Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Siste forelesning: - Praktisk oppgave 7 og 12 - Jussens vei fra Roma til Ås JUS100 Høst 2015.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Siste forelesning: - Praktisk oppgave 7 og 12 - Jussens vei fra Roma til Ås JUS100 Høst 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Siste forelesning: - Praktisk oppgave 7 og 12 - Jussens vei fra Roma til Ås JUS100 Høst 2015

2 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program Gjennomgang av praktisk oppgave 7 og 12 Jussens vei fra Roma til Ås Presentasjon av aktuelle jusemner i 2016 JUS 102, 103, 201, 220. Orientering om eksamen

3 Praktisk oppgave 7a og 7b

4 Askøydommen – Rt s m 7 m

5 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Overflateeierens rett til undergrunnen Askøydommen – Rt s Konkret vurdering av eiendommen -Påregnelige utnyttelsesmuligheter -Rimelig framtid -Normaleier Underrettsdommer -RG 1965 s.228 (Hansa) – Ingen rett på 26 m -RG 1974 s. 338 (Stavanger) – antyder ca 10 m

6 Stavangerdommen - RG 1974 s. 338 ABC DE A tilkjennes erstatning for verdiforringelse

7 Tellnesdommen – Rt s. 251 A B

8 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Grunnvann: Rettstilstanden før Tellnesdommen – Rt s Retten oppstår ved tilegnelsen -Nabo kan skråbore og pumpe

9 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Praktisk oppgave 7a og 7b Ting å legge merke til: -Noen rettsspørsmål må løses uten lovtekst -Høyesteretts dommer teller mye mer enn andre -Man må sjekke nøye om det har kommet nye dommer eller nye lover som har gjort dommen uaktuell -Jo flere ting som er likt i dommen og den aktuelle saken, jo mer brukbar er dommen Rettslig likhet og faktalikhet

10 Praktisk oppgave 7c Based on a true story

11 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Praktisk oppgave 7c Hensikt Se hvordan en ny lov endrer bruken av eldre rettskilder Øving i bruk av forarbeider Se muligheten for at forarbeidene kan være lite gjennomtenkt Øving i bruk av faglige begreper i tolkningsprosessen Se et tilfelle der reelle hensyn kan få betydning for tolkningen Hovedspørsmål i oppgaven Foreligger det en sameierett? Hvordan regnes andelene ut innenfor sameiet?

12 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettstilstanden før Ikke lovregulert Tellnesdommen – Rt s Retten oppstår ved tilegnelsen -Nabo kan skråbore og pumpe

13 Steinar Taubøll - JUS100 UMB De nye sameiereglene § 44 (1) andre punktum: ”Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten.” -En nyskapning i loven -Reglene regulerer også partsforholdene Et aktuelt eksempel: Osa vanneksport AS

14 Osa-prosjektet Osa

15 Osa-prosjektet

16

17 Partsforhold

18 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hva er sameietingen? § 44 (2) ”en grunnvannsforekomst” -Forarbeidene gir liten veiledning -Må kunne avgrenses i terrenget -Mulige avgrensningskriterier: Hydrologisk begrep Norsk standard for kartlegging (SOSI) Definisjon i EUs vanndirektiv Økonomisk lønnsomt å drive Influensområde ved uttaksbrønn

19 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Sameielovens aktuelle funksjoner Bruk og utnytting etter partsforhold Utgifts- og inntektsdeling etter partsforhold Flertallsvedtak -Sameieloven § 7 (1): ”den eller dei som har meir enn halvparten i sameiga”

20 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Vannressursloven fastsetter partsforholdet § 44 (1) andre punktum: -”svarer til hver eiendoms areal på overflaten” Tolkningstvil -På overflaten av grunnvannsforekomsten? (=Osa) -Totalareal for teig eller bruksnummer? -Kan forarbeidene løse tvilen?

21 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Vannressursloven fastsetter partsforholdet Ot.prp nr. 39 ( ): -Utgangspunkt: Det som er ”en eiendom ut fra registrering etter delingsloven” -Bruksnumre som sammen utgjør en driftsenhet blir å regne som én eiendom i §44 -”Selv om grunnvannsforekomsten bare ligger under en av registerenhetene i et slikt tilfelle, må partsforholdet mellom sameierne til grunnvannet beregnes ut fra hele driftsenhetens overflateareal.”

22 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Vannressursloven fastsetter partsforholdet Foreløpig tolkningsresultat: Eiendommen blir sameiepart ved å ha noe areal over grunnvannsforekomsten. Hele det registrerte areal for bruksnummer eller driftsenhet skal telle ved fastsettelse av partsforholdet. Proposisjonens begrunnelse: Ett ord: ”forenklingshensyn” Hvilke praktiske konsekvenser?

23 Grunnvannsforekomst under eiendommene 4/4, 4/7 og 4/1. 4/1 sin teig = 27 da. 5% av forekomsten er under denne.

24 Grunnvannsforekomst under eiendommene 4/4, 4/7 og 4/1. 4/1 sitt totalareal = 4118 da. 3/9 inngår i driftsenheten. Sum = 4184 da.

25 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Vannressursloven fastsetter partsforholdet Konsekvenser: -De største eiendommene blir dominerende sameieparter i de grunnvannsforekomster som delvis ligger under deres grunn – uavhengig av fysisk andel -Lovgiveren har etablert grunnlag for en skjev fordeling av verdier mellom private rettssubjekter

26 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Vannressursloven fastsetter partsforholdet Flere konsekvenser: -”Osa-modellen” følger ikke lovens system -Lovregel egnet til å favorisere enkelte grupper av tiltakshavere -Ekspropriasjonserstatning fordeles etter partsforholdet (eksempel: kommunal vannforsyning)

27 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Kan regelen om partsforhold tolkes på en annen måte? Rettskildemessig utfordring: 0 Litt uklar ordlyd i lovteksten åpner for andre kilder  Uttalelsene i forarbeidene tilsier en utvidende tolkning av begrepet ”areal”, men hvor gjennomtenkt er det?  Formålet med regelen er forenkling – ikke ressursfordeling  En ressursfordelingshensikt burde kommet klarere til uttrykk. Lovens hovedformål er å ” sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning”  Hensyn til konkret rimelighet

28 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Mulig konklusjon Bare eiendommenes areal på overflaten av grunnvannsforekomsten er bestemmende for partsforholdet Hvor sikker er denne konklusjonen? Ganske usikker Bør prøves for retten Får det betydning at lovens regel er deklaratorisk? Avtalefrihet, men loven påvirker forhandlingsposisjonene

29 Praktisk oppgave 12

30 Regler er et puslespill Er det straffbart å plukke multer i Bodø? Straffeloven av Vilkår Unntak fra §399 Virkning Behov for TOLKNING - Hvilke kilder kan man bruke? Unntak fra unntaket Rettskildelæren gir svar på det.

31 Jusens vei fra Roma til Ås

32 Ca 250 f.kr: Offentlige lover og domstoler Regler gjør styring og avansert handels- virksomhet mulig.

33 476 e.kr: Vestromerriket opphører Juridisk kunnskap forvitrer i vest. 527 – 565: Justinian regjerer Bysants i øst Vil gjenopprette rikets storhet ved å samle den juridiske kunnskapen Corpus Juris Civilis med Digesta blir lov i 533

34 1088: Corpus Juris Civilis granskes i Italia Verdens første universitet startes i Bologna. Kirken trenger juridisk metodikk. Romersk avtalerett følger med.

35 1274: Magnus Lagabøtes landslov trer i kraft i Norge. Lovteknikken ble importert fra kontinentet, og inneholdt mye romersk inspirasjon.

36 Mørketid og ny dag: Pest og danskestyre må gi slipp. Norge blir atter selvstendig og videreutvikler sitt rettssystem i Christian Falsen er sorenskriver i Ås og skriver Norges grunnlov.

37

38

39

40

41 Moderne tid: Utvandrede jurister fra Oslo skaper på grunnlag av romersk rettstradisjon en ny generasjon rettskyndige samfunnsbyggere i Ås

42 Informasjon om eksamen og neste semester

43 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Eksamen i JUS desember kl Tre oppgaver som teller likt To teori og en praktisk Tillatte hjelpemidler: -Norges Lover Pass på at den ikke inneholder ulovlige notater – se fagsidene for detaljer om dette -Vanlige skrivesaker -Generelle ordlister kan brukes Til og fra andre språk er helt greit Ikke med synonymordlister Ikke fagordlister som ”Juridisk leksikon”

44 Steinar Taubøll - JUS100 UMB JUS201 som valgfag neste høst? Offentlig saksbehandling og forvaltningsrett Nyttig for de fleste Alle som skal forholde seg til stat og kommune Alle som skal arbeide i stat og kommune Samme bøker som JUS100

45 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Forretningsjus JUS102 og JUS103 JUS102 i vårparallell -Kjøpsrett, kontraktsinngåelse og avtaletolkning, opprettelse og styring av selskaper ++ -Nyttig for alle - både privat og på jobb JUS103 i januarblokk -Pengekrav, inkasso, konkurs, økokrim -For alle som kommer i nærheten av penger

46 Steinar Taubøll - JUS100 UMB JUS104 ?? Spesielt laget for dem som tok JUS102 i 2013 og Disse kan få bygget på til en kombinasjon som tilsvarer JUS103 + JUS102 (versjon 2015 og ). -Sentale temaer: avtaleinngåelse, tolking og ugyldighet, erstatningsrett. -Emnet har ikke egen undervisning. Eksamen holdes kun i januarblokk 2015.

47 Steinar Taubøll - JUS100 UMB JUS220 Miljørett Du lærer om: -plan- og bygningsloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven, kulturminneloven, jordloven, friluftsloven m. fl. -Går i høstparallellen. Det er en stor fordel å ta JUS201 (Forvaltningsrett) før eller samtididig med JUS220. -Kan bygges videre med JUS320 (Plan- og bygningsrett) som går i vårparallell.

48


Laste ned ppt "Siste forelesning: - Praktisk oppgave 7 og 12 - Jussens vei fra Roma til Ås JUS100 Høst 2015."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google