på norsk sokkel kommer opp i 152 milliardar kroner i 2011. Dette kommer etter et år med tilbakegang der mange prosjekter ble utsatt. Økt behov for kraft til innenlands forbruk, elektrifisering av sokkelen samt muligheten for større eksport av norsk kraft til kontinentet skaper økt aktivitetsnivå innen kraftsektoren. Vestlandet er blant de regionene som satser på fornybar energi i bred skala, fra vannkraft til jordvarme. Gjennom Arena NOW – Norwegian Offshore Wind, og FoU-programmet NORCOWE (Norwegian Center og Offshore Wind Energy) er siktemålet å skape en ledende norsk næringsklynge med leveranser til offshore vindparker i et globalt marked.

9 Utviklingstrekk Investeringsnivået innen olje- og gassektoren er ventet å bli rekordhøyt med hele 172 milliarder kroner i 2012 De neste årene er det ventet spesiell økning innen drift, vedlikehold og modifikasjon samt boring. Det er også optimisme innen subseaområdet. Bedrifter innen boring og brønn har hatt høy aktivitet de siste årene, en trend som forventes å fortsette. Økt interesse for norsk kraft både i forbindelse med elektrifisering av sokkelen, eksport og kraftveksling med Kontinentet Utviklingen innen fornybar energi, som for eksempel vindkraft vil etter hvert komme, men det vil ta tid før energiproduksjonen er konkurransedyktig uten subsidier. Bransjevurderinger - energi Situasjonen i de ulike fylkene Rogaland: Rundt 38 000 personer er knyttet til energi bransjen i Rogaland. Forventningsindeksene for energibransjen er alle positive og høye. Det gjenspeiles også i forventningene til marked, aktivitetsnivå, eksport og ordrebeholdning. Dette slår også ut på arbeidsmarkedet og en betydelig andel av bedriftene melder om rekrutteringsproblemer. Hordaland: Rundt 29 000 personer er tilknyttet energi bransjen i Hordaland og knapt halvparten av disse forventer sysselsettingsøkning i løpet av 2011. Nærmere halvparten av de petroleumsrelaterte bedriftene som har svart på bedriftsundersøkelsen, melder om økt omsetning i 2010, og nesten 65 prosent venter ytterligere produksjonsvekst i 2011. Halvparten av den petroleumsbaserte industrien melder om en styrking av ordrebeholdningen det siste året. Sogn og Fjordane: Rundt 5 000 personer er tilknyttet energi bransjen i Sogn og Fjordane. Utbyggingen av Jordbærfeltet kan vise seg å bli viktig for oljebasen i Florø. Også utbygging og drift av Gjøa- og Vegafeltet vil være viktig for petroleumsmiljøet i denne regionen. Vestavind Kraft AS har fått konsesjon til et testområde for flytende vindturbiner på inntil 10 MW ved Stadt i Selje og Vågsøy kommunar i Sogn og Fjordane. Dette kan være en viktig brikke i arbeidet med å etablere ny næring basert på vindkraft til havs. Møre og Romsdal: Rundt 17 000 personer i Møre og Romsdal har en tilknytning til energi-bransjen. Det er derfor fremdeles oljedrevet virksomhet som holder aktivitetsnivået oppe i Møre og Romsdal. Hele 40% av bedriftene i bransjen forventer en økning i antall ansatte i løpet av 2011.

10 Store deler av den maritime bransjen på Vestlandet har klart seg bra gjennom finanskrisen – sett på bakgrunn av de dystre utsiktene som var fryktet. Unntaket er Rogaland og Hordaland hvor det har vært en nedgang i sysselsettingen. Det var fra mange hold forventet en sterk nedtur og i 2010 forsvant det mange arbeidsplasser fra den maritime bransjen på Vestlandet. Bedringen har imidlertid kommet langt tidligere enn ventet, mye på grunn av oppsvinget i petroleumssektoren. Utfordringer i maritim virksomhet i 2010 snudd til optimisme i 2011 Bransjevurderinger - maritim Fellestrekk for utviklingen på Vestlandet Maritim virksomhet sysselsetter bortimot 50 000 personer i de fire vestlandsfylkene. Hordaland er det største maritime fylket målt i absolutte tall, men relativt sett er Møre og Romsdal størst med om lag 10% av sysselsettingen i denne sektoren. Tallene fra SSB viser at i den maritime klyngen på Vestlandet forsvant det hele 6000 arbeidsplasser. Nedgangen var størst i Rogaland (-15 %) og Hordaland (-11,6 %). Møre og Romsdal hadde minst reduksjonen i sysselsettingen (-5,7 %). Den maritime klyngen er tett knyttet til energibransjen og mye av virksomheten er relatert til bygging og drift av felter til havs. Investeringsnivået på norsk sokkel ventes å bli rekordhøyt de nærmeste årene og det ventes å få en positiv virkning for den maritime bransjen.

11 Utviklingstrekk Maritim sektor er en stor og viktig næringssektor på Vestlandet. Etter å ha gjennomgått store omstillinger og reduksjoner, står maritim industri overfor en periode med vekst. Den positive utviklingen drives først og fremst av oppgangen i petroleumsvirksomheten. Aldrende felter medfører mer aktivitet innen drift, vedlikehold og modifikasjoner som igjen vil påvirke det maritime støtteapparat i positiv retning Med nye typer feltutbygginger øker behovet for spesialfartøy. Investeringene og ordretilgangen er økende. Der hvor klyngesamarbeidet fungerer gir dette seg utslag i gode resultater Bransjevurderinger - maritim Situasjonen i de ulike fylkene Rogaland: Her sysselsetter maritim virksomhet rundt 15 000 personer, hvor en stor andel er knyttet opp mot offshoreaktiviteter. I løpet av 2010 ble næringen redusert med ca 2 500 personer (-15 %). Utviklingen har nå snudd og det forventes økte aktivitet og bemanningsvekst fremover. Hordaland: Her sysselsetter maritim virksomhet rundt 19 000 personer. 2 400 arbeidsplasser forsvant i 2010 (- 11,5 %). Hele 53% av bedriftene forventer en økning i sysselsettingen det neste året. Sogn og Fjordane: Her sysselsetter maritim virksomhet rundt 3 000 personer. Det har vært en reduksjon på 250 arbeidsplasser i bransjen ( 7,5 %). En stor andel – hele 59% av bedriftene forventer en økning is sysselsettingen. Møre og Romsdal: Den maritime industriklyngen i Møre og Romsdal sysselsetter om lag 13 000 personer. Klyngen i denne regionen kjennetegnes av god samarbeidsevne. Dette gjør klyngen unik og godt rustet i forhold til posisjonering i markedet som produserer offshore fartøyer og fiskebåter. En sterk klyngefølelse, felles arbeidsmarked og med pågående kunnskapsutvikling, fortsetter den gode utviklingen. Rederiene er drivere i dette effektive samarbeidet. Den maritime klyngen går gode tider i møte. Ordretilgang er økende og det planlegges et betydelig antall nyrekrutteringer. Det vil være utfordringer knyttet til behovet for økt arbeidskraft. Nedgangen i sysselsettingen 2010 i dette fylket, var begrenset til om lag 750 personer (-6 %). Møre og Romsdal er det vestlandsfylket som kom seg best igjennom nedgangskonjunkturen i maritim sektor.

12 Finanskrisen fikk store negative konsekvenser for industrisysselsettingen på Vestlandet. Bare i løpet av 2010 forsvant det hele 6 500 arbeidsplasser fra industribedriftene her i vest. Konjunkturindikatorer viser at de fleste deler av industrien er i ferd med å legge bak seg problemene knyttet til den internasjonale nedgangskonjunkturen. Bedringen i industrien på Vestlandet skyldes i stor grad oppsvinget i petroleumssektoren, samtidig som en ser en klar bedring også i eksportindustrien. Nedgang i industriproduksjonen snur til oppgang Bransjevurderinger - industri Fellestrekk for utviklingen på Vestlandet Industrien i de fire vestlandsfylkene sysselsetter bortimot 80 000 personer. Rogaland og Hordaland er de største industrifylkene målt i absolutte tall, mens det relativt sett er Møre og Romsdal som har den største industri- sysselsettingen. De siste tallene fra SSB viser at 2010 var et særdeles vanskelig år for industrivirksomhetene her i regionen hvor antall arbeidsplasser ble redusert med 6500. Nedgangen var størst i Rogaland (-10,5 %) og Hordaland (-9,1 %). Møre og Romsdal hadde lavest reduksjon (-3,2 %). Norsk industriproduksjon har økt 5,6 % fra mai sist år til mai 2011, og nærmer seg nivået før finanskrisen. Veksten kan tyde på at de fleste deler av industrien har lagt bak seg tidligere problemer og sviktende etterspørsel. Petroleumsnæringen er en viktig drivkraft for oppgangen, samtidig som både næringsmiddel- industrien, trelast og trevare, samt annen eksportrettet industri også har hatt betydelig vekst. Ifølge bedriftsundersøkelsen fra NAV planlegger industrisektoren økt rekruttering i året som kommer, men beregninger viser likevel at total vekst i nye arbeidsplasser er langt mindre enn de som har gått tapt i 2010.

13 Utviklingstrekk Industriproduksjonen har en sterk vekst innen de fleste sektorer Mye av industriveksten er drevet frem fra økte investeringer og økt aktivitetsomfang innen petroleumsvirksomheten Investeringsnivået i industrien øker igjen for første gang etter finanskrisen Eksportindustrien er mer optimistisk, men det er fortsatt stor usikkerhet i internasjonale markedsutsikter Økende behov for produktutvikling og markedsdifferensiering innen flere av industrisektorene Bransjevurderinger - industri Situasjonen i de ulike fylkene Rogaland: Industrien sysselsetter om lag 28 000 personer, hvor halvparten av disse er tilknyttet mekanisk og metallvareindustri, knyttet opp mot olje- og gassvirksomheten. 38 % av industri- virksomhetene i fylket er eksportrettet. I løpet av 2010 ble sysselsetting i industrien redusert med bortimot 3000 ansatte (10,5 %). 60 % flere industrivirksomheter forventer økte omsetninger i 2011 enn sist år. Særlig høye er forventningene innen industri som er tilknyttet petroleumsvirksomheten. Hordaland: Industrien sysselsetter 28 000 personer, hovedsakelig innen mekanisk og næringsmiddel- industri. I løpet av 2010 ble sysselsettingen redusert med 2 500 personer (9%). Tall viser at rundt 40 % av industribedriftene forventer vesentlig bedring i ordresituasjonen. Den positive utviklingen er størst innen verksteds- og skipsverftindustrien, og beregninger viser en forventet sysselsettingsvekst på 1 100 personer. Sogn og Fjordane: 7 000 personer er sysselsatt i industri, hvor næringsmiddelindustri og produksjon av metaller er størst. Nedgang i sysselsetting i 2010 har vært på 350 personer (5 %). Beregninger viser at industribedriftene vil øke sysselsettingen fremover med tilsvarende 350 personer, som i løpet av nedgangskonjunkturen ble nedbemannet. Møre og Romsdal: 22 000 personer er sysselsatt i dette største industrifylket på Vestlandet. De største grupperingene er næringsmiddelindustri, produksjon av maskiner og utstyr, samt møbelindustri. I motsetning til næringsmiddelindustrien, som siste året kan flagge en vekst, har sysselsetting blitt redusert med 700 personer (3%). Fremtidig vekst forventes spesielt innen maritim virksomhet tilknyttet petroleumsindustrien. Foruten rekrutteringsutfordringer generelt i industrien, vil møbelindustrien i tillegg stå overfor store utfordringer om denne skal gjenvinne sin markedsposisjon.

14 Bygg og anleggsnæringen påvirkes i stor grad av konjunktur svingninger. I samtlige av Vestlandsfylkene har bygg og anlegg fått merke konsekvensene av finanskrisen. Trenden i næringen har nå snudd og gode ordrereserver og høyere aktivitet kan igjen prege fremtids- utsiktene. Det er et klart trekk at det er i by- områdene aktiviteten øker mest. Sterk vekst innen bygg og anlegg på Vestlandet Bransjevurderinger - bygg og anlegg Fellestrekk for utviklingen på Vestlandet Bygg- og anleggsnæringen i alle Vestlandsfylkene melder om høyere aktivitetsnivå, positive forventning og en videre vekst i antall arbeidsplasser. Til felles for fylkene er betydelige forskjeller mellom økt aktivitet i by-områdene og andre områder med langt mindre aktivitet. En økt ordretilgang fra petroleumsnæringen gir sammen med oppgang i økonomien, positive ringvirkninger for bygg- og anleggsnæringen langs hele kysten. Økt aktivitet medfører en større etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft, som er i ferd med å bli en flaskehals for mange virksomheter. Bedriftsundersøkelsen fra NAV viser at om lag 40 % av bedrifter på Vestlandet har alvorlige rekrutteringsproblemer. For et stort flertall av virksomhetene fører rekrutteringsproblemene til tapte oppdrag og stillinger som blir stående ubesatte. Den største utfordringen for bedriftene er nå å få tak i fagarbeidere. En undersøkelse fra Byggenæringens Landsforbund, viser at 24 % av de ansatte i næringen er fra utlandet. Polske arbeider er sterkest representert og utgjør 38 % av importert arbeidskraft.

15 Utviklingstrekk By-områder preges av sterk befolkningsvekst og mangel på boliger. I kombinasjon med lav rente bidrar disse forholdene til stor etterspørsel etter nye boliger. En positiv økonomisk utvikling vil øke behovet for arbeidskraft, som igjen skaper behov for nye næringsbygg. Et betydelig etterslep i investeringer av infrastruktur i regi av det offentlige – kan på sikt gi betydelig aktivitet i anleggssektoren. På lang sikt vil behovet for nye typer boliger øke som følge av eldrebølgen. Bransjevurderinger - bygg og anlegg Situasjonen i de ulike fylkene Rogaland: Oppsvinget i bygge- og anleggsnæringen etter finanskrisen kom først i Rogaland. Fylket har fortsatt sterkere vekst i næringen enn landgjennomsnittet. Utenom Oslo er Rogaland fylket med størst omsetning. Ifølge tall fra NAV sin bedriftsundersøkelse forventer 43 % av bedriftene ytterligere vekst kommende år. Hordaland: En sterk vekst i bygge- og anleggsnæringen bidrar til at Hordaland er det tredje største fylket målt i omsetning. Ordrereserven i bygge-bransjen økte med 39 % fra 2009 til 2010, en vekst som først og fremst skyldes utviklingen innen næringsbygg og boliger i Bergensregionen. Det er her en økning i bygge-bransjen, mens anleggssektoren har en svak nedgang i ordrereserven. Sogn og Fjordane: Utviklingen i fylket er positiv og tall fra SSB viser at prosentvis omsetningsveksten i Sogn og Fjordane har vært større enn resten av Vestlandet. Også her ser en at veksten i boligbyggingen er sterkest i sentrale strøk. I tillegg bidrar en rekke store investeringer i regi av det offentlige til økt aktivitet i hele fylket. Møre og Romsdal: Utviklingen i Møre og Romsdal er noe svakere enn for resten av Vestlandet, og omsetningsveksten er lavere enn gjennomsnittet for landet. Også i dette fylket er boligbyggingen sterkest i sentrale områder.

16 Etter flere tøffe år for virksomheter innen denne bransjen, ser vi klare tegn på at aktiviteten øker. Det er særlig interessant å se at reiselivet på Vestlandet har en betydelig økt aktivitet sammenlignet med resten av landet. Dette gjelder tilkomst både av norske og utenlandske gjester. Samtidig forventer kulturbaserte virksomheter en svak økning i aktivitet etter flere utfordrende år. Det forventes ingen økning i sysselsetting. Pilen peker oppover i kultur-, reiseliv- og opplevelsesnæringen Bransjevurderinger – kultur, reiseliv, opplevelser Fellestrekk for utviklingen på Vestlandet Næringen har blitt en stadig viktigere del av verdiskapning i regionen, og har hatt større vekst enn mange andre næringer. Et sterkt miljø som utpeker seg i flere av vestlandsfylkene er film og audiovisuell produksjon. Dette er en bransje og et miljø med et betydelig potensial. Ifølge tall fra SSB er Hordaland det største reiselivsfylket på Vestlandet. Målt ved andel sysselsatte, er Hordaland og Sogn og Fjordane derimot like store. Tall viser at utenlandske besøkende betyr relativt mest for Sogn og Fjordane (42 % av omsetningen), og minst for Rogaland med en andel på 24 %. Rogaland kan likevel vise til høyest tall av ansatte innen hotell og restaurantvirksomhet. Etter finanskrisen har både kultur-, reiseliv- og opplevelsesnæringen tatt seg opp igjen i samtlige fylker på Vestlandet. I motsetning til en nedgang på 2,8 % i overnattingsstatistikken for utlendinger på landsbasis, kan Vestlandsfylkene vise til en økning på 4,3 %.

17 Utviklingstrekk Audiovisuell produksjon og film er økende Økt satsning på kultur Kongressmarkedet er stabilt over tid. ”Green meetings” (miljøvennlige møter) vinner frem. Stimuleres for eksempel ved å redusere reiseavstand, spise lokal mat, spare energi, minske bruken av papir, øke gjenvinning. Behov for miljøsertifisering øker Økende krav Innenfor hotellnæringen, der trimrom og annen tilrettelegging for travle mennesker vinner frem Bransjevurderinger – kultur, reiseliv, opplevelser Situasjonen i de ulike fylkene Rogaland: Ifølge bedriftsundersøkelsen er det stor optimisme innen reiselivsnæringen i Rogaland, og om lag 55 % av bedriftene venter økt aktivitet det kommende året. Det er kun 5 % av bedriftene som venter nedgang i aktivitetene. 75 % bedrifter melder om utfordringer med å rekruttere nok personell. Hordaland: Bedriftsundersøkelsen viser at bortimot 50 % av virksomhetene innen kultur og reiseliv venter uendret omsetning i året som kommer. Om lag 40 % venter vekst, mens om lag 10 % venter nedgang. Sogn og Fjordane: I Sogn og Fjordane er det forventinger om uendret eller økning i omsetning blant over 90 % av virksomhetene. Det er i første rekke vekst i ferie- og fritidstrafikken som ventes å bidra til vekst, i første rekke blant norske gjester. Likevel er økningen av utenlandske gjester i fylket også betydelig. Møre og Romsdal: Dette fylket kommer dårligst ut av Vestlandsfylkene mht utviklingen innen reiselivsnæringen, og har en utvikling som er blant de svakeste også på landsbasis. Det er i særlig grad overnattinger i regi av utenlandske gjester som svikter, mens overnattinger blant norske gjester har holdt seg stabilt.

18 Varehandelen opplevde en samlet nedgang i omsetning i etterkant av finanskrisen. I 2010 har imidlertid tendensen snudd, og omsetningen er på veg opp igjen for alle fylkene på Vestlandet. Likevel venter man ikke den samme sterke veksten som i årene før finanskrisen. Det er verdt å legge merke til at omsetningsveksten i varehandelen på Vestlandet er samlet sett betydelig lavere enn for landet som helhet. Positiv utvikling innen varehandel Bransjevurderinger - varehandel Fellestrekk for utviklingen på Vestlandet Varehandel er en stor og viktig næring som sysselsetter mange personer. I denne sammenheng inkluderer varehandelen følgende bransjer: Detaljhandel, engroshandel og handel og reparasjon av motorkjøretøy. I de fire Vestlandsfylkene er det sysselsatt 85 000 personer i næringen, noe som utgjør 13 % av totalt antall sysselsatte. For hele landet utgjør varehandelen 15 % av all sysselsetting. Når vi sammenligner fylkene ser vi at Møre og Romsdal har størst andel sysselsetting innen varehandel, mens Sogn og Fjordane har den laveste andelen. Dersom handelen i Sogn og Fjordane var like høy som i resten av Vestlandsfylkene, ville det ha vært grunnlag for om lag 100 flere ansatte i varehandelen. Det er en klar positiv utvikling innen varehandel i alle fylkene på Vestlandet, men veksten har vært størst i Hordaland og Rogaland. Veksten i omsetning er betydelig sterkere enn veksten i sysselsettingen, noe som tyder på at det er god kapasitet til å håndtere veksten uten å øke antall ansettelser. Det er verdt å legge merke til at det kun er Rogaland som har en høyere omsetningsvekst i detaljhandelen enn landsgjennomsnittet på 2,6 %.

19 Utviklingstrekk Positive utsikter for de kommende årene Lave renter og forventninger om fortsatt vekst i husholdningenes disponible inntekter gir forventing om vekst i varehandelen Kundene blir mer service og opplevelses orientert Økende bransjeglidning med nye Konsepter basert på livsstil eller en bestemt design Bransjevurderinger - varehandel Situasjonen i de ulike fylkene Rogaland: Omsetningen innen detaljhandel i 2010 var på 34,7 milliarder kroner, en vekst på 3,1 %. Salg av biler økte med14,4 %. Den sterke veksten kan delvis forklares med en jevn og sterk befolkningsøkning i Rogaland, kombinert med et godt arbeidsmarked og lave renter. Forventningsindeksen viser videre optimisme i bransjen og en forventet vekst i omsetning på rundt 40%. Det er kun 10 % av bedriftene som indikerer flere ansettelser. Hordaland: Dette er det tredje største varehandelsfylket i landet. Omsetningen innen detaljhandel var på 38,7 milliarder kroner i 2010, en vekst på 2,2 % fra året før. Handel via internett og postordre er i en særlig sterk utvikling. Salget av biler har siste året økt med 14,7 %. Forventningsindeksen viser at bedriftene innen varehandel er svært positive til det kommende året. Sogn og Fjordane: Omsetningen innen detaljhandel var på 7,9 milliarder kroner i 2010, en økning på 1 % fra året før. Salget av biler har økt med 10,9 % og viser en sterk vekst også i Sogn og Fjordane. Forventningsindeksen viser at varehandelsbedriftene er noe mer avventende til kommende år enn de øvrige fylkene. Møre og Romsdal: Fylket hadde en vekst innen detaljhandel på 1,8 %. Total omsetning innen detaljhandel var på 19,4 milliarder kroner. Veksten i salg av biler var på 11,9 %. Forventningsindeksen viser at varehandelsvirksomhetene i fylket samlet sett er positive mht videre utvikling, samtidig som variasjonene i forventninger var store.

20 Omsetningsutviklingen innen transportbransjen viser at fjorårets nedgang er forbi, og virksomhetene er godt forberedt på å håndtere den ventede oppgangen. Mange virksomheter innen transport og kommunikasjon har i stor grad beholdt faste ansatte i nedgangstidene. Dette har i en periode ført til en betydelig overkapasitet i tilbudet av transport tjenester, med fallende priser og manglende kapasitetsutnyttelse som resultat. Aktiviteten er nå på vei oppover og bedriftene signaliserer forventninger om både omsetnings- og prisvekst i året som kommer. Økte transportbehov på Vestlandet Bransjevurderinger – transport og kommunikasjon Fellestrekk for utviklingen på Vestlandet Bedrifter innen transport og kommunikasjon sysselsetter rundt 39 000 personer i de fire vestlandsfylkene. Hordaland har flest ansatt i sektoren målt i absolutte tall, mens det relativt sett er Møre og Romsdal som har flest sysselsatt i næringen. Sysselsettingstall for 2010 viser en svak nedgang i antall ansatte på 250 personer. Nedgangen er hovedsakelig i Hordaland. Konjunkturindikatorer viser at de fleste former for godstransport øker. Bedriftsundersøkelsen fra NAV viser at det er et høyt antall av virksomhetene innen denne næringen på Vestlandet som ser lyst på ordresituasjonen. Næringen planlegger å øke antall sysselsatte, og vekst i antall arbeidsplasser knyttet til transport og kommunikasjon forventes. Rekrutteringsproblemene er mindre i denne bransjen enn i de fleste andre næringer. Eksport av fisk og da i særlig grad oppdrettslaks, gir en omfattende transportaktivitet i regionen. I tillegg er økt aktivitet knyttet til petroleumsvirksomheten en viktig årsak til økningen i godstransporten. En større andel av transportarbeidet på veiene våre utføres av utenlandske aktører.

21 Utviklingstrekk Internasjonal handel preges av økt arbeidsdeling, samhandling og transport mellom landene. Økt eksport av fisk medfører økt transportbehov Mer intelligente logistikksystemer utvikles av de store vareeierne – systemer som i økende grad fjerner de store sentrallagrene. Økende bruk av containere Etterspørsel etter mer miljøvennlige transportløsninger – bruk av LNG i skip og miljøeffektive løsninger vinner frem Biltransporten vil fortsatt øke pga dens konkurransedyktighet på fleksibilitet og pris Effektive logistikkløsninger blir av større strategisk betydning for mange virksomheter Bransjevurderinger – transport og kommunikasjon Situasjonen i de ulike fylkene Rogaland: Transport og kommunikasjon sysselsetter om lag 12 000 personer i Rogaland. Bedrifts- undersøkelsen viser at de fleste mener at markedet som en har hatt i 2010 også vil fortsette neste år. Av bedriftene er det 9 % som melder at de har store rekrutteringsutfordringer. Logistikk og transportnæringen er i økende grad avhengig av høy kompetanse. Det merkes at de store internasjonalt orienterte industriselskapene i regionen er i ferd med å øke sin produksjon for eksportmarkedet, noe som gjør at den internasjonale dimensjonen blir av stadig økende betydning for transportaktørene i fylket. Hordaland: Transport og kommunikasjon i Hordaland sysselsetter ved utgangen av 2010 ca 14 000 personer. Det har vært en nedgang på 200 arbeidsplasser i løpet av 2010. Ifølge tall fra bedriftsundersøkelsen vil dette endre seg fremover ettersom bedriftene planlegger å ansette et betydelig antall i løpet av året som kommer. Nærmere 70 % av transportbedriftene venter små endringer i markedsforholdene og relativ stabil omsetning. Sogn og Fjordane: Transport og kommunikasjon i Sogn og Fjordane sysselsetter ved utgangen av 2010 ca 4 000 personer. Ifølge tall fra bedriftsundersøkelsen forventer nærmere 40 % av bedriftene i Sogn og Fjordane at de gjerne vil tilsette flere arbeidstakere. Møre og Romsdal: Transport og kommunikasjon i Møre og Romsdal sysselsetter ved utgangen av 2010 ca 9 000 personer. Relativt sett er Møre og Romsdal det fylket på Vestlandet som har størst andel av de ansatte innen denne næringen. Ifølge tall fra bedriftsundersøkelsen venter de aller fleste bedriftene et uendret antall sysselsatte i året som kommer.

22 Offentlig sektor i Vestlandsfylkene omfatter om lag 211 000 personer. Under finanskrisen fra 2008 til i dag, er det sysselsetting innen denne sektoren som viser sterkest vekst. I tillegg kjøper det offentlige inn varer og tjenester for store beløp – på landsbasis anslått til om lag 400 milliarder kroner. Offentlig sektor har således vært en buffer i forhold til økende ledighet i nedgangstidene. Det ventes fortsatt vekst, men noe mer avdempet i året som kommer. Vekst i offentlig sektor under finanskrisen, utflating de neste årene Bransjevurderinger - offentlig Fellestrekk for utviklingen på Vestlandet Offentlig sektor i de fire vestlandsfylkene sysselsetter 211 000 personer, 32 % av total sysselsetting. Målt i absolutte tall er det Hordaland som har flest sysselsatte innen offentlig sektor, mens Sogn og Fjordane har høyest andel ansatte i denne sektoren. Rogaland er det fylket som skiller seg ut med lavest andel sysselsatte innen offentlig sektor. Her er 28,8 % av de sysselsatte offentlige ansatte, mens gjennomsnittet for landet er på 33, 8 %. Dersom Rogaland skulle hatt samme sysselsettingsprosent i offentlig sektor som landsgjennomsnittet, måtte antall ansatte vært 11 500 høyere. I løpet av 2010 ble det etablert 3300 nye arbeidsplasser i offentlig sektor på Vestlandet. Veksten var lavere på Vestlandet enn i resten av landet i 2010. Gjennomsnittlig årlig realvekst i samlede inntekter til kommunene er anslått til 2,8 % i perioden 2005 – 2010. Anslagene for utviklingen i 2011 tilsier en realvekst på 0,7 %, altså langt lavere enn tidligere år. Isolert sett tilsier dette at sysselsettingsveksten i offentlig sektor vil bli vesentlig lavere i inneværende år enn tidligere.

23 Utviklingstrekk Befolkningsvekst vil generelt sett føre til økt etterspørsel etter offentlige tjenester – først og fremst i de sentrale kommunene Eldrebølgen vil gi stort behov for arbeidskraft innen helse- og omsorgstjenester Samhandlingsreformen vil føre til at nye oppgaver flyttes til kommunene, som vil øke muligheter for å bygge opp desentraliserte tjenester Det er et betydelig investeringsbehov – særlig innen helsesektoren og rehabilitering og nybygg innen sykehus og sykehjem Fortsatt store investeringer i nybygg og rehabilitering på skolesektoren Det er forventninger om at store infrastrukturinvesteringer kommer i regi av det offentlige på Vestlandet Bransjevurderinger - offentlig Situasjonen i de ulike fylkene Rogaland: Helse- og sosialtjenester utgjør den største andelen av offentlig sektor i dette fylket, med 61 % av sysselsettingen. Rekrutteringsutfordringer og ubesatte stillinger har sunket fra 18% sist år til 8 % i 2011. Sterk befolkningsvekst kombinert med et økende antall eldre, vil kunne føre til et misforhold mellom offentlige oppgaver som skal løses og tilgjengelige personellressurser i Rogaland. Hordaland: Dette fylke har om lag 85 000 personer ansatt i offentlig sektor. Den største gruppen er helse- og sosialtjenester (59%), som er en gruppe som arbeider målrettet med utvikling av ny teknologi og løsninger. Gjennomsnittlig har kommunene i fylket en netto lånegjeld pr innbygger på kr 31 000, som er rundt 8000 kr lavere enn landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordane: Her er om lag 19 000 personer sysselsatt i offentlig sektor, hvorav 60 % er innen helse- og omsorgstjenester. Beregninger viser at kommunene i fylket vil ha en høyere vekst i frie inntekter enn landet for øvrig. Størst er veksten i Førde. Kommunesektoren i Sogn og Fjordane har en lånegjeld pr innbygger på 50 000 kr, langt over gjennomsnittet for landet. Møre og Romsdal: Her er om lag 41 000 ansatt i offentlig sektor, hvorav helse- og sosialtjenester utgjør 63 %. Av fylkene på Vestlandet skiller Møre og Romsdal seg ut med en langt høyere innen denne sektoren. Landsgjennomsnittet er på 59 % og viser at fylket har om lag 2 100 flere personer innen helse- og omsorg enn landsgjennomsnittet.

24 Det siste året har arbeidsledigheten på Vestlandet blitt kraftig redusert. Det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder ledighet. Små utkantkommuner har nærmest ingen ledighet, samtidig som en sliter med fraflytting og å skape nye arbeidsplasser. Selv om arbeidsmarkedet ser lysere ut, er det utfordringer med relativ høy ledighet for enkelte grupper. Dette gjelder både unge arbeidssøkere uten utdanning, innvandrere og arbeidssøkere som har utenlandsk statsborgerskap. Bedring i næringslivet gir seg utslag i lavere ledighet Arbeidsmarkedet Nedgang i ledigheten på Vestlandet Av total befolkningen på Vestlandet er 37,7 % av vestlendingene bosatt i Hordaland, 33,8 % i Rogaland, 19,9 % i Møre og Romsdal og 8,5 % i Sogn og Fjordane. Antall arbeidsledige personer registrert i de fire vestlandsfylkene i utgangen av august 2011, var i Hordaland 6575 (2,5 %), Rogaland 4805 (2 %), Møre og Romsdal 3046 (2,3 %) og Sogn og Fjordane 1175 (2,1 %). Nedgangen i antall arbeidsledige i forhold til ett år tidligere, er størst i Sogn og Fjordane (-14 %). Øvrige fylker har en noe lavere nedgang; Møre og Romsdal (-8 %), Rogaland (-8 %) og Hordaland (-5 %). Antall ledige stillinger i fylkene er på samme tid registrert til 3012 i Hordaland (+ 21 %), 1119 i Rogaland (+7 %), 1175 i Møre og Romsdal (+ 20 %) og 771 i Sogn og Fjordane (+ 12 %). I prosent av arbeidsstyrken er Rogaland det fylket med lavest arbeidsledighet i landet (2 %), etterfulgt av Sogn og Fjordane (2,1 %). På landsbasis er ledigheten høyest i Østfold (3,5), Oslo (3,5) og Telemark (3,5).

25 Arbeidsmarkedet Store variasjoner internt i fylkene I Hordaland viser statistikken store variasjoner mellom de ulike kommunene., hvor antall arbeidsledige er høyest i Fedje (4,3 %), Stord (3,9 %), Øygarden (3,7 %) og Radøy (3,1 %). Lavest eller ingen arbeidsledighet er i Modalen (o %), Eidfjord (0,7 %) og Jondal (0,8 %). I Rogaland er arbeidsledighetsprosenten høyest i Haugesund (4 %),Egersund (2,6 %), Karmøy (2,5) % og Utsira (2,4 %). Lavest er ledigheten på Kvitsøy (0,4 %), Finnøy (0,6 %) og Bjerkreim (0,6 %). I Møre og Romsdal er antall arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken høyest i Hareid (4,3 %), Stordal (4,3 %) og på Vestnes (3,3 %). Lavest er ledigheten i Rindal (1,1 %), Norddal (1,3 %) og Stranda (1,3 %). I Sogn og Fjordane er antall arbeidsledige høyest i Selje (5,6 %), Bremanger (4,1 %) og Flora (4 %). Lavest er ledigheten i Gulen (0,6 %) og Gaular (0,8 %). Store forskjeller i yrkesgrupper Helse, pleie og omsorg og barne- og ungdomsarbeid er yrkesgrupper som har hatt størst økning i antall arbeidsledige siste året. Denne utviklingen kan ses i sammenheng med NAV sine arbeidsledighetsmålinger fordelt på kjønn. I Hordaland er gruppen arbeidsledige kvinner registrert i utgangen av juli 2011 til 2,5 % (+7 %), i Rogaland 2,1 % (+ 6 %), i Møre og Romsdal 2,3 % (+3 %) og i Sogn og Fjordane 1,9 %. Sogn og Fjordane er det eneste vestlandsfylket som har en reduksjon (-4 %) i gruppen arbeidsledige kvinner. Den økte etterspørselen etter ingeniører og arbeidskraft til bygg- og anleggsbransjen er trolig hovedårsak til at arbeidsledigheten blant menn har blitt redusert både på Vestlandet og på landsbasis. Hordaland har 2,6 % arbeidsledige menn (- 13 %), Rogaland 2 % (-18 %), Møre og Romsdal 2,3 % (-16 %) og Sogn og Fjordane 2,2 % (-20 %). På nasjonalt nivå faller ledigheten mest blant ingeniører og IKT-personell. På landsbasis var ledigheten i denne gruppen 21 prosent lavere enn for ett år siden. Disse to yrkesgruppene har sammen med gruppen av arbeidsledige ledere, lavest ledighet (1,2 %). På nasjonalt nivå har det også vært en sterk nedgang i ledigheten blant bygge- og anleggsarbeidere (-19 %) og blant industriarbeidere (-17 %). Ledigheten blant disse yrkesgruppene er likevel fortsatt høyere enn totalgjennomsnittet, med henholdsvis 3,7 og 3,9 prosent arbeidsledighet.

26 Næringslivet på Vestlandet har for tiden god vekst, med økende ordretilgang og økende aktivitetsnivå. Dette har gitt seg utslag i lav arbeidsledighet og en sterk vekst i sysselsettingen. Bedriftsundersøkelsen som ble gjennomført av NAV våren 2011, viser at de fleste virksomhetene på Vestlandet forventer stabile eller forbedrede markedsutvikter neste år. Det ventes en samlet vekst i antall arbeidsplasser på om lag 15 000. Til sammenligning økte sysselsettingen med om lag 6 000 personer fra 2009 til 2010. Bedring i næringslivet Samlet vurdering Rekordstore investeringer innen petroleums- sektoren er den viktigste årsaken til den positive utviklingen på Vestlandet. Samtidig ser en klare tegn på at eksportindustrien går bedre. Den senere tids uro i de internasjonale markedene fører imidlertid til en betydelig usikkerhet mht den videre utviklingen for eksportindustrien. Dette viser at den økonomiske opphentingen etter finanskrisen fortsatt er skjør og det vil ta tid før veksten i verdensøkonomien er tilbake på samme nivå som før tidligere. Bedringene i næringslivet har det siste året ført til at det samlet sett har vært en markert nedgang i arbeidsledigheten i alle fylkene. Samtidig ser en at enkelte regioner fortsatt sliter med høy arbeidsledighet. Mye tyder på at utfordringene i arbeidsmarkedet fremover blir å skaffe tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft. Enkelte grupper har fortsatt store utfordringer mht å delta i det ordinære arbeidsliv.

27 Samlet vurdering Bedring i internasjonale markeder Det har gjennom siste året vært en trend i retning av økende aktivitet i verdensøkonomien, men utviklingen varierer sterkt fra land til land. Risikoen for en ny nedtur med internasjonal resesjon er fortsatt til stede – bl.a. på grunn av høy statsgjeld for mange land i OECD-sonen og usikkerhet mht evnen til innstramninger og muligheter til å betjene gjelden i mange av landene. Det tenkes da i særlig grad på gjeldsproblemene for de kriserammede eurolandene, situasjonen for euroen og budsjettutfordringen i USA. På den annen side tas det som et godt tegn at store deler av det private næringslivet nå synes å ha kommet seg gjennom krisen. Dette kan gi grunnlag for betinget vekst i investeringene og etterspørselen i de vestlige økonomiene. Arbeidsledigheten går ned i alle deler av Vestlandet Arbeidsledigheten i de fire Vestlandsfylkene er redusert til et lavt nivå og er blant de laveste i landet. Det er imidlertid betydelige regionale variasjoner i ledighetsnivået. Utviklingen i arbeidsledigheten blant unge og personer med innvandrerbakgrunn er urovekkende. Mange av disse har liten eller ingen utdanning, ofte har de avbrutt videregående skole. Det bør være gode muligheter for at flere av disse kan formidles til arbeid med bistand og tiltak fra NAV nå når arbeidsmarkedet er i sterk bedring. Mange virksomheter har gode erfaringer mht tilrettelegging. Økende etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser at det har vært en god vekst i sysselsettingen det siste året. Det er store variasjoner fra bransje til bransje, hvor særlig virksomheter som er rettet inn i mot olje og gassvirksomheter, samt bygge- og anleggsnæringene har sterk vekst. Det er betydelige rekrutteringsutfordringer i deler av arbeidsmarkedet. Bedriftene etterspør i økende grad godt utdannet og kvalifisert arbeidskraft. Det er særlig sterk etterspørsel innenfor tekniske yrker, og ulike fagarbeidere - en arbeidskraft som ikke er tilgjengelig i tilstrekkelig grad. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft kan bli en økende utfordring og kan føre til at veksten bremses dersom bedriftene ikke makter å skaffe denne typen medarbeidere med riktige kvalifikasjoner.


Laste ned ppt "Vestlandsbarometeret Oppdragsgiver: Vestlandsrådet Stavanger, 6. oktober 2011 iPAX ASTel: (+47) 51 87 40 00 Postboks 8034E-post: 4068 Stavanger,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google